Koronarkirurgi/hjertekirurgi

Question 1

Hvilke ulike typer inngrep gjør man i hjertet?

Answer 1

Question 2

Hva er angina pectoris?

Answer 2

Question 3

Hvilke risikofaktorer finner man for angina pectoris?

Answer 3

Question 4

Hvordan er tallene på koronarkirurgi i Norge?

Answer 4

Question 5

Hvordan er hjerte-lunge maskin prinsippet?

Answer 5

Hjerte-lungemaskinen består av to deler; en pumpe som pumper blodet rundt og en oksygenator, "puste"-del, som tilfører blodet oksygen og fjerner karbondioksid. Delene kobles sammen med pasienten via et slangesystem: via kanyler i hulvenene (vena cava) ledes det oksygenfattige blodet inn i et reservoar, derfra til oksygenatoren, for så å bli pumpet inn i pasienten via den oppadstigende delen av hovedpulsåren. Et voksent menneske må ha en blodgjennomstrømning på 4-5 liter per minutt for å opprettholde en tilfredstillende blodsirkulasjon.

Question 6

Gi en grov oversikt over hjertets anatomi

Answer 6

Question 7

Hvordan er den kirurgiske teknikken ved CABG?

Answer 7

Question 8

Hvordan er anatomien til a.mammaria?

Answer 8

Sternotomi; brystkassen åpnes, ACT; activating clotting time, Kardioplegi; midlertidig lammelse av hjertemuskelen

Question 9

Hvordan er resultatene av koronarkirurgi?

Answer 9

Question 10

Hvordan har forholdet mellom PCI og ACB operasjoner utviklet seg?

Answer 10

Question 11

Hva er indikasjonen for hjertekirurgi ved angina pectoris?

Answer 11

Question 12

Hva er SYNTAX-score?

Answer 12

The SYNTAX score is an angiographic tool to help cardiologists, interventionists and surgeons to grade the complexity of coronary artery lesions.[6] A higher SYNTAX score indicates a more complex condition as well as worse prognosis in patients undergoing contemporary revascularization especially with PCI

SYNTAX-skår er et angiografisk verktøy for å hjelpe kardiologer og kirurger for å gradere kompleksiteten av koronarkarlesjoner. En høy SYNTAX-skår indikerer en mer kompleks sykdom, i tillegg til en dårligere prognose hos pas. som gjennomgår moderne revaskuleringsprosedyrer som PCI.

Question 13

Hva er SYNTAX-score?

Answer 13

The SYNTAX score is an angiographic tool to help cardiologists, interventionists and surgeons to grade the complexity of coronary artery lesions.[6] A higher SYNTAX score indicates a more complex condition as well as worse prognosis in patients undergoing contemporary revascularization especially with PCI

SYNTAX-skår er et angiografisk verktøy for å hjelpe kardiologer og kirurger for å gradere kompleksiteten av koronarkarlesjoner. En høy SYNTAX-skår indikerer en mer kompleks sykdom, i tillegg til en dårligere prognose hos pas. som gjennomgår moderne revaskuleringsprosedyrer som PCI.

Question 14

Hva er sekundærprofylaksen etter gjennomført koronarkirurgi?

Answer 14

Question 15

Hvilke arterier brukes som bypassgrafter?

Answer 15

Question 16

Hvordan er brukes av arteriell bypassgraft i Norge?

Answer 16

Question 17

Hva er OPCAB?

Answer 17

”Off-pump coronary artery bypass surgery” eller forkortet ”OPCAB” gjør det mulig for kirurgen å utføre bypass-operasjon uten å stoppe hjertet. Ved en form for OPCAB åpnes brystet og kirurgen bruker et stabiliserende utstyr som begrenser hjertets bevegelser.

Et lite bånd plasseres rundt den blokkerte arterien for å stoppe blodstrømmen. Et blodkar tatt fra en annen del av kroppen, sys inn mellom hovedpulsåren og til et punkt på koronararterien forbi blokkeringen. Klemmene løsnes og blodstrømmen går nå gjennom den reparerte arterien.

"Off-pump coronary artery bypass surgery" (OPCAB) gjør det mulig for kirurgen å utføre bypass-operasjon uten å stoppe hjertet. Ved en form for OPCAB åpnes brystet og kirurgen bruker stabiliserende utstyr som begrenser hjertets bevegelser. Et lite bånd plasseres rundt den blokkerte arterien for å stoppe blodstrømmen. Et blodkar tatt fra en annen del av kroppen, sys inn mellom hovedpulsåren (aorta) og til et punkt på koronararterien forbi blokkeringen. Klemmene løsnes og blodstrømmen går nå gjennom den reparerte arterien. Lite i bruk i Norge, og under 20% i USA. Usikker gevinst i RCTs.

Question 18

Hva er TECAB?

Answer 18

Totally Endoscopic Coronary Artery Bypass Surgery (TECAB) is an entirely endoscopic robotic surgery used to treat coronary heart disease,

TECAB; "Totally endoscopic coronary artery bypass surgery" er en intervensjon som utføres endoskopisk ved bruk av roboter for å behandle koronarkarsykdom. Gjør en "enkel" sak veldig komplisert; mangler taktil feed-back, gir liten gevinst og konkurrere med PCI om pasienter.

Question 19

Hva viser EKGet?

Answer 19

Atrieflimmer

Question 20

Forklar AF-terminologien

Answer 20

Question 21

Hvordan er insidensen av AF?

Answer 21

Question 22

Hva er konsekvensene av AF?

Answer 22

Question 23

Hvilke linjer brukes ved Maze III prosedyre ved AF?

Answer 23

The maze III procedure is a surgical treatment for atrial fibrillation (A fib), a rhythm problem in which the heart’s upper chambers (i.e., atria) beat rapidly and irregularly, sometimes beating more than 400 times per minute. Approximately 10% of Americans older than 60 years of age suffer from A fib. The maze procedure was designed to create a maze on the atria with multiple incisions that allow sinus rhythm to be conducted to the atrioventricular node without creating a reentry circuit.

MAZE III prosedyren er en kirurgisk intervensjon for AF, et rytmeproblem der hjertets atrier slår raskt, irregulært, noen ganger opp mot 400 x/min. Ca. 10% av amerikanere > 60 lider av AF. Mazeprosedyren ble designet for å danne en"labyrint" i atriet med multiple snitt som tillater sinusrytmen til å bli "ledet" til AV-knuten uten å danne en reentry sløyfe.

Question 24

Hvordan er det typiske triggerfokuset ved AF?

Answer 24

Question 25

Hvilken type ablationsmetode bruker man ved AF-kirurgi?

Answer 25

Question 26

Hvordan utføres ablasjonssnittene i venstre atrium ved AF?
Utføres dette som “Stand alone” kirurgi i Norge?

Answer 26

Question 27

Hva er indikasjonen for kirurgisk ablasjon av AF, og hvor ofte gjøres dette i Norge?

Answer 27

Question 28

Hvilke typer mekanisk sirkulasjonsstøtte (MCS) brukes?

Answer 28

Question 29

Hva er IABP

Answer 29

Intra-aortic balloon pump
Intra-aortic balloon pump counterpulsation

Abbreviation: IABP

A circulatory assist device placed in the descending aorta to increase myocardial perfusion. Consists of a double-lumen catheter with an attached balloon close to the tip. Hemodynamic monitoring is used to time inflation and deflation of the balloon. Inflation during diastole leads to increased blood flow into the coronary arteries, while deflation during systole reduces afterload. Typically used as a bridge therapy in conditions with acutely reduced cardiac output (e.g., cardiogenic shock and refractory heart failure).

IABP; Intra-aortic ballon pump: Et sirkulatorisk verktøy som plasseres i aorta descendes for å øke den myokardielle perfusjonen. Består av et dobbeltlumen kateter tilkoblet en ballong nær tuppen. Inflasjon av ballongen i løpet av diastolen fører til økt blodfløde inn til koronararteriene, mens deflasjon ("tømming av ballongen") minsker hjertets afterload. Brukes som "bridge" terapi ved tilstander med akutt minsket CO (f.eks.: kardiogent sjokk og refraktorisk hjertesvikt).

Question 30

Når brukes IABP?

Answer 30

Question 31

Hva er Impella, og hvilke fordeler/ulemper har det?

Answer 31

The Impella pulls blood from the ventricle and pushes it out into the aorta, delivering oxygen-rich blood to the rest of your body. This allows your heart to rest while the doctor performs the PCI.

Once the PCI procedure is complete, the Impella is turned off and guided out.

Impella trekker blod fra ventrikkelen og ut i aorta, og leverer oksygenrikt blod til resten av kroppen. Dette tillater hjertet til å hvile mens det foregår PCI. Når prosedyren er gjennomført, vil Impella bli skrudd av og trukket ut av kroppen.

Question 32

Hva er ECMO?

Answer 32

ECMO er en avansert livsbehandlede metode der et kardiopulmonalt bypass system sirkulerer pasientens blod gjennom en kunstig gasutvekslingmembran, og på den måten overtar hjertet og lungefunksjonen. Indikert ved refraktær karidoresperatorisk svikt (f.eks.: ARDS, kardiogent sjokk) og alvorlig hypotermi. BILDET; Venovenøs ekstracorporeal membranoksygenering: Illustrasjonen viser venovenøs ECMO, som bare støtter opp den respiratoriske funksjonen hos pasienter med bevart sirkulatorisk funksjon. VV-ECMO kan brukes f.eks.: som en livreddende behandling hos pasienter med akutt respirasjonssvikt eller som en "bridge" ved en lungetransplantasjon. Perifer kanylering ved å bruke v.femoralis og v.jugularis interna vises på bildet, men dette kan gjøres på andre måter. Deoksygenert blod fjernes fra vena cava inferior og returneres til høyre atrium etter oksygenering. Sirkulasjonen er avhengig av pasientens egen hjertefunksjon.

Question 33

Hva ser vi på dette bildet?

Answer 33

Venoarteriell extracorporeal membran oksygenering; illustrasjonen viser perifer kanylering ved bruk av v.femoralis og a.femoralis (andre teknikker kan og brukes): Deoksygenert blod fjernes fra høyre atrium og returneres til a.descendens etter oksygenering i en retrograd ("tilbakegående") retning. Hvis hjertet ikke slå og det ikke er noe residual CO, vil den retrograde "flyten" nå helt inn til den lukkede aortaklaffen, og ECMO systemet vil sørge for alt av pasientens sirkulasjon. Hvis det fortsatt er fysiologisk output fra venstre ventrikkel, vil "flyten" fra hjertet og ECMO møtes og mikses til dårlig oksygenert blod fra den opprinnelige sirkulasjonen og det veloksygenerte blodet fra EMCO kretsen. Denne "miksen" som illustreres på bildet skjer i arcus aorta (røde og blå pilene møtes). Den kan, imidlertid, befinne seg på hvilken som helst lokalisasjon mellom ECMO sin venekanylen og aortaklaffen, avhengig av outputen fra venstre ventrikkel og blodtrykket fra ECMO maskinen. Lokalisasjonen av "miksen" influerer oksygeninnholdet i blodet som når frem til de ulike avgreningene av aorta. I dette eks. får a.renalis veloksygenert blod fra ECMO kretsen (rød pil), mens a.carotis og subclavia forsynes med mindre oksygenert blod fra "miksen" (lilla piler).

Question 34

Hva er indikasjonene for hjertetransplantasjon?

Answer 34

Question 35

Hvordan er resultatene ved hjertetransplantasjon?

Answer 35

Question 36

Hva er dødsårsaker hos hjertetransplanterte?

Answer 36

Question 37

Hva er LVAD?

Answer 37

A mechanical device implanted into the heart to support or replace the function of one or both of the ventricles in patients with end-stage heart failure. Used for the left ventricle (LVAD), right ventricle (RVAD), or both (BiVAD), and implanted via open surgery or percutaneously (e.g., impella). May be placed temporarily (to aid myocardial recovery or in patients awaiting heart transplants) or permanently (in patients not eligible for a transplant).

Left ventricular assist device (LVAD); et mekanisk apparat implantert i hjertet for å støtte eller overta funksjonen til et eller begge ventriklene ved "end-stage" hjertesvikt. Brukes til venstre ventrikkel (LVAD), høyre ventrikkel (RVAD) eller begge (BiVAD), og implanteres via åpen operasjon eller perkutant. Kan plasseres i hjertet i midlertidig (for å hjelpe mykardiell reparasjon eller hos pasienter som venter på hjertetransplantat) eller permanent (hos pasienter som ikke egner seg for et transplantat).

Question 38

Hvordan er etikken ved mekanisk assist i Norge?

Answer 38