Kunnskap og mentale bilder - Beskriv de eksperimentelle teknikkene som er i stand til å måle kategoriseringsatferden Flashcards

1
Q

Hva er en kategori?

A

En kategori er en gruppe av gjenstander som hører sammen siden de tilhører samme klasse av gjenstander, for eksempel «møbler» eller «fugler». En kategori inkluderer alle mulige eksempler på et bestemt konsept.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva menes med kategorisering?

A

Kategorisering er prosessen der gjenstander plasseres i kategorier. Når gjenstanden er kategorisert i en kategori, så sitter man på generell kunnskap om gjenstanden på bakgrunn av kunnskapen man sitter på om kategorien.

Når vi for eksempel kategoriserer et dyr som «katt», vil vi på bakgrunn av vår kunnskap om kategorien vite hvordan man skal ta vare på katten og hvilken atferd som kan forventes.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Forklar setningsbekreftelsesteknikken.

A

Setningsbekreftelsesteknikken (sentence verification) er en eksperimentell teknikk som måler hvor raskt mennesker kan svare på spørsmål om en gjenstands kategori. Reaksjonstid er målestokken for interesse, som i denne sammenheng kan fortelle oss noe om hvor lett tilgjengelig enkelte gjenstander, kategorier og relasjoner mellom de to er i tankene våre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Bruk et eksempel der man tar i bruk setningsbekreftelsesteknikken.

A

I et eksperimentet der man tok i bruk setningsbekreftelsesteknikken ble deltakerne presentert med påstander, og de skulle svare «ja» hvis de trodde påstanden var sann, og svare «nei» hvis de trodde påstanden var usann.

Resultatene viste at deltakerne** reagerte raskere** på gjenstander som har høy prototypialitet (som eple i kategorien «frukt») enn de gjorde for objekter med lav prototypiskitet (som granateple i kategorien «frukt»).

Det vil si at deltakerne **reagerte raskere **på de objektene som ligner på prototypen enn de objektene som ligner mindre på prototypen.

Evnen til å bedømme svært prototypiske objekter raskere enn lavprototypiske objekter kalles typiskhetseffekten (typicality effect), og styrker ideen om at ikke alle medlemmer av en kategori har lik status.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Forklar hvordan man bruker priming for å måle kategoriseringsatferd ved å vise til et eksempel.

A

Priming oppstår når presentasjon av en stimulus letter responsen på en annen stimulus som vanligvis følger tett i tid.

I et eksperiment ble det demonstrert at prototypiske medlemmer av en kategori er mer påvirket av en priming-stimulus enn ikke-prototypiske medlemmer.

Eksperimentet gikk ut på at deltakerne først hørte «primen», som var navnet på en farge, for eksempel «grønn». To sekunder senere så de et par farger side ved side og indikerte, ved å trykke på en tast så raskt som mulig, om de to fargene var like eller forskjellige.

Fargene kunne være svært like og gode eksempler for kategorien. For eksempel ville gode eksempler for kategorien «grønn» være to sirkler som begge viste en tydelig grønnfarge.

Fargene kunne også være lik, men samtidig være dårlige eksempler på kategorien. For eksempel at den ene fargen er lysere enn den andre, slik at en er grønn og den andre er lysegrønn.

Fargene kunne også være forskjellige, og dermed tilhøre to ulike kategorier. Et eksempel på dette er hvis den ene fargen er rød og den andre blå.

Reaksjonstiden var raskest når de to fargene var lik og var gode eksempler på kategorien.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Forklar resultatene fra eksemplet der man benytter seg av priming for å måle kategoriseringsatferd.

A

Prinsippet bak priming er at priming vil lette deltakernes respons på en stimulus hvis den inneholder noe av informasjonen som trengs for å svare på stimulus.

Dette skjer tilsynelatende når de “gode” grønnfargene presenteres i testen, men ikke, eller mindre, når de “dårlige” grønnfargene presenteres.

Dermed støtter resultatene av priming-eksperimentene ideen om at deltakerne lager bilder i tankene deres av fargeprototyper som svar på fargenavn. Antagelig skjer det samme for mindre abstrakte objekter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Forklar hvordan kategorier kan være organisert i hierarkier.

A

Kategorier kan være organisert i et hierarki, der de større og mer generelle kategoriene deles inn i mindre, mer spesifikke kategorier. Det er ulike nivåer av kategorier, alt fra generelle til spesifikke.

Rosch skiller mellom tre kategorier: det overordnede nivået (for eksempel “møbler”); det grunnleggende nivået (for eksempel “bord”); og det **underordnede **nivået, (for eksempel “kjøkkenbord”).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Forklar hvordan ekspertise kan påvirke hvilken informasjon man ser etter når man skal sette noe inn i en kategori.

A

Personer med ekspertise og mer kjennskap til en bestemt kategori har en tendens til å fokusere på mer spesifikk informasjon enn andre.

Da vil de som anses som eksperter i denne kategorien og skifte til et nivå som er underordnet det såkalte grunnleggende nivået.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Forklar hva som menes med at vi mennesker er eksperter på ansikter.

A

Tanaka demonstrere at vi alle er eksperter på gjenkjenning av ansikter, og hvordan ekspertkunnskap kan påvirke kategorisering.

I et eksperiment undersøkte Tanaka effekten av eksponeringsvarighet på identifiseringstid og nøyaktighet.

Først presenteres et bilde (ansikt eller ikke-ansikt) for enten kort (75 ms) eller lang (950 ms) varighet. Dette etterfølges av et kategorinavn på generelt, grunnleggende eller spesifikt nivå.
Deltakernes oppgave var å trykke på en svartast for å indikere om bildet samsvarte med kategorinavnet (TRUE) eller ikke (FALSE).

Resultatene viste at selv med svært korte eksponeringstider, ble kjente ansikter kategorisert like raskt og nøyaktig på det underordnede nivået av unik identitet som de var på grunnleggende nivå.

Mennesker ser dermed ut til å besittelse spesialiserte perseptuelle rutiner som gjør oss i stand til raskt å analysere ansikter og matche dem med våre detaljerte minnerepresentasjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Eksperimentell teknikk om høyt-prototypiske objekter

A

Mervis og kollegaer sitt eksperiment viste at høyt-prototypiske objekter er nevnt først når mennesker blir bedt om å nevne en rekke eksempler av en kategori.

Et eksempel er at for kategorien fugler, så vil spurv som oftest bli nevnt før pingvin.

Men åpenbart vil resultatene fra slike eksperimenter være ulike for ulike kulturer og aldersgrupper. For eksempel vil kanskje de som bor nær sydpolen nevne pingvin før spurv.

Dette er fordi ens prototype (som høyt-prototypiske objekter likner på) avhenger av hvilke medlemmer man er eksponert for - noe som er forskjellig fra kultur til kultur.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly