4. EKG Flashcards
1
Q
Hva måler EKG?
A
Summen av alle elektriske potensialer i hjertet.
Altså: all elektrisk aktivitet (depolarisering og repolarisering) i alle hjertecellene samtidig.
2
Q
I hvilken retning måles EKG?
A
Negativ til positiv elektrode (avledning)
3
Q
Hva er forskjellene mellom EKG og måling av et enkelt ventrikulært ap? (målemetode og spenningsnivå)
A
EKG: elektroder utenpå kroppen, lav spenning (1mV)
Enkel ventrikkelcelle: intracellulær elektrode, høy spenning (110mV)
4
Q
Begreper i EKG-utskrift: Hva er takk/bølge?
A
Utslag fra baseline (isoelektrisk linje)
5
Q
Begreper i EKG-utskrift: Hva er segment?
A
Et stykke baseline mellom to takker
6
Q
Begreper i EKG-utskrift: Hva er intervall?
A
Takk + segment
7
Q
Hva representerer en liten rute (1mm) i EKG-utskriften - horisontalt og vertikalt?
A
Horisontalt: 0,04 sek
Vertikalt: 0,1 mV
8
Q
Hva representerer P-takken? Hva er normal tid?
A
Depolarisering av atrie. 0,08-0,1 sek
9
Q
Hva representerer QRS-komplekset? Hva er normal tid?
A
Depolarisering av ventrikkel. 0,06-0,1sek
10
Q
Hva representerer T-takken?
A
Repolarisering av ventrikkel
11
Q
Hva representerer PR-intervallet? Hva er normal tid?
A
Atriedepolarisering + forsinkelse i AV-knuten.
0,12-0,20 sek.
12
Q
Hva representerer ST-segmentet
A
Isoelektrisk periode av ventrikkeldepolarisering (platå) - ingen netto fluks av ladning pga. like mange Ca2+ inn som K+ ut
13
Q
Hva representerer QT-intervallet? Hva er normal tid?
A
Depolarisering og repolarisering av ventrikkel.
0,20-0,40 (ca. 40% av varigheten til hjertesyklusen)
14
Q
Hvorfor kan man ikke se sinusknutens depolarisering i EKG?
A
Fordi det er for få celler som depolariserer samtidig.
15
Q
Hvorfor kan man ikke se atrie-repolarisering i EKG?
A
Fordi repolariseringen i en så liten muskelmasse er så lite koordinert at utslaget ikke synes på EKG-en.
16
Q
Det er ingen utslag fra baseline når signalet går gjennom følgende 5 strukturer:
A
Sinusknuten. AV-knuten. Hiske bunt. Bundle branches. Purkinjefibre.
17
Q
Hvilken retning depolariserer hjertemuskelen? (endokard, epikard)
A
Fra endokard mot epikard
18
Q
Hva er en elektrisk dipol?
A
Et system som består av to elektriske poler med motsatt fortegn - en positiv og en negativ pol.
19
Q
Hvorfor kan vi kalle hjertet for en elektrisk dipol?
A
Fordi depolariserte muskelceller er elektrisk negative på utsiden ift. inaktive muskelceller (ikke depolarisert) som er positive på utsiden. (Dermed får man en potensialforskjell mellom depolariserte og inaktive muskelceller.)
20
Q
Hva er det vektoren angir?
A
Dipolens størrelse og retning (potensialforskjellene)
21
Q
Hva bestemmer hvilken retning og størrelse vektoren har?
A
Summen av alle elektriske potensialer i hjertet på et gitt tidspunkt. (Det er ulike vektorer gjennom de ulike fasene i hjertesyklusen).
- Retningen på strømmen går fra neg til pos celler.
- Jo større elektrisk strøm (flere celler som depolariserer samtidig), desto lengre og tykkere vektorpil.
22
Q
Hva avgjør om EKG-utslaget blir positivt eller negativt?
A
Retningen på avledningens akse (fra neg til pos elektrode) ift. retningen på vektoren:
- Hvis avledningens akse går samme retning som vektoren = pos. takk på EKG
- Hvis avledningens akse går motsatt retning som vektoren = neg. takk på EKG
- Hvis avledningens akse går ca 90 gr. på vektoren = 0 utslag på EKG
23
Q
Hva er spesielt med repolarisering i ventrikkel?
Hvilken virkning har dette på EKG?
A
Repolariseringen skjer i motsatt retning av depolariseringen, slik at cellene som depolariserer sist, repolariserer først. Altså: depolariseringen skjer fra endokard til epikard, mens repolariseringen skjer fra epikard til endokard. Det betyr at cellene i epikard har mye kortere ap-varighet enn cellene i endokard.
-Virkning: T-takk går alltid i samme retning som QRS-komplekset (pos QRS = pos T-takk) pga. vektoren blir positiv (pga. den går fremdeles fra neg til pos ladning, og nå er ladningsfordelingen lik som under depolarisering: neg i endokard og pos i epikard)
24
Q
Hva er forskjellen mellom ap-varighet i endokard og epikard?
A
Endokard har lenger ap enn epikard.
25
Hva er amplituden avhengig av?
Elektrodenes plassering ift. dipolaksen (jo mer parallell vektor og avledningens akse er, jo større amplitude.)
26
Hva er amplituden proposjonal med?
Massen som depolariseres
27
Hvor mange bioplare standardavledninger har vi? Hvor sitter elektrodene?
Hvilket plan ligger de i?
Hva danner avledningsretningene sammen?
3: høyre arm, venstre arm, venstre bein.
Frontalplanet
Einthoven's trekant
28
Hva består en bipolar standardavledning av?
En negativ og en positiv elektrode
29
Hvilken betydning har det hvor på ekstremitetene man fester elektrodene?
Ingen betydning. (Får de samme målingene pga. ekstremitetene leder strøm godt.)
30
Bipolaravledning I: Hvor sitter elektrodene og hvilken retning er avledningens akse?
Neg elektrode på høyre arm, pos elektrode på venstre arm.
| Vannrett fra høyre til venstre.
31
Bipolaravledning II: Hvor sitter elektrodene og hvilken retning er avledningens akse?
Neg elektrode på høyre arm, pos elektrode på venstre bein.
| Skrått ned mot venstre fot.
32
Bipoalaravledning III: Hvor sitter elektrodene og hvilken retning er avledningens akse?
Neg elektrode på venstre arm, pos elektrode på venstre bein.
Ned mot venstre fot.
33
Hva depolariserer først etter at signalet har gått gjennom AV-knuten og Hiske bunt?
Septum
34
Hvilken retning depolariserer septum i?
Hvilken retning får vektoren da?
Hva på EKG gir dette opphav til?
Fra venstre til høyre.
Vektoren får samme retning (venstre mot høyre), men litt opp mot høyre = i negativ retning ift. avledningens akse II -> danner en liten negativ Q-takk
35
Hva representerer R-takken og hvorfor får den så stort positivt utslag på bipolaravledning II?
R-takken representerer depolarisering videre fra septum og ned i ventrikkelveggene, retning endokard mot epikard.
Den får stort positivt utslag fordi det er en stor depolarisering av mange celler i samme retning som avledningens akse (nesten parallelt).
36
Hva skjer når store deler av ventriklene er depolarisert (hvilken vektorretning og hvorfor)?
Hva ser man i EKG-utskriften da?
Siden det er større muskelmasse i venstre ventrikkel (=flere celler), tar det lenger tid å depolarisere venstre ventrikkel enn høyre ventrikkel. Derfor endrer etter hvert vektorpilen retning mer mot høyre. Vektoren blir dermed mindre parallell med avledningens akse, men går fremdeles mot positiv elektrode = fremdeles positivt EKG-utslag, men mindre positivt pga. mindre parallelt og derfor ser man at R-takken beveger seg nedover.
37
Hvilken del av ventriklene depolariserer sist?
| Hva ser man på EKG avledning II da og hvorfor?
Basen av venstre ventrikkel.
| Da får man en liten vektor i retning fra positiv elektrode = negativ S-takk
38
Hvilke takker kan av og til mangle på EKG?
| Hva gjelder for de andre takkene?
Q- og S-takken kan mangle.
Alltid R-takk.
P- og T-takken er alltid positive.
39
Hvor mange unipolare avledninger har vi?
Hvilket plan ligger de i?
Hvordan dannes disse?
3. Frontalplanet
Samme elektroder som i bipolare, men nå kobler man to av de sammen inn i den negative terminalen og den siste i positiv terminal. -> Referansepunktet for negativ terminal blir et sted midt mellom de opprinnelige elektrodene
40
Hva er forkortelsen for de unipolare avledningene?
aVR
aVL
aVF
41
aVR: Hvor er positiv og negativ terminal og hvilken retning går avledningens akse?
Pos: høyre arm
Neg: midt mellom venstre arm og venstre fot
Avledningens akse: på skrå opp mot høyre arm (peker mot Right arm)
42
aVL: Hvor er positiv og negativ terminal og hvilken retning går avledningens akse?
Pos: venstre arm
Neg: midt mellom høyre arm og venstre fot
Avledningens akse: på skrå opp mot venstre arm (peker mot Left arm)
43
aVF: Hvor er positiv og negativ terminal og hvilken retning går avledningens akse?
Pos: venstre fot
Neg: midt mellom høyre arm og venstre arm
Avledningens akse: rett ned mot venstre fot (loddrett mot Foot)
44
Hva er hensikten med å bruke forskjellige avledninger?
For å "se hjertet" fra ulike vinkler
45
Definer hva hjertets elektriske hovedakse er
Gjennomsnittsvektoren gjennom depolarisering av ventrikkelen. (Hvilken retning har summen av alle depolariseringsstrømmene under ventrikkeldepolarisering - legger sammen alle vektorene i hjertet under hele prosessen)
46
Hvor mange grader er hjertets elektriske hovedakse på? Hvilket intervall regnes som normalområde?
ca. 60 grader
| Normalområde: 90 til -30 grader (avhenger av den anatomiske plasseringen av hjertet)
47
Hvorfor ønsker vi å vite hvilket nivå hjertets elektriske hovedakse ligger på?
Fordi store avvik fra normalområdet tyder på patologi
48
Gi to eksempler på patologiske tilstander der hjertets elektriske hovedakse er endret og hvorfor dette skjer ved disse tilstandene
A) Hypertensjon (høyt BT) over lang tid -> venstre ventrikkel må produsere mer kraft -> muskelen blir hypertrof (vokser) pga. økt arbeidsmengde -> vektoren peker mer mot venstre pga. større muskelmasse her = venstrevridd elektrisk akse
B) Infarkt: aksen peker bort fra området med infarkt - pga. vev som har gått til grunne ikke kan depolariseres
49
Hvor mange prekordiale avledninger har vi og hva heter de?
| Hvor sitter disse?
6
V1-V6
På brystet, direkte over hjertet
50
Hva måler de prekordiale avledningene? I hvilket plan?
Måler hovedsakelig fra den delen av hjertemuskulaturen som ligger direkte under elektroden.
Transverst/horisontalt plan
51
Hvor er positiv og negativ terminal i de prekordiale avledningene?
Hver elektrode kobles til positiv terminal.
| Den negative elektroden er referanseelektroden midt inni brysthulen
52
Hvor mange avledninger har vi til sammen?
12
53
Hvordan regner man ut hjertefrekvensen?
1. Tell antall små ruter mellom to like punkter (P-P eller R-R)
2. Én rute tilsvarer 0,04 s. Multipliser antall ruter med 0,04s. (f.eks. får du 0,8s)
3. Ta 60s (1 min) dele på svaret fra punkt 2 (f.eks. 60s/0,8s = 75 slag/min)
- Eller bruk 300-regelen: 300/ant. store ruter mellom R-R = ant. slag/min
54
Hva kan man se på ST-segmentet ved patologi (f.eks. iskemi)?
Depresjon eller elevasjon
55
Hvilke 4 punkter kjennetegner normal sinusrytme?
1. Mellom 60-100 slag per min
2. Normal ledningsvei: utspring fra sinusknute = sinusrytmen (P før QRS)
3. Regulær rytme (samme avstand P-P og R-R)
4. Normal ledningshastighet
56
Hva er 300-regelen???
Hver store rute inneholder 5 små: 5*0,04s = 0,2s. 60sek/0,2s=300 ruter/min. Tell antall store ruter mellom R-R og ta 300 dele på svaret.
F.eks. 4 ruter mellom R-R: 300/4=75 slag/min
57
Hva er definisjonen på en arytmi?
Avvik fra normal hjerterytme
58
Hva er de fire hovedtypene av arytmi?
1. Abnormal pacemaker-frekvens/rytme (sinusarytmier)
2. Pacemaker i et annet område enn sinusknuten
3. Blokkeringer i ledningsveien
4. Abnormale ledningsveier
59
- Hva er sinus bradykardi?
- Hvor mange slag per min har man ved sinus bradykardi?
- Når/hvem (2 eksempler)?
- For sakte frekvens i sinusknuten (en type abnormal pacemaker-frekvens)
- Mindre enn 60 slag/min
- Søvn, atleter
60
- Hva er sinus takykardi?
- Hvor mange slag per min har man ved sinus takykardi?
- Nevn 4 mulige årsaker
- For rask frekvens i sinusknuten (en type abnormal pacemaker-frekvens)
- Mer enn 100 slag/min
- Stress, fysisk aktivitet, feber, nikotin
61
- Hva er sinusarytmi?
| - Hva har det ofte sammenheng med?
- Irregulær frekvens i sinusknuten (en type abnormal pacemaker-frekvens)
- Sammenheng med respirasjon: økt ved inspirasjon, senket ved ekspirasjon (N. vagus) - vanlig, særlig hos unge.
62
Hva er ektotopisk rytme?
| Hva kan det gi opphav til?
Hjerterytme som oppstår med utgangspunkt i andre autorytmiske celler enn i sinusknuten (fordi de blir irritable og depolariserer fortere og fortere).
Opphav til et enslig slag eller vedvarende arytmi
63
Nevn 5 faktorer som kan føre til ektopisk rytme?
Koffein, alkohol, iskemi, narkotika, legemidler
64
Hva er ekstrasystole og hvor oppstår de?
Et ekstra hjerteslag - premature konstriksjoner - som oppstår i ektopiske fokus (irritable områder utenfor sinusknuten).
65
Hvilke steder i hjertet kan man få ekstrasystole?
Atrium
AV-bunten/Hiske bunt
Ventrikkel
66
Hvilke fire kjennetegn på EKG har ekstrasystole?
- Forlenget QRS (bredere form)
- Høy spenning
- Reversert T-takk (pga. saktere ledning når det går utenom det normale ledningssystemet, og da kan de myocyttene som depolariserte først også repolarisere først, og man får T-takk snudd på hodet)
- Kompensatorisk pause til neste slag
67
Hva er RE-ENTRY-fenomen og sirkelbevegelser?
Alvorlig fenomen der ap fra et ektopisk fokus i hjertet ikke dør ut, men blir gående i en slags evig sirkelbevegelse gjennom hjertet (mulig pga. refraktærperioden har opphørt i cellene som ap når)
68
Hvilke tilstander kan disponere for RE-ENTRY-fenomen og sirkelbevegelser og hvorfor?
Mekanisme: Cellene rekker å gå ut av refraktærperioden før signalet kommer til dem på nytt.
- Iskemi (blodmangel eller purkinjeblokk (blokkering av ledningsveier): pga. da går signalet for sakte -> se 'mekanisme'
- Forstørret hjerte: pga. da vil signalveiene være lenger -> se 'mekanisme'
- Redusert refraktærperiode: fra ulike medikamenter -> se 'mekanisme'
69
Hva er den vanligste arytmien?
Atriearytmi
70
Hvilke to former for atriearytmi finnes og hva kjennetegner hver av dem?
Atrieflutter: 200-350 slag/min, definerte F-takker (spisse P-takker)
Atrieflimmer: > 350 slag/min, uregelmessig og ukoordinert, udefinerte F-takker, irregulære R-R-intervall= ingen effektiv kontraksjon
71
Hvilke to former for ventrikkelarytmi har vi?
Ventrikkeltakykardi
| Ventrikkelflimmer
72
Hva er ventrikkeltakykardi/hva er årsaken i hjertet?
Når er den sårbare perioden?
Hva kan den raskt gå over til?
For rask fyring i ektotopisk fokus i ventrikkel (type ventrikkelarytmi)
Sårbar midt i T-takken.
Kan raskt gå over i ventrikkelflimmer
73
Hva er ventrikkelflimmer?
Hva er vanlig konsekvens?
Tiltak?
En ventrikkelarytmi der signalene går i alle retninger, slik at kontraksjonene blir ukoordinerte og hyppige -> ventriklene klarer ikke å pumpe blod -> livstruende (hjertestans ila. min)
HLR kompenserer midlertidig, men bare defibrillator kan stanse ventrikkelflimmer
74
Hvor alvorlig er atriearytmi?
| Hvor alvorlig er ventrikkelarytmi?
Atriearytmi: lite alvorlig, mange asymptomatiske som ikke oppdages før de kommer inn for noe annet.
Ventrikkelarytmi: svært alvorlig, livstruende
75
Hva er AV-blokk og hva fører det til?
Ledningsforstyrrelse i hjertet pga. blokkering i AV-knuten, slik at signalet ikke overføres fra atrie til ventrikkel (HUSK: AV-knuten er eneste signalledningsvei gjennom anulus fibrosus)
76
Nevn 4 mulige årsaker til AV-blokk
Forkalkninger, infarkt (arrvev), medikamenter, betennelser i hjertet
77
Hva ser man på EKG ved AV-blokk?
Forlenget PR-intervall (pga. tar lenger tid før signalet når ventrikkelen for å danne QRS-komplekset).
78
Hva kjennetegner 1. grads AV-blokk?
| Symptomhyppighet?
Forsinket ledning gjennom AV-knuten, men alle signalene kommer fram.
Ofte asymptomatisk.
79
Hva kjennetegner 2. grads AV-blokk type 1 (Mobitz 1)?
Hvordan ser EKG ut?
Symptomhyppighet?
- PR-intervallet blir lenger og lenger før signalet stopper helt opp.
- PR-intervallet øker for hver hjertesyklus fram til man plutselig mangler et QRS-kompleks, så kommer QRS-komplekset tilbake, mens PR-intervallet øker på nytt. -Noen ganger symptomer.
80
Hva kjennetegner 2. grads AV-blokk type 2 (Mobitz 2)?
Hvordan ser EKG ut?
Symptomhyppighet?
- Tilfeldige stopp i ledningen. Kan gi ventrikulær escape-rytme (ventrikulære ektopiske fokus overtar som pacemaker der slaget mangler).
- Mangler QRS-kompleks tilfeldige steder -> ser escape-rytme som et unormalt hakk med like stor pos og neg takk rett etter hverandre. Så fortsetter det som normalt igjen, til plutselig et QRS-kompleks mangler.
- Gir symptomer.
81
Hva kjennetegner 3. grads AV-blokk?
Hvordan ser EKG ut?
Behandling nødvendig?
- Komplett blokkering -> ulik rytme i atrie og ventrikkel (pga. atriene bruker sinusknuten som pacemaker, mens ventriklene bruker ventrikulære autorytmiske celler som pacemaker)
- Ingen QRS-kompleks, bare P-takker og escape-rytmer (ser ut som et unormal hakk med like stor pos og neg takk rett etter hverandre)
- Ja, behandling nødvendig
82
Hva er bundle branch block?
Ledningsforstyrrelse i hjertet pga. blokkering i hovedgrenene som leder ap i ventriklene
83
Hva kan akutt bundle branch block komme av (nevn 3 årsaker)?
Iskemi, infarkt, inflammasjon i hjertet
84
Hva kan kronisk bundle branch block komme av (nevn 2 årsaker)?
Remodellering ved hypertensjon (høyt BT), koronarsykdom
85
Hva skjer med depolariseringen ved bundle branch block?
Endret depolariseringsmønster
86
Hvordan diagnostiseres bundle branch block?
EKG - ser på de 6 prekordiale avledningene (V1-V6)
87
Hvilken form har V1 og V6 ved venstre bundle branch block?
V1: negativ V
V6: positiv M
88
Hvilken form har V1 og V6 ved høyre bundle branch block?
V1: M (positive kanter, negativ i midten)
V6: W (positiv først, negativ sist)
89
Hva er et klassisk tegn på hjerteinfarkt på et EKG?
| Hvorfor er akkurat dette et tegn på hjerteinfarkt?
- ST-elevasjon eller ST-depresjon (forskyvning av isoelektrisk segment ift. isoelektisk linje på baseline)
- Lite O2 -> klarer ikke å drifte ionepumpen ordentlig -> området med infarkt blir værende delvis depolarisert hele tiden -> skaper en vektor i hjertet når det normalt skulle vært isoelektrisk
