Hevd

Question 1

Hva er hensynet bak reglene om hevd?

Answer 1

Vern av status quo

Produksjonshensyn, den flittige belønnes og den passive straffes

Ofte vanskelig å prøve rettsstiftelser som har skjedd for veldig lenge siden

Question 2

Hva kan det hevdes rett til?

Answer 2

“Ting”, jf. hevdsl. § 1 (1).

“Ting” er definert som “fast eiendom, lausøyre og rettsgilde verdepapir” i hevdsl. § 1 (2).

Question 3

Hvilke rettigheter kan hevdes?

Answer 3

• Eiendomsrett
• Bruksrett, herunder servitutter
• Håndpanterett (lite praktisk)

Question 4

Hva er grunnvilkårene for hevd?

For både eiendoms- og bruksrett

Answer 4

1. Kravet til bruk (hevdsl. §§ 2 eller 7)
2. Kravet til hevdstid
3. Kravet til aktsom god tro (hevdsl. § 4)

Question 5

Hva innebærer kravet til bruk? (eiendomshevd)

Answer 5

Hevdsl. § 2: hevderen må ha brukt tingen “som sin eigen”. Spørsmålet er om hevdspretendenten har brukt tingen slik en grunneier ville gjort, **konkret vurdering. **
To sider: krav til eksklusivitet og kontinuitet.
Relevante momenter:
* Faktisk og negativ rådighet
* Passivitet fra rette eier
* Hevdstid (lite bruk kan kompanseres med lang hevdstid)
* Hva kan forventes av bruk etter omstendighetene

Question 6

Hva innebærer kravet til bruk? (brukshevd)

Answer 6

Hevdsl. § 7: hevdspretendenten må ha brukt tingen “som om han var bruksrettshavar”
* Krav til intensitet - konkret vurdering, samme som ved eiendomshevd
* Krav til eksklusivitet - gjelder ikke for brukshevd. Gjelder bare dersom hevdspretendenten påstår at hun har enerett til en viss bruk av eiendommen.
* Krav til kontinuitet - kreves mer enn sporadisk bruk, men hvor mye som kreves avhenger av hvilken type bruk det er snakk om. Konkret vurdering. Beiterett blir f.eks. bare benyttet i sommerhalvåret, og man kan ikke kreve mer enn det.

Question 7

Hva innebærer kravet til eksklusivitet?

Eiendomshevd

Answer 7

“Som sin eigen” krever at man har brukt tingen med den eksklusivitet man forventer av en grunneier.
* Hvis opprinnelig eier har benyttet seg av området, vil i utgangspunktet vilkåret ikke være oppfylt, jf. Rt. 1972 s. 643. Dette gjelder ikke der det er snakk om “sporadisk og sparsom” bruk fra eier, jf. Rt. 1970 s. 1398.
* Hvis to personer mener de har hevdet samme område, vinner ingen av dem fram, jf. Rådsegn 6 s. 8.
* Dersom flere bruker et område i den tro at de er sameiere, kan de også hevde eiendomsrett som sameiere.
* Ingenting i veien for at noen tillater at andre bruker eiendommen.

Rt. 1972 s. 643 Bottenvollen
Rt. 1970 s. 1398 Nipetjernet

Question 8

Hva innebærer kravet til kontinuitet?

Eiendomshevd

Answer 8

Man må ha brukt tingen som sin egen “20 år i samanheng”. Spørsmålet er hva som skal til for at vilkåret “i samangheng” er oppfylt.
Konkret vurdering:
* Hvor mye kontinuitet som kreves vil avhenge av omstendighetene.
* Bruken må være “fast og stø” men den trenger ikke å være vedvarende. Noe opphold må tåles.
* Dersom en fritidseiendom kun kan brukes på sommeren, kreves det ikke at den må brukes hele året.
* Hevder man et skogsområde ved hogst, må det godtas med opphold i vedhuggingen i et år eller to.
* Jo mer intens bruken har vært, jo lenger opphold tolereres.

Question 9

Hevdstiden

Eiendomshevd og brukshevd

Answer 9

Eiendomshevd
* Alltid “20 år”, jf. § 2

Brukshevd
* Hovedregel: “20 år”, jf. § 2, jf. § 7.
* Unntak: “50 år” dersom det er snakk om bruksrett som “ikkje viser seg av ei fast tilstelling”, jf. § 8.
* Unntak fra unntaket: “20 år” for rett til “naudsynt veg eler opplagsplass”, jf. § 2, jf. § 8.

Question 10

Når er hevdstiden 50 år?

Brukshevd

Answer 10

Hevdstiden er på 50 år der bruken “ikkje viser seg av ei fast tilstelling”, jf. § 8. Viser bruksretten seg gjennom en fysisk, permanent innrettning?
* RG 1992 s. 30 Tønsberg byrett - bruk av flatt og bart svaberg til parkering var ikke “fast tilstelling”. Parkeringen hadde ingen spor av opparbeiding eller fysiske innretninger, og merker på naturen var ikke nok.

Må være en naturlig sammenheng mellom innretningen og bruksretten:
* Rt. 1914 s. 72 Trondhjems byrett - Seterhytte var fysisk innrettning som viste at det ble utøvd beitebruk i området. Hevdstiden 20 år.
* Rt. 1911 s. 904 - Vanlig hytte gav ingen indikasjoner på at det ble utøvd jakt i området. Hevdstiden 50 år.

50 års hevdstid etter § 8 annet ledd

Question 11

Hva innebærer kravet til aktsom god tro?

Answer 11

Hevdsloven § 4 første ledd:
* “den som veit at han ikkje eig tingen, hevdar ikkje”, positiv kunnskap.
* Kan heller ikke hevde dersom grunnen til at hevdspretendenten ikke vet at han ikke eier tingen, er at han “ikkje har vore så aktsam som han burde etter tilhøva”, aktsom god tro.

Konkret vurdering, har hevderen “bore seg forsvarleg og heiderleg åt”, jf. Rådsegn 6 s. 11.
Skal presumeres at hevderen har vært i god tro. Så blir spørsmålet om det foreligger omstendigheter som sannsynliggjør at hevdspretendenten burde ha foretatt nærmere undersøkelser, jf. Rådsegn 6 s. 25.

God tro ved hevd etter § 8 annet ledd: “folk flest” må ha vært i god tro, jf. rådsegn 6 s. 26. At noen i kretsen har vært i ond tro er ikke et hinder for hevd.

Question 12

Når kan hevdspretendenten identifiseres med sine medhjelpere, når disse har vært i ond tro (§4 annet ledd)?

Answer 12

Hevdsloven § 4 annet ledd: man kan ikke hevde dersom noen som “styrer med tingen” på vegne av hevdspretendenten, “ikkje er aktsam nok”.

Tre vilkår for at hjelperens onde tro skal komme hevdspretendenten til skade (rådsegn 6 s. 24-25):
1. Tingen må høre til under hjelperens arbeidsområde
2. Hjelperen må være “noko på veg” selvstendig
3. Hjelpeforholdet må ha en varig karakter

Question 13

Hva innebærer hevdsloven § 5?

Answer 13

Hevdsloven § 5: Den som har en eiendom til “forvaring, leige, lån eller pant” eller har “ein annan rett til å sitja med tingen”, kan ikke hevde.
Ordlyden tilsier at man ikke kan hevde dersom bruken har vært rettmessig.
* Man kan likevel hevde en mer omfattende rett enn den man allerede har, dersom overskridelsen er av et slikt omfang at “den kan gje den andre parten grunn til å gripa inn”.
* Regelen innebærer at man heller ikke kan hevde bruk som er lovlig etter allemannsretten, eks. RG 2007 s. 1649.

Question 14

Hva innebærer reglene om tålt bruk?

Answer 14

En person som har sittet med eiendom gjennom tålt bruk, kan ikke hevde (ulovfestet rett).
Grunneier har tolerert at en person utøver en viss bruk av eiendommen. Eks. En eier kan tolerere at naboene går over eiendommen hans, uten å ha akseptert at naboene har en ferdselsrett over eiendommen.
En tillatelse som når som helst kan trekkes tilbake, eks. Rt. 1960 s. 469.
Reglene om tålt bruk skal forstås som et unntak for bruk av mer uskyldig karakter, hvor det vil stride mot god skikk og bruk for grunneieren å gripe inn i forholdet.

Question 15

Hevd ved sammenhengende bruk av flere personer.

Answer 15

Hevdsloven § 3: Dersom en eiendom avhendes videre, fortsetter hevdstiden.
Eks: Peder Ås bruker en skog som sin egen i 15 år, før han selger den til Lars Holm. Dersom Holm deretter bruker skogen i ytterligere fem år, er vilkåret om bruk i “20 år” oppfylt.
Et vilkår for at bruken til ulike eiere skal slås sammen er at hevdsvilkårene er oppfylt for samtlige eiere, jf. Rt. 2000 s. 604 Kjeldsberg. Ikke nok at Lars Holm er i god tro, hvis Peder ikke var det.

Question 16

Hvordan kan hevd avbrytes?

Answer 16

1. Hevd krever at alle hevdsvilkårene er oppfyllt gjennom hele hevdstiden. Er Peder Ås i aktsom god tro i 16 år, med deretter får fremlagt opplysninger som gjør at han ikke lenger er i aktsom god tro, stopper hevdstiden.
2. Hevdstiden stopper “når det vert reist søksmål”, såfremt saksøkeren får medhold, jf. § 6 første ledd.
3. Hevdstiden stopper dersom hevdspretendenten mister tingen, jf. § 6 annet og tredje ledd (mest aktuellt ved løsøre).

Question 17

Mothevd og frihevd

Answer 17

Reglene om mothevd og frihevd finner man i hevdsloven §§ 9-11.
Ved eiendomshevd og brukshevd har man mulighet til å stifte bruksrettigheter og eiendomsrett. Reglene om mothevd og frihevd gir på den andre siden en person muligheten til å utslette en annen persons rettigheter.
Reglene i §§ 2-6 gjelder. Innebærer krav til god tro, og at hevdstiden i utgangspunktet er 20 år.

Question 18

Hva er mothevd?

Answer 18

Mothevd er aktiv motbruk eller hindring av tredjemanns bruksrett i hevdstid, slik at tredjemanns bruksrett faller bort.
* Reguleres av hevdsloven § 9
* Både positive og negative servitutter kan mothevdes, jf. “særleg rett”
* Skiller mellom selvstendig og aksessorisk mothevd

Question 19

Hva er selvstendig mothevd?

Answer 19

Når rette eier selv gjør motbruk som gjør at tredjemanns rett faller bort.
Eks: Peder kjøper en gård av Lars, uvitende om at Marte har beiterett på eiendommen. Peder pløyer opp beitet, og bruker det som potetåker i 20 år. Han har da mothevdet beiteretten til Marte.

Motbruken må ha skjedd i full hevdstid. § 9 annet ledd kommer ikke til anvendelse.

Question 20

Hva er aksessorisk mothevd?

Answer 20

Når en person hevder eiendomsrett eller bruksrett, og da samtidig utsletter en bruksrett som er påheftet eiendommen. Det er hevder som utfører motbruk mot tredjemanns bruksrett, ikke eier.
* Eks: Peder bygger en fabrikk på et jordstykke som tilhører Lars, og hvor Marte har beiterett. Etter 20 år har Peder hevdet eiendomsrett til jordstykket fabrikken står på. Peder utsletter da eiendomsretten til Lars gjennom eiendomshevd og beiteretten til Marte gjennom mothevd.

Også rettigheter som er påheftet en eiendom etter at hevdstiden startet kan mothevdes, jf. § 9 annet ledd.
* Eks: Peder bygger en fabrikk på Lars sin eiendom i Nord-Norge i 2000. Lars er i Oslo, og er ikke klar over forholdene. I 2019 inngår Lars en avtale med Marte om at hun kan få bruke eiendommen til beite. Når Peder i 2020 hevder eiendommen, vil han utslette både eiendomsretten til Lars og beiteretten til Marte, selv om Peder kun har gjort motbruk mot Martes rettighet i ett år.

Question 21

Hva er frihevd?

Answer 21

Reguleres av hevdsloven § 10, lovfestet passivitetsregel.
* Innebærer at en begrenset rett som en tredjemann har i eiendommen, i visse tilfeller faller bort dersom den ikke blir utnyttet i hevdstid. Frihevd kan sees på som en form for mothevd uten motbruk.
* Skiller mellom selvtendig og aksessorisk frihevd.
* Det er “bruksrettar” som kan frihevdes. Avgrenses naturligvis mot negative servitutter.
* Frihevd kan bare skje ved eiendomshevd, ikke brukshevd, jf. ordlyden i § 10 første ledd.

Question 22

Hva er aksessorisk frihevd?

Answer 22

Når tredjemanns bruksrett ligger ubenyttet i eiendomshevders ervervsperiode.
* § 10 første ledd første alternativ: “rettshavaren” lar retten sin ligge “unytta” i full hevdstid, samtidig som tredjemann gjennomfører “eigedomshevd”.
* Samtidig som egentlige eiers (B) eiendomsrett går over på hevderen (A), faller bruksretten til tredjemann/”rettshavaren” (C), som har ligget unyttet i hele hevdstiden, bort.

Question 23

Hva er selvstendig frihevd?

Answer 23

Når tredjemanns bruksrett ligger ubenyttet, og at rette eier selv har sittet med tingen i hevdstid. Man utsletter en rettighet som er påheftet ens egen eiendom.
* Eks: Rette eier sitter med eiendommen i 20 år, uten at fiskerett utøves. Fiskeretten frihevdes.

Question 24

Hvordan skal ordlyden “let liggja unytta” forstås?

Hevdsloven § 10 første ledd

Answer 24

Ordlyden tilsier at dersom rettighetshaver benytter retten bare en gang, vil dette være tilstrekkelig for å avbryte frihevd.
Forarbeidene sier at vilkåret for frihevd er “at retten ikkje har vore i bruk nokon gong i heile hevdstiden”, jf. Rådsegn 6 s. 22.
* Ordlyden må derfor forstås bokstavelig. Denne linjen har også juridisk teori og underrettspraksis lagt seg på.

Question 25

Unntak fra muligheten til å frihevde

Answer 25

Hevdsloven § 10 annet ledd: Bruksretten faller ikke bort dersom det er en “rettsleg hindring som er skuld i at han har vore unytta”.
* Ordlyden “skuld” tilsier at det stilles krav til årsakssammenheng. Den rettslige hindringen må være den reelle årsaken til at retten ligger unyttet, jf. Rådsegn 6 s. 27.
* Eks: Hvis forvaltningen legger ned midlertidig forbud mot unytting av kull i Finnmark, slik at Peder ikke får benyttet retten til utvinning av kull på Lars sin eiendom.
* Ikke en rettslig hindring om Peder ikke får benyttet fiskeretten som følge av at han soner en dom på 21 år i fengsel.

Question 26

Hva innebærer reglene om alders tids bruk?

Answer 26

Reglene om alders tids bruk gir mulighet til å på ulovfestet grunnlag erverve eiendomsrett eller stifte bruksrett.

Question 27

Hva er vilkårene for erverv etter reglene om alders tids bruk?

Answer 27

HR-2021-1429-A Saarivouma - “Det kreves at det har foregått en viss bruk, som må ha funnet sted i lang tid, og som har skjedd i god tro. Avgjørelsen må foretas etter en bred vurdering”.
1. Bruk - kreves mindre intensiv bruk enn ved hevdsreglene, jf. Rt. 1983 s. 569 Vansjø. Hvilken bruk som kreves må vurderes konkret, og det må legges vekt på “rettighetens art”, jf. Rt. 2001 s. 769 Selbu.
2. Tid - Må vurderes konkret, men det kreves “et meget langt tidsrom”, jf. Vansjødommen. Antatt i teorien at 100 år er tilstrekkelig. I rettspraksis har man også godtatt bruk i 60-70 år, jf Rt. 1926 s. 760.
3. Aktsom god tro - samme som etter hevdsloven
4. Bruken må være rettstridig, jf Rt. 1986 s. 583.

Question 28

Rettstap på ulovfestet grunnlag

Answer 28

Eiendomsrett og andre rettigheter kan i særlige tilfeller opphøre på ulovfestet grunnlag, selv om vilkårene for hevd eller alders tids bruk ikke er oppfylt, jf Rt. 2015 s. 1157 Fårøya.

Kreves at “saksforholdet er slik at det kan være grunn til å tillegge rette eiers unnlatelse av å foreta seg noe, rettsvirkning”. Kreves “sterke grunner”, jf Fårøya.

Rettspraksis: Rt. 2015 s. 1157 Fårøya og Rt. 1992 s. 352 Sigdal

Question 29

Er hevds- og rettstapsreglene i strid med EMK P1-1?

Answer 29

Antakeligvis nei.
EMK P1-1 gir en beskyttelse av eiendomsretten. Inngrep i eiendomsretten krever at inngrepet forfølger et legitimt formål, er forholdsmessig og har en tilstrekkelig presis og forutberegnelig hjemmel.
* J.A Pye LTD mot Storbritannia: Hevdslignende regler i Storbritannia som gjorde at man kunne miste eiendomsrett i løpet av 12 år, uten at hevderen var i god tro, var ikke i strid med EMK P1-1. Disse reglene er langt strengere enn de norske reglene.