Panterett innledende begreper

Question 1

Panterett

Answer 1

En særrett til å søke dekning for et krav (pantekravet) i ett eller flere bestemte formuesgoder (pantet), jf. § 1-1 (1)

“særrett” = går foran kreditors allminnelige dekningsrett.

(pantet er altså i et eller flere bestemte formuesgoder)

Question 2

Underpant

Answer 2

En panterett hvor rådigheten over pantet ikke blir fratatt eieren, jf. 1-1 (2)

Question 3

Håndpant

Answer 3

En panterett hvor rådigheten over pantet blir fratatt eieren, jf. § 1-1 (3)

Question 4

Realregister

Answer 4

Rettighetsregister ordnet etter formuesgode som rettigheten gjelder, jf. § 1-1 (4)

Question 5

Løsøreregister

Answer 5

Landsregisteret for rettigheter i løsøre. Rettgihetsregister, ikke et realregister.

Question 6

Salgspant

Answer 6

Salgspant er en sikkerhet i en ting som blir solgt, til sikring av denne tingens kjøpesum. En som selger en vare på kreditt, kan betinge seg salgspant i varen.

Question 7

Pantsetter

Answer 7

Pantsetter= Den som panter formuesobjektet sitt (debitor for kravet) - skylderen.

Question 8

Panthaver

Answer 8

den som er i besittelse av panterettigheten. Kreditor fo rkravet

Question 9

Sikringsobligasjon

Answer 9

Selger utsender skjøtet til kjøperen ved kontraktens underskrift.

Signert skjøte oppbevares i oppgjørsmeglers depot frem til overtagelse av eiendommen.

Sikringsobligasjon: sikkerhet og et hjelpemiddel for både kjøper, selger og oppgjørsmegler i eiendomshandel.

Pantedokumentet skal også inneholde en urådighetserklæring (sikringsdokument). Sikringsdokumentet tinglyses av megler for selgers regning straks kontrakten er undertegnet. Sikringsdokumentet tjener som sikkerhet for den til enhver tid utbetalte del av salgssummen.

Question 10

Tinglige rettigheter

vs obligasjonsrettslige rettigheter

Answer 10

Tradisjonell betegnese for en rett til en ting eller i en ting når retten har beskyttelse ovenfor alle og enhver. (alle plikter å resepktere den).

Obligatorisk rett: den retter seg mot en person, og bare skylderen plikter å respekteree den.

Question 11

Spørsmål man må ta stilling til når none påstår at de har pant for et forfalt krav og ønsker å inndrive kravet.

Answer 11

Avtalen må være med eieren av tingen + være gyldig.

1. Foreligger det en (gyldig) panterett?
   - hvis avtalen ikke er gyldig, så har man ingen rettighet
2. Hva omfattes av panteretten?
   - Identifisere det aktuelle objektet
3. Hvilken prioritet har den?
   Eindomsretten er jo altomfattende - relevent for andre rettigheter enn eiendomsretten. Kan i såfall ha flere rettigheter og får da en prioritetsrekkefølge.
4. Rettsvern mot kreditorbeslag? (rettsvern mot pantsetterens kreditorer).
5. Grunnlag for ekstinksjon av panteretten eller dens prioritet ved godtroerverv?
6. Hvilke krav sikrer panteretten?
   - Krav som kan sikres ved lån. Hvilket lån og størrelsen på lånet. Potenseilt flere lån som er sikret ved pant.
7. (I konkurs: Er panteretten omstøtelig?)

Question 12

Panteretter skal være komplimentære

Answer 12

Innebærer at: Et formuesgode skal ikke kunne gå under flere typer panteretter samtidig. Vil uten å ønske det få panteretter som kolliderer med hverandre.

Question 13

factoringpant

Answer 13

Med «factoringpant» menes en samlet pantsettelse av de enkle pengekrav pantsetteren har eller får i sin virksomhet.

Bedriftens samlede pengekrav (krav der bedriften er kreditor).

Question 14

Rettsvern (kreditor og avtaleekstinksjon).

Answer 14

Husk! Rettsvern etter panteloven tar primært sikte på rettsvern mot kredtiorbeslag. Kun der det står eksplisitt verner loven også mot godtroerverv.

Question 15

Omstøtelse av panteretter for eldre gjeld

Answer 15

Hjemmel avhendingsloven § 5-7.

Question 16

Forholdet mellom håndpantsettelse og realregisterbart løsøre.

Answer 16

Såfremt det kan registeres i et realregistererbart løsøre, så vil det uansett ikke omfattes av regelene om håndpantsettelse, jf. panteloven § 3-2.

Realregistererbart løsøre må registreres dersom det skal stiftes pant i det, jf. § 3-3 (1).
Tingene som kan føres i et register, de regulers uttømmende av registeret, jf. ( panteretter skal være komplimentære)

Question 17

Driftstilbehør

Answer 17

løsøre som brukes i næringsvirksomhet.

Question 18

Realregisterbart formue (avgrenser).

Answer 18

Varelagerpant, driftstilbehørpant eller håndant kan dermed ikke tas i realregisterbart løsøre.

Question 19

Driftstilbehørspant

Answer 19

næringsdrivendes mulighet til å pantsette alt løsøre de bruker i bedriften sin.

Question 20

Varelagerpant

Answer 20

Pant i det den næringsdrivende skal selge videre. (salgsgjenstandene)

Question 21

salgspant

Answer 21

Pant tatt i varer som selges på kreditt. Hvis man misligholder kravet, så tas den aktuelle varen av panthaveren (tidligere kalt eiendomsforbehold).

Eks. Solgt en vare på kreditt, forbeholder seg eiendomsretten til varen inntil varen er betalt. For alle praktiske formål en sikkerhesrett (i Norge ikke ansett som at man holder eiendomsretten tilbake, men en sikkerhetsrett)

Question 22

Sikkerhetsrett

Answer 22

En rett som gir en fordringshaver adgang til å søke dekning i et aktuelt formuesgode i tilegg til det som skyldnerens personlige betalingsplikt innebærer. Dekningsadgangen kan være knyttet til bestemte formuesgoder; det foreligger da en reell sikkerhetsrett.

Hovedtypen: Panteretten, andre typer er eiendomsforbehold og tilbakeholdsrett. Dekningen kan også bli sikret ved at tredjemann påtar seg personlig betalingsansvar for skyldnerens forpliktelser, jfr. kausjon.

Question 23

Realkreditt

Answer 23

Realkreditt er lån (kreditt) som ytes mot sikkerhet (panterett) i ett eller flere bestemte formuesgoder

Question 24

«tingsinnbegrep»

Answer 24

3 typer i panteloven:
driftstilbehør
varelager
factoringpant

Fellesnevner: pant i en hel masse, og ikke enkeltgjenstander. Selv om den enkelte varer eller fordringen kommer og går, så vil den større samlingen være et panteobjekt som samlet har en mer stabil verdi. Kan derfor pantsettes som en enhet. Innebærer at hvis bedriften går konkurs, så selger banken det varelageret som er og tar seg dekket i pantet.

Ment å omfatte alt løsøre og de viktigste rettighter i næringer. (for næringsdrivende kan dermed i realiteten de fleste formuesgoder pantsettes).

Question 25

Hensyn forbundet med pant i tingsinnbegrepspant

Answer 25

**Hovedhensyn: Behovet for innkjøpskreditt og driftskreditt i næringsvirksomhet.
Pant gir midler.
**
**- innkjøpskreditt - behøver penger for å kjøpe noe man kan selge videre)
- driftskreditt dekker innkjøp av driftsmidler eller betaling av driftsutgifiter, oftest i form av kassekreditt).
**
- Stadig større del av investeringskapitalen i næring knytter seg til maskinparken (løst produksjonsutstyr) à åpenbart behov for realkreditt

Investeringskapital= disponible midler man kan investere med.

realkreditt= kreditt som ytes mot sikkerhet (panterett) i ett eller flere bestemte formuesgoder.

• Varelager binder opp likviditet

Likviditet= betaligsevne, evnen til å møte sine forsiktige forpliktelser ved forfall.

Innbyrdes sammenheng mellom varelager og fordringer:
- Selger ofte mot faktura i næringsvirksomhet.
- Stort varelager vil derfor ofte bety mindre fordringsmasse, og motsatt. Mindre varelager = større fordringsmasse (utestående krav mot kjøper).

Question 26

Likviditet

Answer 26

Likviditet er en person eller et foretaks betalingsevne, det vil si evnen til å møte sine kortsiktige forpliktelser ved forfall.

Et objekt er likvid hvis det blir alminnelig akseptert som betalingsmiddel eller på en enkel måte kan selges til en forholdsvis stabil pris. De mest likvide objektene er bankinnskudd som kan disponeres med kort eller nettbetaling, eller pengesedler.

Kortsiktige verdipapirer som kan omsettes på et organisert marked, vil også ha høy likviditet. For mer langsiktige verdipapirer vil likviditeten være lavere fordi det her foreligger risiko for kursfall.

Likviditeten for en person eller et foretak bestemmes til dels av gjeldspostenes sammensetning og løpetid, og av mulighetene for å frigjøre den kapitalen som er bundet i de ulike aktiva.

Question 27

Fordring

Answer 27

En fordring er et krav som en fysisk person (menneske) eller juridisk person har mot en annen