sammendrag k8

Question 1

Kromosomer og DNA

Answer 1

i cellekjernen ligger det 46 lange DNA-molekyl som er kveilet opp rund noen proteiner og er synlig i et mikroskop. Genene, arveanleggene, ligger på rad og rekke i DNA-molekylene. Alle genene og resten av arvematerialet som finnes i en organisme, blir kalt organismens genom.

Question 2

Gen

Answer 2

et gen er et lite stykke av et DNA-molekyl og er oppskrift på et bestemt protein. mennesker har litt over 20 000 gener.

Question 3

Oppbygning av DNA-molekylet

Answer 3

DNA-molekylet er bygd opp av fosforsyre, et sukkermolekyl og fire forskjellige baser: A (adenin), T (tymin), C (cytosin), og G (guanin). DNA-molekylet består av to kjeder som danner en dobbeltspiral. De to kjedene i DNA- molekylet blir holdt sammen av bindingene mellom to og to baser som danner basepar: A danner par med T og C med G. rekkefølgen av basene utgjør den genetiske koden.

Question 4

oppgavene til DNA-molekylet

Answer 4

DNA-molekylet har to viktige oppgaver i cellene:
1. DNA styrer produksjonen av proteiner. rekkefølgen av basene bestemmer rekkefølgen av aminosyrene som bygger opp proteinene. Tre og tre baser er koder for aminosyrene.
2. DNA-molekylene kopierer seg selv før cellene skal dele seg.

Question 5

Proteinsyntesen

Answer 5

genene i DNa-molekylet inneholder oppskrifter på alle de proteinene cellene skal lage. Når en celle lager nye proteiner, proteinsyntesen skjer det på denne måten:
* Genet blir først kopiert til et m-RNA- molekyl
*m-RNa. molekylet blir deretter transportert ut av cellekjernen og binder seg til et ribosom. tre og tre baser i m-RNA er en kode for en aminosyre.
*Aminosyrer i cytoplasma binder seg til hvert sitt transportmolekyl, t-RNA
*Aminosyrene blir fraktet inn på riktig plass og i riktig rekkefølge at t-RNA-molekylene etter hvert som m-RNA beveger seg bortover ribosomet.

Question 6

celledeling

Answer 6

*vanlig celledeling
ved vanlig celledeling, mitose, blir det dannet to nye celler som er helt like og har samme antall kromosomer som morcellen
*reduksjonsdeling
ved reduksjonsdeling, meiose, dannes det kjønnsceller som inneholder bare halvparten så mange kromosomer som morcellen.

Question 7

genetisk variasjon

Answer 7

genetisk variasjon oppstår ved at kromosomer blir kombinert på nye måter ved kjønnet formering, eller ved mutasjon i DNA

Question 8

Mutasjoner

Answer 8

Mutasjoner er forandringer som oppstår i arvematerialet. Baser i DNA kan enten bytes ut, legges til eller forsvinne. I tillegg kan deler av et kromosom forsvinne eller bytte plass, eller en del kan bli lagt til. Noen mutasjoner fører til sykdommer. Mutasjoner er en viktig faktor i evolusjonen.

Question 9

hva står DNA for?

Answer 9

Deoksyribonukleinsyre

Question 10

Evolusjon

Answer 10

evolusjon er den vitenskaplige forklaringen på hvordan alt liv på jorda utvikler seg, og hvorfor det skjer. Evolusjon skjer i et samspill mellom forandringer i miljøet og i DNA. Tilfeldige mutasjoner kan gi individer egenskaper som gjør dem bedre eller dårligere tilpasset miljøet de lever i. I enkelte tilfeller kan altså noen individer være bedre i stand til å overleve enn andre og dermed ha større sjanse for å få avkom. Dette kalles naturlig utvalg.

Question 11

Genetikk

Answer 11

Genetikk er læren om hvordan gener blir overført fra en generasjon til den neste.

Question 12

kromosompar og genpar

Answer 12

vi arver 23 kromosomer fra far og 23 fra mor. derfor forekommer kromosomene i par. kromosomene i et par inneholder gener for de samme egenskapene. genene danner genpar. de to genene i et genpar blir også kalt allerer

Question 13

Dominant arv

Answer 13

nedarving av genutgaver som er dominante, kalles dominant arv. for at en recessiv egenskap skal vises, må individet få denne utgaven både fra mor og far.

Question 14

Homozygot og heterozygot

Answer 14

et individ er homozygot for en egenskap dersom de to genene i et genpar er helt like (betegnes med to like bokstaver, for eksempel GG eller gg). er genene i genpar forskjellige, er individet Heterozygot for egenskapen (betegnes med stor og liten bokstav, Gg)

Question 15

genotype og fenotype

Answer 15

De genene et individ har, kaller vi individets genotype. Det utseendet eller den egenskapen genene gir, kaller vi individets fenotype.

Question 16

krysningsskjema

Answer 16

i et krysningsskjema gir vi genene bokstavsymboler. den dominante genutgaven får stor bokstav, den recessive genutgaven liten bokstav. Krysningsskjemaet viser hvilke kjønnsceller som dannes, og hva slags avkom krysningen kan gi.

Question 17

kjønnsbestemmelse

Answer 17

ett av de 23 kromosomparene (kjønnskromosomene) har gener som bestemmer hvilket kjønn individet har. Hos kvinner er kjønnskromosomene like (xx), hos menn er de ulike (xy). y-kromosomet inneholder få gener.

Question 18

kjønnsbundet arv

Answer 18

nedarvingen av de genene som sitter på kjønnskromosomene, kalles kjønnsbundet arv. Rødgrønnblindhet og blødersykdom skyldes recessive genutgaver som sitter på x-kromosomet, og rammer derfor flest menn, siden de bare har ett x-kromosom

Question 19

Arv og miljø

Answer 19

mange egenskaper er i hovedsak bestemt av arv, for eksempel blodtype og kjønn. men mange egenskaper er også et resultat av et samspill mellom genene og det miljøet vi lever i.

Question 20

epigenetisk forandring

Answer 20

Gener kan bli skrudd av og på gjennom påvirkninger fra miljøet. Slike epigenetiske forandringer kan i noen grad bli overført til neste generasjon.. Det kan ha betydning for hvordan det gå med helsa vår