Kapittel 10: Astrofysikk Flashcards Preview

Fysikk > Kapittel 10: Astrofysikk > Flashcards

Flashcards in Kapittel 10: Astrofysikk Deck (24):
1

Melkeveisystemet

Vår galakse, Melkeveisystemet, er en spiralgalakse med en diskosliknende form. Galaksen har en diameter på om lag 100 000 lysår og inneholder anntagelig 200 milliarder stjerner.

2

Stjerne

Et himmellegeme der det foregår fusjonsprosesser i de sentrale delene.

3

Hvordan foregår energiproduksjon i stjernene?

Energiproduksjon i de fleste normale stjernene skjer med to reaksjonstyper: proton-proton reaksjonen og karbonsyklusen. I begge tilfellene er nettoresultatet

11H ⇒ 42He + energi

4

Fargetemperatur på en stjerne

Når overflatetemperaturen blir funnet ved hjelp av Wiens forskyvningslov

5

Effektiv temperatur på en stjerne

Når overflatetemperaturen blir funnet ved hjelp av Stefan-Boltzmanns lov. 

6

Strålingsspekter fra stjernene

Er som regel et absporpsjonslinjespekter. Ut i fra detaljene i spekteret kan en hente ut opplysninger om temperatur, tetthet og kjemisk sammenheng i stjerneatmosfæren.

7

Spektralklasser

Grupper for inndeling av stjerner med utgangspunkt i deres spektra. Harvard-klassifiseringen bruker klassene O, B, A, F, G, K og M, der hver klasse er delt opp i ti underklasser. Spektralklassene er ordnet i rekkefølge etter styrken og mønsteret i absorpsjonslinjene. 

8

Hva er spektralklassen til sola?

G2

9

Hertzsprung-Russell-diagram

Diagram som viser sammenheng mellom utstrålt effekt og overflatetemperatur for stjerner. Er nyttig for studier av stjernes liv og utvikling. 

A image thumb
10

Hovedserien

Hvis alle observerte stjerner ble tegnet inn i et H-R diagram ville 90% av dem ligge i et diagonalbånd kalt hovedserien. Stjerner som ligger utenfor hovedserien, har vært i hovedserien før. 

11

Protonstjerne

Er forstadiet til en stjerne. Blir dannet når gravitasjonskrefter sørger for at store skyer av gass og støv trekker seg sammen. 

12

Når blir en protonstjerne til en stjerne?

Når de sentrale delene av protonstjernen har fått så høy temperatur at fusjonsprosessene kommer i gang, ca 10 millioner K

13

Hvorfor har store stjerner kortere levetid enn små stjerner?

 Jo større masse stjernen har, jo større gravitasjonskraft virker på den og jo mer energi må den produsere for å få balanse mellom gravitasjonskrefter og utstråling. Den bruker altså opp enrgien fortere. 

14

Hvor lenge varer livet til en stjerne på hovedserien?

I mesteparten av livet sitt vil en stjerne være på hovedserien. Livet der varer så lenge hydrogen-til-helium-fusjonene foregår i de sentrale delene av stjernen.

15

Rød kjempe

I dette stadiet av en stjernes liv foregår det nye fusjonsprosesser, stjernen utvider seg kraftig og kan til slutt kaste de  ytre lagene av seg i en planetarisk tåke.

16

Hvit dverg 

En hvit dverg er resten av en middels stor stjerne etter at fusjonsprosessene har tatt slutt. Kan ikke ha større masse enn 1,4 solmasser.

17

Supernova type la

Kalles også hvit-dverg supernova. Blir dannet når en hvit dverg eksploderer i en serie fusjonsprosesser. Dette inntreffer i et tostjernesystem med masseovergang til den hvite dvergen, og massen når grensen på 1,4Msol. Denne type supernova har ca. alltid like stor utsrålt effekt, og er dermed viktig for å bestemme avstander i universet.  

18

Supernova type ll

I en stjerne med en hovedseriemasse på 8 solmasser eller mer vil stadig nye fusjonsprosesser bli satt igang. Til slutt vil en sentral del som er dominert av jern, få en masse på ober 1,4 solmasser. Da kollapser denne delen, og stjernen blir ustabil og eksploderer. Dette resulterer i en enorm økning i den utstrålte effekten.

19

Nøytronstjerne

Supernovaen kan etterlate seg en kompakt rest, en nøytronstjerne. Kalles også pulsar

20

Svart hull, og hvordan den kan observeres

Hvis den kollapsende delen (i en supernova) av en stjerne har stor nok masse, ender den som et svart hull. Gravitasjonen er så sterk at ingenting kan slippe ut derfra. Kan bli observert pga hullet kan danne en røntgenkilde rundt seg, eller man kan observere stjerner som går rundt hullet. 

21

Hvilke grunnstoffer består vår galakse og andre galakser for det meste av? (se bort i fra mørk materie)

ca 75% hydrogen, 24% helium. Andre grunnstoffer utgjør ca 1-2%. 

22

Hvordan har helium og hydrogen blitt til?

De ble til i big bang. 

23

Hvordan har tyngere grunnstoff tilogmed jern blitt til?

De er dannet igjennom fusjonsprosesser i store og mellomstore stjerner i løpet av deres normale liv.

24

Hvordan har grunnstoffene fra jern og oppover blitt til?

De er dannet under de ekstreme forholdene i en supernovaeksplosjon.