Preanalytisk forhold, blodprøvetaking, smittevern og HMS

Question 1

Hvilke forhold som kan bidra til å minske smitterisiko?

Answer 1

Alt prøvemateriale skal behandles som smittefarlig da det kan inneholde smittestoffer. Personell kan overføre smittestoffer + være smittemottaker. Smitte kan skje mellom helsearbeider og pasient, gjennom helsearbeiders hender/arbeidstøy eller via urent utstyr. Labpersonell kan bli smittet ved stikkskader eller søl av smittsomt biologisk materiale på sår hud.
Tiltak for å minske smitterisiko:
- Egnet arbeidstøy/labantrekk
- Riktig håndhygiene
- Hanskebruk (der det er fare for søl av biologisk materiale)
- Skille mellom ren og uren sone
- Unngå bruk av telefon
- Forbudt å spise og drikke på lab
- Utfør håndhygiene før du forlater laboratoriet
- God personlig hygiene
o Rene hender med korte negler
o Langt hår samles
o Ringer, armbåndsur, piercing og smykker er ofte optimale steder for mikrober å vokse da det lett blir fuktig
- Reguleres av lover og forskrifter
Formål: redusere overføring av smittestoffer fra ukjente og kjente i en helseinstitusjon + verne arbeidstakere og pasienter mot smittestoffer
Labantrekk
- Bukse, skjorte/frakk, sko
- Bomull, tåler 85*C
- Ikke lang genser under skjorte pga smitterisiko

Question 2

Hanskebruk

Når skal hanskene brukes?

Answer 2

Hel hud gir beskyttelse, hansker er en ekstra beskyttelse
Når?
- I direkte kontakt med kroppsvæsker, forurenset utstyr og forurenser overflater.
- Ved eksem og sår (plaster først)
- Prøvetaking av pasienter som er isolert
- Hudpunksjoner
- Når man tørker søl av biologisk materiale
- Fare for søl av biologisk materiale
- Ved utsåing av pasientmateriale i mikrobiologisk labarbeid

Laget av lateks, nitril eller vinyl. Lateks har større elastisitet og er mindre gjennomtrengelig – brukes ved stor smittefare eller hanskebruk over lengre periode. Nitril og vinyl er ikke like beskyttende og kan brukes når det ikke er like stor smittefare.

Question 3

Hvordan behandles rene/urene soner?

Answer 3

Uren sone: bruker benkepapir, der det er fare for søl av biologisk materiale og kjemikalier. Søles det må det fjernes med en gang. Vaskes med desinfeksjonsmiddel.
Søl av biologisk materiale dekkes av cellestoff og fuktes med desinfeksjon før det virker i 10 min. deretter vaske med såpe og vann
Labbenker i mikrobiologi sprites etter bruk

Question 4

Hvilke fire typer avfallshåndtering har vi?

Answer 4

Vanlig avfall
- Hansker, cellestoff, bomull, benkepapir

Risikoavfall
- Stikkende/skjærende avfall + biologisk avfall
o Stikkende/skjærende
 Kanyler, objektglass, glasspipetter
o Biologisk
 Prøverør med blod/urin, papir/cellestoff gjennomstrukket med biologisk materiale, brukte pipettespisser
- Gule avfallsbeholdere

Kjemikalieavfall
- Sjekk instruksjon for kjemikalie. For eksempel skal Drabkins reagens på cyanidbeholder

Spesialavfall

Question 5

Navngi hva smitteoverføring gjennom blod/blodprodukter kalles

Answer 5

Inokulasjonssmitte
Smitteoverføring via for eksempel forurenset sprøytespiss eller knust glass som trenger gjennom huden kalles inokulasjonssmitte eller «blodsmitte»
Risiko for å bli smittet ved stikkskade påvirkes av:
- Sykdomsprevalens i befolkningen. Norge = lav, lite sannsynlig
- Type eksponering og utstyr, for eksempel kanyletykkelse og dybde på såret
- Konsentrasjon viruspartikler i blodet til smittebærer
- Immunologisk status hos smittemottaker

Question 6

Navngi hepatittyper som tilhører blodsmittebærende sykdommer

Answer 6

Hepatitt B (HBV) og hepatitt C (HCV)

Question 7

Forklar hvordan en unngår å stikke seg på en brukt kanyle

Answer 7

Forebygging: 
-	Planlegging av prøvetaking
-	Utfør prøvetaking rolig og konsentrert
-	Følg sikkerhetsprosedyrer
      o	Bruk sikkerhetsholder/sikkerhetskanyler
      o	Rutiner for avfallshåndtering
      o	Rutiner for blodsøl
30-50% av stikkskader skyldes at man ikke følger rutiner for stikkende/skjærende

Question 8

Hvilke rutiner har man ved stikkuhell?

Answer 8

Rutiner ved stikkuhell:

Ved spontan blødning
• Sår klemmes forsiktig så det blør mer.
• Skylles og vask godt med såpe og vann.
• Desinfiseres med 70% desinfeksjon eller 5% klorheksidinsprit i 4-10 min.
• Dekk med plaster. Kontakt overordnede som kontakter lege. Fyll ut meldeskjema. Prøver for HBV, HCV og HIV tas av smittekilde og smitteutsatt. Lege vurderer videre tiltak og risiko, avhenger av om smittekilde er pos eller neg. Pos = tiltak, neg = prøver igjen etter 6 mnd

Uten spontan blødning
• Ikke klem
• Skyll og vask godt med såpe og vann
• Desinfiser med 70% desinfeksjon eller 5% klorheksidinsprit i 4-10 min.

Question 9

Angi hvor stor smitterisiko er for å bli smittet ved et stikkuhell der pasient er HIV positiv, har Hepatitt B eller Hepatitt C

Answer 9

HIV, hepatitt B (HBV) og hepatitt C (HCV) er de vanligste blodsmittebærende sykdommene.
Risiko ved:
-	HIV = 0,3%
-	HBC = 1,8%
-	HBV = 6-30%
      o	Finnes vaksine for HBV

Question 10

Hvordan utføres riktig håndhygiene?

Answer 10

Viktigste smitteverntiltak. Effektivt, enkelt og billig
Førstevalget er hånddesinfeksjon. Smittestoffer drepes effektivt. Brukes ved ikke synlig forurensning av hendene.
Andre valget er håndvask. Smittestoffene fjernes mekanisk. Brukes når hendene er synlig forurenset.

Question 11

Når skal man utføre håndvask?

Answer 11

• Før rene og etter urene arbeidsoppgaver

- Før og etter hanskebruk

Question 12

Hvordan skal man identifisere en pasient?

Answer 12

Viktigste med blodprøven er at den er tatt av riktig person!

Vanlig blodprøvetaking:
Pasienten må selv oppgi navn + fødselsdato (evt. personnummer)
På noen poliklinikker må ID-kort vises fram

Prøvetaking på sykehus:
På sengepost med flere pasienter: spør etter pasient ved å si navn når du kommer inn i rommet. Ved sengen oppgir pasienten selv navn + fødselsdato (evt. personnummer). I tillegg skal navnebånd på pasient sjekkes. Mangler bånd tilkalles ansvarlig for pasient.

Question 13

Forklar hvilken kroppsstilling pasienten skal ha ved blodprøvetaking

Answer 13

Pasient skal være sittende eller liggende, IKKE stående.

Ved stående posisjon synker blodvolumet raskt med 15% da væske og små molekyler vandrer fra blodbanen og ut i vevet. Fører til opphoping av store molekyler i blodbanen og dermed markant stigning av bla. lipider, enzymer og proteiner i blodet.
Referanseområdet for ulike parametere er gitt ut ifra sittende/liggende posisjon.
Inneliggende på sykehus burde ta prøven liggende. Vanlig med prøvetakingsstol på polikliniske pasienter.

Viktig at pasient har vært rolig de siste 15 minuttene før prøvetaking.

Question 14

Forklar riktig bruk av staseslange

Answer 14

Stasen plasseres ca. 10 cm over albuebøyen og strammes. Brukes til å lokalisere vene. Løsnes mens blodprøvetaking gjøres klart, strammes igjen, stikker, løsner stase når det kommer blod i glasset.

Question 15

Forklar hvorfor for lang stasing ved blodprøvetaking kan gi hemokonsentrasjon.

Answer 15

Stase bør ikke strammes i mer enn ett minutt.
For lenge oppstasing fører til forstyrrelser i væskebalansen. Væske presses ut av blodbanen og en kan få opphoping av store molekyler/cellulære partikler i blodbanen.

Question 16

Hva er riktig rekkefølge av prøvetakingsrør?

Answer 16

1. Rør til blodkultur
   a. Aerob dyrkning
   b. Anaerob dyrkning
2. Rør tilsatt citrat til koagulasjonsanalyser
3. Serumrør med clotaktivator
   a. Uten gel
   b. Med gel
4. Rør tilsatt Heparin
5. Rør tilsatt EDTA
6. Andre rør med tilsetninger (eks fluorid, ACD)
7. SR

Question 17

Hvorfor finnes det en anbefalt rekkefølge på prøvetakingsrør?

Answer 17

Det er en anbefalt rekkefølge da det er en viss fare for kontaminering av tilsetningsstoff fra et rør til et annet.

Unntak! Ved vanskelig blodprøvetaking må likevel de viktigste prøvene prioriteres først.

Dersom rør tilsatt citrat til koagulasjonsanalyser er første rør og butterfly (veneprøvetakingssett) skal benyttes skal det alltid tas et «kasterør» først for å få røret tilstrekkelig fylt med blod.

Question 18

Forklar hva som menes med rpm på en sentrifuge

Answer 18

Reps per minute

Question 19

Beskrive hva PNA er en forkortelse for

Answer 19

Pasientnær analyse

Question 20

Når rekvireres blodprøver?

Answer 20

Hovedsakelig av to grunner:
1. Diagnostikk
Hjelperedskap til å stille diagnose
2. Kontroll
Tilstand/behandling overvåkes
Se etter endringer i helsetilstand

Question 21

Hvordan kan «matinntak» kan påvirke glukosebestemmelse?

Answer 21

Hvis pasient spiser rett før blodprøvetaking vil det øke glukosekonsentrasjonen i blodet. I noen tilfeller kan pasienten bli bedt om å faste i 8-12 timer før blodprøven.

Question 22

Gjør rede for ulike forhold som kan påvirke en blodprøvetaking

Answer 22

En blodprøve passerer tre faser:

Preanalytisk fase
• Faktorer som kan påvirke kvaliteten før prøven kommer til analyseenheten
• Innebærer: forberede pasienten, prøvetaking, prøvebehandling/forsendelse

Analytisk fase
• Faktorer som kan påvirke analysekvaliteten i analyseinstrumentet
• Innebærer: analysering av prøve, vurdering av prøve
• Tiltak: bedre rutiner med kvalitetskontroll, bedre instrumenter, større kunnskap
•

Postanalytisk fase
• Faktorer som kan påvirke analyseresultatet etter analysering
• Innebærer: bearbeiding, rapportering og tolkning av analyseresultatet.

Question 23

Hvilke krav kan stilles til pasienten for blodprøvetaking?

Answer 23

•	Matinntak	
      o	Faste/diett
•	Røyking/alkohol
•	Medikamenter
•	Prøvetakingstidspunkt
•	Kroppsaktivitet

Question 24

Hvorfor stilles det krav til matinntak?

Answer 24

Spiser man like før øker konsentrasjon glukose og lipid i blodet. Blodet blir blakket (lipemisk) og kan interferere med fotometriske analyser. Ved noen prøver må pasienten faste i 8-12t.
Kan også være krav til en spesifikk diett. For eksempel ved blod i fæces skal kjøtt og noen grønnsaker unngås.

Question 25

Hvorfor stilles det krav til røyking/alkohol?

Answer 25

Røyking øker konsentrasjon av hvite blodceller og serum/plasma-konsentrasjonen av fettsyrer. Ved prøvetaking av ammonium må røyk unngås 2 timer før, må være nydusjet med rent tøy og prøvetaker må være ikke-røyker.
Stort inntak alkohol kan gi økt mengde av enzymet gammaglutamyltransferase (GT) + økt triglyserid og HDL-kolesterol.

Question 26

Hvorfor stilles det krav til medikamenter?

Answer 26

Nødvendig med opplysning om hvilke, mengde og siste doses tidspunkt av medikament før en prøve. Noen krever å utelate medikamenter før prøvetaking.

Question 27

Hvorfor stilles det krav til prøvetakingstidspunkt?

Answer 27

Noen ting varier i konsentrasjon i løpet av døgnet. For eksempel jern. Derfor skal jernprøver tas mellom 7 og 9 og skrive ned klokkeslett.

Question 28

Hvorfor stilles det krav til kroppsaktivitet?

Answer 28

Mye aktivitet kan gi økt kreatin kinase (CK), økt permeabilitet i celleveggen og økt celledød i muskelceller som kan gi økt serumkonsentrasjon av intracellulære enzymer.
Bør være rolig siste 15 min før prøvetaking.

Question 29

Hvordan skal man møte pasienten?

Answer 29

Med rene arbeidsklær, oppsatt hår, klipte negler og rene hender. Introduser deg med yrke, navn og kanskje håndtrykk. Vær positiv. Øyekontakt og smil skaper trygghet. Fortell hvem du er og hva du skal gjøre. Lytt aktivt til pasient for å vise respekt og for å forsikre om at pasienten har oppfattet hva som skal skje. Hold gjerne samtale i gang for å distrahere.

Vær forberedt på at pasient kan spørre om hvorfor prøvene tas. Du kan si hvilke, men vær forsiktig med hvorfor. Ikke avvis pasient men henvis til lege/kontaktsykepleier

Observer pasienten for å bestemme stikksted, prøvetakningsteknikk, spesielle forhold som tas hensyn til og hvordan du tilnærmer deg pasienten. Observer pasientens bevissthet, sinnstilstand, kroppsstilling og har den intravenøs terapi eller arteriekateter?

• Intravenøs terapi => prøvetaking i motsatt arm. Feil arm kan gi fortynnings- og tilblandingseffekt. Kvalifisert personell kan stanse behandling for at blodprøve skal tas. Tas først 5mL søleblod.
• Arteriekateter => kvalifisert personell tar blod direkte fra kateter

Question 30

Hvilket prøvemateriale får vi fra blodprøvetaking?

Answer 30

Fullblod – med eller uten antikoagulant
Serum – klar væske etter sentrifuge uten antikoagulant
Plasma – klar væske etter sentrifuge med antikoagulant

Question 31

Forklare hovedforskjellen på serum og plasma

Answer 31

Serum har samme kjemiske sammensetning som plasma, bortsett fra at det mangler fibrinogen, som ved koagulasjonen omdannes til uoppløselig fibrin

Serum – klar væske etter sentrifuge uten antikoagulant
Plasma – klar væske etter sentrifuge med antikoagulant

Question 32

Beskriv hvordan EDTA virker for å unngå at blodet koagulerer

Answer 32

EDTA er en antikoagulant som hemmer koagulasjonsprosessen ved å binde kalsiumioner i blod. Dette fører til at flere koagulasjonsfaktorer mister sin funksjon (faktor V, VIII, I)

Question 33

Navngi ulike typer antikoagulasjonsmidler med fargekoder

Answer 33

Vanligste antikoagulasjonsmidler og virkningsmekanismer:

Type	        Fargekode	
EDTA	           Fiolett	
Natriumcitrat	   Blå
                           Sort (SR)
Virkning:
EDTA og citrat er antikoagulanter som hemmer koagulasjonsprosessen ved å binde kalsiumioner i blod. Dette fører til at flere koagulasjonsfaktorer mister sin funksjon (faktor V, VIII, I)

Na-heparin
Li-heparin Grønn

Virkning:
Heparin er en antikoagulant som hemmer siste trinn i koagulasjonsprosessen slik at trombin ikke er i stand til å omdanne fibrinogen til fibrin

Fluorid-heparin
Fluorid-EDTA Grå

Virkning:
Fluorid hindrer nedbrytning av glukose. Heparin og EDTA er antikoagulerende.

Question 34

Hvilke tre vener kan vi utføre venepunksjon i?

Answer 34

Cephalic, basilic og median cubital

Median cubital anbefales
Basilic venen er ikke anbefalt

Question 35

Når er det viktigst å utføre desinfeksjon av stikksted?

Answer 35

Ved prøvetaking på nyfødte premature, personer med nedsatt immunforsvar og prøvetaking med blodkultur

Question 36

Navngi utstyr som er nødvendig til en hudpunksjon

Answer 36

Lansett, finnes både som punkterer vertikalt og som skjærer horisontalt
Desinfeksjon, hydrofob krem, bomull, kapillærrør eller prøverør.
Rekkefølge av rør:
1. Rør tilsatt EDTA
2. Rør med andre tilsetninger
3. Serumrør (med og uten gel)

Question 37

Beskriv akseptabelt område for hælpunksjon

Answer 37

Hælpunksjon på nyfødt utføres lateralt eller medialt av foten.

Question 38

Forklar hva kraftig klemming kan føre til ved kapillær blodprøvetaking (hudpunksjon)

Answer 38

Kraftig klemming kan føre til at blodet blir tilblandet mye vevsvæske og intracellulær væske som «fortynner» prøven og kan gi store utslag på prøveresultater. Kan føre til ødeleggelse av røde blodceller (hemolyse), samtidig aktiveres koagulasjonen. Klemming kan gi ukorrekte resultat av hemoglobin, røde blodceller, kalium og stoffer bundet til proteiner.

Question 39

Hvor er optimalt område i huden for hudpunksjon? Hvor mye blod kan du ta fra spedbarn?

Answer 39

Overgangen mellom lærhud og underhud, størst nettverk av venoler og arterioler. Viktig å bruke stikkredskaper i forhold til hvem som stikkes og hvor mye blod som trengs. Hos spedbarn under 6mnd brukes fortrinnsvis hudpunksjon i hæl. Maks tillat volum er 2,5% av blodvolum pr.døgn og 5% pr.måned av barn.

Question 40

Når brukes kapillærprøve?

Answer 40

Der venøs prøvetaking er umulig, når bare glukose er rekvirert, til blodgasser og laktatbestemmelse.

Question 41

Komplikasjoner og spesielle forhold ved blodprøvetaking

Answer 41

Ikke blod?
- For dypt/ikke dypt nok -> juster kanyle
- Lite vakuum, rør gått ut på dato
Hematom – blodansamling med årsak i selve innstikket. Øker det i volum avsluttes prosedyre, bomull trykkes hardt i mot et par minutter.
Vener som ruller unna -> stram huden
Blodårer klapper sammen pga vakuumet -> tynnere kanyle eller butterfly
Arrvev og tykke årevegger -> bruk annen åre hvis mulig
Angst kan føre til fysiologiske reaksjoner
- Svimmelhet
o Avslutt. Bøy hodet mellom beina
- Besvimelse
o Legg flatt, stabilt sideleie, kald klut på panna, glass vann
o Skyldes reduksjon av blodtilførsel til hjernen – pasient slutter ubevisst å puste
- Oppkast
- Skjelvinger
- Ukontrollerte bevegelser
Viktig å observere pasient, kan være nødvendig med liggende prøvetaking eller flere som hjelper til
Ødematøs hud = oppsvulmet grunnet vannbalanseforstyrrelser -> prøve et annet sted
IV -> stikk i motsatt arm
Noen er allergisk mot plaster -> hold bomull til blod slutter
Hemokonsentrasjon og hemolyse ved for lenge stasing
Nerveskade, oppleves som støt, nummenhet/prikking eller kraftig smerte -> avslutt

Question 42

Hva er forskjellen på hemokonsentrasjon og hemolyse?

Answer 42

Begge to kan skyldes for lenge stasing. Hemokonsentrasjon er opphoping av store molekyler/cellulære partikler i blodbanen mens hemolyse er ødeleggelse av røde blodceller.

Question 43

Angi oppbevaringstemperatur som gir best holdbarhet på de fleste serum/plasma prøver, hematologiske prøver og koagulasjonsprøver

Answer 43

De fleste analytter i serum og plasma er stabile ved lave temperaturer og oppbevares derfor ved 4C, holdbare 5-7 dager. Noen prøver må fryses ved -20C eller -70*C.