Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Radiologi > Nevroradiologi > Flashcards

Nevroradiologi Flashcards

1
Q

Hva er de viktigste indikasjonene for CT-cerebrum?

A
  1. Akutt hjerneslag

2. Traume.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Når er det aktuelt med CT-angiografi?

A

Kartlegge stenoser og okklusjoner hos slagpasienter.

Se etter aneurysmer ved subaraknoidal blødning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva brukes CT-perfusjon til?

A

Visualisere kapillærsirkulasjonen i hjernevevet, aktuelt ved akutt hjerneinfarkt tidlig etter symptomdebut.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Ved T2-vekting, hvordan vil a) væske, b) fett og hjernevev, og c) tumorer/inflammatoriske lesjoner bli visualisert?

A

a) Væske vil lyse opp (høy signalintensitet/høyt attenuert)
b) Fett og hjernevev blir mørke (lav signalintensitet/lavt attenuert)
c) Tumorer/inflammatoriske lesjoner innholder væske som lyser opp.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Ved T1-vekting, hvordan vil a) væske og b) fett og hjernevev bli visualisert?

A

a) Væske blir mørkt
b) Vev blir lyst
Motsatt av T2-vekting!

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva menes med FLAIR i MR?

A

FLAIR er en teknikk som inverterer all fri væske dvs. CSF farges helt svart. Nyttig for å visualisere lesjoner nær ventrikkelsystemet og hjerneoverflaten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er diffusjonsvektet MR?

A

MR-teknikk basert på vannmolekylenes bevegelse i vevet. Vannmolekyler ekstracellulært beveger seg mer enn de intracellulære. Områder med lite diffusjon farges lyst, og områder med mye diffusjon (fx. CSF) farges mørkt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva menes med cytotoksisk ødem?

A

Cytotoksisk ødem er den væskeansamlingen som oppstår ved akutt iskemi. Endringer i energimetabolismen i cellemembranene fører til at væske strømmer inn i cellene. Cellene svulmer opp, og det blir vanskeligere for de ekstracellulære vannmolekylene å bevege seg.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvordan kan vi skille mellom et nytt og et gammelt infarkt ved hjelp av diffusjonsvektet MR?

A

Et nytt infarkt farges lyst (lite diffusjon) og et gammelt infarkt farges mørkt (mye diffusjon fordi infarktet har brutt ned vevet og dannet et hulrom som fylles med ekstracellulær væske).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvordan ser abscesser ut på diffusjonsvektet MR?

A

Abscesser er cellerike og har høy viskositet, altså er det lav diffusjon og området lyser opp.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvordan ser svulster ut på diffusjonsvektet MR?

A

Cellerike svulster (medulloblastomer, lymfomer og maligne gliomer) har lav diffusjon og lyser opp.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er digital substraksjonsangiografi (DSA)?

A

En teknikk der et kateter føres inn i lyskearterien og manøvreres til det området man ønsker å undersøke. Så injiseres kontrastvæske med trykksprøyte og det tas bilder både i arterie-, parenkym-og venefase. DSA brukes både diagnostisk og terapeutisk. Ved intrakranielle aneurysmer fylles karet med små metallnøster (coiling) slik at aneurysmet separeres fra det blodførende karet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er indikasjonene for digital substraksjonsangiograf (DSA)?

A
  1. Kartlegging og behandling av intrakranielle aneurysmer.

2. Kartlegging av arteriovenøse malformasjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvordan vil et tidlig infarkttegn (< 12 t gammelt) se ut på et vanlig CT?

A

Vanskelig å påvise, men man kan finne et diffust, avgrenset hypodenst (mørkere enn vanlige hjernevev) område der grensen mellom hvit og grå substans er utvisket.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva menes med en penumbrasone?

A

Penumbrasone er det området i hjernevevet som ligger ved et infarkt og som har redusert/langsom perfusjon uten å være irreversibelt skadet. Visualiseres ved hjelp av CT-perfusjon. I trombolysebehandling forsøker man å redde dette området.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva menes med ‘hyperdens media tegn’?

A

Det er når man på vanlig CT-cerebrum finner en trombe i a.cerebri media som lyser opp. Forvarsel om at det kan utvikle seg til et stort mediainfarkt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva er den viktigste kontraindikasjonen for trombolysebehandling?

A

Blødning! Må utelukkes vha. CT.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hvorfor brukes ikke MR til diagnostikk av hjerneslag?

A

Tidskrevende og man har et smalt behandlingsvindu ved slag. MEN: Aktuelt med MR:

1) Hvis ingen infarktforandringer ved akutt CT eller kontroll CT dagen etter.
2) For å utelukke differensialdiagnoser som tumor og inflammasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Når og hos hvem oppstår venøse infarkter, og hvordan påvises de?

A

Oppstår sekundært til sinusvenetrombose. Sjelden tilstand (1% av alle hjerneinfarkt), men rammer hyppigst unge personer. Risikofaktor: hyperkoaguabilitet som ved graviditet og den første tiden etter fødsel.

Vanskelig klinikk, men typisk debutsymptom er hodepine. Påvises fortrinnsvis med venøs MR-angiografi, alternativt venøs CT-angiografi (lavere sensitivitet).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Utenom infarkt, hva er en annen viktig årsak til hjerneslag?

A

Spontane intrakranielle blødninger (20% av alle hjerneslag). Hyppigst parenkymblødning, dernest subaraknoidalblødning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hvorfor oppstår og hvor er parenkymblødningene lokalisert?

A

Vanligste årsak er hypertensjon (sjelden, men viktig årsak: AV-malformasjoner). Hyppigst lokalisert til basalgangliene eller capsula interna.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hvordan ser parenkymblødningene ut på CT?

A

Et hyperdenst (lyst) område omringet av en mørk sone (resorpsjonsødem) som blir tydeligere ila noen dager.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hva kan parenkymblødningene forveksles med på CT?

A

Forkalkninger i basalganglier, plexus chorideus og epifysen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva er en farlig komplikasjon av parenkymblødning?

A

Hydrocephalus fordi blødningen bryter gjennom ventrikkelsystemet eller hjerneoverflaten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hvilke andre tilstander kan presentere seg som blødning i hjernen?

A
  1. Primære hjernetumores.
  2. Metastaser (især fra malignt melanom, lunge-og nyrecancer).
  3. Kavernøse hemangiomer.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hvorfor oppstår subaraknoidalblødning?

A

Ruptur av cerebrale aneurysmer gjør at blod bryter gjennom hjerneoverflaten/ventrikkelsystemet og går inn i subaraknoidalrommet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hva kjennetegner en pasient med subaraknoidal blødning?

A

Hyperakutte symptomer, i hovedsak intens hodepine.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hvordan diagnostiserer man en subaraknoidalblødning?

A

Innen 24 timer (før blodet resorberes) tar man CT-cerebrum. Finner man blødning, går man videre til CT-angio for å finne aneurysmen(e).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hvordan behandles cerebrale aneurysmer?

A
  1. Endovaskulær coiling - aktuelt hvis aneurysmehalsen er smal og den kirurgiske tilgangen er dårlig.
  2. Kirurgisk klipsing - aktuelt ved god tilgang (fx aneurysme i a.cerebri media) og blødning ut i parenkym/subduralrommet.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hva menes med “coup-skade” og “contre-coup-skade”?

A

Kontusjonsskade der traumet har truffet skallen (coup) og på motsatt side av treffpunktet (contre-coup).

31
Q

Hvordan fremstår kontusjonsskader på CT?

A

Blanding av hyperdens (lys) blødning og hypodens (mørkt) hjerneødem. Hyppigst lokalisert til basale deler av frontallappen og fremre deler av temporallappen. Med utstrekning fra hjerneoverflaten og innover vevet.

32
Q

Hvorfor bør man ta en kontroll-CT timer eller en dag etter et kontusjonstraume?

A

Fordi kontusjonsskaden blir verre de første timene etter traumet pga. utsiving av blod og tiltagende ødem.

33
Q

Hva menes med diffus aksonal skade og hvordan påvises det?

A

Diffus aksonal skade oppstår pga. traumatisk strekk/overriving av aksoner og små blodkar. Kan foreligge samtidig som kontusjonsskader. Påvises ved MR (punktformede blødninger som er orientert på rekke og rad i anteroposterior retning).

34
Q

Hvordan skiller man mellom spontan (etter ruptur av aneurysme) og traumatisk subaraknoidal blødning?

A

Traumatisk presenterer seg med mindre blod og er lokalisert i sulci på hjerneoverflaten, nær treffpunktet.

35
Q

Hvorfor oppstår og hva kjennetegner et akutt subduralt hematom på CT?

A

Oppstår fordi overriving av brovener mellom arachnoidea og dura, utgjør 1/4 av hodeskadene.

Kjennetegn: hyperdens (lyst) område som kan være halvmåneformet og som følger hjerneoverflaten. Hematomet visker ut overflaterelieffet og ved større blødning kan det oppstå overskytning av midtlinjen mot motsatt side. Blødningen krysser suturlinjen, men ikke midtlinjen.

36
Q

Hva er en farlig komplikasjon av akutt subduralt hematom?

A

Herniering - cerebrum presses ned mot bakre skallegrop gjennom åpningen i tentoriet. Gir avklemming av arterier og n.oculomotorius (CNIII) og dermed pupilledilatasjon.

37
Q

Hva kjennetegner subakutte (2-3 uker gamle) subdurale hematomer?

A

Tilnærmet lik signalintensitet som øvrig hjernevev, men fortsatt utvisket overflaterelieff.

38
Q

Hva kjennetegner kroniske subdurale hematomer?

A

Hypodense (mørke) ifht. omkringliggende hjernevev, men ikke like mørke som CSF.

39
Q

Hvordan utvikler kroniske (≥ 4-6 uker gamle) subdurale hematomer seg?

A

Eldres hjernevolum er mindre enn skallevolumet, og hjernen blir derfor strukket. Dette gjrør at brovenene kan rives av ved mindre traumer eller spontant. Ettersom nye brovener avrives, vil hematomet vokse gradvis.

40
Q

Hva er årsaken til epidurale hematomer?

A

Traumatiske skader som regel kombinert med skallebensfrakturer, ofte a. meningea media som er overrevet.

41
Q

Hva kjennetegner epidurale hematomer på CT?

A

Linseformede hematomer som typisk ligger temporalt og avgrenses av suturlinjene. Til forskjell fra subdurale hematomer kan epidurale krysse midtlinjen.

42
Q

Du finner en luftboble på CT-cerebrum, hva tyder dette på?

A

Skallebensfraktur.

43
Q

Hvordan vil en aldrende hjerne se ut på CT?

A

Substanstapet gjør overflaterelieffet mer markert. Tapet kompenseres av økt CSF som kommer til uttrykk som økning i størrelsen på sideventriklene og 3.ventrikkel.

44
Q

Hva forårsaker hvitsubstanslesjoner?

A

Hvitsubstanslesjoner skyldes degenerative forandringer i de små blodkarene. Opptrer hos de fleste eldre ≥ 65 år, men økt risiko ved diabetes, hypertensjon og røyking.

45
Q

Hva er den kliniske betydningen av hvitsubstanslesjoner?

A

Øker risikoen for kognitiv svikt, gangvansker, kliniske hjerneslag og depresjon.

46
Q

Hvordan vil Alzheimers fremstå på MR?

A

Man finner generalisert atrofi som hovedsaklig rammer grå substans. Atrofien starter først og er mest uttalt i mediale temporallapp - hippocampus og parahippocampale gyrus.

47
Q

Hvordan vil Lewy legeme-demens fremstå på MR?

A

Ukarakteristiske forandringer. Mindre hippocampusatrofi. Vurder klinikken istedet: synshallusinasjoner og ekstrapyramidiale, parkisonistiske symptomer.

48
Q

Hvordan vil vaskulær demens fremstå på MR?

A

Varierende bilde. Man kan finne ett eller flere store infarkter eller diffust utrebdte hvitsubstanslesjoner. Ofte finner man også lakunære infarkter lokalisert i basalgangliene.

49
Q

Hvordan vil frontatemporal demens (Mb. Pick) fremstå på MR?

A

Markert gråsubstansatrofi frontotemporalt. Ofte asymmetrisk og mest uttalt på venstre side. Kan bli så uttalt at gyri får sagtann-lignende mønster.

Husk: personlighet-og språkforstyrrelse vanligere enn hukommelsessvikt.

50
Q

Hva avgjør symptomatologien ved hjernesvulster?

A
  1. Lokalisasjon
  2. Tumortype
  3. Veksthastighet
51
Q

Hva er hyppige symptomer ved hjernesvulster?

A
  1. Fokal nevrologiske utfall
  2. Epileptiske anfall
  3. Personlighetsforandringer
  4. Symptomer på økt intrakranielt trykk*
  • Hodepine, tretthet, synsforstyrrelser, forvirring, endret bevissthet, hikke, kvalme, brekninger. Eventuelt fokale utfall. Dominerende symptom avhenger av hvor hurtig trykket stiger.
52
Q

Hva er de fire vanligste intrakranielle svulstene?

A
  1. Metastaser
  2. Gliomer
  3. Meningiomer
  4. Lavgradige astrocytomer
53
Q

Hvordan fremstår meningiomer på MR?

A

Velavgrensede med bred kontaktflate mot hjernehinnene. Ofte sterkt kontrastopptak og forkalkninger. Ødemer mot hjernevevet tyder på stort eller aggressivt meningiomtype.

54
Q

Hvordan fremstår hjernemetastaser på MR?

A

Lokalisert i parenkymet, ofte i overgangen mellom grå og hvit substans, og velavgrenset mot hjernevevet. Som regel kontrastopptak som er ringformet. Ødemet rundt tumoren er mer uttalt enn ved primære tumores.

55
Q

Hvordan fremstår glioblastomer på MR?

A

Lokalisert i storhjernehemisfæren med affeksjon av basalganglier og corpus callosum. “Uryddige” tumores med en mix av nekrotiske og kontrastoppladende områder.

56
Q

Hvordan fremstår lavgradige astrocytomer på MR?

A

Diffust avgrensede og tar som regel ikke opp kontrast. Kontrastopptak tyder på malignisering av tumor.

57
Q

Hvordan fremstår MS på MR?

A

Man ser avlange, kontrastoppladende lesjoner inn mot sideventriklene, corpus callosum, i overgangen mellom grå og hvit substans, i hjernestammen og evnt. også i cervikale medulla spinalis.

58
Q

Hva er den vanligste infeksiøse encefalitten, og hvordan fremstår den på MR?

A

Herpes encefalitt. Man finner lesjoner i mediale deler av temporallappen (insula og det limbiske systemet). Begynner på én side og blir etterhvert bilateral. Kontrastopptak kan sees et stykke ut i forløpet.

59
Q

Hvordan fremstår hjerneabscess på MR?

A

Skarpt avgrenset lesjon med ringformet opptak. Kan forveksles med nekrotisk tumor, derfor viktig med diffusjonsvektede bilder som viser lav difusjon ved abscess.

60
Q

Hvordan fremstår hypofyseadenomer på MR?

A

Skarpt avgrensede og mindre kontrastoppladende (hypodens) enn det omkringliggende hypofysevevet.

61
Q

Hva kjennetegner kraniefaryngeomer, og hvordan påvises de billeddiagnostisk?

A

Ung pasient med synsfelttap (pga. chiasma opticus-affeksjon) og hypopituitarisme (pga. hypofyse-/hypothalamusaffeksjon). Påvises med CT siden 90% av tumorene inneholder kalk.

62
Q

Hva menes med limbisk encefalitt?

A

Paraneoplastisk encefalitt som skyldes autoimmun reaksjon på antistoffer produsert av maligne svulster, ofte lungecancer. Kjennetegnes klinisk med hurtig innsettende hukommelsestap og forvirring. På MR finner man velavgrenset, kontrastoppladende og ensidg lesjon på hippocampus/amygdala.

63
Q

Bildediagnostikk er indisert ved nakke-og ryggsmerter der man mistenker alvorlig eller spesifikk, underliggende tilstand. Her kan bruke såkalte “røde flagg” for å vurdere alvorsgraden, hva er de “røde flaggene”?

A
  1. Alder < 20 eller > 55 år.
  2. Konstante smerter/hvilesmerter
  3. Thorakale smerter
  4. Nedsatt allmenntilstand og/eller vekttap
  5. Skade, kreft, bruk av steroider/immunsuppressiva/narkotika
  6. Nevrologiske utfall uten tydelig radikulært preg
  7. Strukturell deformitet i ryggsøylen
  8. Høy SR, uttalt morgenstivhet med varighet > 1 time
  9. Cauda equina-syndrom*
  • vannlating-og avføringsforstyrrelse, redusert sensibilitet i ridebukseområdet, redusert sfinktertonus. Ø-hjelp.
64
Q

Hvor raskt avtar uspesifikke nakke-og ryggsmerter vanligvis?

A

4-6 uker

65
Q

Er billeddiagnostikk indisert hvis nakke-og ryggsmertene ikke avtar etter 4-6 uker?

A

Ved nerverotsaffeksjon uten røde flagg, anbefales billeddiagnostikk etter 4-6 uker.

Uten nerverotsaffeksjon avhenger dette av symptomenes intensitet og karakter.

66
Q

Når er MR egnet i rygg-og nakkediagnostikk?

A

Ved degenerative forandringer og skiveprolaps i columna. Gir god fremstilling av ryggmarg, nerverøtter og benmarg.

67
Q

Når er CT egnet i rygg-og nakkediagnostikk?

A

Ved kartlegging av skjelettskader i forbindelse med traumer.

68
Q

Hva menes med et vasogent ødem?

A

Væskeansamling som oppstår når blod-hjernebarrieren brytes. Dette er en ekspansiv prosess. Billeddiagnostisk ser vi likevel bevart differensiering mellom grå og hvit substans.

69
Q

Ved hvilke tilstander kan vi finne vasogent ødem?

A
  1. Tumor

2. Gammelt infarkt

70
Q

Hvor finner vi hyppigst kalk i hjernen?

A
  1. Basalganglier
  2. Corpus pineale
  3. Plexus choroideus
71
Q

Normalt synes ikke temporalhornet til ventrikkelsystemet på CT, ved hvilke tilfeller kan man likevel finne det?

A

Ved masseeffekt/overskytning fra motsatt side.

72
Q

Hva er en mulig bivirkning av MR-kontrast?

A

Nefrotoksisk systemisk sklerose. Derfor: forsiktighet hos nyresviktpasienter .

73
Q

Hvordan går du frem for å tolke en CT?

A

Begynne fra apex og scrolle nedover i snittene til man når spinalnervene:

  1. Overflaterelieff: symmetrisk? bevart eller avflatet/utvisket?
  2. Grå-/hvitsubstansdifferensiering? Husk at også nucleus caudatus, basalganglier og thalamus består av grå substans.
  3. Infarktforandringer i basalganglier? nucleus caudatus? capsula interna? thalamus?
  4. Midtlinjen (falx) bevart eller forskjøvet? Har overskytningen gitt masseeffekt (synlige temporalhorn? Foreligger herniering?
  5. Ventrikkelsystemet - synlige og sorte? Mesencephalon hjerteformet/ovalformet? Synlig cisterner (interpendicularis og ambiens)? Synlig 3. og 4. ventrikkel? Ballonering? CSF normal hele veien ned?
  6. Benvindu - luft i mastoidvevet (væske tyder på fraktur i skallebasis)? “Hakk” i calvariet utenom de normale fissurer (normalt: koronar/lamboid - se etter sidelikhet!)

Radiologi (1 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions