Bindinger Flashcards
Hva er elektronegativitet?
Elektronegativitet er evnen til å tiltrekke seg elektroner. Så stoffer med lav elektronegativitet har dårlig evne til å tekke på elektronene i en binding, mens stoffer med høy elektronegativitet har god evne til det.
Hvorfor har stoffer ulik elektronegativitet?
Dette har flere grunner. En av dem som handler om tiltrekning fra kjernen og frastøtning fra elektroner (som igjen har med hvor mange elektroner som ligger i valensskallet)
En annen grunn er pga. oktetteregelen. Siden atomer er mest stabile med 8 elektroner i ytterste skall, betyr det at det også finnes stoffer som heller tiltrekker seg elektroner enn gir ifra seg (disse stoffene har høy elektronegativitet)
Hvilke bindingstyper har vi?
Vi har metallbindinger, ionebindinger og kovalente bindinger, som er sterke bindinger.
Hva har bindingstypene å gjøre med elektronegativitet?
To atomer med lav og liknende/samme elektronegativitet danner metallbindinger (så gjerne to metall-atomer)
Et atom med lav og et med høy elektronegativitet danner ionebindinger (så gjerne ett metall og ett ikke metall)
To atomer med høy elektronegativitet danner kovalente bindinger (så gjerne to ikke-metaller)
Hva er sterke bindinger?
De sterke bindingene er de bindingene som oppstår MELLOM atomene.
Fortell om typiske trekk/egenskaper for metallbindinger.
Disse oppstår mellom atomer med lav elektronegativitet - så to metaller. Atomene i metaller holder ikke godt på elektronene og av den grunn “deler” på alle ytterelektronene i en “sjø” av elektroner.
På grunn av sin tettpakket struktur er noen av egenskapene til metallbindinger at de er lett formbare, gode ledere av elektrisitet og varme.
Elektronene flyter rundt i en “sjø” av elektroner, men siden elektronene ikke er knyttet til et spesielt atom er de lett å flytte rundt på.
Hva er en legering?
En legering er en blanding av flere metaller, og som av den grunn får andre egenskaper enn rene metaller. Metallbindinger og legeringer er IKKE det samme, men legeringer utgjøres også av metallbindinger.
Fortell om kovalente bindinger.
Kovalente bindinger er atomer som har ganske lik evne til å trekke på elektroner, og begge atomene har relativ høy elektronegativitet. Disse bindingene DELER på valens- /ytterelektronene.
Hva betyr det at en kovalent binding er polar/upolar?
En polar kovalent binding betyr at i bindingen mellom to atomer med høy, men ulik elektronegativitet, er det fortsatt en av dem som trekker MER på elektronene enn den andre. Dette gjør at molekylet får en veldig tydelig positiv og negativ pol.
En upolar kovalent binding er når man har to helt like atomer, med høy elektronegativitet, slik som oksygen f.eks. Da trekker atomene like mye på elektronene som deles mellom dem
Fortell om ionebindinger.
Det er stoffer som ønsker å heller gi fra seg elektroner enn å holde på dem, OG det finnes stoffer som da ønsker å ta IMOT disse elektronene. Så når et stoff gir ifra seg et elektron og et annet tar det opp, danner de en motsatt elektrisk ladning. Det som gir fra seg danner en positiv ladning, og det som tar imot danner negativ ladning. Man kaller disse bindingene for salter (eks: NaCl - som er vanlig bordsalt)
På grunn av de sterke kreftene mellom et kation og et anion, har salter ofte høyt smeltepunkt.
Hvilke svake bindinger har vi?
Av svake bindinger er det hydrogenbindinger (som er de sterkeste svake bindingene) og dipolbindinger (mellom polare molekyler og mellom upolare molekyler). (de svake bindingene er også kalt intermolekylære bindinger)
Hva er forskjellen på sterke og svake bindinger?
Sterke bindinger er bindinger mellom atomene, mens svake bindinger er bindinger innad molekylet/ det som holder molekylet sammen i et stoff.
Fortell om dipolbindinger mellom polare molekyler (permanente molekyler).
Bindinger mellom polare molekyler (permanente): siden molekylene er dipoler, vil den positive delen av et molekyl bli tiltrukket til den negative delen til et annet molekyl. Og denne “tiltrekningen” mellom positiv og negativ pol er det som kalles dipolbindinger.
Fortell om dipolbindinger mellom upolare molekyler (midlertidige)
I upolare molekyler oppstår det også dipolbindinger som skyldes av at elektronene er i stadig bevegelse. I noen få del-sekunder er elektron”skyen” ujevnt fordelt rundt atomkjernene slik at det i et lite øyeblikk er en positiv pol mot en negativ pol. Disse bindingene er svært svake.
Fortell om hydrogenbindinger.
Som navnet tilsier er hydrogen alltid en del av bildet for at det skal regnes som hydrogenbinding. Det er en spesiell type dipolbinding. Den oppstår mellom et hydrogenatom på et elektronegativt atom og et ledig elektronpar på et annet elektronegativt atom.
