LUB Operativ01 Flashcards
(132 cards)
1
Q
De ulike fasene i et oppdrag
A
- Forberedelsesfasen (trening, øvelser etc.)
- Gjennomføringsfasen (meldingsfasen, aksjonsfasen, nedtrappings- og etterarbeidsfasen)
- Etterarbeidsfasen
2
Q
Hva står OSAT for?
A
Oversikt, sikkerhet, akutte tiltak, tilbakemelding
3
Q
Meldingsmottak
A
5HV: Hvem, hva, hvor, hvordan, hvorfor og når
4
Q
Situasjonsvurdering
A
TETVVS:
Trussel/situasjon
Egne ressurser
Tid til rådighet
Vurdering av området/objekt
Vær, lys og føreforhold
Samband og ledelse
5
Q
Mental forberedelse
A
Den mentale prosessen som tjenestepersonen må iverksette fra han mottar meldingen til oppdraget er avsluttet
6
Q
Mental filming
A
Se for seg tankebilder rundt utstyret som skal benyttes, hvem som skal utføre de ulike handlingene, stedet der handlingen utføres, forskjellige tekniske og samarbeidsmessige utfordringer, uforutsette situasjoner, varsling av bistand osv.
7
Q
Persepsjon
A
Oppfatning av omverden og oss selv ved hjelp av sansene. Påvirkes i stor grad av erfaringer, kunnskap, emosjonell tilstand, holdninger, ferdigheter, motivasjon i tillegg til andre psykologiske faktorer
8
Q
Taktisk debriefing
A
Prosess med faglig fokus. En refleksjon om en hendelse som har til hensikt å skape læring. Hensikten er å avdekke og følge opp forbedringsområder.
9
Q
5-punktsordre
A
Redskap i forbindelse med planlegging og formidling av ordre i ulike situasjoner, SOPRL
Situasjon, oppdrag, plan og utførelse, ressurser, ledelse og samband
10
Q
Kjerneelementene i den dialogiske tilnærmingen
A
Tegn (verbal og nonverbal), handling (ytringer og lyttinger), prosess (den enkle dialogmodellen) og kontekst (lunsjavtale, avhør)
11
Q
Kommandopreget kommunikasjon
A
Monologisk, stort sett enveis fra politiet. Korte og tydelige beskjeder
12
Q
Dialogisk tilnærming
A
Dialogisk, hensyn til de involverte og få til en god relasjon. Mekling, forhandling, kompromiss og overtalelse er kjernebegrepet
13
Q
Kommunikasjonsfaser i politiet
A
- Få kontroll
- Dialogetablering
- Innhente informasjon
- Vurdere løsningsalternativer
- Gjennomføre tiltak
- Debrief
14
Q
Nivåer av konflikt
A
- Årsaker/bakgrunnen for konflikten (naboens hekk)
- Konfliktatferd (det som skjer under konflikten)
- Etterkant (etter konflikten (nesten) er over)
15
Q
Grader av konflikt
A
- Liten konflikt: Service- og hjelpesituasjoner (hjelpe gammel dame)
- Moderat konflikt: Ordens- og kontrollsituasjoner (feststøy)
- Sterk konflikt: Kritiske situasjoner (slåsskamp)
16
Q
Relevant regelvert ved bruk av utvalgte maktmidler
A
Pi. §3-1, §3-2, pl. §6, RPOD-2017-10
17
Q
Sosial persepsjon
A
Prosessen som skjer når vi danner oss inntrykk av andre mennesker og de kognitive strukturene vi bruker for å organisere erfaring og kunnskap vi har om andre individer og grupper (vår tilbøyelighet til å kategorisere mennesker inn i ulike grupper, personlighetstyper, personlighetstrekk osv.)
18
Q
Inntrykksdannelse
A
Inntrykkene vi danner av mennesker vi møter/har fått beskrevet kan påvirke hvordan vi føler og handler i sosiale situasjoner
19
Q
Når er ikke taushetsplikten til hinder for politiet?
A
- Ovenfor offentlige organer for å forebygge lovbrudd
- Ovenfor private, dersom det er nødvendig for å forebygge lovbrudd og andre løsninger må antas å være utilstrekkelige
- Er ikke til hinder for at opplysninger utleveres til andre offentlige organer i deres interesse, dersom dette er nødvendig for å fremme mottakerorganets oppgaver etter lov, eller for å forhindre at virksomhet blir utøvd på en uforsvarlig måte.
20
Q
Hva er potensielle lyttemål for operativt politiarbeid?
A
- Diskriminativt
- Undersøkende
- Evaluerende
- Empatisk/terapeutisk
- Mellommenneskelig
21
Q
Hva er diskriminativt?
A
Å gjenkjenne ulike stimuli og legge merke til nyanser
(En spesiell lyd (bank på døra), små bevegelser fra noen som skjuler seg, intonasjon i stemmen eller ansiktsuttrykk som kan signalisere aggresjon)
22
Q
Hva er undersøkende lyttemål?
A
Å forstå eller analysere mening
(samle informasjon om hva som har skjedd, motta svar på spørsmål)
23
Q
Hva er evaluerende lyttemål?
A
Å bedømme budskapsinnholdet (om noen snakker sant eller ikke)
24
Q
Hva er empatisk/terapeutisk lyttemål?
A
Å fokusere på personens emosjonelle tilstand og behov
(feks ta vare på et vitne som er redd for represalier)
25
Hva er mellommenneskelig lyttemål?
Å samspille for å utvikle, opprettholde eller bygge relasjoner
(feks å bli kjent med praksisveileder)
26
Hvilke sentrale dimensjoner bør være til stede hvis politiet skal fremstå rettferdig?
- Respekt
- Deltagelse
- Etterrettelighet
- Nøytralitet
27
Hvilke midler kan politiet blant annet bruke når de griper inn etter politiloven §7?
- Regulere ferdsel
- Forby opphold i bestemte områder
- Visitere personer eller kjøretøy
- Uskadeliggjøring eller ta farlige gjenstander i forvaring
- Avvise, bortvise og fjerne
- Anholde personer
- Påby virksomhet sanset eller endret
- Ta seg inn på privat eiendom eller område
- Påby områder evakuert
28
Hva skal et pålegg inneholde?
- Grunnen til at pålegget blir gitt
- Geografisk avgrensning
- Tidsbegrensningen
- Opplyse om konsekvensen hvis det brytes
29
Hvem plikter politiet å underrette om straffbare handlinger begått mot barn?
Kommunens barnevernstjeneste
30
Hva er kjøreprosessen?
1. Info fra miljøet
2. Sanse
3. Oppfatte
4. Beslutte
5. Handle
31
Hva er Se-reglene
1. Se langt frem
2. Beveg blikket
3. Få overblikk
4. Bli sett og forstått
5. Se etter mulige utveier
32
Hva står SSDS for?
Skuddfelt - Skjul - Dekning - Støtte
33
Hvilke tre typer skjønn har vi?
- Faktumskjønn
- Lovbundet skjønn
- Diskresjonært skjønn
34
Hva er faktumskjønn?
Handler om hva som faktisk har skjedd eller er tilfellet. Det er den objektive og verifiserbare virkeligheten rundt en sak.
Feks. en vitneforklaring fordi det presenterer objektive og verifiserbare opplysninger om en hendelse (tid, sted, handlingene etc)
35
Hva er lovbundet skjønn
Et balansepunkt mellom rettens skjønn og de juridiske begrensningene som er fastsatt i loven. Loven gir rom for tolkning og vurdering, men avgjørelsen må fremdeles være i tråd med det loven tillater.
Feks i forbindelse med straffeutmålingen i en sak, hvor strafferammen er på 1-5 års fengsel. Det kan da tas en skjønnsmessig vurdering basert på ulike faktorer som alvorlighetsgraden av forbrytelsen, tidligere straffehistorikk, tilståelse og samarbeid med politiet etc.)
36
Hva er diskresjonært skjønn?
Handler om beslutningstakerens frihet til å ta beslutninger basert på deres eget skjønn eller skjønnsmessige vurderinger uten strenge retningslinjer eller klare begrensninger fra loven. Det er ikke ubegrenset, da det forventes at beslutningene er rimelige, proporsjonale og i tråd med prinsipper for rettferdighet.
Feks. om politiet skal gi bot eller advarsel til en fører. Kan da vurdere faktorer som sjåførens atferd, trafikkforholdene, tidligere overtredelser og eventuelle risikoer eller skader påført.
(når lovteksten sier "kan" feks. pl. §7)
37
Hvilke faser er det ved ulykker og uønskede hendelser?
1. Hendelsesfase
2. Varslingsfase
3. Aksjonsfase
4. Driftsfase
5. Normaliseringsfase
38
Hva står SPE for?
Sikkerhet - Pasient - Evaluering
39
Hvilken farge er bygningens frontside, bakside, høyre side og venstre side?
Frontside - hvit
Bakside - sort
Høyre side - rød
Venstre side - grønn
40
Hva er de fem hovedtrinnene for en systematisk tilnærming til å løse ordensrettslige problemstillinger?
1. Klargjøre forutsetningene
2. Velg akutte tiltak, og drøft vilkårene for bruk av disse
3. Vurder kravene i pl. §6
4. Vurder andre problemstillinger hvis situasjonen eller oppgaven inviterer til det
5. Oppsummer og konkluder
41
Hvordan er politiet organisert?
1. Justis- og beredskapsdepartementet
2. POD (politidirektøren)
3. Politimestrene
1. Riksadvokaten
2. Statsadvokatene
3. Påtalemyndigheten
42
Hvor ofte skal innsatte som er syke eller påvirket av alkohol eller andre berusende midler inspiseres?
Hver halvtime
43
Hva skal politiet gjøre i utrykningen til et brannåsted med fokus på meldingsmottak?
1. Forsikre seg om at brannvesen og helse er varslet
2. Sjekke vær og vindforhold for å kartlegge eventuelt behov for evakuering
3. Ved behov foreta varsling av beboere og andre som kan være utsatt for fare
44
Hva skal politiet gjøre på vei til et brannåsted med fokus på utrykningen?
- Vurdere raskeste vei til stedet og bruke utrykningsveier basert på tidligere hendelser/erfaringer
- Skrive ned observasjoner av kjøretøy og mennesker på vei til stedet
- Ved ankomst fotografere og observere åstedet
45
Hva skal politiet gjøre i utrykningen til et brannåsted med fokus på førstehjelp?
- Sette i verk tiltak for å redde liv og yte førstehjelp
- Snakke med vitner for å finne ut om det er mennesker inne i brannen
- Sjekke hvor mange som er registrert på adressen
46
Hva skal politiet gjøre i utrykningen til et brannåsted med fokus på avsperring av brannstedet?
- Sperre av området
- Iverksette trafikkregulerende tiltak
47
Hva skal politiet gjøre i utrykningen til et brannåsted med fokus på lokalisering av arnested og observasjoner på stedet?
- Første enhet notere når de ankom stedet
- Observere brannbildet
- Observere vitner/brannlidte
- Selv eller med brannvesenet lokalisere arnestedet
- Foreta avhør av vitner
48
Hva skal politiet gjøre i utrykningen til et brannåsted med fokus på fotografering?
Fortløpende fotografere/ta video av brannen og personer tilstede
49
Hva skal politiet gjøre i utrykningen til et brannåsted med fokus på avhør/samtale med brannvesenet på stedet?
- Tidspunkt for ankomst
- Observasjoner av brannbildet ved ankomst
- Observasjoner av personer på stedet og deres oppførsel
- Observasjoner av brannutviklingen
50
Hva skal politiet gjøre i utrykningen til et brannåsted med fokus på gjenstander brakt i sikkerhet?
- Sjekke om det mangler noe som en ildspåsetter kan ha berget før brannen
- Iverksette vakthold for å hindre at bevis går tapt eller blir fjernet
51
Hva skal politiet gjøre i utrykningen til et brannåsted med fokus på sikring og sperring av stedet?
- Bidra med vakt over eiendeler til rette vedkommende kan ta over ansvaret
- Ved behov kontakte forsikringsselskapet
52
Hva skal politiet gjøre i utrykningen til et brannåsted med fokus på sikkerhet på stedet?
- Iverksette tiltak slik at innsatspersonell ikke kommer til skade
- Sikre området, fjerne mennesker etc.
53
Hva skal politiet gjøre i utrykningen til et brannåsted med fokus på varsling og orientering?
- Første enhet på stedet må fortløpende orientere OPSen
-Videreformidle observasjoner og tiltak gjort på stedet til evnt. kriminalteknikere som blir sendt ut
54
Hva er politiets plikter ved ankomst til et åsted for en straffbar handling?
1. Hjelpe personer
2. Sette i verk det som er mulig for å hindre at andre blir skadet
3. Sperre åstedet
4. Sikre spor som kan bli ødelagt
5. Iverksette nødvendig etterforskning
6. Samle inn personalia til vitner og andre av interesse for saken
7. Andre bevismidler i åstedets nærhet søkes sikret eller bevart
8. Orientere foresatte eller lederen av åstedsundersøkelsen om de tiltak som er satt i verk
55
Hva skal politiet gjøre i utrykningen til en trafikkulykke med fokus på utrykningen?
- Meldingsmottak/situasjonsvurdering
- Skadeomfang
- Involverte kjøretøy
- Behov for førstehjelp
- Varsling av ambulanse/brann/bergingsbiler
- Trafikkforhold på stedet
56
Hva slags utstyr må politet ha tilgjengelig ved utrykning til trafikkulykker?
- Fotoapparat og videokamera
- Sambandsmidler
- Oppmålings- /merkeutstyr
- Rapportskjemaer
- Alkotest og blodprøvetakningsutstyr
- Varslingsutstyr
57
Hva skal politiet gjøre i utrykningen til en trafikkulykke med fokus på arbeidsfordelingen på stedet?
- Ledelse
- Avsperring/trafikkdirigering
- Håndtering av involverte personer og kjøretøy
- Sporsikring
- Hurtigfrigjøring av fastklemt person fra bilvrak/organisering av skadestedet
58
Hva skal politiet gjøre i utrykningen til en trafikkulykke med fokus på ankomst til stedet?
- Notere tidspunkt for ankomst
- Værforhold på stedet (snø, vått, glatt etc.)
59
Hvilke tre kategorier kan arbeidet på ulykkesstedet deles inn i?
- Redde liv
- Skadestedet, hindre ny ulykke
- Etterforskning
60
Hvilke grunnleggende prinsipper er redningstjenesten bygget på?
- Samvirkeprinsippet
- Ansvarsprinsippet
- Prinsippet om integrert tjeneste
- Koordineringsprinsippet
61
Hvilke punkter vil en som regel gå igjennom i mental forberedelse?
- Hva som er kjent med situasjonen
- Diskusjon om hvordan situasjonen skal håndteres
- Indre forberedelse på ens egen rolle
- Forberedelser på stressreaksjoner som kan komme
62
Hvilke mobile enheter og apper er tilgjengelige for politiet?
- Mobil
- Nettbrett
- PC
- Citrix secure hub
- Citrix files
- Citrix secure web
- Forskjellige registre
- MAP
- Indicia
63
Hvordan er hierarkiet under redningstjeneste?
- Politimester (strategisk)
- Stabssjef (operasjonelt)
- Operasjonsleder (operasjonelt)
- Innsatsleder (taktisk)
64
Når er det hensiktsmessig å bruke 5-punkts-ordre?
Ved større eller unormale oppdrag
65
Hva menes med forebyggende kommunikasjon?
Bekymringssamtale, politiet snakker med foreldre før russetiden starter.
66
Hvilken § er viktig i psykisk helsevernloven for politiet?
Phvl. §3-6
67
Hva er opportunitetsprinsippet, og når kan politiet bruke dette?
At påtalemyndigheten etter en skjønnsmessig vurdering kan unnlate å binge en straffesak inn for retten selv om alle vilkår for dette er til stede.
Politiet kan bruke prinsippet når strafferammen er opptil 6 mnd fengsel, men kan også omfatte 1 år ved lav grad av skyld. Den enkelte politibetjenten kan vurdere om det skal opprettes straffesak eller reageres i form av tilsnakk eller advarsel (feks. fortæring av alkohol i en park).
68
Hva er den nedre grensen for opportunitetsprinsippet ved polisiær inngripen
Nødvendighet, forholdsmessighet og forsvarlighet
69
Hva er den nedre grensen for opportunitetsprinsippet ved straffeforfølgelse?
Rimelig grunn
70
Hvilke prinsipper styrer skjønnsutøvelsen i politiet?
Saklighet, likhet og objektivitet
71
Hvilke momenter kan tillegges vekt ved utøvelse av skjønn?
Formål, bevissituasjon, alvorlighet, melding eller egenobservasjon, allmennpreventive hensyn, aktuell persons atferd, tilstand til personen, ressurssituasjon, alder, historikk, skyld, politiets interesse, konsekvenser av straff etc.
72
Hvilke ulike tilnærminger har vi til stressmestring?
Problemløsende og emosjonsregulerende
73
Hvilke problemløsende strategier har vi for stressmestring?
- Finne ut mest mulig om det som er uforutsigbart
- Trene på det som gjør at en stresser
74
Hvilke emosjonsregulerende strategier har vi for stressmestring?
- Skru ned forventningene til seg selv
- Fortelle seg selv at feks et krav er urettferdig
75
Hva er kilder til stress?
Indre og ytre stressorer
76
Hva er en indre stressor?
Feks å være usikker på et valg man har gjort
77
Hva er en ytre stressor?
Feks. mangelfullt utsyr under et krevende oppdrag
78
Hvordan påvirker stress individet fysiologisk?
Økt puls, svette i hendene/kalde hender, pupillene utvider seg, skjelving, tørr munn, tørre øyne, økt puls, muskelspenning, gåsehud, rødming
79
Hvordan påvirker stress individet psykologisk?
Dårligere konsentrasjon, økt distraherbarhet, tunnelsyn, angst, sinne, apati, fastlåst tankemønster
80
Hvordan påvirker totalbelastningen stressnivået?
Langvarig stressaktivering, tømming av stresshormoner, utbrenthet
81
Hvordan påvirker fysisk trening/form evnen til å mestre stress?
Raskere omstilling, bedre tilpasningsevne, mer utholdenhet i situasjoner, raskere tilbakestilling (hvilepuls)
82
Hvordan påvirker psykiske lidelser atferd? (Mani)
Forhøyet stemningsleie, økt fysisk aktivitet, økt psykisk aktivitet, forvrengt virkelighetsoppfatning
83
Hvordan påvirker psykiske lidelser atferd? (Depresjon)
Resignasjon/mangel på interesse, initiativløs, mimikkløs
84
Hvordan påvirker psykiske lidelser atferd? (Paranoid)
Følger alltid med, alltid i forsvar, kan se tilskudd av angst, mistroisk
85
Hvordan påvirker psykiske lidelser atferd? (Schizoid)
Flate emosjonelle reaksjoner, vil helst være alene, følelsesmessig kald, frivillig/ufrivillig isolasjon
86
Hvordan påvirker psykiske lidelser atferd? (Schizotyp)
Bevisst unngår sosiale situasjoner, sosial interaksjon kan utløse panikk/angst, liten omgangskrets, liten interesse av andres meninger
87
Hvordan påvirker psykiske lidelser atferd? (Dyssosial)
Opposisjon til autoriteter, impulsiv, bortforklarende og manipulativ, ute etter å lure deg, fysisk utagerende, flink til å vri på sannheten til egen fordel, uvillig til å ta ansvar for egne handlinger
88
Hvordan påvirker psykiske lidelser atferd? (Emosjonelt ustabil)
Impulsiv, tenker ikke på konsekvenser, liten selvkontroll, dårlig forhold til seg selv (borderline), kan reagere kraftig på kritikk
89
Hvordan påvirker psykiske lidelser atferd? (Dramatiserende)
Søker reaksjon fra andre, glad i oppmerksomhet, kan være lett påvirkelige, stort behov for å bli likt
90
Hvordan påvirker psykiske lidelser atferd? (Engstelig/unnvikende)
Slippe visse situasjoner, lavt selvbilde, seg selv er aldri bra nok
91
Hvordan påvirker psykiske lidelser atferd? (Avhengig)
Stoler ikke på seg selv, søker til andre for å få svar, vil gjerne at andre tar ansvaret, kan være redd for å bli forlatt, kan bli oppfattet som klengete
92
Hvordan påvirker psykiske lidelser atferd? (Tvangspreget)
Opptatt av å ha kontroll, vanskelig å ta beslutninger, redd for å gjøre feil, opptatt av detaljer, kan bli frustrerte når noen bryter med det disse personene mener er rett
93
Hvilke tre grupper deles narkotika inn i?
Sentralstimulerende, sentraldempende og halusinogene
94
Hvordan påvirker sentralstimulerende stoffer på individet?
Kontinuerlig bevegelse, usammenhengende tale, store pupiller, irriterte slimhinner (tett, rennende nese), ofte tynne personer
95
Hvordan påvirker sentraldempende stoffer individet?
Slapphet, omtåket og døsig, blodsprengte øyne, i noen tilfeller kan rusen også gi opphisselse og forvirring i enkelte stadier samt dempet pusterefleks.
96
Hvordan påvirker hallusinogene stoffer individet?
Brukeren få opplevelser som ikke er basert på virkelige opplevelser, gjerne med sterke sanseinntrykk i form av lys, lyd og bilder. Brukerne kan ofte oppleves som virkelighetsfjerne, men hallusinogenene kan også ha samme virkning som de sentralstimulerende stoffene
97
Hvordan tolker vi inntrykkene våre med fokus på persepsjon?
Får ikke med oss ting vi ikke har oppmerksomheten på, ufrivillig blindhet, bevisst og ubevisst.
98
Hva menes med skjemaer?
En kategoriseringsmåte som sparer oss mye tid og krefter i hverdagen. Vi har lagret forskjellige skjemaer for forskjellige mennesker, situasjoner etc.
99
Hva menes med stereotypier?
Bestemte type skjemaer vi har om forskjellige grupper
100
Hva er system 1?
Raskt, automatisk, følelser, lite anstrengelse
101
Hva er system 2?
Langsomt, kontrollert, nøytralt, mye anstrengelse
102
Hva er heuristikker?
Kognitive snarveier og tommelfingerregler
103
Hva er representativitetsheuristikk?
Hvor sannsynlig det er at en hendelse, objekt eller person tilhører en kategori
104
Hva er affektheuristikk?
Følelser erstatter rasjonelle tanker når vurderinger blir gjort
105
Hva er tilgjengelighetsheuristikk?
Sannsynligheten av en hendelse baserer seg på hvor raskt vi tenker på denne
106
Hva er NDM?
Avgjørelser som baserer seg på intiusjon
107
Hva er RPD-modellen?
Velger det første som dukker opp, gjenkjennelse, mental stimulering
108
Hva er HB-tilnærming?
Raske valg pga tidspress eller de er mindre viktige for oss, valg kan baseres på bias og som konsekvens bli feil
109
Hva menes med attribusjon?
Å finne ut hvorfor folk handler som de gjør i ulike sosiale situasjoner
110
Hva er den fundamentale attribusjonsbiasen?
Undervurderer ytre årsaker og overvurderer indre årsaker
111
Hva er aktør-observatør-effekten?
Ved negativ hendelse vil aktøren skylde på ytre faktorer, mens observatøren vil skylde på indre årsaker
Ved positiv hendelse kan det være motsatt
112
Hva er innholdet i politiblikket med utgangspunkt i sosial kognisjon?
Fokuserer på andre ting enn "normalmennesket", folk som ser "kriminelle" ut, mistenkelig oppførsel, selektiv oppmerksomhet
113
Hva menes med kontekst i den dialogiske tilnærmingen?
Stedet kommunikasjonen skjer, kultur og historie virker inn på kommunikasjonen, vaner og normer
114
Hva menes med prosess i den dialogiske tilnærmingen?
To eller flere personer samhandler gjennom å utveksle budskap
115
Hva menes med handling i den dialogiske tilnærmingen?
Ytringer, formidle budskap, lytting, fortolke tegn og signaler
116
Hva menes med tegn i den dialogiske tilnærmingen?
Verbale og nonverbale, kroppsspråk, latter, sukk, gjesp, øyekontakt, himling med øynene
117
Hva er kommunikasjonstilnærming?
Kommandopreget og dialogisk
118
Hva kjennetegner gode dialoger?
Bra felles forståelse, gjensidig respekt, tillit, tålmodighet, åpenhet
119
Hva kjennetegner en god lytter?
Egenskap til å sette seg inn i andres situasjon og forstå behovene til personen
120
Hva menes med rettferdighet i politiarbeidet?
Respekt og verdighet, deltagelse, etterrettelighet, nøytralitet og åpenhet.
121
Hva kan være årsaker til konflikt med fokus på individuelle forhold?
Aggresjon, attribusjonsbias, selvoppfyllende profeti, kognitiv dissonans
122
Hva kan være årsaker til konflikt med fokus på relasjonelle forhold?
Dårlige relasjoner, konkurransestil, imøtekommende stil, unnvikende stil, samarbeidende stil
123
Hva kan være årsaker til konflikt med fokus på gruppeforhold?
Stereotypier, oss og dem, kultur
124
Hva kan være årsaker til konflikt med fokus på situasjonelle forhold?
Psykologi, rus, misforståelse mellom politiet og personen, andre kulturer og normer
125
Hvilke strategier har vi for å håndtere konflikter?
Kontaktetablering, støttende klima, forstå de bakenforliggende problemene, utfordre egne oppfatninger og stereotypier, håndtere egne følelser.
126
Hvordan kan mekling som metode gjennomføres?
1. Samles på et nøytralt sted
2. Komme frem til målet med møtet
3. Begge parter opplever at de har samme utgangspunkt
4. Politiet lytter til begge parter
5. Partene må få lov til å komme med forslag til løsninger
6. Politiet kan legge frem en løsning begge parter er fornøyd med
127
Hvilke momenter er lurt å tenke på når personer skal bortvises?
Fokus på målet, egne behov og tydelig budskap, ventilering, fokus på aggressive tegn, egne følelser, samle inn informasjon, eksponering
128
Hva kan være konflikthåndteringsstrategier ved mindre alvorlige familiekonflikter?
1. Bakgrunnssjekk av personene
2. Innledende strategi (kontaktetablering)
3. Politiet må holde roen
4. Tenk på valget av samtalested
5. De involverte burde i størst grad løse konflikten, men ikke unaturlig at politiet hjelper til
129
Hva kan være lurt å ha fokus på når en skal håndtere personer som er ruspåvirket?
Tegn på aggresjon, politiet må ikke senke guarden, virkelighetsoppfatningen til personen, formidle budskapet ditt på en enkel måte, repetere budskapet hvis nødvendig.
130
Tegn på konflikt
Gestikulering, forhøyet toneleie, intens snakking, intens stirring, kampposisjon, knyttede never
131
Hva er de fire sikkerhetsreglene til politiet?
1. Alle våpen er alltid ladd
2. Hold fingeren borte fra avtrekkeren til siktene er på målet
3. Ikke sikt på noe/noen du ikke er villig til å ødelegge
4. Vær sikker på ditt mål og hva som er bak
132
Hvilke vilkår der minst ett må være oppfylt for håndjernsbruk har vi?
Bevisforspillelse, vold eller fare for, skade på seg selv, unndragelse
