Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Naturfag > Næringstoff > Flashcards

Næringstoff Flashcards

1
Q

Kva er eit næringstoff og korleis deler vi dei opp?

A

Eit nøringstoff er eit stoff som kroppen tek ooo og gjer bytte av. Karbohydrat, feitt og protein gir kroppen energi og byggjemateriale

Vitamin og mineral gir ikkje energi. Dei er viktige hjelpestoff for reaksjonar i cellene. Nokre mineral, til dømes kalsium, er og byggjemateriale i kroppen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Kva er eit karbohydrat og korleis er d bygd opp?

A

Karbohydrat inneheld grunnstoffa karbon, hydrogen og oksygen
Karbohydrata er viktige energikjelder for kroppen. Glukose blir danna i fotosyntesen i plantane. Av glukose lagar så plantene andre karbohydrat.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Vilke næringstoff er byggematerial for kroppen?

A

Karbohydrat
Feitt
Protein

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Kor stor fel av kroppen er vatn?

A

Ca 60% av kroppen vår er vatn

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Kva er disakkarid?

A

Disakkarid er molekyl som er danna av to monosakkarid som er bunde saman. Eksempel er laktose, maltose og sukrose

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Kva er cellulose og kva brukar vi det til

A

Skjellet i plantar og kostgiber hos mennesker.
Kvitt fast stoff, som ikkje løysar seg i vatn
Polysakkarid utan forgreining.
Enzyma i tarmen vår klarer ikkje å bryte det ned, men fungerer som ein rensar i tarmen vår.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Nevn 3 typar polysakkarid

A

Stivelse (amylose og amylopektin)
Cellulose
Glykogen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Nemn tre typar disakkarid og korleia dei er bygd opp

A

Sukrose (glukose og fruktose)
Maltose (glukose og glukose)
Laktose (glukose og glukose)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Formelen til glukose?

A

C6H12O6

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Kva blir det når man bind saman glukose og fruktose

A

Sukrose (C12H22O11) + (H2O)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Kva er matsminke

A

Mat kan inneholde tillsetjingstoff som konserveringsmiddel, krydder eller andre stoff som påverkar smak farge og konsistens.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Kva er mono, di og polysakkarid

A

Det er ein, to eller mange ringforma glukose eller fruktose molekyl.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Kva er stivelse

A

Stivelse erdet viktigaste energilageret til planter. Bygd opp av mange 1000 glukose molekyl. [Polysakkarid].
Fins som rette kjeder og med forgreining

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Kvirfor skal vi ete?

A

Ete er livssviktig
Må få i oss alle næringsstoff (vekse og bygge )
Mat er trivsel og glede

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Forklar kva som skjer i fotosyntesen

A

Plantecellene lagar glukose av vatn og co2 ved hjelp av energien til sollys. Av glukose lagar også plantene andre karbohydrat
Grøne fargestoffet klorofyll verkar som ein solcelle og fangar opo energien i sollyset. Plantane får vatn frå jorda og co2 frå lufta. Slik lagar dei oksygen og glukose

Av glukosen lagar plantane crllulose av golukosen, som er ein viktig del av celleveggen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Kva grunnstoff inneheld karbohydrat?

A

Karbon, hydrogen og oksygen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Kva er formelen til glukose

A

C6 H12 O6

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Kvifor treng vi vatn?

A

Ca 60% av kroppen vår er vatn, fylle på med veske som gjer livsviktige ting i kroppen. Vatn er eit løysemiddel og transportmiddel og er viktig for regulering av temperatur i kroppen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Kor kan ein finne karbohydrat?

A

Frukt bær
Ris, korn og poteter
Planter glukose
Musklane glykogen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Kva er det mest vanlege karbohydratet

A

Glukose fordi det blir danna i alle grøne planter i fotosyntesen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Forklar monosakkarid

A

Monosakkarid betyr ein
Enkel ringforma molekyl
Byggjedteinane til di og polysakkarid
Glukose er den viktigaste energikjelda i cellene våre
Hjernen brukar mest glukose til energikjelde.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Oppbygginga til disakkarid

A

Glukose + fruktose = sukrose + vatn

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Oppbygginga til polysakkarid

A

Blir danna når fleire tusen glukosemolekyl bind seg saman til lange kjeder.
Alle dei viktigaste polysakkaridane er danna i fotosyntesen i planter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Kva for vanlege polysakkarid har vi?

A

Stivelse (viktigaste energilageret til planter)
Cellulose (skjellet i plante)
Glykogen (energilager i musklane og levra)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Kva gjer polysakkariden pektin?

A

Pektin fins i planter
I plantene er pektin med på å binde cellene saman
Brukt i matlaging (stivne)
Blir rekna som kostfiber fordi vi ikkje klarer å fordøye det

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Er fett farlig?

A

Feitt er livsnødvendig
Er med på å lage viktige hormon, cellemembranar, er varmeisolator og støytdempar.
Feitt gir mest energi med 37 kJ eller 8.8kcal

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Kva er spesielt med feittstoff og vatn?

A

Det som er spesielt med lipid er at det ikkje løyser seg i vatn

28
Q

Korleis blir feittstoff danna?

A

Vanleg feitt (triglyserid) blir danna av alkoholen glyserin og tre organiske syrer (karboksylsyre)
Vi fær ulike typar feitt alt etter kva feittsyre som er bunde til alkoholen glyserol.

Stearin er eit eksempel på ein feittsyre

Når glyserol og feittsyrer reagerer med kvarandre blir det danna 3 vassmolekyl. Og triglyserid er ein ester.

29
Q

Kva er metta og umetta feitt?

A

Umetta feitt har ein eller fleire dobbeltbinding i karbonkjeda
Umetta har ikkje det

30
Q

Kva er forskjellen på einumetta og fleirumetta?

A

Einumetta har berre ein dobbeltbinding

Fleirumetta har fleire dobbeltbindingar.

31
Q

Kvifor harsknar feitt lett?

A

Umetta feitt harsknar lettare fordi dobbeltbindingane reagerer lettare med oksygen
Dei oksiderar
Det blirnofte tilsett antioksidantar i umetta fett slik at det ikkje harsknar så fort

32
Q

Kvir er det lurt å ikkje ete for mykje metta feitt?

A

Ein får større sjanse for å få hjarte og karsjukdommar og åreforkalkning

33
Q

Kva er spesielt mdd omega 3 og omega 6 feittsyrer

A

Dei er sunne feittsyrer og vi bør ete masse av det.
Det kan faktisk forhindre feittavleiringar i blodårene

34
Q

Kva er spesielt med cis og trans feittsyrer?

A

Cis feittsyre er umettafeitt der dobbeltbindinga knekker

Trans feittsyre er umettafeitt der dobbeltbindingane ikkje knekker (det lingar på metta feitt)

35
Q

Kvirfor må vibete protein?

A

Viktig næringsstoff som både gir energi ved forbrenning og byggjestoff til å halde ved like og byggje opp kroppen

36
Q

Korleis er protein bygd opp?

A

Bygd opo av organisk syre som heiter aminosyrer.

Berre 20 av desse er vanlege i levande organismar.

I vanleg protein er 50- fleire tusen av desse 20 bind saman til lange kjeder.

Når to aminosyrer koplar seg saman blir det danna peptidbinding og det blir frigitt eit vassmolekyl.

37
Q

Kva er essensielle aminosyrer?

A

Dei aminosyrene som ikkje kroppen kan lage sjølv.
Det er 8 av dei 20
Dei må vi få i oss gjennom mat

38
Q

Kva betyr det at protein kan denaturere?

A

Protein molekylet rettar seg ut og hektar seg i kverandre

Det same kan skje i kroppen vår når vi har høg feber. Det er livsfarleg

39
Q

Kvirfor treng vi vitamim?

A

Fordi enzyma i cellene våre skal kunne gjere jobben sin.
Dei er altså hjelpestoffa til enzym.
Enzyma gjer viktige ting for kroppen.

40
Q

Kva to grupper er vitamin delt inn i

A

Vi del vitamin inn i feittløyslege og vassløyslege

41
Q

Vilke vitamin er feittløyselege og vilke er vassløyslege

A

Vassløyslege: 8 ulike b-vitamin
Vitamim C

Feittløyslege: vitamin A, D, E, K

42
Q

Kva skjer når vi får vitamin C mangel

A

Du kan få mangelsjukdommen skjørbuk.
Da får du blødningar i tannkjøttet og i huda, og tenner dett ut.
Ein kan dø av blødningar i hjernen.

43
Q

Kva er mineral og sporstoff?

A

Mineral er grunnstoff som kropoen treng små mengder av. Deu inngår hormon og blir nytta som hjelpestoff for enzym.

Ein del mineral er også viktige byggesteinar.

Sporstoff er dei minerala vi treng sbørt små mengder av

44
Q

Kvifor må vi ikkje ete for mykje av desse stoffa?

A

Minerala kan vere giftige dersom vi får i oss for mykje av dei.
Derfor mp vi vere forsiktige med å ete ulike mineral tilskot.

45
Q

Kva typar kosthold har du høyrt om?

A

Italiensk, indisk, meksikansk, fransk, norsk.

46
Q

Kva er sunn kost for oss?

A

Mat som gir alle og nok næringsstoff kroppen treng og som ikkje innheød for mykje metta feitt.

47
Q

Kvs er kostsirkelen?

A

Hjelpe oss med å velje eit sunt og variert kosthald.
Delt i 5 delar med ulik størrelse og matvarer, fordi vi treng meir av noko.
Eit sunt og variert kosthald kan hjelpe oss med helsa og trivsel i kvardagen.

48
Q

Korleis jobbar helsedirektoratet for å lage helseråda sine?

A

Dei brukar forskning frå heile verda.

49
Q

Kor stor del av maten skal innhalde dei ulike næringsstoffa?

A

40-60% karbs (10% sukrose)
25-40% fett (10% metta)
10-20% protein

50
Q

Kvifor er det bra å ete fiber?

A

Det gjer at vi føler oss meir mette og det hjelper med å rense tarmen siden vi ikkje kan fordøye fiberet.

51
Q

Kva er kosthaldsråda frå helsestyresmaktene?

A
  • et meir grovbrød, korn, fisk og grønt (25-35 g per dag)
  • et mindre tilarbeida, raudt kjøtt feite meieriprodukt, smør og sukkerhaldig drikke.
  • og så mykje % av dei ulike næringsstoffa.
52
Q

Kva kan vi sjå i matvaretabellen?

A

Kor mykje av ulike næringstoff det er i 100g av ulike produkt.
Vi kan og finne ut kor mykje energi matvarene inneheld

53
Q

Kva skjer om du et meir energi enn du treng?

A

Lagrar kroppen overskuddet av energi som feitt
Viss glykogenlagra er fulle

54
Q

Korleis kjem karbohydrat til musklane og levra?

A

Tynntarmen bryt ned til monosakkarid
Inn i blodet, vidare til cellene som treng det, resten blir til glykogen i musklane og levra

55
Q

Korleis kan hormon regulere glukosemengda i blodet?

A

Bukspyttkjertelen sender ut hormona insulim og glukagon

Insulin gjer at glukosemengda i blodet synk, ved at det blir omdanna til glykogen i musklane og levra.

Glukagon gjer at glykogen blir om til glukose og blir sendt ut i blodet igjen.

Slik blir glukose mengda heldt konstant balanse i.a

56
Q

Kor mykje (J) er det i dei uline næringsstoffa.

A

1 kJ = 17kJ
Protein = 17kJ
Karbohydrat = 17kJ
Feitt = 37kJ

1 kcal = 4.2 kJ

57
Q

Kor mykje er det daglege energibehovet vårt?

A

Kjem an på kjønn, alder, kroppsvekt og fysisk aktivitet.

Mann = 12500kJ
Kvinne = 9500kJ

Dersom vi brenn like mykje som vi et er vi i energibalanse.

58
Q

Kvifor kan det vere farleg å vere overvektig?

A

Drt kan gi oss livsstilssjukdommar

59
Q

Kva er KMI

A

Kroppsmasse indeks

KMI = vekt/ høgde ^2

18-25 er normalvektig

60
Q

Kva er eteforstyrringar?

A

Dårleg forjold eller kjensle til mat.
Kan gi dårleg livsskvalitet.

61
Q

Kva er slanking?

A

Slanking er at ein et mindre enn ein forbrenn, slik skal feitcellene blir brukt som energi og dermed forbrenne vekk.

62
Q

Ulike eteforstyrringar?

A

Anoreksi, bulimi, overeting, ortoreksi, megareksi

63
Q

Kvirfor er drt viktig med trening?

A

Styrkee helsa, gir overskudd og førbygger overvekt og livsstilssjukdommar.

64
Q

Korleis går forbrenninga føre seg under trening?

A

Når vi trenar brenn kropoen først karbohydrat så feitt.
Glykogenlagra blir tomme etter ca 1 time og vi treng påfyll, ellers begynner den langsomme prosessen med feittbrenning.

Etter trening er det viktig å fylle pæ med protein

0,8 til 1,2 g per kg kroppsvekt per døgn.

65
Q

Kvigor er den sittestiljande livsstilen vår ei utfordring for helsa vår?

A

Vi trenar mindre når vi sitter heime, når kan møte venar på nettrr i stade for å møte dei ute. Å sitte heime kan gjere at vi fortare et usunn mat og drikke

66
Q

Nokre ulike trenddiettar?

A

Rawfood, låg-karbo, steinalderdiett, 5/2 fasting.

67
Q

Kva var banting kjendt for?

A

Finne oop trenddietten låg-karbo. Han meinte at han mista 21kg utan å føle seg svolten. Han kutta ut brød og poteter.

Naturfag (3 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions