Motivasjon, mestring og bærekraft Flashcards

1
Q

Hva er motivasjon?

A

Motivasjon er det som gir oss energi til å sette i gang med oppgaver eller andre aktiviteter. Det er en tilstand som gir atferden energi, atferden retning og det gjør oss i stand til å nå mål. Slike mål kan være mestring av en aktivitet eller å oppnå gode resultater. Motivasjon handler om hvordan og hvorfor vi engasjerer oss.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva kan gjør at vi får økt motivasjon for ulike oppgaver? (behov, forventning, emosjon)

A

Økt engasjement eller motivasjon for ulike oppgaver kan komme av flere ting. Vi sier ofte at det er tre faktorer som kan øke motivasjonen vår, tilfredsstillelse av behov, forventinger om å lykkes og positive emosjoner.
Behovene som vi trenger å tilfredsstille er behov for å kjenne at vi får noe til, behov for å bestemme selv hvordan vi f.eks. utfører en oppgave og et behov for å kjenne at vi tilhører en gruppe (som jobber mot det samme målet som oss).
Tanker om hva som vil skje når vi prøver å mestre en aktivitet er knyttet til forventninger om å lykkes og vurderingen av hvilken verdi aktiviteten har for oss.
Emosjonene vi har knyttet til aktiviteter og egne prestasjoner kan være å føle på positive emosjoner når en lykkes med en aktivitet. Å mislykkes har ofte en sammenheng med negative emosjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvorfor er det en fordel å være mer indre motivert enn ytre motivert?

A

Det er en fordel å være mer indre- enn ytre motivert fordi å motiveres av en oppgave, fordi du synes den er interessant holder motivasjonen jevnere over lengre tid enn hva ytre motivasjon gjør. Ytre motivasjon er motivasjonen av belønning som kommer etter en utført oppgave som gode karakterer. Er en mer ytre motivert og en ikke klarer å få den karakteren en ønsker/forventer så kan en risikere at en vil bli demotivert og gi opp de neste oppgavene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvordan kan en fremme indre motivasjon hos seg selv og andre?

A

Hos en selv og andre kan en fremme indre motivasjon med å gjøre oppgaver mer interessante og utfordrende, stille åpne spørsmål og anerkjenne innsats.
Hvis en sliter med å motivere seg til å lage mat kan en gjør det mer interessant med å prøve en ny oppskrift.
Hvis en står fast på en oppgave kan det hjelpe å stille spørsmål som: hva kan jeg gjøre for å løse problemet, for å prøve å motivere.
Det kan også virke mer motiverende å skryte over innsatsen til noen underveis når en fullfører den, ovenfor å skryte når en er ferdig med den.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvilke psykologiske behov må være tilfredsstilt for at vi skal være indre motivert for en aktivitet?

A

For å være indre motivert for en aktivitet må de psykologiske behovene: kompetanse, autonomi og tilhørighet være på plass.
Kompetanse er behovet for å være effektiv i samspill med omgivelsene. Autonomi er behovet for å kjenne at aktiviteter er et resultat av egne valg og fri vilje. Tilhørighet er behovet for å kjenne en tilknytning til de du er sammen med til daglig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er mestringsmotivasjon og hva er prestasjonsmotivasjon?

A

Mestringsmotivasjon er motivasjonen for å utvikle ferdigheter og mestre en oppgave for ens egen skyld, mens prestasjonsmotivasjon handler om å oppnå suksess for å overgå andre eller oppnå eksterne belønninger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Er det forskjell på motivasjon av behovet for å lykkes og behov for å unngå feil?

A

Ja, det er forskjell på å være motivert av behovet for å lykkes (suksessmotivasjon) og behovet for å unngå feil (unngåelsesmotivasjon). Suksessmotiverte individer søker aktivt å oppnå positive utfall, mens de som er unngåelsesmotiverte, kan være mer opptatt av å unngå negative konsekvenser eller feil.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvordan styres motivasjon av forventninger og verdier? (høy verdi = høy motivasjon) og (lav verdi = lav motivasjon)

A

Verdier kan knyttes til innholdet i og resultatet i en aktivitet. Det kan f.eks. være verdifullt for oss å få bra karakterer til når vi skal søke videre studier. Eksempelvis vil verdien vi tillegger et fag kunne påvirke vår forventning om læring av dette faget. Dersom vi tillegger faget høy verdi, eksempelvis fordi det er utfordrende, spennende og med god lærerstøtte, forventer vi også at læring av faget vil bli en positiv opplevelse, noe som gir høy motivasjon. Om faget derimot oppfattes som utfordrende, men kjedelig og med dårlig lærerstøtte, vil verdien synke, og vi vil i mindre grad forvente at læring i dette faget vil bli en positiv opplevelse, og ergo vil vi ha lavere motivasjon for faget. I den grad verdi eller forventning nærmer seg null, så vil også motivasjonen vår forsvinne.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvorfor er det de viktige, utfordrende og spesifikke målene som er mest motiverende?

A

Det er de viktige, utfordrende og spesifikke målene som er mest motiverende fordi å ha mål er viktig for å kunne motivere seg selv. Men for å kunne nå målene sine er det også viktig med både en plan, og mål som er spesifikke nok til å kunne nås. Når de er utfordrende og viktig er det enda litt gøyere å nå dem.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvordan og hvorfor må planene for å oppnå mål være?

A

For å nå ett mål er det viktig å lage en plan for hvordan en skal klare det. Det er lurt å sette seg mindre mål underveis og en detaljert plan for hvordan en skal jobbe mot målet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er emosjoner?

A

Emosjoner er et fenomen sammensatt av flere faktorer: følelser, fysiologisk aktivering, målrettet atferd og kommunikasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvilken rolle spiller emosjoner i motivasjon?

A

Emosjoner spiller en viktig rolle i motivasjon ved å påvirke individets opplevelse av en oppgave eller mål. Positive emosjoner kan øke motivasjonen, mens negative emosjoner kan virke demotiverende. Når en når et mål, er følelsen (emosjonen) vi føler på i etterkant. Vi blir ofte motiverte når vi kjenner på gode følelser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er affekt og hvordan virker den inn på motivasjon?

A

Affekt refererer til en mellomting mellom emosjoner og humør. Den kan påvirke motivasjon ved å farge individets opplevelse av en oppgave. Positiv affekt kan øke motivasjon, mens negativ affekt kan hemme den. Det er derfor viktig å være oppmerksom på og håndtere emosjonelle tilstander for å opprettholde motivasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er mestring og hva kilder er viktige til mestring?

A

Mestring er å få til noe, håntere noe eller forstå noe. Viktige kilder til mestring inkluderer selvtillit, sosial støtte, ferdigheter og kompetanse, følelse av kontroll, emosjonell regulering, tilpasningsdyktighet, håp og optimisme.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvordan kan en fremme mestring hos andre?

A

For å fremme andres opplevelse av mestring er det viktig å verdsette innsats: Det er altså viktigere med tilbakemelding om innsats enn tilbakemelding om prestasjoner. Altså: “Veldig bra at du gjorde det du gjorde midtveis, og når du så hentet frem det vi har øvd så mye på, til slutt, så måtte jo dette bli så bra som det ble!” Og ikke: «Så flink du er som alltid får det til!» Innsats er nødvendig for å utvikle egen kompetanse og lære seg noe nytt, som er en forutsetning for å oppleve mestring.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er viktige kilder til mestring for deg?

A

Gode resultater på skolen. Velge egne mål (autonomi, opplevelse av egen kontroll), noe som gjør at de er tilpasset meg og mine ferdigheter. Kan spisse de inn sånn at de er utfordrende nok, men ikke så utfordrende at de ikke kan nås. På vurderinger der resultatet ikke ble så bra som håpt, er det viktig med tilbakemeldinger. Klarer jeg å bruke disse på neste vurdering kjenner jeg på mestring (verdsette tilbakemelding).

17
Q

Hvordan får du mestringsforventning?

A

En får mestringsforventning (forventning til mestring) når en har tidligere lignende opplevelser, når en hører resultatet til andre rundt ditt nivå og når en får veiledning fra kompetente andre. Da får en én forventning til mestring.

18
Q

Hva er flytsonen og hvordan kommer vi dit?

A

Flytsonen er en tilstand der en person er fullstendig engasjert i en oppgave med dyp konsentrasjon og glede med en følelse av tidløshet. For å komme i flytsonen må en ha oppgaver som er passe utfordrende til ens ferdigheter (noe som kan oppnås med tydelige mål og umiddelbar tilbakemelding). Eks. Matte. Finne oppgaver som passer hva en klarer og en kan sjekke med en gang om svaret er riktig eller galt.

19
Q

Beskriv tre problemfokuserte mestringsstrategier og tre emosjonsfokuserte mestringsstrategier.

A

Tre problemfokuserte mestringsstrategier inkluderer:
a) Problemløsning: Identifisere og håndtere problemer direkte ved å utvikle planer og handlingsstrategier.
b) Planlegging: Organisere oppgaver og aktiviteter for å forbedre effektiviteten og redusere stress.
c) Søke råd fra andre: Konsultere eksperter, veiledere eller støttende personer for innsikt og veiledning.
Tre emosjonsfokuserte mestringsstrategier inkluderer:
a) Avspenningsteknikker: Praksis av teknikker som meditasjon og dyp pusting for å redusere stress og angst.
b) Emosjonelt uttrykk: Uttrykke følelser gjennom kunst, skriving eller samtale for å forstå og bearbeide dem.
c) Kognitiv omstrukturering: Endre negative tanker og antagelser for å fremme en mer positiv emosjonell respons.

20
Q

Hvordan kan du på lang sikt forholde deg til de tanker og følelser som du undertrykker?

A

På lang sikt er det viktig at en lar seg selv tenke på det uønskede. Det er også smart med distraksjoner.

21
Q

Hva er bevisst undertrykkelse? Når kan det være en fordel og hvorfor bør en ikke gjøre det på lang sikt?

A

Bevisst undertrykkelse er når en stenger ute ubehagelige følelser eller tanker på en bevist måte. Bevisst undertrykkelse kan være nyttig i umiddelbare situasjoner hvor det er nødvendig å opprettholde selvkontroll, for eksempel under en krisesituasjon. Imidlertid kan det være skadelig på lang sikt, da det kan føre til stress, angst og negative helseeffekter. Det er bedre å utvikle sunnere måter å håndtere følelser på, som å snakke med noen eller praktisere emosjonsreguleringsteknikker.

22
Q

Hva er mestringsmål og prestasjonsmål?

A

Mestringsmål fokuserer på personlig vekst, læring og utvikling, mens prestasjonsmål fokuserer på å oppnå konkrete resultater. Det anbefales å inkludere begge typer målsetting, da mestringsmål kan opprettholde motivasjon og engasjement uavhengig av resultatene.

23
Q

Hvorfor burde en ikke sette kun prestasjonsmål?

A

Å kun sette seg prestasjonsmål kan føre til overdreven stress, frykt for feil og tap av motivasjon når målene ikke oppnås. Får én ett dårlig resultat kanne b tro at en mangler evner og ferdigheter, og gi opp. Mestringsmål kan hjelpe deg med å opprettholde motivasjonen og fokusere på personlig vekst og læring, uavhengig av utfallene.

24
Q

Hvorfor oppstår vanemessig utsettelse (prokrastinering)?

A

Vanemessig utsettelse, eller prokrastinering, oppstår ofte på grunn av manglende motivasjon, frykt for feil, dårlig tidsstyring og vanskeligheter med å regulere følelser knyttet til oppgavene. Løsninger inkluderer å bryte oppgavene i mindre deler, etablere tidsfrister, finne kilder til motivasjon og utvikle gode tidsstyringsferdigheter.

25
Q

Beskriv løsninger for håndtering av vanemessig utsettelse.

A

Løsninger for å håndtere vanemessig utsettelse: En løsning er å ikke straffe seg selv for hardt. Så er det viktig å huske på at vi gjerne utsetter gjøremål fordi vi opplever at det problemet vi skal løse, er for stort og vanskelig. Da er det viktig å dele opp problemet i mindre deler. Dessuten er det ikke så lurt å sitte og vente på at lysten til å ta fatt på oppgaven skal komme av seg selv. Mange kan tenke at «jeg skal begynne på oppgaven når jeg får lyst». Men sannheten er at du sannsynligvis ikke kommer til å få lyst, det er bare å komme i gang, og så kommer kanskje lysten etter hvert som man opplever mestring.

26
Q

Hva er mestringsforventning (self-efficacy)?

A

Mestringsforventning (self-efficacy) er forventningen om hva som vil være resultatet av vår egen innsats. Dette kan være forventninger om å prestere godt, dårlig eller noe imellom. Resultatforventning: dersom vi har en forventning om å prestere godt (som en god karakter) kaller vi dette for mestringsforventning. Effektivitetsforventning: for å oppnå karakteren må en være i stand til å gjøre det som må til for å oppnå resultatet.

Bandura, sosiale læringsteori. Kaller det for self-efficacy, 1997. Troen på egne evner til å utføre det som skal til (effektivitetsforventning) for å oppnå et mål (resultatforventning). E.f. kommer før r.f. forutsa Bandura.

Grunnlaget for mestringsforventning:
- Mestring erfaring (hva en har erfart og mestret godt tidligere)
- Modellæring (observere andre på rundt ditt nivå utføre den aktuelle handlingen)
- Verbal overtalelse (andre kompetente sier de har troen/ikke har troen på den)
- Fysiologisk aktivering (en utfordring fører til at kroppen setter seg i beredskap noe som kan motivere for innsats)

27
Q

Hva er typisk optimistisk forklaringsstil og hva er typisk for en mer pessimistisk forklaringsstil?

A

En optimistisk forklaringsstil innebærer å tilskrive positive hendelser til permanente, allmenne og interne årsaker, mens negative hendelser tilskrives midlertidige, spesifikke og eksterne årsaker. En pessimistisk forklaringsstil gjør det motsatte. Optimister har en tendens til å se utfordringer som midlertidige og som muligheter for læring, mens pessimister kan oppleve dem som permanente og uoverkommelige. Optimistisk forklaring av feil: ustabil (mulig å forbedre seg), spesifikk (gjelder bare dette tilfelle), ytre (uheldige omstendigheter). Pessimistisk forklaring av feil: stabil (ikke mulig å forbedre seg), vedvarende (vil alltid være sånn) og indre (jeg er årsaken til at det gikk galt.

28
Q

Hvordan kan en få en mer optimistisk forklaringsstil med feil?

A

En kan få en mer optimistisk forklaringsstil med feil ved å se på feil som læringsmuligheter ovenfor hinder, å se på feil som midlertidige utfordringer som kan overkommes, og huske at feil ikke definerer deg.

29
Q

Hvordan oppnår du en optimistisk forklaringsstil om du ikke har den?

A
  • Begynn med å fokusere på positive aspekter i en situasjon. Finn det lysende i enhver situasjon.
  • Øv deg på å uttrykke deg selv positivt, selv når ting er vanskelige. Dette kan med tid endre måten du naturlig uttrykker deg.
  • Spør deg selv «hva kan jeg lære av denne situasjonen» istedenfor å fokusere på feilene.
30
Q

Hvordan bidrar læringsteorier som behaviorisme og kognitiv læringsteori til å forklare motivasjon og mestring?

A

Læringsteorier som behaviorisme og kognitiv læringsteori bidrar til å forklare motivasjon og mestring. Behaviorisme: menneskelig motivasjon og mestring kan ses som produkt av ytre belønninger og straff. Positiv forsterkning kan øke motivasjon mens negativ forsterkning kan påvirke mestring gjennom unngåelse av feil (uønskede utfall). Kognitiv læringsteori: motivasjon og mestring kan være knyttet til mentale prosesser som oppfatning, tenking og problemløsning. Individets tolkning av en situasjon og troen på ens egne kompetanse påvirker motivasjon og mestring.

31
Q

Hvordan vil ulike læringsstrategier kunne påvirke motivasjon og mestring?

A

Dersom en finner læringsstrategiene som fungerer for en selv, og dermed få et resultat en er fornøyd med (enten i form av karakter eller hva en kan, i forhold til tid brukt) vil en føle på mestring. Når en føler på mestring, vil det kunne være med å motivere videre. Hvis du øver til en naturfagsprøve og bruker direkte strategier som: læring over tid og å ta notater, og bruker de kognitive strategiene som variasjon mellom ulike oppgaver og skrive korte oppsummeringer og de sosiale/affektive strategiene som å sette seg mål og gi seg selv belønning, og finner ut at dette virkelig fungerte for deg. Du lærte det du skulle og fikk en karakter du er fornøyd med så kan dette hjelpe deg med å motivere deg selv til å gjøre litt likt neste gang.

32
Q

Hva er bærekraft?

A

Bærekraft er valgene vi tar for å tilfredsstille våre behov uten å ødelegge for de som kommer etter oss.

33
Q

Hvordan henger bærekraftige valg sammen med psykologisk kunnskap og mestring?

A

Bærekraftige valg henger sammen med psykologisk kunnskap og mestring på måten at, mestring ikke bare dreier seg om å være motivert til å løse oppgaver i eget liv, mestring handler også om å være motivert for å mestre aktiviteter som bidrar til en positiv samfunnsutvikling. Bærekraft er et begrep som handler om ulike sider ved utviklingen av samfunnet som er viktige for oss, inkludert: økonomi, sosiale forhold, ulike institusjoner og miljø og ikke minst klima.