Den norske velferdsstaten Flashcards Preview

Politikk og samfunn > Den norske velferdsstaten > Flashcards

Flashcards in Den norske velferdsstaten Deck (92):
1

Temaoversikt

  • Velferdsstaten
  • Velferdsstatens utfordringer
  • Hovedtrekk i norsk økonomisk politikk
  • Spørsmål om hvordan godene skal fordeles i samfunnet

2

To forhold ved norsk velstandsøkning

  • Etter annen verdenskrig utviklet Norge seg til en moderne industrinasjon
  • Det ble funnet olje utenfor kysten i slutten av 1960-årene

3

FNs kriterier for rangering av "verdens beste land å bo i"

  • Materiell rikdom
  • Helsetilstand
  • Utdanningsnivå

4

FNs mål for materiell rikdom

Bruttonasjonalprodukt per innbygger

5

FNs mål for helsetilstand

Forventet levealder

6

FNs mål for utdanningsnivå

Andelen av den voksne befolkningen som kan lese og skrive, og andelen av barn og ungdom som går på skole

7

Bruttonasjonalproduktet (BNP)

  • Verdien av alt som blir produsert i et land i løpet av et år
  • Forteller hvor mye materielle goder vi har tilgang til i det norske samfunnet
  • = velstand

8

Målene for helsetilstand og utdanningsnivå er tatt med for å...

...få et bilde av om velstanden kommer hele befolkningen til gode.

9

USA, som ligger på linje med Norge når det gjelder materiell velstand, havner et stykke ned på FNs liste, p.g.a lavere skår på...

...helsetilstand og utdanningsnivå

10

Helsetilstand og utdanningsnivå i USA

  • Den forventede levealder er et par år lavere enn i Norge
  • Ganske mange faller ut av utdanningssystemet i ung alder

11

Selv om USA er et rikt land, er...

...velstanden mye skjevere fordelt enn i Norge

12

FNs definisjon blir ofte kalt...

...et mål på menneskelig utvikling.

13

FNs definisjon signaliserer...

...at formålet med økonomisk vekst og utvikling bør være å skape et samfunn der alle får tilfredsstilt sine grunnleggende behov og ingen faller utenfor

14

Velferd

Alle får tilfredsstilt sine grunnleggende behov og ingen faller utenfor.

15

Fattigdom i Norge (2005)

26 000 barn ble forsørget av foreldre som hadde så lave inntekter at de defineres som fattige.

16

Grupper hvor vi finner en langt større andel fattige enn i den norske befolkningen forøvrig

Minstepensjonister, sosialhjelpsmottakere, langtidsledige og unge enslige

17

Norsk fattigdom er først og fremst et...

...storbyfenomen

18

Fattigdom i Oslo (2005)

  • 5,6 prosent av alle barn bodde i fattige familier i Oslo
  • 2,6 prosent i Norge som helhet

19

Kjernen i en velferdsstat er...

...at myndighetene bruker sin politiske makt til å gi innbyggerne sosial, helsemessig og økonomisk trygghet

20

Målet med velferdsstaten er...

  • At hver enkelt av oss skal sikres en viss minimumslevestandard
  • Ikke at alle skal ha akkurat like mye penger

21

For å nå velferdsstatens mål er det...

...opprettet en rekke velferdsordninger

22

Velferdsordningene skal være...

...til hjelp i situasjoner og faser av livet der vi vanskelig kan livnære oss selv eller trenger litt ekstra støtte

23

Velferdsordninger i Norge

  • Barnetrygd og kontantstøtte
  • Foreldrepenger
  • Arbeidsledighetstrygd
  • Sykelønn
  • Uførepensjon
  • Alderspensjon
  • Sosialhjelp

24

Barnetrygd

  • Opprettet for å hjelpe barnefamiliene i en fase av livet der utgiftene øker sterkt
  • Gitt til alle som har barn under 18 år

25

Kontantstøtte

  • Opprettet for å hjelpe barnefamiliene i en fase av livet der utgiftene øker sterkt
  • Forbeholdt familier som ikke har barna sine i barnehager med offentlig støtte

26

Foreldrepenger

Gir nybakte foreldre inntil 54 ukers inntekt dersom de har vært i inntektsgivende arbeid i minst seks av de ti siste månedene før fødselen.

27

Arbeidsledighetstrygd

Sikrer at de som mister jobben, ikke mister den inntekten de trenger for å leve

28

Sykelønn

Sikrer inntekter så lenge vi er syke og ikke kan arbeide

29

Uførepensjon

Sørger for at de som ikke kan jobbe p.g.a. varig sykdom, likevel får en inntekt

30

Alderspensjon

  • Gir inntekt til de som er blitt for gamle til å ha lønnet arbeid
  • Pensjonsalderen i Norge er normalt 67 år

31

Sosialhjelp

Gir kortsiktig økonomisk hjelp til livsopphold til personer som av ulike grunner ikke er i stand til å forsørge seg selv eller sine barn

32

Selv om det kanskje høres urimelig ut at de aller rikeste i Norge skal mottal f.eks. barnetrygd, er dette...

...et grunnleggende prinsipp for den norske velferdsstaten

33

Et unntak fra velferdsordningenes universalitet

  • Sosialhjelpen er behovsprøvd
  • Du må kunne vise at du har for liten inntekt til å forsørge deg selv eller de som du har ansvaret for

34

En annen viktig velferdsordning i den norske velferdsstaten

Det offentlige utdannings- og helsetilbudet

35

Det offentlige utdanningstilbudet

Ingen i Norge skal trenge å betale for å gå på skole

36

Det offentlige helsetilbudet

De aller fleste helsetjenester er gratis eller svært billige

37

Skole, helsestell og alle trygdeordningene koster penger, og derfor...

...må det offentlige ha inntekter

38

Staten skaffer seg inntekter gjennom blant annet...

...skatter og avgifter fra enkeltpersoner og bedrifter

39

De tre største velferdsutgiftspostene (2007)

  • Pensjonsstønader: 63,3%
  • Sykepenger, fødselspenger mv.: 14%
  • Barnetrygd: 5,9%

40

De første velferdsordningene i Norge ble innført for rundt hundre år siden i en tid preget av...

...byvekst, industrialisering og sosial uro

41

Fram til for rundt hundre år siden var det enighet om at...

...staten så langt som mulig ikke skulle gripe inn i samfunnsutviklingen

42

Krav om at myndighetene måtte gripe inn for å hjelpe de som hadde det dårligst ble reist av...

...arbeidernes egne organisasjoner: fagbevegelsen og Arbeiderpartiet.

43

Nye sosiale grupper ønsket seg...

...en mer aktiv stat som ikke bare overvåket ro og orden, men som også tok ansvar for befolkningens velferd.

44

I et fritt og uregulert marked...

...blir prisene bestemt av forholdet mellom tilbud og etterspørsel

45

Når etterspørselen er stor...

...blir prisene presset oppover

46

Om tilbudet er stort...

...vil prisene bli presset nedover.

47

Mulige problemer med et fritt marked, iflg. læreboka

  • Vil ofte kunne skape store forskjeller mellom folk
  • Kan ikke garantere at alle innbyggerne får tilfredsstilt sine mest grunnleggende behov

48

Norsk økonomi blir ofte kalt en blandingsøkonomi

Blanding av markedsøkonomi og statlig styring av økonomien

49

Enkelte markeder er relativt frie, f.eks...

...boligmarkedet.

50

I noen markeder er den statlige styringen sterkere, f.eks...

...markedet for jordbruksprodukter.

51

Regulering av markedet for jordbruksprodukter

  • Toll
  • Statlige subsidier
  • Kvoter

52

Toll

  • På importerte produkter
  • Prisene på f.eks. kjøtt fra utlandet blir høyere enn de ellers ville vært

53

Subsidier

  • Pengestøtte til de norske bøndene
  • For at prisene på de norskproduserte varene skal holdes så lave at folk vil kjøpe dem

54

Kvoter

  • Fastlegger hvor mye hver enkelt bonde kan levere
  • F.eks. på melk

55

Toll, subsidier og kvoter er innført for å...

...beskytte det norske landbruket mot konkurranse fra utlandet, slik at norske bønder skal kunne leve av arbeidet sitt

56

I de senere årene har tendensen gått i retning av...

...mindre styring og mer marked

57

Telenor

Delvis privat eid og må på de fleste områder konkurrere på lik linje med de andre selskapene som tilbyr telefontjenester i Norge

58

Statens vegvesen

Deler er skilt ut i et eget selskap, som nå heter Mesta

59

Konkurranseutsetting av offentlige tjenester

  • Private selskaper får anledning til å konkurrere om å tilby tjenester som vi vanligvis oppfatter som det offentliges ansvar.
  • Snørydding, vasking av skoler og rådhus, m.m.

60

Langt mer omstridt har det vært at...

...noen kommuner har gitt private selskaper kontrakt på å drive sykehjem og hjemmehjelp for eldre

61

Norsk økonomi kan fortsatt karakteriseres som...

...en blandingsøkonomi.

62

Politiske vedtak har konsekvenser for...

  • Hvordan ressursene i samfunnet, f.eks. arbeidskraften og pengene, blir utnyttet
  • Hvordan rikdommen og godene blir fordelt mellom samfunnsgruppene

63

Kanskje det viktigste målet for myndighetenes økonomiske politikk

Sikre at alle som ønsker det, har arbeid

64

Det viktigste redskapet i styringen av samfunnsøkonomien er...

...statsbudsjettet

65

Statsbudsjettet

Gir en samlet oversikt over statens inntekter og utgifter for det kommende året.

66

Arbeidet med statsbudsjettet

  • Regjeringen arbeider nærmere ett år med utformingen av budsjettforslaget
  • Stortinget bruker mer eller mindre hele høstsesjonen til å vedta budsjettet for neste år

67

Statsbudsjettet påvirker folks personlige økonomi gjennom...

  • Budsjettets prioriteringer
  • Budsjettets utforming av skatter og avgifter
  • Budsjettets størrelse
  • Budsjettets balanse

68

Budsjettets prioriteringer

Bestemmer hva ressursene i samfunnet skal brukes til; mer til noe, mindre til andre

69

Budsjettets utforming av skatter og avgifter

Bestemmer hvem som skal betale for oppgavene stat og kommune har tatt på seg

70

Budsjettets størrelse

Bestemmer hvor stor del av verdiene i samfunnet som blir brukt av det offentlige

71

Budsjettets balanse

Om budsjettet går i overskudd eller underskudd

72

Budsjett med underskudd

Betyr at staten bruker mer penger enn den tar inn

73

Om staten bruker mer penger over budsjettet enn den tar inn...

...kan det føre til prisvekst, som igjen kan føre til tap av arbeidsplasser

74

Statsbudsjettets prioriteringer og skatte-/avgiftsutforming

Påvirker den enkeltes økonomi synlig og direkte

75

Statsbudsjettets størrelse og balanse

Har mindre synlige og mer langsiktige følger for den enkeltes økonomi

76

Et stort og omfattende budsjett, kan bidra til...

  • ...å sette fart i økonomien og skape vekst og nye arbeidsplasser, særlig i perioder med arbeidsledighet og tilbakegang
  • ...prisvekst (inflasjon)

77

Høyere priser...

  • ...gir hver enkelt av oss mindre igjen for pengene vi tjener
  • ...kan være problematisk for bedrifter som lever av å selge norske varer i utlandet

78

I tillegg til statsbudsjettet er et annet viktig virkemiddel i den økonomiske politikken...

...renten

79

Er renten lavere, vil vi...

...fristes til å låne mer og bruke mer penger

80

Er renten høyere, vil...

...de fleste holde litt mer igjen og heller satse på å spare penger for framtiden

81

Fram til for noen år siden var det Stortinget som bestemte rentenivået i Norge. I dag er denne oppgaven overlatt til...

...Norges Bank.

82

Sterk prisvekst (inflasjon) relativt til våre handelspartnere fører til at...

...Norske varer taper i konkurransen med utenlandske varer

83

At norske varer taper i konkurransen med utenlandske varer, fører til...

...tap av arbeidsplasser

84

Et viktig mål for politikerne er å sørge for at inflasjonen i Norge...

...ikke er høyere enn i de landene som vi selger varer til

85

Lave renter, fører til...

  • ...at flere tar opp lån
  • ...at det blir billigere for bedriftseiere å låne penger til å utvide driften

86

At flere tar opp lån, fører til...

...økt etterspørsel

87

Økt etterspørsel, fører til...

...høy prisvekst

88

Høy prisvekst fører til...

...at norske varer taper i konkurransen med utenlandske varer

89

At det blir billigere for bedriftseiere å låne penger til å utvide driften, vil føre til...

...behov for mer arbeidskraft

90

Behov for mer arbeidskraft, fører til...

...at bedriftene da gjerne øker lønningene for å tiltrekke seg de arbeidstakerne de har behov for

91

Økte lønninger, fører til...

...enda mer penger mellom hendene til å kjøpe enda mer varer

92

To hovedkonsekvenser av lave renter

  • Får hjulene i sving og flere i arbeid
  • Vil kunne skape inflasjon og sette arbeidsplasser i fare på litt lengre sikt