Hevd - Dommer

Question 1

Rt. 1970 s. 1398 Nipetjernet

Answer 1

Faktum:
* A kjøpte et utmarksområde bestående av et tjern og en holme av B. Det viste seg senere at eiendommen var utskilt fra områder som egentlig tilhørte C. C krevde dermed eiendomsrett til tjernet og holmen. Høyesterett kom til at A hadde hevdet eiendomsrett.

Spørsmål:
* Har A hevdet eiendomsrett til eiendommen? Hvor intensiv må bruken av eiendommen være?

Juss:
* Avgjørende at hevderne hadde “utøvet slik rådighet som faller naturlig på en fritidseiendom av denne art”. Tilstrekkelig at hevderne hadde tatt vann fra bekk, fisket, hugget ved i skogen, fellt trær for å reparere hytten, dyrke poteter og sette ut busker. (hvilken bruk som krever avhenger av eiendommen)
* La også vekt på at rette eier (C) var klar over at området var skylddelt med fastsatte grenser, uten å foreta seg nærmere undersøkelser. Det var derfor “grunn til ikke å stille for store krav til rådighetsutøvelsen”. (passivitet fra rette eier kan gjøre at det kreves mindre intensiv bruk)
* Krav om eksklusivitet må kunne sees bort ifra i de tilfeller der det foreligger “sparsom og sporadisk” bruk fra rette eier.

Question 2

Rt. 1967 s. 101 Junkerdalen

Answer 2

Faktum:
* Det oppsto tvist mellom staten og oppsittere i Junkerdalen nordre om eiendomsretten til et område på 9000 dekar. Høyesterett kom til at oppsitterne gjennom hevd hadde ervervet eiendomsretten.

Spørsmål:
* Hevd. Hvilken bruk kreves for å hevde?

Juss:
* HR la avgjørende vekt på at oppsitterne gjennom avtale hadde tillatt en husmann å slå seg ned i området. (rettslig rådighet kan lempe på kravet til den faktiske bruken)
* Også lagt vekt på passivitet fra statens side, og oppfatningen i disktriktet.

Question 3

Rt. 2000 s. 604 Kjeldsberg

Answer 3

Faktum:
* Betzy Kjeldsberg var eier av en villaeiendom der et gjerde var plassert omtrent 10 meter inn på naboeiendommen. Gjerdet hadde vært plassert slik siden 1930-tallet, lenge før hun flyttet inn.

Spørsmål:
* Om Kjeldsberg eller hennes rettsforgjenger (Valeur) ved hevd hadde ervervet eiendomsrett til den delen av naboeiendommen som lå innenfor gjerdet.

HR: Nei

Juss:
* Krav til bruk: Oppfylt. Var ingen tvil om at kravet til å ha arealet som sin egen var oppfylt, da arealet var inngjerdet.
* Aktsom god tro: Kan ikke stilles noe generellt krav om at man må sjekke oppmålingsforretningen når man overtar eiendom, “med mindre det kjem til særlige omstende som gir kjøparen grunn til å ha mistanke om at gjerdet er plassert feil”.
Slike “særlige omstende” hadde dukket opp, da Valeur senere hadde deltatt på en delingsforetning hvor det ble lagt frem et kart som viste de riktige grensene.

Question 4

Rt. 1972 s. 643 Bottenvollen

Answer 4

Faktum:
* Tvist om utmarksområde på ca. 770 dekar tilhørte Bottenvollen nedre eller Bottenvollen øvre. Begge gårdene hadde brukt området, men øvre var opprinnelig eier. Øvre var klar over at nedre også brukte området. Det var snakk om bruk over lang tid.

Spørsmål:
* Har nedre hevdet eiendomsrett til området?
* Krav til eksklusivitet

Juss:
* Det kan ikke “stilles store krav til rådighetsutøvelse fra eierens side før hevd fra andre må anses utelukket”. (vilkåret “som sin eigen” vil i utgangspunktet ikke være oppfyllt der rette eier har benyttet seg av området)
* Ved vurderingen av en hevdspretendents bruk, må det tas hensyn til rette eiers bruk. Jo mer rette eier har brukt området, jo mer bruk fra hevdspretendent kreves det.

Question 5

Rt. 1952 s. 1007 Familieadvokaten

Answer 5

Aktsomhetsvurdering hevdslova § 4 annet ledd

• Advokatens særlige kyndighet var et relevant moment i aktsomhetsvurderingen. Som advokat i Harstad måtte det antas at han var kjent med eiendomsforholdene i Finnmark. Han burde skjønt at så store eiendommer ikke fantes i området.

Dersom vedkommende er særlig kyndig på området kan aktsomhetskravet justeres.

Question 6

Rt. 1968 s. 1202 Kvannegrø

Answer 6

Spørsmål om sameie eller ene-eiendomsrett til fjellområdet Kvannegrø.

Dommen gir uttrykk for at kravet til eksklusivitet ikke er i veien for at flere kan hevde sammen, dersom de har rådet over tingen i den tro at de var sameiere.

Question 7

Rt. 1963 s. 755 Larsgård

Answer 7

Ved fordeling av familiens eiendeler fikk datteren for seg at hun var eier av en halvdel av Vågen. Hun hadde derfor rådet over eiendommen.

HR: Datteren har hevdet sameieandel, da hun har utøvet den bruk som er naturlig ut fra en oppfatning om sameierett.

Relevans: Man kan hevde sameiepart. Støtte i annen rettspraksis.

Question 8

Rt. 2015 s. 1157 Fårøya

Answer 8

Faktum: Sameier X renoverte en hytte og dekket alle kostnader, over en periode på 18 år. De andre sa ingenting og brukte ikke hytta før den var ferdig renovert.

HR: Den aktive sameieren anses som eneeier på ulovfestet grunnlag (passivitet).
* “Norsk rett anerkjenner at det i særlige tilfeller vil kunne skje opphør av eiendomsrett på ulovfestet grunnlag”
* Dommen oppsummerer rettstilstanden
* Foretas en konkret vurdering. Terskelen er høy, kreves “sterke grunner”.

Momenter:
* Partenes atferd
* God tro
* Oppfordring til å handle eller ikke
* Tiden som har gått
* Foretatte invisteringer
* Preget av en festned tilstand
* Hensynet til en rimelig løsning

Question 9

Rt. 2001 s. 1229 Svartskogen

Answer 9

Relevans: alders tids bruk (overføringsverdi hevd).

“Alders tids bruk forutsetter at det har foregått en viss bruk, som har funnet sted i lang tid, og har skjedd i god tro”

Befolkningen hadde benyttet seg av omtrent alle bruksmåtene Svartskogen gav adgang til i over 120 år. Nok til å oppfylle kravet til både brukens omfang og varighet.