"Religions- og livssynsdidaktikk": Kap. 4: Religions- og livssynsundervisning i Norge Flashcards Preview

Pedagogikk og didaktikk > "Religions- og livssynsdidaktikk": Kap. 4: Religions- og livssynsundervisning i Norge > Flashcards

Flashcards in "Religions- og livssynsdidaktikk": Kap. 4: Religions- og livssynsundervisning i Norge Deck (83):
1

1700-tallet

  • Forløperen til nåværende skole ble startet
  • Den evangelisk-lutherske tro var basis for statsordningen og religion for befolkningen

2

1736

  • Konfirmasjon for alle ble innført
  • Innebar opplæring i den kristne tro
  • Dermed fulgte økt behov for opplæring

3

1737

  • Erik Pontoppidan: Sandhed til Gudfryktighet trykt og utgitt
  • 759 spørsmål med svar
  • Ble den dominerende læreboka
  • Forutsatte kunnskap om Luthers lille katekisme

4

1739

  • "Forordning om Skolerne paa Landet" vedtatt
  • Etablerte obligatorisk skole i Norge: Allmueskolen (Kirkeskole)
  • Skolen skulle støtte opp om kirkens konfirmasjonsundervisning
  • Ordning som kom til: Omgangsskole; der det ikke var mulig å samle alle i en skolestue, skulle lærere reise rundt på omgang og undervise

5

1739-1889

  • Almueskole og kirkeskole
  • Kristendom er skolens mest sentrale fag
  • Opplæringens mål er konfirmasjonen
  • Kateksimelæring, Luther og Pontoppidan
  • Bibelhistorie kom sterkere på 1800-tallet

6

1827

  • Bibelhistorie ble obligatorisk

7

1845

  • Dissenterloven
  • Ble lovlig å tilhøre en annen kristen konfesjon enn den lutherske

8

1848

  • Volrath Vogts Bibelhistorie med Lidt af Kierkens historie ble en formidabel suksess
  • Brukt i kristendomsfaget i mer enn hundre år

9

1860-70-åra

  • Viktige reformer
  • Fastskoleloven, 1860: Pålegg om permanente skoler til erstatning for omgangsskolene; undervisning på gårdene der det ikke fantes skolestuer
  • Økt krav om at elevene må kunne mer enn lesing og skriving

10

1889

  • Folkeskoleloven av 1889
  • Innføring av Folkeskole
  • Latinskolen, borgerskolen og allmueskolen avskaffet
  • Konfirmasjon ikke lenger skolens mål
  • Skolen skal være allmenndannende
  • Samfunnet (ikke kirken) stilte nå opp mål for hva elevene skulle tilegne seg
  • Sammenheng med det moderne gjennombruddet i norsk kultur og politikk

11

1889-1969

  • Folkeskolen
  • Begynnende sekularisering og pluralisering av kristendomsundervisningen
  • Kristendomsundervisningen fungerer fortsatt som Den norske kirkes dåpsopplæring

12

1918

  • Den revolusjonære retning vant flertallet i Det norske Arbeiderparti
  • Vedtok programpost om at kristendom skulle utgå av skolens fagkrets
  • Kirke- og religionshistorisk kunnskap skulle være ledd i historieundervisningen

13

1922

  • Normalplaner for folkeskolen på landet

14

1925

  • Normalplaner for folkeskolen i byene

15

1935/36

  • Fritaksregler for de som var utmeldt av statskirken

16

1939

  • Normalplanen av 1939
  • Bindende læreplan
  • Kristendomsfaget forpliktet fremdeles å følge luthersk lære, men formuleringer som skulle sikre toleranse og tankefrihet
  • Mindre vekt på katekismen, utenatlæring fjernet
  • Okkupasjonen i 1940 satte en stopper for mye av det man planla

17

1945

  • Institutt for kristen oppseding stiftet
  • Utviklet seg til et kirkelig religionspedagogisk miljø som bl.a. arbeidet for kristendomsfagets kirkelige karakter

18

1956

  • Human-Etisk forbund stiftet
  • Arrangerte borgerlig konfirmasjon
  • Aktive for en nøytral orientering om religion og livssyn i skolen
  • Bidro til mer intens debatt om religionsundervisning på 1960-tallet

19

1959/60

  • Skolelov og læreplan
  • Få endringer
  • Viktig allmenndannende tillegg til basisplanen: Kunnskap om andre religioner i historie og samfunnslære i 9-årig skole

20

1960-tallet

  • Ungdomsgenerasjonen radikalisert
  • Den politiske venstresiden fikk større oppslutning
  • Kulturradikale strømninger som minnet om mellomkrigstida vant fram
  •  

21

1969

  • Grunnskoleloven av 1969
  • Obligatorisk 9-årig skole i hele landet
  • Kristendomsfaget et "alminnelig" skolefag
  • En mer rendyrket pedagogisk-kulturell begrunnelse for faget

22

1969-1996

  • Enhetsskolen
  • Kristendom blir formelt fag på linje med andre
  • Faget er ikke lenger kirkens dåpsopplæring
  • Tofagssituasjonen oppstår
  • Økende sekularisering og pluralisering
  • Moderne lærebøker

23

1974

  • M74: Mønsterplanen av 1974
  • Egen fagplan for alternativ livssynsundervisning
  • Livssynsklasser i mange kommuner
  • Parallellmodell for religionsundervisning i praksis innført
  • Erkjennelse av det økte mangfoldet

24

1987

  • M87: Mønsterplanen av 1987
  • Videreføring av M74
  • Men dempet individualiseringen til fordel for en samfunnsmessig synsvinkel
  • Lokal læreplanlegging ble prosjekt for mange skoler
  • Faget 'Livssynsorientering' skiftet navn til 'livssynskunnskap'
  • Ikke-kristne trostradisjoner kom tydeligere inn i faget
  • Humanismen nevnt sammen med kristendommen som skolens verdigrunnlag

25

1997- i dag

  • Enhetsskolen fortsetter
  • KRL-faget blir obligatorisk fellesfag med begrenset fritaksrett
  • Religiøst og livssynsmessig mangfold forsøkt ivaretatt
  • RLE-faget fra 2008

26

2008

RLE-faget

27

Utover 1900-tallet

  • Debatt om kristendomsfagets innhold og legitimitet
  • Norge preget av større religiøst og livssynsmessig mangfold
  • Mange mente situasjonen måtte avspeiles i religionsundervisningen
  • Andre var bekymret for kristendommens plass

28

Fra 1850-åra

  • Begynnende skepsis til Pontoppidans lærebok
  • Var den godt nok egnet til opplæring av barn?
  • Prester påvirket av opplysningstidas tanker og teologi begynte å kritisere katekismepuggingen
  • Innføring av Allmueskole

29

Før 1739

  • Presten og klokkeren hadde ansvaret for kristendomsopplæringen
  • Foreldrene hadde plikt til å følge dette opp; husandakter

30

Mellomkrigstida

  • Polarisering og pluralisering av samfunnet
  • Radikal og stadig sterkere arbeiderbevegelse i kamp mot konservative strømninger innenfor presteskapet og kristelige organisasjoner
  • Skolepolitikk og kristendomsfaget ble viktige symbolsaker
  • Debatt om skolens og samfunnets idégrunnlag

31

Slutten av 1800-tallet

  • Andre fag enn kristendom var nå kommet inn, og skolen ble allmenndannende i moderne forstand
  • Religiøs tro ble mindre statsstyrt og gradvis oppfattet som et individuelt anliggende

32

Slutten av 1900-tallet

  • Kristendom ble et fag uten formell forbindelse til Den norske kirke

33

1993

  • Stortinget vedtok en generell læreplan for skoleverket
  • Grunnlag for reformvirksomhet for hele utdanningsløpet
  • Kulturarven ble et viktig begrep; kristendommen en sentral plass (moralsk og estetisk)
  • Humanistiske verdier: Menneskeverd, likeverd og toleranse
  • Hele mennesket skal utvikles gjennom skolegangen

34

De ulike sidene ved mennesket, jfr. Den generelle planen for skoleverket, 1993

  1. Det meningssøkende menneske
  2. Det skapende menneske
  3. Det arbeidende menneske
  4. Det allmenndannede menneske
  5. Det samarbeidende menneske
  6. Det miljøbevisste menneske
  7. Det integrerte menneske

35

1995

  • Et utvalg (utredning: Identitet og dialog, 1995): Tre uheldige sider ved ordningen i grunnskolen
  1. Oppsplitting av elever i grupper
  2. Religion og livssyn framstår som "farlig" og gjør samlet undervisning vanskelig
  3. Lærer om egen tro først og fremst, ikke andres
  • Splittelsen mellom kristendoms- og livssynsfag oppfattet som en fare for manglende integrering og svekket allmennkunnskap

36

1990-tallet

  • Debatten ble annerledes; et mangfold av ikke-kristne trostradisjoner forsøkte å påvirke innholdet i læreplanen for grunnskolen
  • Oppfattet som meningsberettigede av kirkelige kretser og skolemyndighetene

37

1995/96

  • Stortingsmelding 14: Faget fikk navnet Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering

38

2001

  • Stortingsmelding 32 om KRL-faget
  • Faget skal bli et felles fag, og det skal kunne tilpasses lokale forhold
  • Retten til delvis fritak kunne bli bedre sikret og praktisert
  • Konklusjon: Faget bør få nytt navn, revidert læreplan, reduksjon i stoffmengde, m.m.
  • Nytt navn: Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap

39

1997

  • KRL-97

40

Høsten 2004

  • Menneskerettskomiteen ved domstolen i Strasbourg kom til en avgjørelse som førte til at Norge måtte foreta endringer
  • Ikke åpent for fullt fritak, men delvis fritaksrett enklere å gjennomføre, og knyttet til alle fag, ikke spesielt KRL
  • Fjernet koblingen mellom formålsparagrafen og undervisning i KRL-faget
  • Faget skal ikke innebære forkynnelse eller favorisering

41

2006

  • Kunnskapsløftet
  • Omfattet hele grunnopplæringen
  • KRL fikk sin tredje læreplan på 8 år

42

Sommeren 2007

  • Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg fattet vedtak om at KRL-faget ikke i tilstrekkelig grad sikret ivaretakelse av menneskerettighetene
  • Norge ble pålagt å rette opp svakhetene
  • Faget SKAL være objektivt, kritisk og pluralistisk
  • Ulike religioner og livssyn skal behandles på en likeverdig og saklig måte
  • Endringer i opplæringslov og læreplan vedtatt i 2008
  • Faget endret navn til Religion, livssyn og etikk

43

  • Forløperen til nåværende skole ble startet
  • Den evangelisk-lutherske tro var basis for statsordningen og religion for befolkningen

1700-tallet

44

  • Konfirmasjon for alle ble innført
  • Innebar opplæring i den kristne tro
  • Dermed fulgte økt behov for opplæring

1736

45

  • Erik Pontoppidan: Sandhed til Gudfryktighet trykt og utgitt
  • 759 spørsmål med svar
  • Ble den dominerende læreboka
  • Forutsatte kunnskap om Luthers lille katekisme

1737

46

  • "Forordning om Skolerne paa Landet" vedtatt
  • Etablerte obligatorisk skole i Norge: Kirkeskole
  • Skolen skulle støtte opp om kirkens konfirmasjonsundervisning

1739

47

  • Almueskole og kirkeskole
  • Kristendom er skolens mest sentrale fag
  • Opplæringens mål er konfirmasjonen
  • Kateksimelæring, Luther og Pontoppidan
  • Bibelhistorie kom sterkere på 1800-tallet

1739-1889

48

  • Bibelhistorie ble obligatorisk

1827

49

  • Dissenterloven
  • Ble lovlig å tilhøre en annen kristen konfesjon enn den lutherske

1845

50

  • Volrath Vogts Bibelhistorie med Lidt af Kierkens historie ble en formidabel suksess
  • Brukt i kristendomsfaget i mer enn hundre år

1848

51

  • Viktige reformer
  • Omgangsskolen forsvant nesten helt
  • Økt krav om at elevene må kunne mer enn lesing og skriving

1860-70-åra

52

  • Folkeskoleloven av 1889
  • Innføring av Folkeskole
  • Latinskolen, borgerskolen og allmueskolen avskaffet
  • Konfirmasjon ikke lenger skolens mål
  • Skolen skal være allmenndannende
  • Samfunnet (ikke kirken) stilte nå opp mål for hva elevene skulle tilegne seg
  • Sammenheng med det moderne gjennombruddet i norsk kultur og politikk

1889

53

  • Folkeskolen
  • Begynnende sekularisering og pluralisering av kristendomsundervisningen
  • Kristendomsundervisningen fungerer fortsatt som Den norske kirkes dåpsopplæring

1889-1969

54

  • Den revolusjonære retning vant flertallet i Det norske Arbeiderparti
  • Vedtok programpost om at kristendom skulle utgå av skolens fagkrets
  • Kirke- og religionshistorisk kunnskap skulle være ledd i historieundervisningen

1918

55

  • Normalplaner for folkeskolen på landet

1922

56

  • Normalplaner for folkeskolen i byene

1925

57

  • Fritaksregler for de som var utmeldt av statskirken

1935/36

58

  • Normalplanen av 1939
  • Bindende læreplan
  • Kristendomsfaget forpliktet fremdeles å følge luthersk lære, men formuleringer som skulle sikre toleranse og tankefrihet
  • Mindre vekt på katekismen, utenatlæring fjernet
  • Okkupasjonen i 1940 satte en stopper for mye av det man planla

1939

59

  • Institutt for kristen oppseding stiftet
  • Utviklet seg til et kirkelig religionspedagogisk miljø som bl.a. arbeidet for kristendomsfagets kirkelige karakter

1945

60

  • Human-Etisk forbund stiftet
  • Arrangerte borgerlig konfirmasjon
  • Aktive for en nøytral orientering om religion og livssyn i skolen
  • Bidro til mer intens debatt om religionsundervisning på 1960-tallet

1956

61

  • Skolelov og læreplan
  • Få endringer
  • Viktig allmenndannende tillegg til basisplanen: Kunnskap om andre religioner i historie og samfunnslære i 9-årig skole

1959/60

62

  • Ungdomsgenerasjonen radikalisert
  • Den politiske venstresiden fikk større oppslutning
  • Kulturradikale strømninger som minnet om mellomkrigstida vant fram
  •  

1960-tallet

63

  • Grunnskoleloven av 1969
  • Obligatorisk 9-årig skole i hele landet
  • Kristendomsfaget et "alminnelig" skolefag
  • En mer rendyrket pedagogisk-kulturell begrunnelse for faget

1969

64

  • Enhetsskolen
  • Kristendom blir formelt fag på linje med andre
  • Faget er ikke lenger kirkens dåpsopplæring
  • Tofagssituasjonen oppstår
  • Økende sekularisering og pluralisering
  • Moderne lærebøker

1969-1996

65

  • M74: Mønsterplanen av 1974
  • Egen fagplan for alternativ livssynsundervisning
  • Livssynsklasser i mange kommuner
  • Parallellmodell for religionsundervisning i praksis innført
  • Erkjennelse av det økte mangfoldet

1974

66

  • M87: Mønsterplanen av 1987
  • Videreføring av M74
  • Men dempet individualiseringen til fordel for en samfunnsmessig synsvinkel
  • Lokal læreplanlegging ble prosjekt for mange skoler
  • Faget 'Livssynsorientering' skiftet navn til 'livssynskunnskap'
  • Ikke-kristne trostradisjoner kom tydeligere inn i faget
  • Humanismen nevnt sammen med kristendommen som skolens verdigrunnlag

1987

67

  • Enhetsskolen fortsetter
  • KRL-faget blir obligatorisk fellesfag med begrenset fritaksrett
  • Religiøst og livssynsmessig mangfold forsøkt ivaretatt
  • RLE-faget fra 2008

1997- i dag

68

RLE-faget

2008

69

  • Debatt om kristendomsfagets innhold og legitimitet
  • Norge preget av større religiøst og livssynsmessig mangfold
  • Mange mente situasjonen måtte avspeiles i religionsundervisningen
  • Andre var bekymret for kristendommens plass

Utover 1900-tallet

70

  • Begynnende skepsis til Pontoppidans lærebok
  • Var den godt nok egnet til opplæring av barn?
  • Prester påvirket av opplysningstidas tanker og teologi begynte å kritisere katekismepuggingen
  • Innføring av Allmueskole

Fra 1850-åra

71

  • Presten og klokkeren hadde ansvaret for kristendomsopplæringen
  • Foreldrene hadde plikt til å følge dette opp; husandakter

Før 1739

72

  • Polarisering og pluralisering av samfunnet
  • Radikal og stadig sterkere arbeiderbevegelse i kamp mot konservative strømninger innenfor presteskapet og kristelige organisasjoner
  • Skolepolitikk og kristendomsfaget ble viktige symbolsaker
  • Debatt om skolens og samfunnets idégrunnlag

Mellomkrigstida

73

  • Andre fag enn kristendom var nå kommet inn, og skolen ble allmenndannende i moderne forstand
  • Religiøs tro ble mindre statsstyrt og gradvis oppfattet som et individuelt anliggende

Slutten av 1800-tallet

74

  • Kristendom ble et fag uten formell forbindelse til Den norske kirke

Slutten av 1900-tallet

75

  • Stortinget vedtok en generell læreplan for skoleverket
  • Grunnlag for reformvirksomhet for hele utdanningsløpet
  • Kulturarven ble et viktig begrep; kristendommen en sentral plass (moralsk og estetisk)
  • Humanistiske verdier: Menneskeverd, likeverd og toleranse
  • Hele mennesket skal utvikles gjennom skolegangen

1993

76

  • Et utvalg (utredning: Identitet og dialog, 1995): Tre uheldige sider ved ordningen i grunnskolen
  1. Oppsplitting av elever i grupper
  2. Religion og livssyn framstår som "farlig" og gjør samlet undervisning vanskelig
  3. Lærer om egen tro først og fremst, ikke andres
  • Splittelsen mellom kristendoms- og livssynsfag oppfattet som en fare for manglende integrering og svekket allmennkunnskap

1995

77

  • Debatten ble annerledes; et mangfold av ikke-kristne trostradisjoner forsøkte å påvirke innholdet i læreplanen for grunnskolen
  • Oppfattet som meningsberettigede av kirkelige kretser og skolemyndighetene

1990-tallet

78

  • Stortingsmelding 14: Faget fikk navnet Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering

1995/96

79

  • Stortingsmelding 32 om KRL-faget
  • Faget skal bli et felles fag, og det skal kunne tilpasses lokale forhold
  • Retten til delvis fritak kunne bli bedre sikret og praktisert
  • Konklusjon: Faget bør få nytt navn, revidert læreplan, reduksjon i stoffmengde, m.m.
  • Nytt navn: Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap

2001

80

  • KRL-97

1997

81

  • Menneskerettskomiteen ved domstolen i Strasbourg kom til en avgjørelse som førte til at Norge måtte foreta endringer
  • Ikke åpent for fullt fritak, men delvis fritaksrett enklere å gjennomføre, og knyttet til alle fag, ikke spesielt KRL
  • Fjernet koblingen mellom formålsparagrafen og undervisning i KRL-faget
  • Faget skal ikke innebære forkynnelse eller favorisering

Høsten 2004

82

  • Kunnskapsløftet
  • Omfattet hele grunnopplæringen
  • KRL fikk sin tredje læreplan på 8 år

2006

83

  • Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg fattet vedtak om at KRL-faget ikke i tilstrekkelig grad sikret ivaretakelse av menneskerettighetene
  • Norge ble pålagt å rette opp svakhetene
  • Faget SKAL være objektivt, kritisk og pluralistisk
  • Ulike religioner og livssyn skal behandles på en likeverdig og saklig måte
  • Endringer i opplæringslov og læreplan vedtatt i 2008
  • Faget endret navn til Religion, livssyn og etikk

Sommeren 2007