KAP 1 (del 1 og del 2) - WOXHOLTH AVTALERETT Flashcards
Viktige begreper i kapittel 1 fra både del 1 og 2.
Pacta sunt servanda
Grunnpilar i avtaleretten som går ut på at avtaler skal holdes.
- Gjelder for alle avtaler, uavhengig av hvordan avtalen er kommet i stand
- Prinsippet er viktig fordi det skaper tillit til at avtaler i praksis blir oppfylt etter sitt innhold
Pacta non sunt semper servanda
Avtaler må ikke holdes ubetinget og under alle forhold. Noen unntak:
1. Hvis avtalen er ugyldig, feks. løftegiver er blitt tvunget, utsatt for svik, forfalskning osv
2. Hvis det er ekstraordinært kostbart, vanskelig eller farlig å oppfylle.
3. §36 i avtaleloven
4. Umulighetslæren: ingen er forpliktet til å gjennomføre det umulige.
Rettslig bindende avtaler
Ingen klar definisjon i avtaleloven, må fastsettes på grunnlag av rettspraksis, juridisk teori og tradisjon.
Noen trekk ved en RB-avtale:
- En RB-avtale foreligger når to eller flere parter er blitt enige om å stifte eller endre et rettsforhold seg imellom, herunder at rettsforholdet bringes til opphør (avsluttes).
- En RB-avtale kan gjennomføres ved domstolenes hjelp, enten ved at det avsies dom for at parten skal oppfylle avtalen eller ved at parten dømmes til å betale den annen parts erstatning som tilsvarer dennes økonomiske interesse i avtalen (positiv kontraktinteresse, altså full erstatning)
Positiv kontraktsinteresse
Full erstatning en kan dømmes til å betale dersom man bryter en rettslig bindene avtale.
Kontraktsfrihetsprinsippet
Friheten til å inngå eller unnlate å inngå kontrakter, frihet til å velge medkontrahent og frihet til å sammen med den valgte medkontrahent å bestemme kontraktens innhold.
Privat autonomi
Den enkelte kan selv beslutte om man vil binde seg ved rettslige disposisjoner. Altså evnen til å beslutte om man vil benytte seg av kontraktfrihetsprinsippet og dermed binde eller ikke binde seg til en avtale eller en annen rettslig disposisjon.
- Også kalt privat selvbestemmelsesrett
- En forutsetning for kontraktsfrihetsprinsippet
Ufravikelig lov (preseptorisk lov)
Lover partene ikke har rett til å fravike (unnlate å følge) ved avtale, feks forbrukerkjøpsloven.
- Slike lover begrenser dermed kontraktsfriheten
- Gjelder kun for det rettsområdet den aktuelle loven omfatter, feks. kjøpsloven
Fravikelig lov (deklaratorisk lov)
Lover som kan fravikes ved avtale partene imellom.
- Åpner altså for bruk av kontraktsfriheten ved at det kan inngås avtaler som kan gi uttrykk for andre løsninger enn loven, eller supplere den.
Generelle sensurbestemmelser
“Urimelige” avtaler og vilkår kan settes til side.
- Gir grunnlag for å sete til side «urimelige» avtaler og avtalevilkår som er ugyldige.
- Gjelder for alle kontraktsvilkår (kjøps, salg, leie)
- §36 i avtaleloven er et eksempel.
- En ufravikelig bestemmelse
Kontraheringsplikt
Uskreven regel som pålegger den ene part en plikt til å inngå en kontrakt når den andre part ønsker det
Formfrihetsprinsippet
I norsk rett gjelder det normalt sett IKKE formkrav for avtaler, dvs. at det er ubegrensede mange måter å inngå en avtale på. Skriflig, muntlig, kroppsspråk osv.
- I noen lover er skriftlighet angitt som en gyldighetsbetingelse, dvs det må vøre oppfylt eller så står vi ovenfor en mangel og avtalen kan gjøres ugyldig.
Forventningsprinsippet
Kan den som har ervervet en rett eller en rettighet hatt en forventning om å erverve denne?
- Dette står sentralt i formueretten (avtaleretten herunder)
- Hensynet til effektiv omsetning av varer og tjenester tilsier derfor at parter normalt må kunne legge til grunn innholdet i et utsagn slik en mottaker med rimelighet vil forstå utsagnet. Forventningen et utsagn skaper hos mottakeren, er derfor avgjørende – derav betegnelsen forventningsprinsippet. (SNL)
- Viktig både for avtalebinding og tolkning
VIKTIGST:
- Det avgjørende er om, alle forhold tatt i betrakning, det kan sies å foreligge tilstrekkelig enighet partene imellom om å være forpliktet.-> dette har sammenheng med å beskytte medkontrahentens berettigede forventinger
Berettigede forventninger
En forventning en av partene har hatt i avtaleinngåelse som er rimelig. Altså det er rimelig god grunn til å hevde at den ene parten hadde forventninger om at den andre parten ville binde seg til avtalen.
- DET AVGJØRENDE er hvorvidt en part (A) hadde rimelig grunn til å tro at den andre part (B) har bundet seg, altså har A hatt en berettiget forventning om at B har bundet seg.
- Dersom den ene part hadde god grunn til å tro at en avtale var inngått, eller at avtalen måtte forstås eller skulle oppfylles på en bestemt måte, vil man i rettspraksis ofte anse avtalen for inngått eller å forstå avtalens innhold på en måte slik at en berettiget forventning ikke brytes.
- Spørsmålet om hva som kan sies å ha vært partenes berettigede forventinger, er et normativt spørsmål som må besvare ut fra en gitt kontekst (sammenheng).
- I formueretten (avtaleretten) er det kun de berettigede forventningene man kan etablere rettigheter og rettsposisjoner på.
- EKSEMPEL: hvis A takker B for handelen og B ikke avkrefter dette, vil A kunne ha en berettighet forventning om at A er bundet til avtalen.
Den alminnelige formuerettslige lempningsregelen
§36 i avtaleloven.
- En bestemmelse som er den mest sentrale ugyldighetsregelen i avtaleloven
- Det er en ugyldighetsregel (urimelige avtalevilkår kan settes til side) og hjemler også en endring eller tilsidesettelse av urimelige avtalevilkår mer i sin alminnelighet.
Disposisjonsreglene
Reglene og prinsippene for avtalebinding
