Mellomkrigstiden Flashcards
(17 cards)
Revolusjonen i Russland
Februarrevolusjonen:
- februar (8 mars etter gregoriansk kalender)
- Store demonstrasjoner bryter ut i Petrograd på den internasjonale kvinnedagen. Årsaken til dette er matmangel, krigstretthet og misnøye med tsarens styre, som følger av første verdenskrig.
- Demonstrasjonene fortsetter. - februar
- Tsaren beordrer militæret til å slå ned opprøret. Dette øker spenningen og radikaliserer demonstrantene.
26-27 februar
- Soldater begynner å gjøre mytteri og slutter seg til demonstrantene. Regimet mister kontrollen over hovedstaden.
- Mars
- Tsar Nikolaj 2 abdiserer etter press fra generalene og politikkerne, noe som markerer slutten på 300 år med Romanov-dynasti og tsar styre i Russland. - mars
- En provisorisk regjering dannes under ledelse av prins Lvov. Petrograd-sovjetet (arbeiderrådet) etableres som en rivaliserende maktfaktor.
Perioden mellom revolusjonene
- april
- Lenin returnerer fra eksil og presenterer sine april-teser. Bolsjevikene begynner å agitere for “All makt til sovjetene”. - juni
- Den provisoriske regjeringa lanserer en mislykket offensiv mot Tyskland. Dette skaper økende misnøye med regjeringen og krigen.
3-7. juli
- De såkalte Julidagene. Spontane demonstrasjoner i Petrograd blir slått ned. Det blir en midlertidig svekkelse av bolsjevikene, og Lenin flykter til Finland.
- august - 1. september
- General Kornilov gjør et mislykka kuppforsøk. Dette medbringer økt støtte til bolsjevikene som forsvarte revolusjonen.
Oktoberrevolusjonen
- oktober
- Bolsjevikenes sentralkomité vedtar å forberede væpnet oppstand. Lenin overbeviser partiet om at tiden er moden for revolusjon. - oktober
- Bolsjevikene tar kontroll over strategiske punkter i Petrograd. Revolusjonens klimaks er stormingen av Vinterpalasset og arrestasjonen av den provisoriske regjeringa.
- oktober
- oktober
- Den allrussiske sovjetkongressen godkjenner maktovertakelsen. Lenin danner Folkekommissærenes råd som ny regjering. - oktober
- Dekreter om fred og jord vedtas, som lover å avslutte krigen og omfordele land. Dette sikrer bred folkelig støtte til bolsjevikene.
Bolsjeviker
(Flertallsmenn)
Bolsjeviker er en betegnelse på den radikale fløyen innenfor Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti, RSDRP, i Sovjetunionen.
Bolsjevikene var ledet av Vladimir Lenin.
Senere kalte de seg for kommunister.
Under den russiske revolusjonen var bolsjevikene det eneste partiet av betydning som var i opposisjon til den provisoriske regjeringa. De forsvarte viktigheten av en revolusjon ledet av en fortropp som består av de mest bevisste og organiserte industriarbeiderne. Denne fraksjonene trodde bestemt på behovet for radikal endring gjennom maktovertakelse og bygging av en sosialistisk stat.
Bolsjevikene ønsket at RSDRP skulle være et eliteparti som skulle styre arbeiderklassen. Partiet skulle bestå av de politisk og ideologisk mest bevisste. De som ikke fulgte partiets linje i alle hovedspørsmål og som ikke var aktive skulle utelukkes.
Mensjeviker
(Mindretallsmenn)
Mensjevikene utgjorde den moderate fløyen innenfor det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti RSDRP. I motsetning til bolsjevikene, ønsket mensjevikene et bredere politisk parti som ikke stilte så strenge krav til medlemmene.
Mensjevikene var ledet av Julius Martov, og tok til orde for en revolusjon som ville involvere brede deler av samfunnet, inkludert borgerskapet og middelklassen, i kampen mot tsarismens undertrykkende system.
Mens bolsjevikene opprettholdt en mer radikal og revolusjonær posisjon, var mensjevikene mer villige til å oppnå avtaler og koalisjoner med andre politiske krefter.
Imperialisme
En politikk som føres av en stat når den underlegger seg, eller forsøker å underlegge seg, andre stater og samfunn og former dem i sitt eget samfunnsbilde, ofte med religiøs eller ideologisk inspirasjon. Imperialisme betegner også ulike politiske tankeretninger, ideer eller teorier om det samme.
Nasjonalisme
En følelse av tilhørighet mennesker kan ha til en nasjonalstat eller en etnisk gruppe, og en politisk ideologi som har som mål at det skal være samsvar mellom etnisk tilhørighet og politiske forhold i et land, eller at et område skal deles opp i stater der en bestemt etnisk gruppe har mulighet til selvstyre eller suverenitet.
Nazisme
En politisk ideologi som oppsto i Østerrike og Tyskland etter første verdenskrig, parallelt med fascismens fremvekst i Italia. Navnet nazisme er en kortform for nasjonalsosialisme, men dette er et misvisende navn, og ble brukt for å trekke tilhengere til ideologien.
Nazismen bygde på politiske strømninger som gjorde seg gjeldene i Østerrike og Tyskland på 1900-tallet. Spesielt pangermanismen og völkisch-bevegelsen. Disse strømningene gikk inn for å samle tyskere i ett land eller en stat.
Hovedtrekkene i nazismen var en aggressiv, rasebasert nasjonalisme, en ytterligere antisemittisme og en mistillit til de demokratiske styreformene.
Nazismen så nesten alle andre politiske retninger og ideologier som sine fiender, og både kommunisme, sosialdemokrati, liberalisme og konservativisme ble omtalt i svært harde ordelag av nazistene.
Konspirasjonsteorier var også en sentral del av nazistenes verdensanskuelse, og deres politiske motstandere ble ofte mistenkeliggjort og omtalt som en del av en sammensvergelse mot det tyske folk (den ariske rase).
Nazismen er en totalitære ideologi, som innebærer at staten kontrollerer alle nivåer av samfunnet,
Fascisme
Politiske ideologier som legger sterk vekt på nasjonens betydning og enhet, i tillegg til et autoritært, førerbasert og diktatorisk styre innad og en imperialistisk eller irredentisk holdning utad.
Grunnleggende kjennetegn i fascismen er:
- Dyrking av sterke, autoritære ledere.
- En form for maskulinitet som legger vekt på vold og militarisme, fysisk styrke, handlekraft og bruk av makt.
Vi regner med at fascismen var den politiske bevegelsen som oppsto i Italia under ledelse av Benito Mussolini i årene under og etter første verdenskrig.
Versaillestraktaten
Hyperinflasjon
Weimarrepublikken
Dolkestøtslegenden
Dolkestøtslegenden var en myte som utbredelse i Tyskland de første årene etter første verdenskrig. Myten gikk ut på at Tysklands nederlag i krigen skyldtes svik på hjemmefronten som følge av sosialistisk og defaitistisk propaganda, og ikke det militære styrkeforholdet ved fronten (“dolkestøtet i ryggen på de seirende tropper”).
Dolkestøtslegenden var et forsøk på å rasjonalisere det tyske keiserriket krigsnederlag og legge ansvaret for nederlaget på Tysklands sivile regjering under krigen, fremfor på den militære ledelsen.
Myten undergravde også legitimiteten til det etterfølgende regimet, som etablerte Weimarrepublikken.
I ettertid har Adolf Hitler og nazistene blitt assosiert med Dolkestøtslegenden. Hitler og partiet hans, NSDAP, dyrket en antisemittisk dolkestøtslegende som inkluderte en fortelling om at en jødisk konspirasjon hadde forrådt den tyske hæren under første verdenskrig. Teorien støttet seg også på Sions vises protokoller.
Ringvirkningene av Dolkestøtslegenden fortsatte å gjøre seg gjeldene under andre verdenskrig. Fortellingene om at Tysklands militære sammenbrudd i 1918 skyldtes et indre svik, ble for mange tyskere en begrunnelse for å avstå fra å opponere mot naziregimet.
Børskrakk
Konsekvenser av første verdenskrig
- Oppløsning av keiserriket
- Dannelse av nye stater
- Russisk revolusjon og fremvekst av kommunisme
- Sovjetunionen blir dannet
- Opprettelsen av Folkeforbundet
- Tyskland blir en republikk (Weimarrepublikken)
- Tyskland må betale krigserstatninger
- Økonomisk svekkelse av europeiske stormakter
- USA blir global supermakt
- Stor død og skade
- Arbeiderbevegelse
- Fremvekst av totalitære ideologier
- Etniske spenninger
- Grunnlaget for fremtidige konflikter ble lagt
- Versaillestraktaten
- Krise i Tyskland
- Hitler kommer til makten i Tyskland
Sosiale forhold / utvikling i mellomkrigstiden
- Millioner av mennesker døde, noe som førte til demografiske endringer i mange land.
- Over 30 millioner europeere ble minoriteter i nye stater, noe som skapte etniske spenninger.
- Fremveksten av totalitære ideologier:
- Den økonomiske krisa, arbeidsledighet og sosial nød skapte grobunn for radikale bevegelser både på høyre- og venstresiden. Arbeiderbevegelsen ble styrket i mange land, mens ulikhetene mellom klasser økte.
- Mange opplevde en følelse av håpløshet og mistillit til eksterne institusjoner, noe som gjorde radikale ideologier mer attraktive.
Politiske forhold / utvikling i mellomkrigstiden
- Fire store imperier kollapset:
- Det tyske imperiet
- Det russiske imperiet
- Det østeriske-ungarske imperiet
- Det osmanske imperiet - Nye nasjonalstater ble opprettet i Europa:
- Polen
- Jugoslavia
- Tsjekkoslovakia - Folkeforbundet ble opprettet / etablert for å løse internasjonale konflikter gjennom diplomati, og for å hindre en ny verdenskrig.
- Fremveksten av totalitære ideologier:
- Autoritære ideologier som fascisme, nazisme og kommunisme vokste frem som direkte reaksjon på de politiske krisene etter første verdenskrig, inkludert svakhetene i demokratiet og frykten for revolusjon.
- Disse ideologiene tilbød alternative styringsmodeller og utfordret det liberale demokratiet, med vekt på autoritært styre, nasjonalisme og kontroll over økonomien.
Økonomiske forhold / utvikling i mellomkrigstiden
- Enorme krigserstatninger ble pålagt Tyskland
- Europeiske stormakter som Frankrike og Storbritannia ble økonomisk svekket
- USA kom styrket ut av krigen økonomisk, og ble en global supermakt
Kulturelle forhold / utvikling i mellomkrigstiden
- Kulturelle strømninger som fremmet nasjonal identitet og tradisjonelle verdier bidro til å styrke nasjonalistiske bevegelser. Samtidig var det en kulturell frykt for modernisering og globalisering som ble utnyttet av autoritære ledere.
