Kapitell 6 Flashcards

1
Q

Stråling

A

Energi som sendes ut fra en strålingskilde

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Stråling eks.

A

Solen, ringeapperat og radioaktive stoffer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

En svingning

A

En periodisk bevegelse mellom to ytterstillinger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Likevekststilling

A

Der loddet henger i ro

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Utslag

A

Avstanden fra likevekstlinjen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Amplitude

A

Det største positive utslaget

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Frekvens

A

Antall svingninger per sekund

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Bølgelengde

A

Avstanden mellom to bølgetopper

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Egenfrekvens

A

Frekvensen et svingende lodd får dersom vi overlater det til seg selv

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Resonans

A

Når et svingningssystem blir påvirket av en periodisk kraft med samme frekvens som systemets egenfrekvens

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Bølgens fartsretning

A

Retningen en bølge breer seg i

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Tversbølge

A

En bølge hvor svingningene går på tvers av retningen bølgen brer seg i

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Langbølge

A

Bølger i fartsretningen til bølgen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Langbølge eks

A

Lyd i luft

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Mekaniske bølger

A

Bølger som bare kan bre seg gjennom faste stoffer, væske og gasser, uten stoff blir det ikke lyd

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Mekaniske bølger eks.

A

Lydbølger og jordskjelv

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Elektromagnetiske bølger

A

Bølger der elektriske og mekaniske svingninger brer seg, disse kan gå gjennom tomme rom

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Elektromagnetiske bølger eks.

A

Lys og radiobølger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Bølgefart

A

Et mål på hvor fort svingningene breer seg, som er det samme som hvor fort energien breer seg

20
Q

Forskjell mellom frekvens og bølgefart

A

Frekvens: hvor fort bølgen svinger seg opp og ned (tversbølge) eller frem og tilbake (langsbølge)
Bølgefart: hvor fort svingningene og energien breer seg gjennom rommet

21
Q

Elektromagnetisk stråling

A

Stråling som sendes ut av elektrisk ladde partikler som sendes frem og tilbake

22
Q

Elektromagnetisk stråling eks.

A

Lys

23
Q

Antenne

A

I en antenne svinger elektronisk ladde partikler frem og tilbake, og sender ut mikro eller radiobølger

24
Q

Fart på de elektromagnetiske bølgene i et tomt rom

A

300 000 km/s

25
Q

Energi per areal

A

Hvis vi slipper en stein i vannet, vil arealet rundt steinen ha høy energi per areal. Etter hvert så avstanden øker vil arealet øke, og energien per areal vil dermed avta. Radiobølger som sender bølger til mobilen vil de følge de samme fysiske prinsippene, selv om vi ikke kan se bølgene. En antenne som sender ut radiobølger, må passe på å sende ut nok energi til å nå frem til mottakeren. Hvis du er langt i fra en basestasjon må telefonen din sende ut mer energi, og batteriet vil bli raskere utladet.

26
Q

Refleksjon

A

At vi ser oss selv i speilet skylles refleksjon av lyset, lysbølgen treffer speilet og blir sendt tilbake. Bølgen blir reflektert. Refleksjonsloven forteller oss at alt som speiles med skrå vinkel, vil vises i samme vinkel tilbake.

27
Q

Absorbsjon

A

Når elektromagnetisk stråling treffer en vegg vil noe av energien reflekteres, mens noe vil absorberes. Da blir strålingen svekket, og reflektert i ny retning.

28
Q

Brytning

A

Bølgene på sjøen kommer nesten alltid inn mot strandlinjen. Dette skjer på grunn av brytning. Brytning av bølger kommer av at bølgen går fra dypt til grunt vann, og skifter retning. Bølgene blir brutt. Det kommer av at bølgefarten forandrer seg. Jo grunnere vannet er jo saktere vil bølgen gå. Da har bølgetoppen høyere fart enn bølgedalene. Lysstråler brytes på en tilsvarende måte. En lysstråle blir brutt mot innfallsloddet når det går fra tynnere til tettere stoff. Det er fordi molekylene og lyset påvirker hverandre mer i det tette, enn tynnere stoffet. Lyset blir da forsinket. Farten til lyset blir mindre i det tetteste stoffet.

29
Q

Bøyning og absorbsjon av bølger

A

Lydbølger bøyes når de skal inn i et rom, da bøyes de rundt døra for å komme inn. En lydbølge som går gjennom en vegg, taper energi. Svingningene blir dempet og vi sier at bølgeenergien er blitt absorbert. En del av energien blir omformet til bevegelse i molekylene i veggen. Lyden blir svakere, og veggen blir varmere. I trådløs kommunikasjon er det ikke snakk om lydbølger, men elektromagnetiske bølger. Disse bøyes når de møter skarpe kanter, og energien blir absorbert av forskjellige materialer. Begge deler fører til at signalet som skal frem til mottaker svekkes.

30
Q

Spredning av bølger

A

Stråling som treffer ulike ting, blir også spredt. En overflate som sprer lys godt vil se matt ut, og en overflate som sprer lys dårlig vil se blank ut. Både spredning, absorbsjon og bøyning er bølgefenomener som svekker signaler i trådløs kommunikasjon. Refleksjon endrer retningen, men ikke nødvendigvis styrken.

31
Q

Interferens

A

To bølger kan være på samme sted til samme tid. Bølgene lager et interferensmønster når de virker sammen. Utslaget i hvert punkt blir summen av utslagene til hver bølge

32
Q

To bølger møtes

A

Hvis to bølger med samme amplitude møtes, vil bølgetoppen i møtet bli dobbel så høy. Når de passerer hverandre, går de tilbake til normal høyde. Dersom en bølgetopp møter en bølgebunn, vil det ikke bli noen bølge. Det er slik støydempende øretelefoner fungerer. De lager en motlyd til støyen, som nuller ut lyden i rommet.

33
Q

Det elektromagnetiske spekteret

A

En oversikt over ulike bølger

34
Q

Ikke ioniserende bølger

A

Radiobølger, mikrobølger, infrarøde bølger og synlig lys

35
Q

Ioniserende bølger

A

UV stråling, røntgen stråling og gamma stråling

36
Q

Hva krever all kommunikasjon?

A

En sender, mottaker og informasjons bærer

37
Q

Hva er informasjonen og informasjons bæreren i moderne trådløs teknologi?

A

Informasjons bæreren er elektromagnetisk stråling og informasjonen er elektriske signaler

38
Q

Hva er antennenes funksjon?

A

Antennene gjør om de elektriske signalene til elektromagnetisk stråling. I antennene svinger elektroner opp og ned

39
Q

Hva bestemmer hvilket frekvensområde vi får?

A

Lengden på antennene

40
Q

Hva er bærebølge?

A

Når informasjon sendes ved hjelp av elektromagnetisk stråling, er det bærebølger som bærer signalet frem til mottakeren. Mottakeren stilles inn på samme frekvens som bærebølgen for å motta signalene. Bærebølgen inneholder den informasjonen som skal sendes. Informasjonen blir lagt inn ved at bærebølgen blir modulert. Informasjonen kan være lyd, tekst eller bilde og den kan være digital eller analog.

41
Q

Hva er konseptet bak blåtann teknologien?

A

Å bruke minst energi mulig i et personlig datanett. Blåtann overfører signaler med elektromagnetiske bølger med en frekvens på 2,4 GHz.

42
Q

Protokollstandar i trådløs kommunikasjon

A

Hvor mye innformasjon som skal overføres per sekund, hvem informasjonen skal til, hvem som skal ha tilgang til den osv. som blåtann teknologien.

43
Q

Hvordan sendes ting til spesefike personer?

A

Til IP adresser eller telefonnummer.

44
Q

Telefonkommunikasjon

A

4G og 5G

45
Q

Annen trådløs kommunikasjon

A

I frekvensbåndet 2,4 GHz. 2,4 GHz er et frekvensbånd med 14 ulike kanaler. 13 av de er tilgjengelige for kommersiell bruk i Norge.

46
Q

Hvordan fungerer disse kanalene?

A

Informasjon blir sendt i pakker slik at mye data kan sendes på en kanal. Man benytter i tillegg frekvens hopping. Ved å bytte kanaler mange ganger per sekund i et bestemt mønster bare mottaker kjenner, kan en forhindre at andre fanger opp informasjonen.