Kapittel 6 Flashcards Preview

Makroøkonomi > Kapittel 6 > Flashcards

Flashcards in Kapittel 6 Deck (10):
1

Hvorfor antar vi at realinvesteringene er en voksende funksjon av BNP?

Vi antar at realinvesteringene er en voksende funksjon av BNP fordi modellen er med endogene variabler. Realinvesteringene er endogene, slik at det fører til en økning i BNP.

2

Hvorfor fører økt BNP til økt nettoskattebeløp?

Dette er fordi økt BNP fører til økt konsum og investering, noe som fører til forsterkning av BNP. Denne økningen fører til at BNP dempes -> som gjør at det blir økt nettoskattebeløp. Dette demper økningen i privat disponibel inntekt og dermed demper økningen i konsumet.

3

Hva mener vi med modellen på redusert form?

Modellen på redusert form er når vi har løst ut for alle de endogene variablene, dvs at de endogene variablene kan skrives som uttrykk som bare avhenger av eksogene variabler og parametere.

4

Hvorfor antar vi at økt BNP fører til økt import?

Økt BNP fører til økt import fordi behovet for produktinnsats øker, og fordi økte inntekter gir økt konsum. Folket blir rikere av økt BNP, som gjør at de importerer mer.

5

Nevn to grunner til å tro at investeringene øker dersom BNP øker.

Høyere BNP kan gi ønske om økt kapitalbeholdning (for å få økt produksjonskapasitet), noe som krever større investeringer. I tillegg vil høyere BNP gi økte inntekter til bedriftene og dermed større overskudd, noe som kan gjøre det lettere å finansiere nye investeringer.

6

Hvordan påvirkes multiplikatoreffekten i Keynes-modellen av at skattebeløpet og investeringene er endogene?

Hvis skattebeløpet er endogent (og øker med BNP), vil det dempe effekten BNP har på husholdningenes disponible inntekt. Dermed blir multiplikatoreffekten som skapes av husholdningenes konsumrespons, svakere. Hvis investeringene er endogene (og øker med BNP), vil eksogene økninger i BNP gi høyere investeringer, som igjen fører til at BNP øker. Dette bidrar til å øke multiplikatoreffekten. Vi har derfor to motstridende effekter. Hvilken som dominerer, avhenger av hvordan modellen tallfestes.

7

Hva menes med importlekkasje i Keynes-modellen for en åpen økonomi? Hvordan påvirkes multiplikatoren av importlekkasje?

I en åpen økonomi vil samlet etterspørsel (privat konsum, offentlig konsum investeringer og eksport) ikke bare dekkes av innenlandsk produksjon (som er lik BNP), men også import. En generell økning i samlet etterspørsel vil dermed ikke øke BNP en-til-en, det vil være en viss grad av importlekkasje. Det betyr at multiplikatoreffekten blir mindre når det er importlekkasje.

8

Vil konjunkturbevegelsene (ifølge en enkel Keynes-modell) alltid være mindre for en åpen økonomi enn for en lukket økonomi?

To motstridende effekter vil bestemme om konjunkturbevegelsene i den enkle Keynes-modellen er størst i en åpen eller en lukket økonomi. Importlekkasje taler for at konjunkturbevegelsene er mindre i en åpen økonomi siden multiplikatoreffekten blir mindre. På den annen side vil samlet etterspørsel i en åpen økonomi inneholde en eksportkomponent, og den kan være svært volatil. Hvis eksporten varierer tilstrekkelig mye, er de ti en åpen økonomi vi finner de største konjunkturbevegelsene.

9

Hva er automatisk stabilisering? Hva er aktiv stabiliseringspolitikk? Hva er forskjellen på automatisk og aktiv stabiliseringspolitikk?

Automatisk stabilisering er den stabiliseringseffekten som følger av det eksisterende regelverket for skatter og offentlige utgifter, ved at økt aktivitet gir økt skatte og avgiftsinntekter og reduserte trygdeutgifter.

Aktiv stabiliseringspolitikk er endringer i offentlig bruk av varer og tjenester eller i skatte og trygderegler som tar sikte på å stabilisere aktivitetsnivået i økonomien.

Automatisk stabiliseringspolitikk handler om hvordan sakte- og stønadssystemet gir automatiske endringer i offentlig konsum eller nettoskattebeløpet når den økonomiske aktiviteten endrer seg. Proporsjonale inntektsskatt og arbeidsledighetstrygd er to ekspeder på hvordan dette virker. Aktiv stabiliseringspolitikk er tiltak som myndighetene gjennomføre for å bidra ekstra til å påvirke konjunkturtendensene. I etterkant av finanskrisen i 2007-2009 innførte mange land, inkludert Norge, ekstra tiltakspakker for å hindre en ekstra dyp konjunkturnedgang. Det var aktiv stabiliseringspolitikk. Disse tiltakene kom primært i form av økte offentlige investeringer og i enkelte land også skattekutt.

10

Nevn to problemer knyttet til bruk av aktiv stabiliseringspolitikk.

Aktiv stabiliseringspolitikk krever at politiske myndigheter må reagere både raskt nok og med riktig mengde tiltak – det er altså en utfordring med riktig timing og dosering. Vil de dempe en veldig sterk konjunkturoppgang, må de være i stand til å utsette offentlige prosjekter eller iverksette skatteøkninger raskt nok tila t det demper oppgaven. Samtidig må en unngå at slike tiltak ikke kommer så sent at det bare forsterker en eventuell nedgang som kommer senere. I tillegg til disse problemene kan det være lettere for politikere å øke pengebruken enn å stramme inn. Da kan aktiv stabiliseringspolitikk bli svært asymmetrisk.