Ernæring

Question 1

Nøkkelrådskost/standardkost egner seg for alle friske og syke med god ernæringsstatus/uten risiko for underernæring. Kan også brukes for personer med diabetes, hjerte-kar sykdom og overvekt.
Hva bør energifordelingen av fett, protein og karbohydrater være for disse?

Answer 1

• Fett: 25-40%
• Protein: 10-20%
• Karbohydrater: 45-60%

Question 2

1. Hvor mye energi trenger en sengeliggende pasient? (tommelfingerregel)
2. Hvor mye protein trenger pasienter? (tommelfingerregel)

Answer 2

1. Tommelfingerregel: 30 kcal/kg. Evt. bruk Mifflins formel.
2. Tommelfingerregel: 1g/kg. Syke: 1,0-1,5 g/kg, kritisk syke: 1,5-2,0 g/kg.

Question 3

Hvor lang nattefaste bør syke, eldre og barn maks ha?

Answer 3

• Maks 11 timer.
• Mer enn dette vil de begynne å bryte ned muskler.

Question 4

Hvilken målgruppe/pasienter kan ha behov for konsistenstilpasset mat? (f.eks. puré/moset, flytende kost etc)

Answer 4

Pasienter med tygge- og svelgevansker
- Hjerneslag, hodeskade, hjernesvulst
- Nevrologiske og nevromuskulære sykdommer (MS, parkinson, CP, ALS)
- Smerter eller skader i munnhulen (kreft)
- Demens

Question 5

Hvor mange inneliggende pasienter på norske sykehus er i risiko for underernæring?

Answer 5

30%

Question 6

Alle pasienter skal vurderes for risiko for underernæring ved innleggelse i helse- og omsorgsinstitusjoner. MST (Malnutrition Screening Tool) er et verktøy for å vurdere risiko for underernæring hos voksne. Hvilke to spørsmål inneholder den?

Answer 6

Se bilde.

Question 7

1. Hva er reernæringssyndrom?
2. Hva er kliniske tegn på reernæringssyndrom?
3. Hvem er i høy risiko for å få dette?
4. Hva er viktig ved næringstilførsel hos disse pasientene?

Answer 7

1. Kan oppstå ved oppstart av ernæring til underernærte eller andre som har spist veldig lite eller ingenting i en periode. Kan gi elektrolytt- og væskeforstyrrelser. Kan være dødelig.
2. Hypofastemi, hypomagnesemi, hypokalemi, væskeretensjon, hyperglykemi, symptomer på tiamin-mangel (Wernicke encefalopati og Korsakoff syndrom)
3. Pasienter som har høy risiko: spiseforstyrrelser (særlig anoreksi), langvarig faste som gjentas ofte pga operasjoner eller u.s., kronisk underernæring, feilernæring, kreft, kakeksi, KOLS, levercirrhose, malabsorpsjon (f.eks. IBD, diare, oppkast), kronisk infeksjon (HIV), stort vekttap hos personer med overvekt/fedme, etter alvorlig sykdom/større kirurgi, underernærte eldre, alvorlig dehydrerte pasienter.
4. Identifiser risikopasienter, mål serum kalium, kalsium, magnesium og fosfat daglig og gi tilskudd ved behov, gi tiamin, start næringstilførsel sakte (10 kcal/kg/dag) og øk sakte ved toleranse (4-7 dager).

Question 8

Hva er eksempler på medisinsk ernæringsbehandling?

Answer 8

• Næringsdrikker
• Sondeernæring
• Intravenøs ernæring

Question 9

Når er det indikasjon for sondeernæring og intravenøs ernæring?

Answer 9

• Sondeernæring: lite eller intet matinntak, men fungerende GI-traktus.
• Intravenøs ernæring: utilstrekkelig ernæring via kost, næringsdrikker og/eller sonde, ikke fungerende GI-traktus.

Question 10

Hvilke typer tilganger kan man gi ernæringssonde via?

Answer 10

• Nasogastrisk sonde (under 3-4 uker)
• Nasojejunal sonde (til jejunum ved gastroparese eller risiko for aspirasjon)
• Gastrostomi (over 3-4 uker); PEG: perkutan endoskopisk gastrostomi.
• Jejunostomi (ved gastroparese, risiko for aspirasjon eller etter operasjon i spiserør eller magesekk): PEJ: perkutan endoskopisk jejunostomi

Question 11

Kvinne, 37 år, irritabel tarm/IBS
Kosthold:
- Antall måltider: 2-3
- Matvarevalg: oppgir sunt matvarevalg med grovt brød, salat fra kantinen på jobb til lunsj, varierte middager med familien, frukt som mellommåltid, en del sukkerfrie pastiller og tyggis.
- Drikke: 5-7 kopper svart kaffe daglig, ellers vann
- Alkohol: lite

1. Hva er anbefalte ernæringsråd til pasienter med IBS?
2. Kommenter denne pasientens kosthold.

Answer 11

1. Se bilde + lav-FODMAP-diett
2. Bør øke antall måltider (mindre enn 4 timer mellom), vurdere å kutte ut sikkerfrie pastiller og tyggis, samt reduserte antall kopper svart kaffe

Question 12

1. Hva er FODMAP?
2. Hvordan vil du veilede noen som skal begynne med lav-FODMAP-diett?

Answer 12

1. FODMAP = Fermenterbare oligo, di- og monosakkarider = tungt fordøyelige karbohydrater
2. Se bilde

Question 13

Hva er noen årsaker til underernæring hos pasienter med IBD? (Chrons, UC)

Answer 13

• Cytokin-indusert anoreksi ved aktiv sykdom
• Proteintapende tarm
• Malabsorpsjon av næringsstoffer
• Økt energiforbruk i hvile

Question 14

Hvilke kostråd kan man gi ved IBD?

Answer 14

• Avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad
• Noen pasienter rapporterer symptomlindring ved: lettfordøyelig kost (se bilde), konsistenstilpasset kost, lav-FODMAP-kosthold

Question 15

Gi eksempler på når det vil være aktuelt å henvise til klinisk ernæringsfysiolog.

Answer 15

• Alvorlig underernæring (>15% ufrivillig vekttap siste 3-6 mnd)
• Flere samtidige diagnoser som påvirker næringsinntak
• Intoleranser/allergier
• Unormale tap av næringsstoffer eller økte behov relatert til sykdomstilstand eller kirurgiske inngrep
• Hvis iverksatte målrettede tiltak ikke fører frem
• Legepålagte kostrestriksjoner ifbm behandling som medfører risiko for ensidig kosthold/og eller lavt matinntak.

Question 16

Nevn noen årsaker til malabsorpsjon.

Answer 16

• Redusert absorpsjonsflate: tarmreseksjon, motilitetsforstyrrelser, korttarm-syndrom, totteatrofi
• Enzymmangler: pankreasinsuffisiens, laktasemangel
• Gallestase/-malabsorpsjon, leversvikt: reseksjon av ileocøkalklaff
• Svekkede transportmekanismer i tarm: intestinal lymfangieektasi, glukosemalabsorpsjon

Question 17

Nevn ett eksempel på en diabetesmedisin som er:
1. Apetittstimulerende
2. Apetittreduserende

Answer 17

1. Insulin
2. Metformin, GLP-1 analoger (ozempic)

Question 18

Hvordan utredes ernæringssvikt i sykehus? (tverrfaglig)

Answer 18

• Vekt, høyde, KMI, vekttap? (MST-screening)
• Kostananamnese og observasjon (spl)
• Funksjon, tannstatus, eliminasjon (lege, spl)
• Legemiddelgjennomgang (farmasøyt, lege)
• Blodprøver: jernstatus, B-vitaminstatus (B12 og folat), D-vitamin

Question 19

Hvor mye 1, 2 og 3 trenger syke eldre?
1. Væske
2. Energi
3. Protein

Answer 19

1. 30-35 ml/kg
2. 30-35 kcal/kg/døgn
3. 1,2-1,5 g/kg/dag

Question 20

1. Hva består ernæringstrappen av?
2. Hva er eksempler på tiltak for å berike kosten?

Answer 20

1. Se bilde
2. Beriking eksempler: majones på brødskiven, fløte i kaffen, H-melk, spise noen skjeer med olivenolje

Question 21

Hvordan vil du vurdere en pasients orale helse?

Answer 21

1. Har pasienten smerter/ubehag i munnhulen?
2. Har pasienten naturlige tenner eller proteser, implantater/andre restaureringer som krever spesielle hensyn?
3. Hvordan er tyggefunksjon?
4. Er pasienten munntørr?
5. Hvordan er evnen til egenomsorg (kognisjon, syn, håndmotorikk)?

Question 22

Hvordan vil du vurdere munntørrhet hos en pasient?

Answer 22

• Tørre lepper
• Sår/sprekker i munnviken
• Tørr og furet tunge
• Tørre slimhinner og salviapool (obs lett å sjekke om de har salviapool, tegn på munntørrhet dersom mangler dette)
• Tale- og svelgproblemer

Question 23

Hvilke eldre har rett på gratis tannlege?

Answer 23

De med hjemmesykepleie eller sykehjemsplass >3 mnd

Question 24

Finnes det noe behandling mot munntørrhet?

Answer 24

• Salviagel
• Salviaspray
• Sugetabletter
• Apoteket ^
• Palliativ setting: salvie-te

Question 25

Gi eksempler på noen medisiner som på sikt kan føre til underernæring pga bivirkninger som munntørrhet, kvalme ++

Answer 25

- Bisfosfonater: erosjoner i munnhule og øsofagus - Antikolinerge midler (inkontinensmidler, allergimidler, antipsykotika): munntørrhet, svelgevansker, obstipasjon - Digitalis: lett kvale/anoreksi - Diuretika: dehydrering -> munntørrhet, svelgevansker, obstipasjon - Opioider: obstipasjon, svelgevansker (obs toleranseutvikling; mer bivirkninger ved økt dose) - Laksantia: særlig ved utilstrekkelig effekt - Spironolakton: kvalme - NSAIDs: kvalme - Kolinesterasehemmere (demens): vagusstimulering, GI-ubehag

Question 26

Hva slags ernæringstiltak vil du fokusere på hos pasienter som: 1. Fungerer i egen bolig/på Helsehus 2. På sykehjem 3. Akutt syk på sykehus

Answer 26

1. Fokus på ernæring for å hindre uønsket vekttap, forbedre ernæringsstatus for pasient som skal reise hjem 2. Fokus på det personen har lyst på. Lindring og omsorg og at pasienten har det bra. IKKE fokus på vektoppgang og vektmålinger. Ernæringsbehandling i palliativ fase har ingen effekt på hverken morbiditet eller mortalitet 3. Tiltak mot sykdom og ivareta ernæringsstatus (unngå forverring)

Question 27

Hvilke ICD 10-koder har vi for underernæring?

Answer 27

E 44: Moderat underernæring (KMI <18,5) E 43: Alvorlig underernæring (KMI<16) E 46: Uspesifisert underernæring/Ernæringsmessig risiko (>= 2 på MST skår) (E 50-64: Mangeltilstander)

Question 28

Hva er noen konsekvenser av vekttap og underernæring?

Answer 28

1. Endret kroppssammensetning (morfologi) - Bruk av fettsererver, ned i vekt, blir tynnere: mister kalorireserver (økt risiko ved sykdom), mister lokalt forsvar (støtpute mot fall) - Tap av protein (ikke lagervare, alt treng): muskelatrofi, tap av transportmolekyler 2. Svekket funksjon - Redusert sårtilheling - Tarmatrofi - Svekket immunforsvar - Redusert muskelstyrke -> sarkopeni og frailty 3. Sykdom - Infeksjoner - Fall og brudd - Svekket kognisjon og depresjon - Økt lidelse, sykelighet, liggetid og død - Forverrer kroniske sykdommer

Question 29

Nevn to sentrale årsaker til underernæring.

Answer 29

1. Sykdomsprosess: sykdom med inflammasjon, sykdom uten inflammasjon 2. Redusert matinntak

Question 30

Hvilken sykdommer kan føre til underernæring?

Answer 30

1. Sykdom med inflammasjon - Akutt sykdom eller skade: traume/brannskade, akutt gastro (IBD), sepsis og annen alvorlig infeksjon, pankreatitt - Kronisk sykdom med inflammasjon: KOLS, RA, endokarditt, cancer, pankreatitt 2. Sykdom uten inflammasjon - Hjerneslag - Gastro/munnhule - Depresjon - Demens

Question 31

Nevn noen eksempler på årsaker til underernæring hos eldre UTEN sykdomsmetabolisme/sykdomskomponent.

Answer 31

- Kunnskaper: spiser feil (spiser ikke tilstrekkelig med kalorier) - Sosiale forhold: ensomhet/isolasjon, redusert funksjon, klarer ikke handle - Redusert fysisk aktivitet - Fysiologisk endring: dårlig matlyst, smak- og luktesans, tannstatus, munntørrhet, tyggeevne, ventrikkel (tømming, tarmmotilitet, absorpsjon) - Polyfarmasi/medikamenter