Forelesninger dynamisk tingsrett Flashcards
Hvilken del av rettssystemet inngår dynamisk tingsrett i?
Formueretten er et privatrettslig fag som inneholder flere underdisipliner. To hovedgrener er obligasjonsretten og tingsretten. Tingsretten kan igjen deles inn i to forskjellige boler: den statiske og dynamiske. Den dynamiske omhandler rettighetskollisjoner.
Hva er de sentrale konfliktene i den dynamiske tingsretten?
Dette er hjemmelmannskonflikter som oppstår mellom H og B ettersom A har utgitt seg for å være rette eier.
Det er i tillegg dobbeltsuksesjonskonflikten hvor A overfører noe til både S og B. Dermed oppstår det en kollisjon mellom S og B sine rettighetspretensjoner.
Det er altså tale om situasjoner hvor A overfører en rett han ikke har eller en rett som er større enn den han selv har, som dermed fører til en rettighetskollisjon for to andre parter.
Hva er utgangspunktet for hjemmelskonflikten og dobbelsuksesjonskonflikten?
For hjemmelskonflikten er utgangspunktet at ingen kan overføre større rett enn de selv har.
For dobbelsuksesjonskonflikten er utgangspunktet at den som er først i tid, er best i rett.
Unntakene fra disse utgangspunktene er ekstinksjonsreglene.
Hva er kreditorekstinksjon?
Kreditorekstinksjon bygger på utgangspunktet om at kreditor kun kan ta beslag i det som tilhører skyldneren, jf. dekningsloven § 2-2. Og gir mulighet til å ta beslag i eiendom som skyldneren har overført til en tredjeperson dersom vilkåret: rettsvern ikke er stiftet rettidig, er oppfylt. Det innebærer at det må være foretatt en rettsvernsakt innen et visst skjæringstidspunkt.
DETTE ER IKKE DET SAMME SOM AVTALEEKSTINKSJON.
Hensynet er her at man prøver å motvirke kreditorsvik, dvs disposisjoner som er skadelige for kreditorene. Dette gjør at hensynene til notoritet og publisitet står sentralt - etterprøvbarhet og offentlighet.
Hva er formuesgoder?
Dette kan være løsøre = dvs ting som ikke er fast eiendom. og det kan være fast eiendom = dvs typisk et grunnstykke og det som er forbundet med grunnen, typisk et hus.
Det kan imidlertid også være abstrakte ting som immaterielle goder, pantretter, varemerker ol., offentlige tillatelser og krav.
Hva er formuesrettigheter?
Formuesrettigheter har typisk tre kjennetegn: De har typisk 1) økonomisk verdi, 2) kan gå over fra person til person (overføres) 3) kan disponeres over ved avtale (private disposisjoner).
Dette kan være for eksempel eiendomsrett eller en servitutt til gangrett mv.
Hva er eiendomsrett?
Eiendomsrett defineres negativt: dvs at det er alt som er igjen etter andre rettigheter er definert.
I Norge har vi ikke et skjæringstidspunkt for når eiendomsretten går over til erververen, det sentrale er når rettsvern foreligger.
Hva er utleggspant?
Namnsmannen sikrer kravet ved å ta pant i eiendelene til skyldneren.
Hvilke ervervsmåter operer vi med?
Det er vanlig å dele ervervsmåtene i tre: 1) originære 2) derivative og 3) ekstinktive.
1- er selvstendige fordi de ikke bygger på rettsforgjengeren sin rettsposisjon feks ved okkupasjon og produksjon.
2- er uselvstendig fordi de bygger på rettsposisjonen til en rettsforgjenger. Feks avtale, eksporopriasjon, odelsløsning, tvangssalg, kreditorbeslag, arv
3- er selvstendige slik at de ikke bygger på rettsforgjengeren sin rettsposisjon, men til forskjell fra 1 er det tale om en rettighetskollisjon som ekstinksjonen løser ved at en person ender opp med en bedre rett enn han egt skal ha. Disse deles inn i ekstinktive godtroererverv som omfatter både avtaleekstinksjon og tids erverv og kreditorekstinksjon,
Hva er rettsvern?
Rettsvern handler om at man vil, som den første erververen (dobbelsuksesjon), beskytte sin rettsposisjon. Dette gir beskyttelse ved rettighetskollisjoner, dog ikke alltid, se feks panteloven § 1-2 fjerde ledd.
For å oppnå rettsvern må man foreta en rettsvernsakt (her må man se til hva loven foreskriver). Grovt sett kan det inndeles i 1) registrering, 2) overlevering og 3) notifikasjon/melding.
Hva menes med rettighetskollisjoner?
Dette er rettighetspretensjoner som er innbyrdes uforenlige - altså er det to personer som mener at de er berettiget. Det kan både være like og ulike rettigheter som kolliderer, men hva slags rettigheter som er på kollisjonskurs har betydning for hva som blir rettsvirkningen av ekstinksjonen. Videre kan ervervsgrunnlaget for rettighetene være forskjellig, feks avtale vs. utlegg.
Det avgjørende er altså at rettighetene er innbyrdes uforenlige - de kan ikke foreligge samtidig.
Hva er avtaleekstinksjon, når kan det foretas og hvilke hensyn ligger bak?
Avtaleekstinksjon innebærer at en godtroende erverver kan ekstingvere en annens rettighet. Hensynene som gjør seg gjeldende er for rettighetshaveren - trygghet, for ekstinksjonspretendenten - omsetningslivet (treghet og trygghet). Det sentrale i vurderingen er hvor lett det ville være for rettighetshaveren å ta kontroll over legitimasjonen.
Vilkårene (SE REGELEN) er at 1) det foreligger en gyldig avtale mellom A og B, 2) A er legitimert 3) det er gjennomføring et sikringsakt og 4) B er i aktsom god tro til og med tidspunktet for når sikringsakten gjennomføres.
Hvilken betydning har tinglysing/registrering?
Det skaper notoritet og publisitet, man fratar avhender legitimasjon, man etablerer et rettsvern og gjennom registreringen kan man ekstingvere.
Tinglysing fikser imidlertid ikke alt, den har ikke reparerende effekt.
Hva innebærer Grunnbokens negative og positive troverdighet?
Den negative troverdigheten er at rettigheter ikke anerkjennes, eller ikke kan håndheves overfor andre, dersom de ikke registreres. Denne fremgår for fast eiendom av tinglysingsloven § 20.
Den positive troverdigheten er det som står i registeret skal anerkjennes, slik at man kan bygge på det som står der. Denne fremgår for fast eiendom i tinglysingsloven § 27.
Hva er et realregister?
Et realregister er et offentlig register for visse typer formuesgoder hvor rettigheter over formuesgodet må innføres (anmerkes) for å få rettsvern. Det vil si at et realregister er et register hvor formuesgodene som registreres fremstår som en egen registerenhet, i motsetning til hvor registerenheten er det enkelte selskap eller den person som eier formuesgodet
