Modul 3 - Lipider Flashcards Preview

Fiskeernæring- 17/18 > Modul 3 - Lipider > Flashcards

Flashcards in Modul 3 - Lipider Deck (90):
1

Hva er funksjonene til fett?

1. Høykonsentrert energikilde, fett er den mest konsentrerte energikilden i fôr.
2. Beskytter/isolerer indre organer. Laks har en del viseralt fett rundt innvollene, beskytter laksens tarmsystem.
3. Opptak og transport av fettløselige vitaminer fra tarmen.
4. Viktig bestanddel i cellemembranene (fosfolipider).
5. Tilfører kroppen essensielle fettsyrer.
6. Inngår i diverse hormoner kroppen produserer.
7. Bærer av smak og aromastoffer. Det er lipidene som gir laksen dens karakteristiske smak.
8. Gir mat god konsistens og saftighet.
9. Isolerer mot varmetap. Gjelder i hovedsak pattedyr, men enkelte fisker kan heve kropstemperaturen med en grad pga høyt fettinnhold i fôr. Da kan de være litt mer aktive ved lavere temperatur.

2

Hvordan deles lipider inn (klasser)?

1. Triglyserid/Triglyserol.
2. Fosfolipider.
3. Kolestroler.
4. Kolestrolestere.
5. Voksestere.
6. Sfingolipider.

3

Hva er fosfolipider og hvor i fisken finnes de?

Fosfolipier er karakteristiske lipider som finnes i cellemembraner i alle typer celler rundt om i kroppen. Forekommer som PC, PS, PE og PI, hvor PE er den vanligste formen i kropsvev.

PC - cholin, PS - serin, PE - etanolamin, PI - inostiol

4

Hva er triglyserid/triglyserol? Hvordan ser de ut og hvilke egenskaper har de?

Largingsformen for fettvev i kroppen. Fettcellene i laks består i hovedsak av triglyserol.

Triglyserol består at et glyserol forestret med tre fettsyrer. Hvordan fettsyrene er posisjonert varierer noe, men posisjon en og to er ofte monomettet fett mens posisjon tre ofte er en mettet type.
Dette gir ulike typer lipider med ulikt smeltepunkt og funksjonalitet.

5

Hva er kolesterol, kolestrolestere og voksestre.?

Alle er lipider. Kolestroler bygget på et stereoidskjellet, forstadium til steroidhormoner, vitamin D og gallesyre. Her også en viktig funksjon med å stive opp cellemembraner, finner derfor disse forankret i cellers membraner.

Kolestrolestre er kolesterol estifisert med ei fettsyre.

Voksestre er en fettsyre og et fettalkohol estifisert, en spesiell klasse lipider. Er for eksempel lagringsformen for fett i raudåte.

6

Hva er sfingdolipider?

Lipidklasse. Kompleks gruppe hvor sfingosiner (amnioalkohol) er bundet til en fettsyre. Isolerer nerveceller.

7

Det finnes tre forskjellige typer fettsyrer. Hvilke?

1. Mettede fettsyrer, ingen dobbeltbindinger.
2. Umettede fettsyrer, en dobbeltbinding.
3. Flerumettede fettsyrer, to eller flere dobbeltbindinger.

8

Hvilken betydning har antall og plassering av dobbeltbindinger?

Dobbeltbindingenes antall og plassering påvirker romlig orientering av molekylets fysiske og biologiske egenskaper.

9

Hva betyr det at en fettsyre er mettet? Hva kjennetegner en slik syre?

Kjeden er mettet med hydrogen, det henger to hydrogen på hver karbon, tre i enden.

Mettet fett har fast form i romtemperatur. Finnes hovedsakelig i animalsk fett, typisk kjøtt- og melkeprodukter. Finnes også i plantefett som kokos og kakaofett.

10

Hva kjennetegner en enumettet fettsyre, og hvor finnes typiske slike fettsyrer?

Kjeden har en dobbeltbinding, hardner noe i romtemperatur.

Finnes mest i plantefett som oliven, raps, jordnøtt, sesam og maisolje.

11

Hva kjennetegner en flerumettet fettsyre, og hvor finnes typisk slike fettsyrer?

Har to eller flere dobbeltbindinger, flytende til godt under -5 grader.

Finnes mest i plantefett, særlig i det marine miljø. Eksempler er soyaolje, myk margarin og fet fisk. EPA er en flerumettet essensiell marin fettsyre.

12

Tallformen til EPA er som følger:

20:5n-3

Hva betyr dette?

20 = 20 karbonatomer
5n = 5 dobbeltbindinger
-3 = Første dobbeltbinding etter tredje karbon i kjeden

Nomenklatur :)

13

Hva er bestemmende for lipiders smeltepunkt?

Avhengig av to ting, kjedelenge og antall dobbeltbindinger. Jo flere dobbeltbinder, jo mer flytende er fettsyre ved lavere temperaturer. Korte kjeder har lavere smeltepunkt enn lange kjeder.

Lange kjeder med flere dobbeltbindinger kompenserer for kjedelengde. Lavt smeltepunkt er karakteristisk for marine essensielle fettsyrer som EPA og DHA.

14

Fisk som lever i subarktisk/antartisk miljø har flere dobbeltbindinger i vellenes membraner sammenlignet med tropiske arter. Hvorfor?

For at membranet skal holde seg flytende ved lavere temperatur, og for at membranene ikke skal stivne når temperaturen synker i løpet av vinteren. Stive membraner fungerer ikke optimalt.

15

Er dette umettede, enumettede eller flerumettede syrer?

1. EPA: 20:5n-3
2. Stearinsyre: 18:0
3. Linolsyre: 18:2n-6
4. Oljesyre: 18:1n-9
5. Linolensyre: 18:3n-3

1. Umettet
2. Mettet
3. Umettet
4. Enumettet
5. Umettet

16

Hvilket smeltepunkt har EPA og DHA?

EPA: - 54 grader
DHA: - 45 grader

17

Hvorfor er essensielle fettsyrer (EFF) så viktig?

Viktig for videre syntese av andre essensielle fettsyrer.

18

Hva er og hvor finner man linol- og linolensyre? Hvorfor er disse så viktig?

Linolsyre (18:2n-6):
Omega-6 i ferskvann. Planter i vannet produserer disse.

Linolensyre (18:3n-3):
Omega-3 i sjøvann. Mikroorganismer som planteplankton produserer disse i sjøvann.

Linol-/linolensyre må tilføres gjennom fôr slik at fisken kan syntesere andre essensielle fettsyrer.

19

Hva er de dominerende essensielle fettsyrene i sjøvann? Hvorfor trenger fisken disse, og hvor mye?

EPA (20:5n-3) og DHA (22:6n-3).

Fisken klarer å syntesere resten av de essensielle marine fettsyrene selv om EPA og DHA er til stedet i rikelige mengder. De dekker behovet for alle essensielle fettsyrer.

Behovet er estimert til å være over 1% av dietten. Behovet øker med synkende temperatur, på grunn av hvordan biologiske membraner fungerer. De må holde seg flytende ved lave temperaturer og må derfor ha mer umettet fett inkorporert i membranene.

20

Hvilke funksjoner har essensielle fettsyrer?

1. Inngå som fosfolipider:
a) Holder cellemembranene flytende ved lav temperatur.
b) Fungere som lipoproteiner, transportproteiner som er viktig for fettmetabolisme.

2. Inngå som substrat for syntese av hormoner:
a) Prostaglandiner (en gruppe umettede fettsyrer) dannes med utgangspunkt i omega-6.
b) Har flere funksjoner mot nervesystemet, sirkulasjonssystemet, fordøyelsessystemet, reproduksjonsorganer, m.m.

3. Har en viktig rolle i forbindelse med celledelingog proteinsyntese, samt normal utvikling av embryo og hjerne,
a) Arakidonsyre (20:4n-6), dannes fra linolsyre, omdannes videre til blant annet prostaglandiner.
b) EPA
c) DHA
^Alle disse er avgjørende for normal utvikling

21

Hvis fettsyresammensetning i mettet, enumettet og umettet fett fra marine og planteoljer sammenlignes, hvor ligger den største forskjellen?

Når man sammenligner umettet fett i marine og planteoljer. Stor forskjell i innhold, de marine oljene innholder flere fettsyrer.

Er også innholdsmessig stor forskjell blant marine enumettede fettsyrer og de fra planteriket.

22

Hvordan går fordøyelsesprosessen av fett fral fôr går inn og til dannelse av miceller (grovt sett)?

Fôr går inn, så perestaltiske bevegseler, pepsin og saltsyre. Får da kymen, en tyktflytende masse i magesekken. Posjoneres over tarm, kymen kommer i kontakt med gallesalter som er viktig i fettfordøyelsen, får da emulsjonsdråpene. Ikke en lagdeling, men emulsjon som gjør at dråper kan oppstå i en væskefase. Emulsjonsdråpene omdannes videre til miceller.

23

Hva er miceller?

Den formen fett tas opp som over tarmucose/enterocyttene.

24

Hvordan skjer emulgeringen av fettdråpene (emulsjonsdråper)?

Emulgering skjer ved at fettdråper ¨coates¨ med molekyler som har både vann- og fettløselige egenskaper. Fosfolipider og gallesalter utgjør i hovedsak det ytre membranet til emulsjonsdråpene.

25

Hva betyr lipogenese?

Omdannelsen av næringsstoffer til fettsyrer og og lagring i fettvev etter et måltid.

26

Hvilke organer er viktigst for lipidfordøyelsen?

Lever, blindsekkene og galleblæren.

27

Hvilke faktorer påvirker fettsyresammensetning i fisk etter at fettet er tatt opp og transportert ut i de ulike vevene?

1. Fettsyresammensetningen i fôret.
2. Vanntemperatur. Fisk er vekselvarm, har stort sett samme kroppstemperatur som vannmassene rundt.
3. Sesong. Kjønnsmodning og vinterstagnasjon for eksempel. Temperatur og lys også en del av dette.

28

Når gallesalter binder seg til fettdråper dannes emulsjonsdråper. Hvordan ¨møtes¨ fett og gallesalter?

I magesekken bearbeides fôret til kymen. Når kymen når tarm dropper pH og konsentrasjonen av saltsyre øker. Dette trigger igjen pankreas til å ekstrahere enzymer, samt at galleblæren starter å kontrahere. Da tømmes gallesalter gjennom tubuli inn i midttarmen til laksen. Gallesaltene binder seg til overflaten av fettmolekylet som gir emulsjonsdråpene.

29

Hvor starter fettfordøyelsen?

I midttarmen. Ingen fordøyelse i magesekken, men kymen blir til her.

30

Emulsjonsdråper videredannes til miceller. Hvordan skjer dette? Hva har endret seg?

Co-lipase danner seg til overflaten av emulsjonsdråpene, som gjør at også lipase kan binde seg. Lipasene bryter så ned triglyseridene inne i emulsjonsdråpene til frie fettsyrer.

Den nye dråpen er mindre og inneholder ikke triglyserider, men frie fettsyrer, lange mettede fettsyrer, fettløselige vitaminer og noen kolestrolestere.

31

Når fettet er i form av miceller er det klart til å bli tatt opp i tarm. Hva har betydning for hvor hurtig de absorberes i tarm?

- Aborbsjon øker med synkende smeltepunkt.
- Korte fettsyrer tas opp hurtigere enn lange.
- Umettede fettsyrer tas opp hurtigere enn mettede.

32

Hvorfor reorganiseres lipidene i tarmveggen etter absorpsjon av fett?

Fordi enterocyttene vedlikeholder sine egne membraner. Derfor reorganiseres lipidene i tarmveggen før fettet transporteres videre ut til lever og annet vev.

33

Hva er ¨poenget¨ med omdannelse fra emulsjonsdråper til miceller, hvilke fortrinn har miceller?

- Finfordeling av fettet i tarmen, mindre dråper.
- Økt angrepsflateq for lipaser.
- Passiv diffusjon større.
- Gallesalter reabsorberes i baktarm og kan gjenbrukes.

34

Når miceller er tatt opp i enterocytten transporten de ikke videre i samme form, de omdannes. Til hva og hvor transporters de?

Chylomikroner, eller lipoproteiner som er gruppen de tilhører. Blir transportert fra enterocyttene ut i sirkulasjonssystemet/blodbanen og til leveren.

35

Hva skjer når fettet kommer til leveren?

Kan enten deponeres/lagres der, eller omdannes til lipoproteiner og sendes ut videre til perifert vev via sirkulasjonssystemet.

36

Hvordan transporters fett videre fra lever?

I blodomløpet mellom lever og perifert vev er det en rekke ulike lipoproteiner/transportmolekyler som transporterer triglyserider, frie fettsyrer og glyserol rundt om i kroppen. Dette er lipoproteiner som VLDL, LDL, HDL og VHDL, samt frie fettsyrer.

37

Hva menes med VLDL, LDL, HDL og VHDL?

(Lipoproteiner)

V = Very
L = Low/Lipoprotein
H = High
D = Density

Det er i grunnen samme transportmolekyl. Etterhvert som lipoproteinet frakter frie fettsyrer og trigdyserinder rundt omkring i kroppen, øker den relative andelen av protein i transportmoølekylet. Derfor går benevnelsen fra very low til very high density lipoprotein fordi forholdet endrer seg.

38

Hvordan transporters chylomikroner, og hva skjer når de når fram dit de skal?

Chylomikroner blir til etter omdannelse av miceller. Enterocytten blir pakket med fettsyrer, monoglysrider og lipoproteiner, som danner et transpoltmolekyl som består av triglyserider og apolipoprotein. Chylomikronene blir så videreført ut i blodbanen og ut i perifert vev som muskel, lever og annet fettvev. Når chylomikronene kommer til målorganet frigjør lipaser på cellemembraner triglyserider, slik at de kan bli tatt opp i målorganet. Restene av chylomikronene videreføres til lever gjennom blodbanen hvor de reabsorberes og er klar til gjenbruk.

39

Hvor omsettes lipider i laks og torsk?

Torsk: Lagrer under 1% i muskel, og 50-75% i lever.
Laks: 4-18% i muskel, men skikkelig feit oppdrettslaks kan ha en fettprosent i muskel på 20-tallet. Lagrer 10% i leveren, en moderat mengde.

40

Essensielt fettsyrebehov hos fisk er forskjellig i ferskvann og sjøvann. Hvordan er behovene?

Ferskvann: Linol (18:2n-6)- og linolensyre (18:3n-3).
Sjøvann: EPA (20:5n-3) og DHA (22:6n-3).

41

Hvordan synteseres omega-3-fettsyrer i sjøvann? Hvilken kapasitet har laks til å syntetisere disse?

De syntetiseres av planteplankton og markoalger i sjø. Akkumuleres opp gjennom næringskjeden.

Laks har relativt liten kapasitet til å syntetisere disse essensielle fettsyrene selv, men viser seg at den kan syntetisere litt selv dersom den har litt tilgjengelig. I oppdrett bør fôret være balansert slik at fisken helt sikkert oppnår de mengdene fettsyrer som er ønskelig.

42

Hva innebærer De Novo fettsyresyntese eller deaminering?

At aminosyrer omdannes til fett og lagres i fettvev.

Proteiner kan omdannes til fett, men dette er ikke ønskelig da proteiner i hovedsak skal gå til vekst framfor å bli deponert i fettlaget.



43

Hva er forskjellen mellom endogene fettsyrer og eksogene fettsyrer?

Endogene fettsyrer innebærer nedbrytning fra lager. Fisken tar av fettreserver og omdanner dette til noe den trenger, dersom det ikke kommer inn via fôret.

Eksogene fettsyrer er det som kommer gjennom dietten, opptak fra fôr.

44

Hva er elongering og desaturering av fettsyrer? Hva har det å si for laksen?

Elongering: En enzymatisk prosess som gjør at fisken kan forlenge karbonkjeden med to karbon i slengen.

Desaturering: Innføring av en dobbeltbinding. Oftest mellom C6 og C7 (n6) eller C9 og C10 (n9).

Ved bruk av elongering og desaturering kan fisken syntetisere andre essensielle fettsyrer fra en annen essensiell fettsyre. Laksens eget maskineri for å sikre at den har essensielle fettsyrer tilgjengelig.

Eksempel: Oljesyre til DHA, Linolsyre til Arakidonsyre.

45

Hva er kvaliteten på oljer i fôr avhengig av?

1. Fettsyresammensetningen i oljene.
2. Oksidasjonsaktivitet og stabilitet.

46

Hvordan kan olje oksidere, og hva kan oksidasjon av oljer føre til?

Oksidasjon kan skje når oljer reagerer med oksygen, lys og metaller. Tilsetning av antioksidanter (vitamin E) kan fungere som en buffer for å motvirke de skadelige stoffene.

Under oksidasjon kan næringsstoffer få tapt som essensielle fettsyrer (omega-3), vitamin C, vitamin E, Vitamin A og Astaxantin. I tillegg kan det gi uheldige effekter på fiskens smak og lukt.

47

Hvilke fettkilder brukes i hovedsak i dag i fôr?

Raps-, fiske-, soya- og ensilasjeolje.

Raps er per i dag den viktigste oljeressursen som brukes i fôr til norsk laks.
Fiskeolje er viktig, men brukes stadig mindre da det er lite tilgjengelig og dyrt.
Ensilasjoneolje er noe som er tatt inn i senere tid. Er avskjær fra fiskeindustri og inneholder derfor en god del omega-3.

Ellers brukes solsikke-, mais-, pamle- og jordnøttolje. Palmeolje brukes bare bittelitt, og bare for å gi fôret bedre teknologisk kvalitet.

48

I en av videoforelesningene om lipider blir det vist et forsøk der ferskt, kokt fileet ble evaluert av et trent smakspanel. Fileetene inneholdt ulike oljetyper, som rapsolje, linseolje, palmeolje, loddeolje og soyaolje. Panelet kunne ikke diktere store forskjeller, det var lite forskjeller i smak og lukt. Hva kan det type på?

At det er mulig å benytte vegetabilske oljer uten at det slår ut uheldig på lukt og smak.

49

Hva er oksidasjon og autooksidasjon?

Oksidasjon er det samme som harskning av fett. Harskning ødelegger viktige og dyre komponenter i fôr og selve fisken.

Autooksidasjon er kontinuerlig oksidasjon som igangsettes av reaktive produkter (katalysatorer), med mindre stoffer tilsettes for å stoppe dette.

50

Harskning av fiskefôr og fiskeprodukter er sterkt avhengig av?

1. Status ved slakt/produksjon, tilstedeværelse av harskningsprodukter allerede her.
2. Tilsetning av antioksidanter i prosessen.
3. Prosessbetingelser.
4. Lagringsbetingelser.
5. Lagringstid.

51

Hvorfor er marine lipider spesielt eksponert for harskning?

Fordi de ofte har mange dobbeltbindinger.

Faren for harskning er eksponentielt økende med økende antall dobbeltbindinger.

52

Hva setter i gang harskning av fett?

1. Dannelse av radikaler. Radikaler er molekyler med et sparret elektron, derfor er de veldig reaktive.
2. Tilstedeværelse av lys, særlig UV-lys er skadelig.
3. Enzymatiske reaksjoner kan sette i gang harskning av fett.
4. Om fôr eller fisk utsettes for unødvendig mye romluft/atmosfære. Denne problemstillingen gjør at fete matprodukter vakuumpakkes.
5. Metallioner opptrer som katalysatorer, setter altså i gang harskningsprosesser. Eksempler Fe2+, Cu2+ og hemejern er sterke katalysatorer.

53

Gi noen eksempler reaktive oksygenforbindelser som er svært skadelige og bidrar til radikaldannelse:

- Singelt oksygen, 1O2
- Superoksidanion, O2-
- Hydrogen peroksid, H2O2
- Hydroxyl radikal, OH (mest giftig)

54

Hvordan harskner fett?

Harskning starter når et radikal tar opp et hydrogenatom fra en dobbeltbinding i en flerumettet fettsyre, da dannes det som kalles primærprodukter. Med mindre dette radikalet stoppes er dette en prosess som går.

55

Hva skjer under harskning når primærproduktene hoper seg opp?

Det splittes videre til sekundærprodukter av lavmolekylære forbindelser (aldehyder, alkaner, alkoholer for eksempel). Sekundærproduktene skaper dårlig lukt og smak.

Videre dannes tertiære produkter. Det er primært en bruningsreaksjon eller annen misfarging av fisk i vårt tilfelle.

56

Hva gjør antioksidanter og hvordan gjør de det?

Hindrer utvikling av peroksider:
1. Ved å hindre radikaldannelse. Danner komplekser slik at radikalet skilles ut.
2. Ved å absorbere energien fra singelt oksygen, typisk kartenoider.
3. Enzymatisk. Superoksid dismutase kan fungere som en preventiv inhibitor.
4. Ved at vitamin E og C opptrer som hydrogendonorer. Donerer et hydrogen til et radikal og uskadeliggjør det. Stopper og autooksidasjon.

57

Hva skjer i de ulike fasene under fettoksidtasjon?

1. Initieringsfase: Mengden flerumettet fett dropper ganske radikalt.
2. Propageringsfase: Mengden lipidperoksid (radikal) hoper seg opp.
3. Termineringsfase: Mengden lipidperoksider faller. Sekundærproduktene bygger seg opp, gir en merkbar og ubehagelig endring i aroma, lukt og smak.

58

Hvordan virker vitamin E og C som antioksidant?

Vitamin E fungerer som en hydrogendonor. Gir et hydrogen til radikalet som da stopper lipidradikaldannelsen og uskadeliggjør. Unngår da dårlig smak og lukt.

Når vitamin E avgir et hydrogenatom for å stoppe et radikal, kan vitamin E lades opp igjen av vitamin C slik at det på nytt kan fungere som antioksidant.

59

Dannelse av frie radikaler medfører oksidativt stress. Hva påvirker det videre?

- Lipider kan oksidere.
- Protein kan oksidere og denatureres.
- DNA, arvestoffet kan påvirkes.

60

Fisken har et antiokstidantforsvar. Hva består det av?

- Katalase, Fe
- Glutation peroksidase, Se
- Superoksid dismutase, Cu, Mn, Zn
- Glutation
- Metallbindende proteiner

61

Hvilke antioksidanter tilsettes i fôr for å bekjempe frie radikaler?

- Vitamin C og E i hovedsak
- Karotenoider
- Antioksidant enzym kofaktorer

62

Dagens fôr inneholder 92-95% tørrstoff. Hva har det å si for harskningsgrad?

Høyt tørrstoffinnhold i fôr bidrar til lengre holdbarhet, unngår at fôret harskner lett.

63

Når blir høyt innhold av vitamin E særlig viktig i fôr?

Viktigheten av høyt vitamin E-innhold øker med økende mengde flerumettet fett.

64

Hvilke skadelige effekter har oksidasjon av lipider?

- Ødelegger viktige og dyre komponenter i fôr og fisk som vitamin A, C, E, riboflavin og folinsyre.
- Fisken kan få mangelsymptomer i forhold til mangel på vitamin E.
- Smakelighet av fôret endres, fisken vil kanskje ikke lenger spise fôret.
- Oksidativt stress. En del biologiske prosesser vil begynne å gå i fisken, tar energi og er metabolsk forstyrrende.
- Smaken på fisken endres.
- Farge i muskel kan endres.
- Innhold av helsekomponenter som omega-3 og omega-6 kan gå tapt.
- Redusert næringsverdi i forhold til fett og proteiner.

65

Hvorfor kan farge i musklene hos fisk endres ved harskning?

En del av fargestoffet astaxhantin, som også er en antioksidant, kan ha gått med til å fjerne en del reaktive forbindelser.

66

Hva dreier rapporten ¨Føre var¨ fra 2009 seg om?

Rapporten tar fir seg scenarioet om underdekning av marine fiskeoljer. Den har fokus på den reelle underdekningen av marine fiskeoljer som er et faktum i dag, og hvilke effekter det vil ha for oppdrettsnæringen med fokus på laks.

67

Hva er dagens kritiske situasjon rundt marine fiskeoljer?

Pelagiske bestander e fullt beskattet og i noen tilfeller også overbeskattet, som betyr at mindre marine fiskeoljer er tilgjengelig for framtiden.

68

Hvilke to markeder konkurrerer med hverandre om de pressede marine oljeressursene?

Oppdrettsnæringenen og humant direkte konsum, altså helsekostmarkedet. Helsekostmarkedet har en mye høyere betalingsvilje enn oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen er derfor ikke i stand til å konkurrere med helsekostbransjen.

69

Hva fører konkurransen om de pressede marine oljeressursene til?

Økt press på oljeressursene, økt underdekning og økt pris. Prisnivået har blitt mye høyere i de senere år.

70

Hva anbefaler Føre var-rapporten oppdrettere og fôrprodusenter å gjøre med tanke på situasjonen rundt underdekning av marine fiskeoljer?

At oppdrettere og fôrprodusenter sammen begynner arbeidet med å definere framtidens egenskaper til laks og laksefôr. Arbeidet bør utvikle en helhetlig strategi for å sikre verdiskapningen i en vesentlig endret forsyningssituasjon for fiskeolje.

71

Hvilke kompetanseområder må styrkes i følge Føre var-rapporten, med tanke på eventuelle andre oljekilder?

1. Konsekvenser av endringer i fôrsammensetning.
2. Markedskonsekvenser av endret fettsammensetning i laksen.
3. Fremtidige alternative kilder til omega-3 fettsyrer som kan brukes i fôr til laks.

72

Hva styrer tilgjengeligheten av fiskeolje og hvorfor?

1. Høye logistikkostnader. Mye fiskeolje og fiskemel produseres i Asia og Sør-Amerika som medfører lang og dyr transport.
2. Lavt innhold av omega-3, EPA og DHA. Olje som produseres av industrifisk kan inneholde lite EPA og DHA.
3. Lokal anvendelse til andre oppdrettsarter presser tilgjengeligheten, for eksempel Chile.
4. Økt etterspørsel fra helsesektor. Sektoren har høy betalingsevne.

73

Hvor mye av verdens olje er tilgjengelig for lakseoppdrett og humant konsum?

60%. Av disse er ca. 80% i bruk i lakseindustri (60% i 1990).

74

Hvor mange tonn raffinert fiskeolje går med til humant direktekonsum?

Godt over 100.000 tonn.

75

Hvordan har laksenæringen klart å holde oljekonsumet nede, på tross av en formidabel vekst på 2000-tallet?

Ved bruk av vegetabilske oljer.

76

Hvilke produkter går humant direkte konsum av marine oljer til?

I all hovedsak kosttilskudd som tabletter og piller (58%), men også funksjonell mat (17%), ernæring for spedbarn/klinisk (ca 12%), dyrefôr (7%) og farmasøytiske produkter (6%).

77

Hvilken konsentrasjon av EPA og DHA er mest brukt i produkter av raffinert fiskeolje?

30% EPA og DNA står for 70% av produktene.

78

Hva innebærer uraffinert og raffinert fiskeolje?

Uraffinert er rå olje. Raffinert er behandlet, renset for miljøgifter.

79

Føre var-rapporten fra 2009 traff godt med tanke på endringen i globalt direkte konsum av fiskeoljer for kommende år. Hva var prognosen?

En økning i både raffinert og uraffinert fiskeolje, særlig økning i raffinert fiskeolje. En ganske kraftig økning med tanke på tidligere år, fra 100.000-150.000 tonn til 300.000-500.000 tonn.

80

Industrikravet for innhold av Eva og DHA i fiskefôr var gjennom 2000-tallet på minst 10%, i 2016 var det på 6.5%. Hvorfor har det endret seg?

Næringen så at det var umulig å opprettholde nivået på 10% med veksten som var den tiden. Næringen har derfor gradvis trappet enn innholdet.

81

Føre var-rapporten har tatt for seg når verdens lager av EPA og DHA går tomt. Rapporten har tatt utgangspunkt i den veksten som var mellom 2005 og 2009, men det ble ikke som forventet. Dersom næringen igjen skulle øke i volum, hvilke utfordringer bringer det med tanke på oljeressursene?

Hvis nivået senkes ytterligere blir det et spørsmål om hvor sunt det er å spise fisk. EPA og DHA som særlig finnes i feit fisk, altså oppdrettslaks er det som gjør fisken så unik og sunn.

(Næringen har blitt mer lønnsom i antall kroner, men har sett vekst i volum siden 2012).

82

Hva er El Niño? Hvilken effekt har det på oljeressursene?

El Niño er et værfenomen med 10-15 års syklus i Stillehavet. Det fører til at hele årsklasser av larver og små fisk dør ned. Dette gir igjen en akutt effekt på tilgjengeligheten av industrifisk. I årene med El Niño er det et stort dropp i industrifisk og da produksjonen av fiskemel og fiskeolje.

83

Sist El Niño inntraff i 1998 var effekten merkbar. Hva gjorde næringen?

Næringen ble tvunget til å tenke nytt, for å møte knapphetssituasjonen som oppstod. Tidlig på 2000-tallet kommer vegetabilsk olje og protein for alvor inn i fiskefôr.

84

Hva vil El Niño i dag kunne medføre, nå som etterspørselen er større, konkurransen om råstoff er høyere som gjør en ny knapphetssituasjon mer prekær enn sist gang El Niño inntraff?

1. Kraftig endrede fôrresepter, slik som på tidlig 2000-tallet.
2. Midlertidig sterk reduksjon i lakseproduksjon.
3. Sterk økning i pris på fiskeolje.

85

Hva vil det prismessig medføre å eventuelt erstatte fiskemel med soyamel?

Langt rimeligere fôr ved inkludering av soyamel sammenlignet med fiskemel.

86

Hvor mye vegetabilske kilder inneholdt fiskefôret i 2016?

70%

87

Hvilke to faktorer er bestemmende for inklusjonsgraden av en ingrediens i fôr?

Ernæringsmessige egenskaper og pris.

88

Økende priser fiskeolje og underdekning tvinger fram jakt på nye kilder. Hva kan være alternativer?

Det finnes egentlig ingen gode kandidater i dag pga pris og teknologi, men:

- Krill. Brukes i dag mest til humant konsum pga høy pris. Krill i tillegg til å være dyrt vanskelig tilgjengelig.

- Mikroalger. Har stort potensial, men kostnadene i forhold til produksjon er store så næringen kan ikke ta dette i bruk. Det er også stor variasjon artene i mellom, må finne rett type og optimalisere.

- Rauåte. Stort potensial, kan fullzerstatte fiskeolje i fôr til laks. Teknologiske utfordringer knyttet til innhøstning fordyrer råvaren. Er foreløpig lite utnyttet.

- GMO. Finnes i dag rapsolje med EPA, snart også DHA. GMO er lite populært i Europa, og etiske aspekter og markedsaksept setter strenge føringer for bruk av GMO.

89

Hvordan har sammensetningen av fiskefôr endret med tanke på plantemateriale, fra 1990 til i dag?

I 1990 inneholder fôret 10% plantemateriale, det var utelukkende bindere for den teknologiske kvaliteten. I dag inneholder fôr rundt 70% plantemateriale. Det er en formidabel økning i innblanding av vegetabilsk materiale i laksefôr.

90

Ettersom mengden vegetabilsk materiale i laksefôr øker, hvordan endrer fettsyreinnhold i oppdrettslaks seg? Hvordan er dette sammenlignet med villaks?

- Oppdrettslaks har et høyere fettinnhold enn villaks.
- Mengden EPA og DHA synker. Oppdrettslaks hadde i 2013 mindre nivåer enn villaks av disse fettsyrene.
- Mengden omega-6 øker. Oppdrettslaks har veldig mye n-6 i forhold til villaks som spiser lite av dette naturlig.
- Forholdet mellom n-6 og n-3 øker. Dette forholdet er lite