7-Isbreer

Question 1

Hva er en bre?

Answer 1

Snørike vintre og kjølige somere fører til at snøen ikke smelter, men heller bygger seg opp. Tilslutt får man en kompakt breis.

Question 2

Hva menes med likevektslinja

Answer 2

LIkevekstlinja: Det høydenivået på e bre der det faller like mye snø i løpet av vinteren som det smelter i løpet av sommeren. (likevekt mellom akkumulasjon og ablasjon)

Vi har et næringsormåde(akkumulasjon) og avsmelteområde (ablasjon

Question 3

Vi kan dele isbreer inn på to måter. Fotell om temperaur

Answer 3

Polare breer- (kald isbre): Temperatur under trykksmeltepunktet og breen er fastfrosset til underlaget og sidene

Subpolare breer - (inneholder både varme og kalde partier): Bare deler av breen er frosset til underlaget. Har isstrømmer

Tempererte breer - (varm isbre): Smelting på overflaten, sidene og langs bunnen (vannfylte sprekksystemer inne i breisen

Question 4

Vi kan dele inn breen på to måter. Fortell om morfologi

Answer 4

Fra større til mindre

Innlandsis: er en svært stor bredkappe som kan dekke et helt kontinent. Grønnland og antartis

Platåbre: mer lokale brekapper som dekker relativt flatt omeråde. Feks Jostedalsbreen, Svartisen

Dalbre: en brearm som siger nedover en dal, ofte som utløpere fra større platåbreer. Nigardsbreen

Botnbre: En botnbre ligger i en fordypning eller en stor grop (en botn) som breen selv har gravd ut i fjellet. Rondane, Sunnmøre, Troms

Spitsbergs-typen: Isstrømmer og nunataker

Question 5

Trykksmeltepunkt

Answer 5

Smeltepunktet for is er avhengig av trykkforholdene: Jo høyere trykk desto lavere smeltepunkt, det er derfor man snakker om trykksmeltepunkt for is. Altså, på grunn av trykket kan isen smelte selv under 0 grader.

Question 6

Hvordan beveger en bre seg?

Answer 6

Det er tyngdekraften som setter breen i bevegelse. Hvordan den beveger seg avhenger av hvilken type bre det er:

Polar: Fostfrasset, vil derfor kun ha indre bevegelser

Subpolare: Isstrømmer, noen områder varme andre ikke

Temperert: Vil den gli på underlaget.

Question 7

Hvilke type Bevegelsestyper kan en bre ha?

Answer 7

• Indre bevegelse: Isen er plastisk
• Ytre bevegelse: Breen beveger seg fremover ved at breen sklir på underlaget og dermed eroderer berggrunnen.
• Isløft
• Brefall
• Surger
• Isstrømmer

Question 8

Hva menes med plastisk is?

Answer 8

Overflaten og nedover i breen øker trykket pga tyngden av isen som ligger over. På 30-40 m er trykket stort nok til at isen blir plastisk. Det betyr at den får nesten samme egenskaper som en seig veske. Etter at isen har blitt plastisk, vil den plastiske ismassen sige nedover daler og fjellsider på grunn av tyngdekraften.

Question 9

Hva er en framstøtsbre/surger?

Answer 9

Subpolare breer vil ha ulike temperaturer og dermed ulik bevegelse. Noen steder fryst fast til underlaget andre steder nådd trykksmeltepunktet.
Dette fører til at der den har vann under seg vil den ha en større hastighet, mens der det ikke er vann under vil det begynne å bygge seg opp i høyden (mer og mer is)

Så etterhvert når det begynner å bygge seg opp der breen står i ro (er fryst fast) så får vi etterhvert et høyere trykk som gir mer og mer vann under breen.

Til slutt så vil hele greien kollapse

Question 10

Hvilke to landformer dannet av isbre har vi og hva er forskjellen?

Answer 10

• Glasiale landformer: Direkte knyttet til breen
• Glasifluviale landformer: Knyttet til smeltevann fra breen

Question 11

På hvilke 2 måter kan isen erodere?

Answer 11

• Plukker og Ting kan fryse fast i underlaget på breen
• Det som blir fryst fast kan bli slipt langs bunnen, skuring

Breen plukker opp løsmateriale, fryser fast til underlaget og det blir dratt langs underlaget bortover. Blir som et enomrt sandpapir.

Question 12

Nevn de glasiale landformene

Answer 12

Rundsva

Alpint landskap: U-dal, fjorder, hengende daler, daltrinn

Question 13

Nevn de glasiale avsetningslandformene

Answer 13

Uliker type morene- nb Raet

Drumlin

Fjordsjø

Question 14

Nevn de glasifluviale avsetningslandformene

Answer 14

Bredemt sjø (kan også være avsetningsform

Esker

Dødisgrop + sandur

Question 15

Nevn de glasifluviale erosjonslandformene

Answer 15

Spylerenner

Question 16

Hva er rundsva? Hvilken kategori hører den til?

Answer 16

Glasiale landformer- erosjon

Når isen treffer en hindring (feks en fjellknaus) blir det et høyere trykk. Da begynner det å smelte mer under selve breen. Vi kan få skuringsstriper fordi den kanskje har noe som er frosset som «risser inn disse stripene. Mer og mer vann smelter mens det går over hindringen. Vannet vil så renne ned på lesiden etterhvert. Når breen har beveget seg over hindringen vil det igjen begynne å fryse fordi trykket mindre som fører til frostspreng inne i sprekkene. Da vil det utvide seg der ca 9%.

Rundsva har derfor en veldig typisk støt side og bratt leside for i lesiden foregår det frostsprengning.
Det materiale som blir sprengt ut tar breens underlag som nå fryser ta med seg bortover.

Question 17

Hva er et alpint landskap?

Answer 17

Glasiale landformer- erosjon

Er landskap som er dannet av bottenbreer gjennom flere istider, og dannes gjerne av unnutakker som har stukket opp gjennom isstrømmene.

Dette gir et alpint landskap med typiske Egger og Tinder( egg og tind er en underkategori av nunnutakk)

Lyngsalpene, vesterålen, alpene

Eksempel på det slik landskap er Jotunheimen som før istiden var et fjellområde med avrundede fjellformasjoner. Senere har bornbrene gravd seg inn i fjellet på alle kanter slik at fjellet ble spisst isteden.

Question 18

Hva er en egg og tind?

Answer 18

Er kjennetegn av Alpint landskap

Tinder: Er spiss, Dannes av 3 bottenbreer (bilde til venstre)

Egg: Kvass, Dannet av 2 bottenbreer (Bilde til hørye)

Question 19

Hva er en U-dal?

Answer 19

Er iseroderte daler med typisk U-form fordi breene har erodert både i sidene og i underlaget som gir en typisk U-form. Elv til motsetning eroderer kun i bunnen som gir V-form. Vi tror at det har vært V-daler i Norge før, så har breene gravd ut U-daler.

En U-dal kan ha ferskvann eller fast bakken under seg

*relaterte: fjord, hengende dal, dalklyper og daltrinn

Question 20

Hva skjer om havvann trekker inn i en U-dal?

Answer 20

Vi får en fjord

Question 21

Hva er et daltrinn?

Answer 21

I en U-dal kan det finnes en del høydeforskjeller fordi undergrunnen har hatt ulik motstandsdyktighet. Granitt har høy, glimmer har feks ikke så. Der det er sterkt og motstandsdyktig kan breen erodere mindre, og motsatt ved svakt. Det gir Daltrinn!

Question 22

Dalklyper

Answer 22

I en U-dal

Noen steder har bergartene på sidene vært veldig motstandsdyktige slik at de blir stående igjen.

Question 23

Hva er Hengende daler?

Answer 23

En U-dal der noen har små tilløp og noen større. Jo større breene har vært, desto mer kan de eroderer de og graver ut. Dette gir et scenario slik at der det er store tilløp har det vært store breer og der det er små har det vært mindre breer.

Vi kan også få hengende fjorder fordi havet har steget så mye siden sist istid.

Question 24

Hva er en fjord?

Answer 24

Fjorder er iseroderte daler der havet har trengt inn. Munningen på fjorden må gå ut i havet og være fylt opp for at det skal være klassifisert en fjord.

Question 25

Hva er en morene?

Answer 25

Morene er Usortert: store blokker og små sand og leirekorn i en stor blanding. Breen har dyttet dette bortover og ikke ddet er derfor ikke sortert. Ulike typer: Endemorene: breen dytter alt foran seg som en brøytebil, etterhvert stopper den og slipper fra seg dette materiale og etterlater seg en endemorene. Den mest kjente er Rae Morenerygg Bunnmorene Sidemorene

Question 26

Hva er Drumlin?

Answer 26

En drumlin er en usortert morene Breen møter på en hindring, så begynner det å smelte i bunnen og det avsettes morenemateriale i en hale bak hindringen. Etter at hindringen avtar blir det mindre trykk slik at underlaget kan fryse igjen. I Norge finner man drumlin på Dovre fjell.

Question 27

Fjordsjø

Answer 27

Breen møter på daltrinn og begynner å slippe fra seg løsmasser. Vi får svinger fordi det er høyere trykk noen steder og da slipper den fra seg mer løsmasesr (eks en delta) Område bak vil ikke lengre være i kontakt med havet, og vil gå fra havvann til ferskvann, da kalles det en fjordsjø. Det vannet får kun tilgang til smeltevann og nedbør. Dannes altså pga høyere trykk pga en bergeterskel der den setter av mye morene.

Question 28

Hvilken vei går breen her?

Answer 28

1. slakk side til blunt side (pga moreneavsetning) 2. motsatt

Question 29

Hvorfor kan det være rombeporfyr bergart i Stavangerområdet i dag når det kun finnes i Osloområdet?

Answer 29

Isstrømmer som har fraktet det.

Question 30

Hva er spylerenner?

Answer 30

Glasifluviale erosjonsformer Foran breen har vi hatt elveløp med vann fra breen som har gått i fast fjell, fraktet masse sedmienter med høyt trykk som dermed har gravd ut kanaler i fjellet.

Question 31

Hva er en bredemt sjø?

Answer 31

Oppstår av noe som heter GLOF eller fra gammelt av Jukuløp. Under siste istid begynte denne istiden å smelte ned. Etter hvert fikk man vann (smeltevann og nedbør) mellom isskille og vannskille som førte til en kjempe stor oppsamling av vann. Dette kalles en bredemt sjø. Disse er veldig sårbare fordi om breen fortsetter å smelte vil enda mer vann havne i den sjøen, og vi kan få en enorm flom om det smeltes for mye som gir massive flommer. (isen som holder på andre siden er der ikke lengre) Flommene kan da grave ut områder- feks Jutulhogget mellom Østerdalen og Rendalen.

Question 32

Hva er et vann og isskille?

Answer 32

Isskille: Under forje istid hadde vi en kjempestor innlandsis over norge, Det høyeste punktet på den isen kalles iskille. (Høyeste punkt på isen) Vannskille: fjellene i Norge gir det høyeste punkte for hvor vann vil gå ut til ulike vassdrag eller nedbørsfelt. (høyeste punkt på fjellet)

Question 33

Er sandur det samme som en delta?

Answer 33

Nei. En delta er avsatt på et hav.

Question 34

Hva er en dødisgrop?

Answer 34

Deler av breen som har falt av breen. Når breen smelter tilbake faller deler av den av. Disse blir liggende igjen i disse sanddurene. Da kan sandduren fortsette å bygge seg opp rundt dødisgropene. Etterhver vil den smelte vekk, og det blir et hulerom- dette kalles en dødisgrop.

Question 35

Hva er en esker?

Answer 35

En esker er rester av smeltevannstuneller under breen Under breen vil vi finne smeltevannstuneller. Disse vil frakte løsmasser. Dette vil vi etterhvett ser spor av i landskapet- lange grusrygger. Hvordan kjenne de igjen? Fordi det er smeltevann vil de alltid være sortert. Breen har usortert materiale.

Question 36

Hva er en randavsetning/israndavsetning?

Answer 36

Løsmasser avsatt ved randen av en isbre. Glasiale- avsatt av selve breen: endemorene Glasifluviale - avsatt av smeltevannet: israndelta

Question 37

Hvilken avsetningsform kan vi få fra glasifluviale landformer?

Answer 37

Raet. Den ble dannet under ett av breens siste store fremstøt i perioden 10 850 - 10 600 år siden. Isen begynte å vokse frem igjen, og vi fikk en endemorene Ra betyr grusrygg, men er morene som består av flere ulike kornsorter, fra leire til stein. Vi finner rester av raet langs kysten i store deler av Norge og det er den største sammenhengdende endemorene i Skandinavia. Flere omrdåer av rae er vernet som nasjonalparker osv

Question 38

Hvordan henger israndavsetninger sammen med kvikkleireskred.

Answer 38

De aller fineste partiklene (leiren, silten) blir fraktet av smeltevannet helt ut til vannet. Dette bygger opp en delta som hovedsakelig består av leire og silt. Etter siste istid så steg havet fort først fordi alt av is smeltet, som førte til at havet hevet seg ytligere. Men så etterhvert begynner landet å heve seg fordi trykket oppå landet er borte. Derfor ble israndavsetningene løftet opp og ble fruktbar jord. Isen var på det tykkeste ved svenskegrensen, derfor har vi mest hevning der. NB kvikkleire skred. En bre kan også danne en slik delta men da er det en randavesnint, mens en israndavsetning kommer fra smeltevann.