NATURFAG Flashcards
Hvordan påvirker sola livet på jorda?
Sola er en kjempestor glødende kule av hovedsakelig hydrogengass og heliumgass og utgjør over 99% av massen i solsystemet. Sola er ansvarlig for fotosyntesen. Fotosyntesen er den viktigste livsprosessen på jorda. Det er prosessen der planter bruker solenergi (sollys) til å sette sammen karbondioksid og vann til sukkermolekyler og oksygengass, sukker og stivelse. Fotosyntesen skjer i plantenes klorofyll. Klorofyllet er også det som gir planter den grønne fargen. Dyreriket er helt avhengig av plantene. Alt dyr spiser har i første omgang blitt laget av en plante, og oksygengassen i atmosfæren er et avfallsstoff fra fotosyntesen. Oksygenet var helt nødvendig for at dyreriket skulle kunne utvikle seg. Fotosyntesen er den kjemiske reaksjonen som skaffer næring til alle planter og dermed alt annet liv på jorda. Livet kunne ikke eksistert uten denne prosessen. Oksygen er et avfallsprodukt som dannes i denne reaksjonen.
Hvorfor har månen forskjellig form til forskjellig tid?
Månen går i bane rundt jorda og bruker omtrent 28 dager på den runden. Månen roterer også en gang rundt sin egen akse per omløp og derfor ser vi aldri baksiden av månen. Det blir som når vi går rundt juletreet. Vi går med ansiktet mot treet og når vi har gått en runde, har vi samtidig rotert en gang rundt vår egen akse – men juletreet har bare «sett» framsiden av oss.
Vi ser månen i forskjellige faser (f.eks. fullmåne og nymåne) fordi den reflekterer lys fra sola. Vi vil da se de delene av månen som sola skinner på, og som vi kan se fra der vi er. Resten blir liggende i mørke.
Hvorfor opplever vi forskjeller på dag og natt?
Dag og natt får vi fordi jorda roterer rundt sin egen akse samtidig som den går i bane rundt sola. En rotasjon tar ca. 24 timer. Sola står helt stille og skinner konstant. Det blir natt på den siden av jorda som vender vekk fra sola, og dag på den siden av jorda som peker mot sola.
Jorda deles inn i soner fordi at den lokale tiden skal stemme overens med hvor sola står på himmelen uansett hvor på jorda man er.
Hvorfor har vi årstider?
Årsaken til at vi har årstider er at jordaksen (en tenkt linje gjennom jorda fra pol til pol) står litt skrått i forhold til banen jorda følger rundt sola. Jordaksens helning er på ca. 23 grader. Denne helningen gjør at den nordlige og sørlige halvkule skifter på å peke mot sola.
Når det er vinter på den nordlige halvkulen, vender Nordpolen vekk fra sola. Det gjør at områdene lengst i nord (nord for polarsirkelen) blir liggende i konstant mørke. Når det er vinter på den sørlige halvkule, vender Sydpolen vekk fra sola. Etter hvert som jorda beveger seg i bane rundt sola, vil andre områder bli opplyst.
Hva er flo og fjære?
Tidevann, eller flo og fjære, er regelmessig veksling i vannstanden som forekommer overalt langs kysten. Den laveste vannstanden kalles fjære eller lavvann, mens den høyeste vannstanden kalles flo eller høyvann. Tidsrommet mellom to høyvann eller to lavvvann er i våre kystområder cirka 12 timer og 25 minutter, det vil si et halvt månedøgn. Tiltrekningskreftene mellom jord, måne og sol og de relative bevegelsene i jord-måne-sol-systemet (inkludert jordas egen rotasjon) skaper det vi kaller tidevann.
Tidsforskjellene varierer i en månesyklus. Både månen og sola påvirker tidevannet. Selv om solas tiltrekningskraft er 178 ganger større en månen, er det likevel månen som har størst effekt fordi den er så mye nærmere jorda. Tiltrekningskraften klemmer havet i sammen til to buler på motsatte sider av jordkloden, en ligger i retning månen og en litt mindre er på den motsatte siden. På grunn av jordas rotasjon virker bulene som to kjempebølger, tidevannsbølger, som kontinuerlig beveger seg rundt planeten vår.
Hva menes med månefaser?
Vi ser månen i forskjellige faser (f.eks. fullmåne og nymåne) fordi den reflekterer lys fra sola. Vi vil da se de delene av månen som sola skinner på, og som vi kan se fra der vi er. Resten blir liggende i mørke. En månefase er derfor den delen av den solbelyste siden av månen som er synlig fra jorda.
Hva er måneformørkelse?
Måneformørkelse er mørklegging av månen fordi den kommer inn i jordas helskygge. Det kan den gjøre enten helt (totalt) eller delvis (partiell) . en måneformørkelse er synlig overalt på jorda hvor månen er over horisonten. På grunn av strålebrytingen i jordatmosfæren er månen aldri helt mørk under en formørkelse, selv når formørkelsen er sentral. Månen treffes av brunt sollys. Hvert år skjer en total eller partiell måneformørkelse 0 til 3 ganger totalt.
Hva er forskjellen mellom stjerner og planeter?
Forskjellen på stjerner og planeter er at stjernene er sin egen lyskilde, via de kjernefysiske reaksjonene i dens indre, mens planetene går i bane rundt stjerner, som da blir deres lokale sol. Sola er den nærmeste stjernen vi har og er derfor lett å se på himmelen. Alle de andre stjernene ligger mye lengre bak, og skilles ved at de er små lysende prikker på himmelen. Skal vi se planeter må vi ofte benytte oss av et teleskop, fordi de rett og slett er for langt unna til å kunne se med egne øyne. Den eneste planeten det er mulig å se med egne øyne er Venus, jordas naboplanet, fordi den har en svovelgass som reflekterer lys. Vi kan skille den fra andre stjerner ved at den er større og sender ut enda sterkere lys.
Hva er en næringskjede?
En næringskjede viser hvem som spiser hvem i økosystemet: planter - mus som lever av planteføde - rev - ørn. En næringskjede er en veldig forenkla gjengivelse av hvordan energien overføres fra produsenter til konsumenter. Næringskjeden starter med de grønne plantene, produsentene, og viser hvordan energien kan gå gjennom flere ledd av konsumenter før den kommer til topprovdyret i næringskjeden.
Hva er et næringsnett?
Et næringsnett består av flere næringskjeder. De fleste dyr spiser forskjellige planter og/eller andre dyr. I et næringsnett forsøker vi å vise alle veier energi og næringsstoffer går i et økosystem. I naturen har de fleste forbrukerne flere matkilder, og energiflyten er sjelden så enkel som det vi kan vise i en næringskjede. Noen kan spise både plantekost og insekter (eksempelvis kjøttmeisen) og de fleste rovdyr har flere arter av byttedyr på menyen. I et næringsnett prøver vi å få oversikt over alle næringskjeder i et økosystem.
Hva er en næringspyramide?
En næringspyramide viser at det trengs mange produsenter og konsumenter for å holde liv i rovdyrene på toppen av pyramiden. Ca. 10% av energien overføres fra ett ledd i næringspyramiden til det neste. 90% går tapt i form av varme og avfallsprodukter. Næringspyramiden består av produsenter (planter), primære konsumenter (mus), sekundære konsumenter (rev) og toppredator/sekundære konsumenter (ørn). En næringspyramide brukes ofte for å vise hvordan energi tappes oppover i næringskjedene. Det må mange planter til for å holde liv i en mus, mange mus til for å holde liv i en rev, osv. for hvert ledd i næringspyramiden går bare ca. 10% av energien videre til neste nivå. Resten tappes i form av varme, ekskresjon og liknende. De dyrene som er på toppen, i dette tilfellet en ørn, kalles topprovdyr. Topprovdyrene har ofte ingen naturlige fiender. Når de dør, spises de av åtseletere og brytes ned av nedbryterorganismer.
Hva menes med produsenter?
Produsenter er det nederste i næringskjeden/pyramiden. Det er de grønne plantene som produserer næringsstoffer ved hjelp av solenergi. De spiser ikke andre organismer, men produserer selv den næringen de trenger.
Hva menes med forbrukere / konsumenter?
Forbrukere/konsumenter er dyr som lever av andre planter og/eller andre dyr.
Hva menes med nedbrytere?
Nedbrytere er smådyr, sopp og bakterier som lever av døde planter og dyr. De er viktige for økosystemet, fordi de «rydder opp i naturen». Uten de ville naturen sett ut som en søppelplass. Hvis dyr dør, er det nedbryterne som spiser de opp. Larver, biller osv. tar seg av grovoppdelingen, mens sopp og bakterier tar seg av finoppdelingen. De bryter opp det døde til næringsstoffene det var laget av, som igjen kan brukes av planter. På denne måten går ingenting til spille i naturen – alt henger sammen.
Hva betyr det at noe er en nedbryter?
Når vi beskriver næringskjeder, næringsnett og næringspyramider, tar vi vanligvis bare med produsenter og konsumenter, men ikke nedbryterne. Likevel er nedbryterne blant de viktigste organismene i naturen. Vi kan tenke oss at vi kan klare oss uten konsumenter, men uten nedbrytere ville hele naturen bli en stor søppelplass. Når et dyr eller en plante dør i naturen, blir organismen etter hvert brutt ned til de næringsstoffene de er laget av. Hvis det er dyr som dør, vil større åtseletere, f.eks. kråker, fjerne en del av kadaveret. Deretter kommer dyr som biller, snegler og fluelarver og tar seg av den første oppdelingen. Det er gjerne de dyrene vi mennesker syntes er ekle som gjør denne jobben. Energiflyten i økosystemene hadde stoppet opp uten dem. Etter denne grovnedbrytingen kommer bakterier og sopp og bryter ned restene til enkle næringsstoffer som planter kan nyttiggjøre seg av. Vanlige nedbrytere er meitemark, sopp, kråker, og små larver.
