Allemannsrett Flashcards
Hva er allemannsrett?
Allemannsretten gir oss rett til å ferdes og oppholde oss i utmark. Samlebetegnelse for rettigheter vi har til fri bruk av naturen.
Rettighetene som hjemles i allemannsretten vil også medføre en begrensning i eiendomsretten, ved at grunneier ikke kan utøve sin negative rådighet ovenfor noen som utøver allemannsrett.
Hva regnes som utmark?
Utmark er definert i friluftsloven § 1 a (2): All “udyrket mark” som ikke er “innmark”.
Dersom det ikke er innmark, er det utmark.
Hva er innmark?
Friluftsloven § 1 a (1): “Gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått eller kulturbeite”. Også “liknende område” hvor ferdsel medfører “utibørlig fortrengsel for eier eller bruker”.
Særlig “hustomt” og liknende område hvor ferdsel er til “utilbørlig fortrengsel” som er de problematiske vilkårene.
Rt. 2005 s. 805 Hvaler I
Relevans: Innmark eller utmark. “hustomt” og “utilbørlig fortrengsel”.
Faktum: Allmennheten brukte en sti som var 20 m fra en hytte og 7,5 m fra et anneks i strandkanten.
Spørsmål: Hadde allmennheten ferdselsrett på stien? Lå stien i innmark eller utmark?
HR: Ja, fordi stien lå på utmark.
“Hustomt”:
* Må tas hensyn til arealets størrelse, terrengforhold, arrondering og tomtens plassering.
* Strandsonen har stor betydning for allmennhetens friluftsliv. Grunneiere må i slike områder finne seg i å få allmennheten tettere inn på seg enn det som gjelder i områder hvor allmennhetens behov for ferdsel er mindre.
* Var ikke hustomt der stien passerte hovedhytten. Ble lagt vekt på at stien var 20 m unna, og at hytta lå 4 m høyere i terrenget. Det var dermed ingen innsyn.
* Var ikke hustomt der stien passerte annekset, 7,5 m unna. Anneks måtte ha mindre privat sone enn hovedhus, spesielt når det var plassert i vannkanten.
“Liknende område” hvor ferdsel er til “utilbørlig fortrengsel:
* Streng norm
* Ved interesseavveiningen må det legges vekt på at det finnes en alternativ sti.
* Likevel var ikke ferdsel til utilbørlig fortrengsel. Lagt vekt på at ferdselen hadde funnet sted lenge før annekset ble bygd.
Rt. 1998 s. 1164 Furumoa
Relevans: skillet mellom “innmark” og “utmark”, fril. § 1 a. Særlig vilkårene “hustomt” og “dyrket mark”.
Faktum: Det var satt opp et gjerde rundt en større eiendom, som hindret andre å ferdes i strandsonen. Avstanden mellom bolighus og strandsonen var ca 65 meter. Arealet mellom huset og strandsonen bestod av en gressplen med busker og store furutrær.
Spørsmål: Hvorvidt område i strandsonen på større eiendom er inn- eller utmark.
HR: Utmark.
Juss:
* Uttrykket “hustomt” begrenses til den mer private sonen rundt bolighuset. Eiendom på 13 000 m2 i sin helhet er for stort
* Uttrykket “dyrket mark” tar sikte på utnyttelse av markens produktive evne. At strandsonen var preget av eiers rydding og arbeidsinnsats var ikke tilstrekkelig.
* Oppføring av moloer, båtslipp, utespiseplass og flaggstang førte ikke til at området i strandsonen var blitt gjort om til innmark, da avstanden mellom strandsonen og bolighuset var så stor (65 m).
* Allmennhetens tilgang til andre steder i området er ikke relevant ved vurderingen av om et konkret område er innmark eller utmark.
Om sekkebestemmelsen (“utilbørlig fortrengsel”):
* “Streng norm”, må adskillig til.
* Stilles høye krav for at noe kan karakteriseres som innmark etter denne bestemmelsen.
* Det er summen av alle forhold som er avgjørende ved vurderingen av om noe er til utilbørlig fortrengsel.
Hva omfatter begrepet “hustomt”?
Friluftsloven § 1 a
“Uttrykket hustomt begrenses til den mer private sonen rundt bolighuset”, jf Furumoadommen.
I Hvalerdommen ble det gitt uttrykk for at både helårsboliger, fritidsboliger og annekser vil ha et slikt privat område, og dermed regnes som “hustomt”.
Hvor stort område er, må vurderes konkret. Det er ingen prinsipiell forskjell mellom helårsbolig og fritidsbolig. Ved fastleggelsen av hustomtbegrepet må det tas hensyn til arealets størrelse, terrengforhold, arrondering og tomtens plassering, jf. Hvalerdom I.
En rettesnor vil være om arealet er så nær bolighuset eller hytten “at det fremstår som rimelig at grunneieren har rett til eksklusiv bruk”, jf. Kongsbakkedommen.
“Utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker”
Friluftsloven § 1 a
Utilbørlighetsnormen er streng. Ulempen for grunneier må være betydelig. Selv åpenbare ulemper er normalt ikke tilstrekkelig, med mindre den er vesentlig, jf. Kyststidommen.
Både grunneiers ulemper og allmennhetens behov må tas hensyn til, jf. Kongsbakkedommen. Foreta en interesseavveining.
Arealets størrelse, terrengforhold, arrondering og tomtens plassering er relevante momenter, jf. Kyststidommen.
Furumoadommen: Ikke “utilbørlig fortrengsel”. Lagt vekt på at det var 65 m mellom hus og strandsone. Installasjoner i strandsonen endret ikke på dette.
Hvalerdommen: Ikke “utilbørlig fortrengsel”. Lagt vekt på at stien var i bruk før annekset ble bygd, hytta lå i strandsonen, og at huset lå fire meter høyere enn stien.
Kongsbakkedommen: Ferdsel var utilbørlig. Lagt vekt på alternative stier, at stien historisk sett ikke var benyttet av allmennheten og at det var snakk om en sti som gikk midt mellom to hytter.
Kyststidommen: Ikke utilbørlig. Lagt vekt på at husene lå 4-5 m høyere enn stien. Uteplassene kunne også benyttes uten innsyn fra stien.
Rt. 2008 s. 803 Kongsbakke
Relevans: fril. § 1 a, “utilbørlig fortrengsel”
Faktum: Omhandlet en sti som gikk ned til havet gjennom et område med to hytter som lå 35 m fra hverandre. Stien gikk mellom hyttene.
Spørsmål: Lå stien på et “liknende område hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier”?
HR: Ja. Stien lå følgelig på innmark.
- Både grunneiers ulemper og graden av allmennhetens behov, vil måtte hensyntas ved utilbørlighetsvurderingen.
- Hvor flere hus ligger i tilknytning til hverandre, som f.eks ved tunløsninger, vil innmarksarealet kunne utvides noe
- Lagt stor vekt på at det fantes to alternative traseer. Tilkomsten til havet var bare “marginalt bedre” gjennom eiendommen.
- Ble også lagt vekt på at arealet i 20 år hadde vært ansett å være til eierens eksklusive bruk.
Rt. 2012 s. 882 Kyststi
Relevans: fril. § 1 a, “utilbørlig fortrengsel”
Faktum: Sti gikk langs vannkanten. Stien lå bare 5,5 m fra ett av husene på eiendommen, men omtrent 4-5 m lavere i terrenget.
Spørsmål: Vil ferdsel over to eiendommer være til “utilbørlig fortrengsel” for eierne?
HR: Nei.
- Allmenn ferdselsrett har sterk rettslig beskyttelse
- Ved utilbørlighetsvurderingen er det sentralt hvilken sjenanse eller ulempe allmennhetens ferdsel utgjør for grunneieren ved en slik utnyttelse av eiendommen som er naturlig og påregnelig etter dens bruksformål og forholdene på stedet.
- Grunneiere i strandsonen må finne seg i få allmennheten tettere inn på seg enn i områder hvor allmennhetens ferdselsbehov er mindre.
- Momenter ved utilbørlighetsvurderingen:
* Omfang av tidligere ferdsel
* sannsynligheten for at ferdselen øker
* Alternative traseer - avhenger av formålet med ferdselsretten
* Om det er snakk om ren ferdselsrett etter sti, eller om den også innebærer f.eks. rasting og bading.
- Grunneiers hus var plassert på et platå som lå 4-5 m høyere i terrenget enn stien. Det var ingen til begrenset innsyn fra stien.
- Han hadde også innrettet seg med uteplasser slik at han kunne tilpasse seg trafikken på stien.
Når og hvordan har man rett til å ferdes i utmark?
Fril. § 2:
* Rett til å ferdes til fots hele året, i all utmark.
* Rett til å ferdes hele året med “ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller liknende”. Kan bare skje på vei, sti eller i fjellet.
Ferdsel er bare tillatt dersom det skjer “hensynsfullt” og med “tilbørlig varsomhet”.
Hvordan skal ordlyden “til fots” i §§ 2 og 3 forstås?
Man har rett til å ferdes “til fots”.
Ordlyden tilsier isolert sett at ferdselsretten gjelder bare gående.
Ordlyden må derimot tolkes utvidende:
* “til fots” omfatter også ferdsel med ski, jf. Ot.prp.nr.2 (1957) s. 26-27 og Rt. 2014 s. 36 Hovden alpinsenter.
Når og hvordan har man rett til å ferdes i innmark?
Fril. §3:
* Hovedregel - vinterferdsel til fots tillatt.
* Unntak - perioden 30.aprli - 14.oktober, kvalifisert innmark, “særlig øyemed inngjerdet område” hvor ferdsel er til utilbørlig fortrengsel, hage/plantefelt osv. hvor ferdsel er egnet til å volde “nevneverdig skade”.
Fril. § 3a
* Allmennheten har i enkelte tilfeller rett til å ferdes “i innmark som fører til utmark”.
Ferdsel over hustomt og gårdsplass vil etter §§ 3 og 3a aldri være tillatt.
Kan man ferdes med motoriserte kjøretøy i utmark?
Hovedregel: Motorferdsel i utmark og vassdrag er ikke tillatt, jf motorferdselloven § 3.
* Dette forbudet gjelder også for grunneier, jf. Ot.prp.nr.45 (1976-1977) s. 4 og 13-14.
Kan man ferdes i hav og vassdrag?
Hav: ja
* “Ferdsel med båt [er] fri for enhver”, jf fril. § 6 første ledd.
* Bading i hav er også tillatt, jf. fril. § 8
Vassdrag: delvis
* Ferdsel med båt uten motor er tillatt, jf. vannressursloven § 16 c
* Bading er som regel tillatt
* Motorferdsel er i utgangspunktet ikke tillatt.
Omfatter allemannsretten kommersielle aktiviteter?
Avklart i Rt. 2014 s. 36 Hovden skiskole:
* Omhandlet en kommersiell skiskole som hevdet at de hadde rett til å drive skiskole i alpinanlegg, med hjemmel i allemannsretten.
* HR la til grunn at allemannsretten omfattet kommersiell ferdsel og aktivitet.
