Forelesning 14 [x2]

Question 1

Hvilke pensjonalternativer finnes for et bærekraftig pensjonssystem i fremtiden?

Answer 1

1) velge selv når man går av med pensjon, men innenfor visse rammer og med belønning for å jobbe lenger (nåværende)
2) høyere (?) pensjonsalder
3) lavere pensjonsutbetaling

Question 2

Hvorfor er et bærekraftig pensjonssystem viktig?

Answer 2

pga solidarisk fellesskap mellom generasjoner

eldrebølge
for mange gml som ikke forsørger seg selv vs arbeidsfør alder (skatter)
økt forsørgerbyrde, avhengighetsrate
–> vil konvergere [nærme seg hverandre] i fremtiden (??)
levealderjustering pga økt levealder

Question 3

Hvordan er levealdersforskjellene mellom kvinner og menn?

Answer 3

menn har kortere forventa levealder pga:

bl.a. alkohol, livsstil, kjønnsroller, risikoadferd, yrke (?),

Question 4

Hvordan fremstilles levealdersforskjeller statistisk?

Answer 4

dødelighetstabell (life table)

Question 5

Hvordan oppfører ens forventa levealder seg gjennom livsløpet?

Answer 5

forventa levealder øker med alder fordi man har overlevd (seleksjon)

Question 6

Hva påvirker levealdersforskjeller

Answer 6

kjønn
sted: land, region, fylke, bydel i storbyer --> sentralisering, innvandring
sosioøkonimiske forskjeller: 
- yrke
- utdanning
- klasse

Question 7

Hva betyr eldrebølgen for fremtiden?

Answer 7

ressurskrav
eldre er storforbrukere av helsetjenester

men
noen eldre kan bidra i arbeidsliv og uformelt gjennom pleie og økonomisk støtte, barnepass og som frivillige

Question 8

Hvordan vil eldres helse være i fremtida?

Answer 8

3 scenarioer for eldres sykelighet i fremtida:
økende forventet levealder, men hvor friske blir de?
1) komprimert: lever lenger før de til slutt blir syke for en kort periode (??)
2) utsatt: lever lenger, før de til slutt lever lenge med sykdom
3) forlenget: lever lenger, men med sykdom hele veien
(?)

-
god, de er fornøyde

helse vs sykdom

• ressurser
• forsørge
• bidra

ressurskrav
eldre er storforbrukere av helsetjenester

men
noen eldre kan bidra i arbeidsliv og uformelt gjennom pleie og økonomisk støtte, barnepass og som frivillige

forventet økning demens
henger sammen med utdanning

hjerte- og karsykdommer, kreft og luftveissykdommer pga livsstil som henger sammen med utdanning

(sosioøkonmisk skjevfordeling av sykdommer?)

Question 9

Er forventa levealder den samme gjennom hele livsløpet?

Answer 9

nei

forventa levealder øker med alder fordi man har overlevd (seleksjon)

Question 10

Hvilke faktorer gir best helse?

Answer 10

være kvinne + ta høyere utdanning + være gift + være mor

Question 11

Hvilken rolle spiller utdanning på helsa?

Answer 11

flinkere til å administrere behov (?)

og det er mer gunstig for helsa enn tidligere

flere tar utdanning, så de som ikke har det blir en mer selektert gruppe (negativ seleksjon)

Question 12

Hvorfor påvirkes kvinner mindre enn menn av barnløshet? (?)

Answer 12

kvinner er flinkere til å forme nettverk på andre måter enn bare gjennom familie, venner etc

Question 13

Hvor mye omsorg gir norske samboere hverandre sammenlignet med med amerikanske samboere? (?)

Answer 13

samboere gir hverandre like mye omsorg i Norge, men mindre i USA

Question 14

Hva vil det bety hvis et scenario der eldres økte levealder betyr forlenga sykelighet?

Answer 14

1) ikke forlenga arbeidsdeltakelse
2) krever store ressurser fra offentlige og familie
- økt sykelighet i fremtiden pga overvekt

Question 15

Hva vil det bety hvis et scenario der eldres økte levealder betyr utsatt sykelighet?

Answer 15

1) forlenga arbeidsdeltakelse
- store ressurser (?)
- lengre periode pensjonssparing (?)
- delvis kompensasjon (?)
2) annen behandling for sykdommer når de kommer senere i livet

Question 16

Hva vil det bety hvis et scenario der eldres økte levealder betyr komprimert sykelighet?

Answer 16

1) være en ressurs for samfunnet

Norge: det er observert komprimering av død, men det betyr ikke nødvendigvis komprimering av sykelighet (?)

Question 17

Hva er levealder?

Answer 17

–
Levealderen (aka beregnet middellevetid) er det antall år mennesker i en gitt aldersgruppe gjennomsnittlig har igjen å leve, og beregnes ut fra spedbarnsdødeligheten og andre spesifikke dødelighetstall for hver aldersgruppe. Middellevetiden for en nyfødt kan ikke direkte tolkes som et uttrykk for hvor lenge personer som fødes på det aktuelle tidspunkt, kan forventes å leve. Denne beregnede levetiden betegner imidlertid ofte forventet levealder, og brukes for å sammenligne levealderen mellom ulike land og for å følge utviklingen i levealder over tid.

Question 18

Hva er forventa levealder i Norge?

Answer 18

–
I 1910 var forventet levealder i Norge 56,4 år for menn og 59,3 år for kvinner. Forventet levealder ved fødselen for jenter var i perioden 2001–2005 vel ni år høyere enn i perioden 1946–50, mens den for gutter var nesten åtte år høyere. Den forventede levealderen økte med 0,2 år for både kvinner og menn fra 2004 til 2005, og var den høyeste som noen gang er registrert. Menn kan nå forvente å leve 77,7 år, kvinner 82,5 år. I løpet av de siste 20 årene har den forventede levealderen i Norge økt med nesten fem år for menn og nesten tre år for kvinner. Forskjellen mellom menns og kvinners levealder har dermed minket markant i samme perioden, med nær to år. Norske kvinner kan nå forvente å leve knapt fem år lenger enn norske menn.

Kun på 1950-tallet var forskjellen mellom menns og kvinners levealder mindre. Hovedårsaken til denne økningen i forventet levealder er en dramatisk forbedring av spedbarnsdødeligheten, men redusert dødelighet hos eldre spiller også en rolle. I 2005 var spedbarnsdødeligheten 3,1 per 1000 levende fødte, 3,3 hos gutter og 2,9 hos jenter. Dette er den laveste spedbarnsdødelighet som noen gang er registrert i Norge. Mens Norge i 1960 hadde den nest høyeste middellevetid i verden for kvinner og den tredje høyeste for menn, lå vi i 2005 lengre nede på listen. Selv om middellevetiden i Norge har økt i denne perioden, har økningen vært større i flere andre land.

Question 19

Hva er forventa levealder i verden?

Answer 19

–
Japan har lenge hatt den høyeste levealderen i verden. I 2004 kunne nyfødte japanske jenter forvente å bli 85,6 år gamle, mens nyfødte gutter hadde en forventet levealder på 78,6 år.

I store deler av verden er barnedødeligheten fortsatt høy. I 1960 døde 1 av 5 barn før 5 års alder i utviklingsland. Dette var redusert til 1 av 10 barn i 1990, men reduksjonen i barnedødelighet gikk langsommere på 1990-tallet. I Nord-Afrika, Latin-Amerika, Karibia og Sørøst-Asia faller barnedødeligheten fortsatt raskt, mens reduksjonen er stanset opp i Afrika sør for Sahara og i Asia for øvrig.

Når man ser på alle utviklingsland under ett, døde 105 per 1000 levende fødte barn før de fylte 5 år i 1990, mens tallet var redusert til 88 per 1000 i 2003. Flertallet av dødsfallene skjer i første leveår. I samme periode falt spedbarnsdødeligheten fra 71 til 60 per 1000 levende fødte i utviklingsland samlet. I Afrika sør for Sahara falt spedbarnsdødeligheten bare fra 110 til 102 per 1000. Til sammenligning falt dødeligheten i første leveår fra 10 til 6 per 1000 i utviklete land sett under ett.

Spedbarnsdødeligheten er sannsynligvis det beste enkeltmål på helsetilstanden i en befolkning.

Question 20

Hvilket av de 3 sykelighetsscenarioene for eldre er mest sannsynlig for Norge?

Answer 20

Usikkert, men kanskje flere år med sykdom (?) (forlenga sykelighet?)

Question 21

Hva er forventa levealder i ulike grupper i Norge?

Answer 21

?

Question 22

Hva er konsekvensene av økt levealder?

Answer 22

Vi må endre pensjonssystemet

planlegging, prioritering, valg

Avhenger av fremtidige eldres helse og funksjon, hvor mye de kan bidra i samfunnet, særlig yrkesdeltakelse (skatter)
–> helse til å jobbe vs ikke økonomisk/sosial ulikhet

arbeidsgivere vurdere eldre

yngre vs eldre interessekonflikt: stemmerett, flest eldre