Kap 4 - Data: forskningens råmateriale Flashcards

1
Q

Hva er måler gjennomsnitt, og hva forkortes det med?

A

Gjennomsnitt er et mål på sentraltendens, og forkortes ofte med en M (mean) eller en x med strek over.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er standardavvik, og hva er forkortelsen?

A

Standardavvik er et mål på spredning eller variasjon i skårer og forkortes med SD (standard deviation). Grovt eller enkelt sett sier man at standardavvik er den gjennomsnittlige avstanden mellom enkeltskårer og gjennomsnittet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er utvalgsstørrelse, og hvordan forkortes det?

A

Er antall deltakere man har i utvalget sitt, og forkortes ofte til N (number of observations)
Hvis 500 personer svarer på en undersøkelse, er N = 500

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er en observasjon, og hvordan forkortes det?

A

Observasjon er en enkeltskår, og forkortes x .

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er normalfordeling og normalfordelingskurve?

A

Mange egenskaper hos mennesker og andre organismer kjennetegnes ved at ekstremverdier er mer sjeldne enn middelverdier, og dette illustreres med en normalfordelingskurve, der de fleste skårene liger rundt midten, og så blir det symmetrisk færre skårer på sidene. Normalfordelingskurven er en teoretisk kurve som beskriver data fra store utvalg eller populasjoner. Data fra mindre utvalg avviker ofte fra dette mønsteret. Normalfordelingskurve kan også kalles for en klokkekurve, Bell-kurve, Gaus-kurve.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er psykologiske data? Hva slags variabler vil det være i praksis?

A

Psykologiske data er informasjon som kan besvare et forskningsspørsmål. Data vil i praksis være subjekt- eller responsvariabler.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er situasjonelle variabler?

A

Variabler som dreier seg om forhold ved situasjonen. Som hvor mange som er tilstede i situasjonen, eller hvilken type oppgaven en person får.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er subjektvariabler?

A

Karakteristika ved personer, slik som kjønn, alder eller intelligens.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er responsvariabler?

A

Det er atferd vist i en situasjon, slik som reaksjonstid eller hvor lang tid vi bruker på å løse et problem.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er en teoretisk definisjon ved et fenomen?

A

Teoretiske/begrepsmessige definisjoner angir mer innholdsmessige kjennetegn ved fenomenet. En teoretisk definisjon av intelligens, fremhever hvordan intelligens kommer til uttrykk, som for eksempel problemløsning og kreativitet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er nøyaktighet, kalibrering og presisjon? Og hva kan forholdet mellom nøyaktighet og presisjon være?

A

Nøyaktighet foreligger når målet samsvarer med en standard.

Justering av målingen slik at den stemmer overens med en standard, kalles kalibrering.

Presisjon handler om oppløsningen målet har.

Nøyaktighet og presisjon er ikke direkte avhengig av hverandre. Et instrument kan ha god nøyaktighet, men lav presisjon. Men også god presisjon, men lav nøyaktighet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva betyr det at en målefeil kan være tilfeldig og skjev?

A

At målefeilen kan være tilfeldig, betyr at det kan variere i begge retninger i forhold til sann verdi. At målefeilen er skjev betyr at den avviker systematisk fra sann verdi.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

I hvilke målinger snakker vi mest om nøyaktighet og presisjon, og hvilke om validitet og reliabilitet?

A

I prinsippet kan vi snakke om nøyaktighet og presisjon for alle måleinstrumenter. Men disse begrepene er typisk tilknyttet målinger der vi har en standard vi kan sjekke mot, for eksempel vekt, temperatur eller høyde. I målinger der vi ikke har noen god standard, for eksempel intelligens og holdninger, brukes typisk begrepsparet validitet og reliabilitet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvordan kan vi sammenligne tall fra forskjellige skalaer?

A

Det kan vi gjøre ved omforme skårene til standardiserte skårer, også kalt z-skår. Formelen er: fra den aktuelle skåren trekker man fra gjennomsnittet for alle skårene i utvalget (M), og så deles dette på standardavviket (s/sd). Z-skåren uttrykker da et standardisert avvik mellom gjennomsnittet og den aktuelle skåren.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er central limit theorem?

A

Når vi undersøker egenskaper der normalfordeling antas, kan normalfordeling ofte dokumenteres. Det er slik at selv om en egenskap ikke skulle vært normalfordelt i populasjonen, vil gjennomsnittet fra ulike utvalg hentet fra populasjonen være normalfordelt, og dette kalles central limit theorem.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva sier prinsippet om de store talls lov?

A

Dette prinsippet sier at når et utfall inntreffer tilfeldig hver gang, vil gjennomsnittet av alle utfallene nærme seg den forventede sannsynligheten. En viktig implikasjon av dette prinsippet er at konklusjoner basert på få observasjoner/små utvalg er mer usikre enn konklusjoner basert på mange observasjoner

17
Q

Hvordan kan vi grovt klassifisere variabler? (ikke subjekt, respons osv)

A

Vi kan først skille mellom kvantitative og kvalitative variabler. Kvantitative variabler er variabler som har flere verdier. Vi skiller her mellom kontinuerlige og diskrete variabler.

Kontinuerlige variabler har i prinsippet et uendelig antall nyanser (desimaler gi mening her). Høyde og vekt er eksempler på skalaer hvor desimaltall gir mening, dette er derfor kontinuerlige skalaer.
Diskrete variabler lar seg derimot bare måle i hele enheter, mellomverdier gir ikke mening her. Hvor mange barn en bestemt familie har, uttrykkes i hele tall og er derfor en diskret variabel.

Kvalitative eller kategoriske variabler ved at de viser til kategorier, slik som kjønn og sivilstand.

18
Q

Hva er en dikotom variabel?

A

Det er diskrete variabler der bare to verdier er mulig. Et vanlig eksempel er kjønn. I dette tilfellet kan vi bruke null til å referere til det maskuline og det for det feminine.

19
Q

Hvilke egenskaper kan skalaer ha?

A

Differensiering, rangering, like intervaller og absolutt nullpunkt.

Differensiering er feller for alle skalaer. Mann er forskjellig fra kvinne, A er forskjellig fra B bestått er forskjellig fra ikke bestått.

Rangering handler om å uttrykke størrelse og rangere deretter. Noe er større, mer, hardere eller tyngre enn noe annet.

En tredje egenskap ved en skala er at den har like intervaller mellom hver måleenhet på skalaen, slik som temperaturskalaer. Det er like stort intervall mellom 1 og 2 grader, som 11 og 12 grader, nemlig en grad celsius.

Skalaer med et absolutt nullpunkt, har et punk som tilsvarer verdien null av det som måles. Det har for eksempel et metermål og mål for alder.

20
Q

Hvilke skalaer har vi?

A

Nominalskala, ordinalskala, intervallskala og ratioskala.

I en nominalskala klassifiseres hendelser ut fra kategorisering eller navn. Kvinne og mann er to eksempler. De navnene som tillegges de ulike enhetene, gjør det mulig å skille en enhet fra en annen, blant for å kunne telle dem.

I en ordinalskala kan man rangere enheter, som for eksempel antall stjerner til en film, eller lav – middels- høy angst. Men det er ikke gitt at forskjellen mellom hver rangering er lik.

Intervallskala er en skala der forskjellen mellom to enheter er like, uansett hvor på skalaen man befinner seg. Gradestokken er et godt eksempel.

Ratioskalaen har i tillegg til faste intervaller, også et absolutt nullpunkt, slik som metermål.

21
Q

Hva gir de ulike skalaene, og hvilken bør man velge?

A

De ulike skalaene gir ulik grad av informasjon. Generelt sett bør forskeren velge den måleskalaen som gir mest informasjon, samtidig som den reflekterer det aktuelle fenomenet.

22
Q

Hva er en takeffekt?

A

Det er når måleinstrumentet er dårlig tilpasset ved for eksempel at eksamen er for lett. Da vil fordelingen av kandidatene hope seg opp på høyre side. Dette avviker fra normalfordelingen.

23
Q

Hva er en gulveffekt?

A

Det er når måleinstrumentet er dårlig tilpasset ved for eksempel at eksamen er for vanskelig. Da vil fordelingen av kandidatene hope seg opp på venstre side. Dette avviker fra normalfordelingen.

24
Q

Hva er reaktivitet?

A

Det er når den som studeres, påvirkes av det å bli studert, og dette kan påvirke både validitet og reliabilitet. Det kan reduseres eller elimineres hvis målingen skjer på en indirekte eller skjult måte.

25
Q

Gi eksempler på noen atferdsmål.

A

Reaksjonstid, frekvens, korrekte svar, feil eller preferanse.

26
Q

Nevn noen typer selvrapporter og bedømmelser.

A

Ratingskalaer og visual analogue scale (VAS).
Ratingskalaer er når personen blir bedt om å velge grad av noe på forhåndsbestemte svaralternativer. Likert-skalaer er når man skal si seg enig eller uenig (på en skala) i en påstand.

VAS har ikke forhåndsbestemte svaralternativer, men består av en linje med definerte ytterpunkter.

27
Q

Hva er implisitte mål?

A

Implisitte mål ser på en variabel indirekte slik at deltakeren svarer på noe mens forskeren konsentrerer seg om noe som ikke er åpenbart for deltakeren. Implicit Association test er en av de mest kjente metodene for implisitte mål.

28
Q

Gi noen eksempler på fysiologiske mål.

A

Hjerterate, blodtrykk, Eeg og PET.

29
Q

Hva er et utvalg?

A

Utvalget er deltakere i en undersøkelse
Eksempel: 70 psykologistudenter

30
Q

Hva er en populasjon?

A

Populasjon er alle som tilhører samme gruppe som utvalget
Eksempel: alle psykologistudenter, alle i en viss aldersgruppe, alle mennesker i Norge