smerte

Question 1

hva er ABC-modellen?

Answer 1

ABC-modellen er et hjelpemiddel for bevisstgjøring av uhensiktsmessig tankemønstre med situasjon, tanker, kroppsreaksjoner og følelser og eventuelt mer konstruktive tanker.

A - SITUASJON
Sitter og leser og glemmer det jeg nettopp har lest

B - TANKER
Jeg fungerer ikke lenger. Det er håpløst å komme tilbake i jobb!

C - FØLELSER/ KROPPSREAKSJON
Anspent
Bekymret
Forsterkende konsentrasjonsvansker

D - ALTERNATIVE TANKER
Fornuftige
Vennlige
Pragmatiske

Question 2

BPS-MODELLEN med utmattelse

Answer 2

Biologiske faktorer Psykologiske faktorer
Sosiale faktorer

Question 3

“F-aktiviteter”

Answer 3

“F-aktiviteter” aktiviteter som gir fornyet energi. Noen har hobby der de finner ro i, andre går en tur, eller gjør yoga. En F-aktivitet kan være tidsbegrenset. Å lese en bok kan være stimulerende i 20 minutter men bli utmattende i 50 minutter.

Question 4

Kurs i mestring av vedvarende utmattelse:

Answer 4

1. Informasjon om opplegget og om hvordan utmattelse kan forstås.
2. aktivitetsplanlegging
3. aktivitetsplan
4. Indre dialog og bruk av ABC-modellen som bevisstgjøring
5. kvernetanker som stjeler energi
6. Strategier for vedlikehold og videreutvikling

Question 5

Smerte definisjon

Answer 5

Smerte defineres som en ubehagelig sanselig og følelsesmessig opplevelse forbundet med eller beskrevet som vevsskade. **Smerte er altså både et sanseinntrykk og en opplevelse. **

Grunnleggende i all smertebehandling er opplevelsen av å bli trodd på, å få annerkjennelse for at man har det vondt , selv om smerten kanskje ikke forankres i objektive funn.

Smertens oppgave er å fange vår oppmerksomhet.
Det er et signal som varsler om fare som beskytter oss.

Question 6

Smerteatferd

Answer 6

Smerteatferd er det vi gjør som følge av smerten, for å unngå den eller for å vise eller la være å vise smerten til andre

Question 7

portteorien (gate control theory) av Melzack og Wall 1965

Answer 7

portteorien forklarer hvordan følelser, tanker, oppmerksomhet og forventning virker inn op smerteopplevelsen, og kan både fremme og hemme smerteimpulser.
Graden av smerte sier altså ikke noe om hvor alvorlig skaden elller sykdommen er, men kun hvor åpen smerteporten er - og hvordan hjernen tolker signalene som kommer fra ryggmargen. tanker og følelser kan sette smerteporten på vidt gap eller motsatt - hemme smerteimpulser.
har man hatt smerter over lang tid kan nervesystemet ha utviklet “sentral sensitivisering” altså at hjernen og nervesystemet er blitt mer følsomt for smerte.

Question 8

smertetransmisjon

Answer 8

Videreføringen av smerte signalet, transportering av elektriske impulser til hjernen.
På denne transportetappen kan smertesignalet endres på ryggmargsnivå og på alle nivåer av SNS.
Smertetransmisjoner skjer fra perifere smertereseptorer i oppadstigende baner til hjernen.
FRA PERIFERT TIL SENTRALT

Question 9

smertemodulering

Answer 9

Innebærer mekanismer som forsterker eller hemmer smertesignaler i nedadgående baner fra hjernen
FRA SENTRALT TIL PERIFERT

Question 10

psykologiske og sosiale faktorer som påvirker smerteopplevelsen

Answer 10

**forventinger: **medikamenter kan oppheve placeboeffekten og negative forventniger (nocebo) kan oppheve effekten av smertestillende medikamenter.
**verstefpallstenkning: **karakteriseres av at man opplever smertene og problemene som uoverkommelig. tankemønsteret preges av grubling og bekymring og en forventning om at det verst tenkelige blir å skje.
- verstefpallstenkning viser økt aktivitet i hjerneområdene som styrer oppmerksomhet og forventning om smerte og er en av de best etablerte risikofaktorene for utvikling av langvarig smerte.
- Fryktunngåelsesmodellen: ond sirkel preget av verstefallstenking og bevegelsesangst.

**emosjonelle faktorer: **positive følelser fungerer som en støtdemper for den gjensidige påvirkningen mellom angst, depresjon og smerte. neg. følelser forsterker smerten.

**sosiale faktorer: **sosial støtte ser ut til å dempe fysiologiske stressreaksjoner og reduserer smerte. ensomhet er en risikofaktor for smerte, depresjon og vedvarende utmattelse.

flere eksempler:
oppmerksomhet, hukommelse, , bekymring, stressbelastning, frykt …

Question 11

typer smerte

Answer 11

NOCISEPTIV er den vanligste smertetypen og skjer pga stimulering av smertereseptorene (nociceptorer)

NEVROPATISK skyldes skade eller sykdom i vev eller det perifere nervesystemet. Smerten utløses og starter i selve nervefiberen som er utløper fra en nervecelle. denne typen er vanlig ved sykdommer som ms, slag, kreft, Parkinsons, diabetes, ryggsmerter og fantomsmerter.
også vanlig etter skader og kirurgi.

IDEOPATISK/ NOCUOKASTISKESMERTER kan ikke påvises i vev eller nervesystem og er uten kjent årsak. uten organisk grunnlag feks ved fibromyalgi, IBS og langvarige korsryggsmerter.

Question 12

akutte smerter

Answer 12

oppstår brått i forbindelse med skade eller sykdom. den avtar gradvis og opphører når vevstaden er leget, vanligvis innen 12 uker.

Question 13

langvarige smerter

Answer 13

langvarige smerter er definert som smerter som har vart over 3-6 mnd. og innebærer endring i hjernens nettverk som påvirker dens funksjon, struktur og kjemi. (de hjernebanene som fyrer hyppigst er de som blir sterkest!)
langvarig smerte verken varsler eller beskytter. likevel tiltrekker den seg vår oppmerksomhet - **oppmerksomheten skrur opp volumet på smerten. **
langvarige smerter kan deles inn i 3 kategorier, avhengig av grad den henger sammen med skade i vevet.
1. smertemekanismene er knyttet til vevsskade med vedvarende nocisepsjon, f.eks. artrose og feilstillinger som følge av revmatisk inflammatorisk sykdom.
2. blanding av langvarig vevsirritasjon og konsekvenser av den, f.eks tann og kjevesmerter etter betennelse som ikke bedres av å fjerne tenner.
3. ingen sammenheng mellom vevskade og smerte, eks IBS og fibromyalgi smerter.

inntil 30% av Norges voksne befolkning oppgir at de har langvarige smerter. det er forskjeller i kjønn, sosialt, etnisitet og sammenheng mellom utdanning, inntekt og yrkesstatus. arvelighet, arbeidsbelasning, søvnvansker, økt smertefølsomhet, angst/depresjon og kirurgi øker risiko for langvarige smertetilstander.

Question 14

sentral sensitivisering

Answer 14

sterke smerter kan sette avtrykk i nervesystemet og gjøre at det utvikles en sensitivitet for smerte. det betyr at hjernen kan oppfatte smertesignaler som sterkere enn det de egentlig er, fordi nervesystemet har blitt mer følsomt for “ny” smerte når det har mange minner om “gammel” smerte. dvs. lavere smerteterskel når man har opplevd mye smerte.

Question 15

smerteterskel

Answer 15

det punkt hvor stimuli føles smertefullt

Question 16

smertetoleranse

Answer 16

det punkt hvor smerten føles uutholdelig

Question 17

kartlegging av smerte

Answer 17

**** lurt å kartlegge lokalisasjon/ karakter/ intensitet. smertedagbok, funksjon, tanker/ forestillinger, bakgrunn/ livssituajson, omgivelsene og tidligere tiltak.
* smertelokalisasjon: lokale, regionale eller generelt utbredte smerter?
* smertekarakter og intensitet: McGill Pain Questionnaire er mye brukt til å måle smertekarakter, og kan brukes for å beskrive hvor smertene er, mønsteres og intensiteten.
* smertedagbok: gir oversikt over i hvilke situasjoner smertene er typisk kommer, tanker som dukker opp og hvordan pasienten håndterer smertene.
** funksjon: **hvordan smertene påvirker pasientens funksjon
* tanker og forestillinger om smerte: en av de sterkeste prediktorene for langvarige smerter og funksjonsbegrensning er å engste seg for smerte **“Pain Catastrophing scala” **kan brukes for eventuelle katastrofetanker.
* bakgrunn og livsstiuasjon: finnes sammenheng mellom negative barndomserfaringer og langvarige smerter i voksen alder, viktig å avdekke i kratleggingen om negative og traumatiske opplevelser kan bidra til smertene.
* omgivelsene: (pårørende) hvordan opplever nettverket personen og smertene
* tidligere tiltak: erfaringer og tiltak som er prøvd tidligere, hva har hjulpet/ hva fungerte ikke?

Question 18

behandling av smerte

Answer 18

Sentrale elementer i behandling: psykoedukasjon, motivasjon for og mål i behandling, diamanten, bevisstgjøring av indre dialoger, visualisering og bruk av mentale forestillingsbilder, et mentalt veivalt, aktivitetsregistrering og aktivitetsplan, eksponering og atferdseksperimenter, kontroll over oppmerksomheten, beredskapsplan for tilbakefall & handlingsregler.
* psykodukasjon: forklare fysiologien på en enkel måte
* motivasjon for og mål i psykologisk behandling: etterstrebe indre motivasjon, realistiske mål i behandling, jobbrelatrte mål (generelt er full sykemelding over lengre tid negativt for mestring av langvarige smerter)
* diamanten: kan benyttes for å illustrere at smerter ikke bare skjer i kroppen, men påvirker tanker, følelser og handlinger.
* bevisstgjøring av indre dialoger: for å hjelpe pasienten å bli mer bevisst på hva han eller hun sier til seg selv om smertene i konkrete situasjoner, kan ABC(D) modellen brukes.
* situasjon (A) tanker (B) kroppsreaksjoner og følelser (C) og eventuelt mer konstruktive tanker (D)
* visualisering og bruk av mentale forestillingsbilder: pas bes se for seg det skremmende forestillingsbildet også endrer man det.
* et mentalt veivalg: ren og forurenset smerte (verstefallstenkning)
* aktivitetsregistrering og aktivitetsplan: smerte kan forsterkes av både for mye og for lite aktivitet.
* frykt og unngåelse: kan angripes med eksponeringstrening og atferdseksperimenter (bevegelsesfrykt pga knesmerter feks).
* kontroll over oppmerksomheten: en viktig mental ferdighet for smertemestring er å trene opp evnen til å ha kontroll over og styre oppmerksomheten. mindfullness teknikker kan brukes. kjennetegnes av en nøytral observasjon av det som skjer her og nå. man trener på å ta et mentalt skritt tilbake og på å se også ubehagelige tanker, følelser og kroppsfornemmelser som forbigående hendelser. Pusten benyttes som et hjelpemiddel for å ha kontakt med nåtiden.
* beredskapsplan for tilbakefall & handlingsregler.

Question 19

kroniske smerter og depresjon

Answer 19

• 41% av alvorlig deprimenrte rapporterte kronisk funksjonshemmende smerter (vs 10% av de ikke-deprimerte)
• 35% av de med kroniske smerter hadde depresjon vs. 7.7% for hele utvalget
• 60% av pasientene ved smerteavdeling UNN hadde depresjons og angstsymptomer på diagnostisk nivå
• angst/ depresjon og verstefallstenking var sterkt assosiert med smerte.

Question 20

søvn og smerte

Answer 20

høy forekomst av søvnplager blant smertepasienter
* over 70% har signifikante søvnplager
* 25-40% har klinisk insomni
* kan ha overlappende årsaksforhold, gjensidig forsterkende mekanismer

tiltak:
* søvnutredning/ kartlegging, søvndagbok, type søvnplager, døgnrytmemønster, psykososialt, stressorer, medikamenter, psukoedukasjon, selvhjelpstiltak, CBT
* forsiktighet med medikamenter!!!

Question 21

3P - faktorer i utredning

Answer 21

disponerende (predisposing): eks. genetisk sårbarhet, alder, kjønn, utdanningsnivå, personlighetstrekk, temperament
utløsende (precipitating): eks. traume, rusmiddelbruk, onset av sykdom, livshendelser, dårlig mestringsstrategier, negative tanker, psykopatologi.
**opprettholdene **(perpetuating): rusmiddelbruk, økonomi, sosial støtte, mestringsstrategier.

Question 22

Generelle utfordringer ved behandling

Answer 22

• avviser legens forsikring om at det ikke er fysike årsaker til plagene
• lang historie med skuffelser og negative erfaringer med helsevesenet
• opplevelse av å være mistrodd
  skeptisk og manglende tilllit til lege og andre
• psykosomatiske forklaringer oppleves som underkjente av problemene.

Question 23

ACT

Answer 23

aksept og forpliktelsesterapi er en spesiell form for CBT rettet mot ferdigheter for akseptering av og økt toleranse for smerte. man utforsker viktige verdier og mål hos pasienten som kampen mot smertene nå skygger for.