KAP 2: GEOLOGI Flashcards

1
Q

Hva er det geologiske kretsløpet?

A

Alle bergarter deltar i et geologisk kretsløp. Magmatiske bergarter dannes når magma strømmer opp mot jordoverflaten og størkner. Ytre krefter vil deretter slite ned landoverflaten og avsette løsmasser som herdes til sedimentære bergarter. Dersom denne bergarten utsettes for høyt trykk og/eller temperatur vil den på nytt omdannes til en metamorf bergart. Blir temperaturen høy nok smelter bergarten til magma igjen, slik at det geologiske kretsløpet fullføres. Ikke alle bergarter gjennomfører hele dette kretsløpet, men tar for eksempel en snarvei fra å være magmatisk bergart rett til metamorfosen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva betyr metamorfose?

A

En omdanning i sammensetningen av en bergart.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvorfor er havbunnen så ung i forhold til kontinentene?

A

Havbunnen er ung i forhold til kontinentene, fordi den sirkulerer raskere. Bare et par hundre millioner år etter at de dannes, forsvinner de ned i en dyphavsgrop og synker ned mot jordkjernen igjen. Bergartene i kontinentene kan derimot være mer enn to milliarder år gamle, fordi kontinentalplatene aldri forsvinner ned i mantelen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvorfor forsvinner aldri kontinentplatene ned i mantelen?

A

Bergartene i kontinentene er for lette.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er et bergaatsdannende mineral?

A

Bergartsdannende mineraler er de dominerende mineralene i en bergart. Ofte er det to-tre mineraler som dominerer, i tillegg til små mengder andre mineraler.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Nevn noen viktige mineralgrupper og forskjellene mellom dem.

A

Vi bruker mineralenes kjemiske sammensetning til å dele dem inn i grupper. Silikatmineralene er den vanligste gruppen. De har et steinaktig utseende, forholdsvis liten tetthet og består av oksygen, silisium og ett eller flere grunnstoffer til. De lyse mineralene kalles felsiske mineraler og har lave smeltepunkt. Eksempler er kvarts og feltspat. De mørke mineralene har høye smeltepunkt og kalles mafiske mineraler. De inneholder mye magnesium og jern, noen eksempler er olivin, pyroksen, amfibol og biotitt. Ertsmineraler er en annen gruppe mineraler som inneholder et metall med tetthet større enn 5. Sulfider og oksider er eksempler på slike mineralgrupper.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvilket metall finnes i svovelkis, magnetitt og hematitt?

A

Svovelkis består av jern og svovel, mens både magnetitt og hematitt består av jern og oksygen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er forskjellen på en krystall og et mineralkorn?

A

Krystaller er mineraler som får vokse fritt og dermed får et krystallisk utseende, mens et mineralkorn er mineraler som vokser inne i en bergart som får en krystallstruktur ved at atomene i mineralet danner et tredimensjonalt mønster.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er en pegmatittgang?

A

Pegmatitt er en grovkornet magmatisk bergart, som er dannet ved at vannrik magma har trengt opp gjennom sprekker i jordskorpa. Pegmatitt opptrer i form av ganger og linser, og kan feks bli funnet i grunnfjellet på Sørlandet. Noen steder er det utviklet store, flotte krystaller, ettersom mineralene kan bli meterstore.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er forskjellen på et mineral og en bergart?

A

Et mineral består av ett eller flere grunnstoff, mens en bergart består av et eller flere mineraler.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvilke kjennetegn kan vi bruke til å bestemme et mineral?

A

Det er den kjemiske sammensetningen som bestemmer et mineral. Ute i felten kan vi likevel bruke (1) krystallform, (2) hardhet, (3) farge, (4) strekfarge, (5) glans og (6) spalteretning til å bestemme mineralet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva menes med mineralets hardhet?

A

Mineralets hardhet er relativ og har 10 trinn:

  • Hardhet 1-2 lar seg ripe med neglen
  • Hardhet 3-4 lar seg ripe med kniv
  • Hardhet 5 lar seg ikke ripe med kniv
  • Hardhet 6 og høyere riper glass
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvilke to andre betegnelser brukes på magmatiske bergarter?

A

Eruptive bergarter eller størkningsbergarter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er forskjellen på magma og lava?

A

Magma er steinsmelte som dannes når bergarter smelter. Så lenge den befinner seg under jordoverflaten kalles den magma, men når den kommer opp til jordoverflaten kalles den lava.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva påvirker smeltetemperaturen for en bergart?

A

Smeltetemperaturen øker ved økende trykk og synker ved økende vanninnhold. Også mineralinnholdet påvirker smeltetemperaturen til en bergart.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva menes med delvis oppsmelting av en bergart?

A

Fordi noen mineraler smelter før andre, vil ikke bergarten smelte ved én bestemt temperatur, men over et lengre temperaturintervall. Dette kalles delvis oppsmelting.

17
Q

Hva er forskjellen på felsiske og magiske bergarter?

A

Felsiske bergarter inneholder lyse mineraler med lave smeltepunkt. Magiske mineraler inneholder mørke mineraler med høye smeltepunkt.

18
Q

Hva er delvis krystallisasjon?

A

Når magma stiger mot jordoverflaten vil både trykk og temperatur minke, slik at noen av mineralene vil begynne å krystallisere seg, mens andre ikke gjør det.

19
Q

Hva er forskjellen på intrusiver og ekstrusiver?

A

Magmatiske bergarter som har størknet nede i jordskorpa kalles intrusiver, mens magmatiske bergarter som har størknet på jordoverflaten kalles ekstrusiver.

20
Q

Hva er størkningstiden for ulike typer bergarter, og hva har dette å si?

A

Dypbergarter størkner i løpet av måneder eller år, gangbergarter i løpet av uker, og dagbergarter i løpet av dager. Størkningstiden har betydning for form og størrelse på mineralkornene som dannes. De bergartene som bruker lang tid på å størkne får mer tid til å utvikle store mineralkorn. Derfor blir dypbergartene ofte grovkornede, mens dagbergartene blir finkornede, fordi mineralkornene ikke rakk å vokse seg store.

21
Q

Hvor blir det dannet mafisk magma, og hvor blir det dannet felsisk magma?

A

Mafisk magma dannes i spredningakser, under midthavsryggene. Her vil nemlig varme mantelbergarter stige opp mot jordoverflaten for å fylle igjen sprekken. På vei oppover vil trykket minke, noe som gjør at bergarten kan smelte ved en lavere temperatur (mafisk magma har vanligvis høy smeltetemperatur). Det mafiske magmaet blir til lettflytende lava, fordi det er lavt innhold av silisium.

Felsisk magma dannes i kollisjonssoner, der en havbunnsplate dukker under en kontinentplate. Ettersom flyktige stoffer (vann) frigjøres og tilføres mantelen over blir smeltetemperaturen for disse mantelbergartene mye lavere, fordi vannet kondenserer og ødelegger strukturen, slik at de blir flytende raskere. Magmaet som dannes er mafisk, men blir til felsisk magma, på grunn av delvis krystallisasjon (de mafiske bergartene krystalliserer). Felsisk magma gir en tyktflytende lava, på grunn av høyt innhold av silisium.

22
Q

Hvor er basalt dannet, og hvor dannes gabbro?

A

Gabbro er en intrusiv dypbergart, som dannes fordi temperaturen langs sidene av magmakammeret er lavere og dermed fører til en delvis krystallisering av mineralene pyroksen og plagioklas. Magmaet som blir igjen vil strømme oppover, på grunn av mindre tetthet, og ut langs midthavsryggene på jordoverflaten. Her blir den til lettflytende lava, som størkner til den ekstrusive dagbergarten basalt.

23
Q

Hvilke bergarter består havbunnsskorpa av?

A

Havbunnsskorpa består av gabbro i bunnen, basalt over, og et tynt dekke av sedimentære bergarter på toppen.

24
Q

Hva er et magmakammer?

A

Magma vil smelte ut store hulrom i jordskorpa, og samle seg i større mengder der, i det som kalles et magmakammer.

25
Q

Hva er en hotspot?

A

En hotspot dannes der søylestrømmer fører glovarme mantelbergarter opp mot overflaten. Mantelbergartene vil begynne å smelte når de kommer opp under litosfæren, fordi trykket blir mindre og smeltetemperaturen synker. Vi har da fått dannet en hotspot med mafisk magma.

26
Q

Hva er et sediment?

A

Et sediment i geologien er en avsetning. Det kommer fra det latinske ordet sedere, som betyr “slå seg ned”.

27
Q

Hva er klastiske sedimenter?

A

Klastiske sedimenter er løsmasser som består av mineralkorn eller små steinbiter, slik som leire, sand og grus.

28
Q

Hvilke to typer forvitring regner vi med?

A

Mekanisk forvitring er naturlig nedbryting av berggrunnen, uten kjemiske endringer i bergartene, for eksempel frostforvitring, der vann trenger ned i sprekker, fryser og utvider seg, for så å sprenge seg ut. Kjemisk forvitring bryter ned enkelte mineraler, slik at andre mineralkorn løsner og bergarten smuldrer opp. Eksempler er surt nedbør som fører til oppløsning av kalkholdige mineraler, eller oksidasjon som fører til rust.

29
Q

Hvilke to typer løsmasser regner vi med? Hva skiller dem fra hverandre?

A

Det groveste materialet elva kan ta med seg (stein, grus, sand) transporteres langs elva som bunntransport. Finere materiale (sand, silt, leire) kan holde seg svevende i elvevannet og følge med elva som slamtransport. Det er altså kornstørrelse som skiller løsmassene.

30
Q

Hva er diagenese?

A

Diagenese er herdeprosessen der løse sedimenter blir til faste, sedimentære bergarter. Lag på lag med løsmasser avsettes på havbunnen, slik at de nedre lagene komprimeres av vekten av de øvre. Mineraler fra vann som sirkulerer gjennom porer i løsmassene vil etterhvert felles ut og bidra til å binde massen sammen. For at et lag med løsmasser skal herdes til en sedimentær bergart må det være 5-6 km tykke lag med avsetninger over løsmassene.

31
Q

Hvor dannes sedimentære bergarter?

A

Fjellkjeder som dannes når to plater kolliderer, gir opphav til store mengder løsmasser som elvene fører med seg ut i havet eller store innsjøer. Der blir de herdet til sedimentære bergarter i store sedimentasjonsbasseng.

32
Q

Hva er en metamorf bergart?

A

En magmatisk eller sedimentær bergart er omdannet ved høy temperatur og/eller trykk, uten at den har smeltet eller gått i oppløsning. Både utseende og mineralinnhold kan bli forandret gjennom prosessen.

33
Q

Hva er forskjellen på kontaktmetamorfose og regionalmetamorfose?

A

Når varmt magma trenger opp i jordskorpa, avgis det store mengder varme til omgivelsene, som fører til at enkelte mineraler i bergartene rundt omkrystalliserer og danner kontakt-metamorfe bergarter. Men de fleste metamorfe bergartene dannes i forbindelse med kollisjoner, for når to jordskorpeplater kolliderer vil bergartene i den nederste plata bli presset et stykke ned i mantelen og der gjennomgå regionalmetamorfose, som følge av høyt trykk og temperatur.

34
Q

Hvilke tre metamorfe bergarter kan leirskifer omdannes til?

A

Henholdsvis fyllitt, glimmerskifer og gneis, etter økende metamorfose.

35
Q

Hva er gneis?

A

Gneis er den vanligste bergarten på det norske fastlandet. Det er en sterkt omdannet bergart. I båndgneis ligger mineralene ordnet i atskilte bånd, mens i en øyegneis finner vi store linseformede krystaller av feltspat i en finere grunnmasse.