Kapitell 8 Flashcards

1
Q

Hva er DNA?

A

Arvestoff i alle cellene våre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva ligger i DNA-molekylene?

A

Arveanlegget og genene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er et kromosom?

A

Et kromosom er et DNA-molekyl, som ofte er kveilet rundt proteiner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva kaller vi DNA-spiralen?

A

Helix

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva består de lange kjedene av?

A

De består vekselvis av sukker- og fosforsyre molekyler.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvilke baser har vi på sukker molekylene?

A

A (adenin), T (tymin), C (cytosin) og G (guamin)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva binder sammen de to kjedene i helixen?

A

Basene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvilke baser hører sammen?

A

A & T - C & G

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvor ligger genene våre?

A

På rekke og rad i de 46 DNA-molekylene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er gener?

A

Oppskriften på egenskaper, og det er oppskrift for proteinene som cellene lager.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvor mange gener er det i menneskeceller?

A

Over 20 000

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er organismenes genom?

A

Organismenes genom er alle genene og arvemateriale som finnes i en organisme.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er DNA-syntesen?

A

DNA-syntesen er når DNA-molekylene kopierer seg selv.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er fase en av DNA-syntesen

A

Først blir de svake hydrogen-bindingene mellom basene brutt, ved hjelp av enzym, og DNA-molekylet blir åpnet på langs.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er fase to av DNA-syntesen?

A

Deretter blir hvert DNA-halvdel bygd opp igjen til et helt DNA-molekyl, ved hjelp av et annet enzym.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er proteinsyntesen?

A

Proteinsyntesen er når cellene lager proteiner med DNA som oppskrift.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva er proteiner bygd opp av?

A

Aminosyrer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hvor mange aminosyrer er det i et vanlig protein?

A

Det er ofte mellom 50 og flere tusen av de tjue vanligste aminosyrene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva bestemmer egenskapene våre?

A

Aminosyrene og rekkefølgen på de er det som bestemmer egenskapene våre.

20
Q

Hva er noen viktige stoffer i kroppen som er proteiner?

A

Strukturproteiner (bygger opp celler og cellevev, f.eks. i styrkefiber i sener og bindevev og i hår og negler).
- Enzymer (får alle de kjemiske reaksjonene i cellene til å gå, kopiering av DNA skjer ved hjelp av enzymer).
- Transportproteiner (transporterer stoffer som hemoglobinet i blodet, som binder og transporterer oksygen rundt i kroppen).
- Antistoffer (forsvarsproteiner som inngår i immunforsvaret og ødlegger bakterier og virus).
- Muskelproteiner (sørger for bevegelse).
- Signalstoffer (insulin)

21
Q

Hva står DNA for?

A

Deoksyribonukleinsyre

22
Q

Hvor skjer proteinsyntesen?

A

Utenfor cellekjernen, på ribosomene i cellens cytoplasma.

23
Q

Hva er første fase av proteinsyntesen?

A

Inne i cellekjernen blir delen av DNA-molekylet som inneholder proteinoppskriften (genet) kopiert. Kopien kaller vi m-RNA. (m’n står for messenger, altså budbringer). RNA er et speilbilde av DNA. RNA ligner på DNA, men er bygd som en enkelt tråd og har basen U (uracil) istedenfor T (tymin).

24
Q

Hva er andre fase av proteinsyntesen?

A

m-RNA beveger seg ut gjennom porer i kjerne membranen og legger seg på et ribosom i cytoplasmaet. Tre og tre av basene fungerer nå som en kode for en aminosyre. Selve DNA-molekylene blir værende i kjernen som original oppskrift og unngår å bli ødelagt ute i cytoplasmaet.

25
Q

Hva er tredje fase av proteinsyntesen?

A

Vi får hele tiden tilført aminosyrer gjennom maten vi spiser, og det er derfor mye aminosyrer i cellene. De ulike aminosyrene binder seg til en annen type RNA (t-RNA). (t’n står for transporter). Det finnes minst en type t-RNA for hver av de 20 ulike aminosyrene. t-RNA binder og frakter de ulike aminosyrene inn til m-RNA på ribosomet.

26
Q

Hva er fjerde fase av proteinsyntesen?

A

t-RNA-molekylene har koder som er «speilbilde» av m-RNA. På den måten sørger de for at aminosyrene binder seg sammen i den rekkefølgen m-RNA-tråden beveger seg bortover ribosomet, tre og tre baser om gangen, vokser kjeden av aminosyrer. Dette foregår til det kommer stoppsignal på m-RNA og proteinet er da ferdig laget.

27
Q

Hva er alleler?

A

De to genene i et genpar.

28
Q

Hvor mange kromosomer har vi i hver celle?

A

46

29
Q

Forklar celledeling (mitose og meiose)

A

Når en celle deler seg dannes det to identiske datter celler. For at dette skal kunne skje må cellen først lage en kopi av alle de 46 DNA-molekylene. Deretter kveiles molekylene opp til korte, tykke kromosomer. De to kromosom kopiene henger sammen og ligner en X. Kjerne membranen løsner seg opp, og alle kromosomene legger seg i midten av cellen. En kopi fra hvert av de 46 kromosomene trekkes til hver side av cellen, og det blir da dannet en ny cellemembran rundt kromosomene i hver sin ende av cellene. Til slutt blir vellene delt i to.

30
Q

Forklar reduksjonsdeling (meiose)

A

For at avkommet skal få det samme antallet kromosomer som foreldrene må kjønnscellene inneholde bare halvparten av kromosomene til hver av dem. Hos mennesker må sædcellene og eggcellene inneholde 23 kromosomer hver. Også her begynner det med at alle kromosomene i morcellen blir kopiert, men nå legger kromosomene seg parvis midt i cellen. Et kromosom fra hvert par blir deretter trukket til hver sin side av cellen, slik at de to nye cellene får halvert sitt kromosom-tall. Til slutt deler disse cellene seg igjen ved en vanlig celledeling, slik at det blir dannet fire datter-celler, kjønnsceller. Når kromosomet legger seg parvis i midten av cellen, kan det skje utbytting av biter mellom kromosomene.

31
Q

Hva er en mutasjon?

A

En mutasjon er en plutselig endring av rekkefølgen av basene i et gen. Mutasjoner er små eller store feil som kan oppstå i DNA, som ved kopiering av DNA i cellene.

32
Q

Hva er konsekvensene av mutasjoner?

A

Mange av feilene blir rettet av spesielle reparasjonsenzymer. Men noen ganger blir ikke slike kopieringsfeil rettet opp. Da kan det hende at et protein ikke fungerer som det skal i cellen. Mange av feilene blir rettet av spesielle reparasjonsenzymer. Men noen ganger blir ikke slike kopieringsfeil rettet opp. Da kan det hende at et protein ikke fungerer som det skal i cellen.

33
Q

Hva kan gjøre at det oppstår mutasjoner hyppigere?

A

Mutasjoner skjer hyppigere dersom individet blir utsatt for ioniserende stråling eller bestemte kjemiske stoffer, som tjære (finnes i tobakk) og PCB (finnes i visse isolasjonsmaterialer).

34
Q

Hva er eksempler på mutajon?

A

Kreftceller, cellen kan dø eller ikke fungere som den skal. Det kan også komme arvelige sykdommer, eller arvelige fordeler.

35
Q

Hva skjer dersom det blir en feil i celledelingen ved kjønnsceller og eggcellen får et kromosom for mye?

A

Da vil det plutselig være 47 kromosomer, dette fører som oftest til spontanabort. Men det er noen tilfeller, som Downs Syndrom. Mennesker med Down syndrom har tre utgaver av kromosompar 21.

36
Q

Evolusjon:

A
  1. Gentisk variasjon (mutasjoner i DNA)
  2. Arv
  3. Overskudd av avkom (formeringsevne)
  4. Naturlig utvalg (det best tilpassede miljøet den bor i, har størst sjanse for å overleve)
  5. Dannelse av nye arter
37
Q

Hva heter munken som dyrket erter i klosterhagen?

A

Gregor Mendel

38
Q

Hva er dominant arv?

A

Dominant arv er arv av dominante gen. Et dominant gen er sterkere enn et recessivt gen, og kreves derfor bare av en forelder dersom det skal vises.

39
Q

Hva er recessiv arv?

A

Recessiv arv er arv av recessiv gen. Disse er svakere enn de dominante, og det kreves derfor at genet arves fra mor og far for at det skal vises.

40
Q

Hva vil det si at et individ har homozygot?

A

At to gener i et genpar er like. Da er de allelene.

41
Q

Hva vil det si at et individ er heterozygot?

A

At genene i genparet er ulike.

42
Q

Hva er genotype?

A

GG

43
Q

Hva er fenotype?

A

Egenskapen, f.eks gule erter.

44
Q

Forklar danning av kjønn.

A

Det er bare et av de 23 kromosomparene våre som avgjør kjønnet til et foster. Dette kromosomparet kaller vi kjønnskromosomer. En kvinne har to like x-kromosomer, mens menn har et x-kromosom og et y-kromosom. Etter reduksjonsdeling (meiosen) får alle eggcellene ett x-kromosom i tillegg til de 22 andre kromosomene. Mannens sædceller får derimot av to typer- x og y. Teoretisk sett er det like stor sjanse for at det blir gutt eller jente, men i praksis ser vi at det blir født flere gutter.

45
Q

Forklar kjønnsbunden arv.

A

Nedarving av gener som finnes på kjønnskromosomene kalles kjønnsbunden arv. Fordi menn bare har et x-kromosom, vil en recessiv gen utgave gi utslag, mens hos kvinner vil begge x-kromosomene ha en recessiv gen utgaven.

46
Q

Forklar sammenheng mellom gener og miljø når det gjelder egenskaper.

A

Gener kan bli skrudd av og på gjennom påvirkning fra miljøet. Slike epigenetiske forandringer kan i noen grad bli overført til neste generasjon. Det kan ha betydning for hvordan det går med helsa vår.