Psykologisk forskning + Flashcards

1
Q

Eks. bærekraftig valg

A

Produkter laget av resirkulerte materialer av bedrifter som praktiserer rettferdige arbeidsforhold

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Årsaker til at folk ikke engasjerer seg

A

Distanse, dommedag, dissonans, benektelse og identitet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Distanse?

A

Distanse i denne sammenheng vil si at det vi hører om klimakrisen oppleves som noe fjernt. Det er fjernt i tid, rom, sosialt og med tanke på påvirkning

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Dommedag?

A

Vi hører at klima og miljøkrisen innebærer tap og ofringer. Vi er mindre sensitive til det fordi vi hører mye om det. Det bryr oss ikke på samme måte lengre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Dissonans?

A

Rettferdiggjør valgene en tar som en vet ikke er bærekraftige. Hvis en f.eks. er veldig glad i å reise og en vet det ikke er bra for miljøet å fly mye, vil en rettferdiggjøre valget om å fortsatt reise mye med fly for å lette på samvittigheten. Da bruker en forskjellige rettferdiggjørende strategier som å påpeke at andre er verre eller tvile på kunnskapen vi har.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Benektelse?

A

Vi benekter ubehaglige fakta som global oppvarming for å beskytte oss mot frykt og skyld for at vi ikke bidrar nok.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Identitet

A

Vi ser hele tiden etter informasjon som bekrefter oss som personer. Hvis ny innsikt krever at vi må forandre oss skal det mye til at vi tar den innover. Det er ofte lettere å ikke ta det innover for å beholde sin selvfølelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvordan kan vi få folk til å ta bærekraftige valg?

A

Ved å bruke sosiale nettverk, positiv innramming, dulting/valgarkitektur, fortellinger om oss selv og positive indikatorer (+ gjerne bedre enn gjennomsnittet).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Sosiale nettverk

A

Ved å bruke sosiale nettverk til å få frem budskapet og formidle det riktige andre gjør. Vi ønsker ofte å gjøre som de rundt oss gjør, og lar oss derfor ofte inspirere av likesinnede andre. En kan bruke stemmen sin til å løfte frem den positive effekten av å ta klima og miljø på alvor.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Positiv innramming

A

Ved å løfte frem positive muligheter og effekter av å ta klima og miljø på alvor, ovenfor å dele det som en kostnad og katastrofe vil kunne bidra til at flere blir påvirket til å ta mer bærekraftige valg.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Dulting/valgarkitektur

A

Som samfunn må vi gjøre det enklere å ta gode klima- og miljøvalg ved å gjøre de mer tilgjengelige og gjerne med å gjøre de til standaren. Standarvalg og å gi informasjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Fortellinger om oss selv

A

Vi må forsøke å få frem og fortelle historier om oss selv med klima og naturvennlige visjoner som beskriver et grønnere samfunn.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Positive indikatorer

A

Det er viktig å fremskaffe indikatorer og signaler som måler positive faktorer som vi personlig og som samfunn kan gjøre noe med.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

“Bedre enn gjennomsnittet”

A

En undersøkelse gjort av Leviston og Uren viste at mer enn halvparten av deltakerne i studiet antok at de var bedre enn gjennomsnittet til å bevare miljøet. Altså var det mange som overvurderte sin egen innsats. Troen på at man er bedre enn gjennomsnittet reduserer sannsynligheten for å ta bærekraftige valg. De som hadde en tro på at de var bedre enn gjennomsnittet til å verne miljøet hadde gjennomsnittlig også en større tendens til å tro at de selv har mindre risiko for å oppleve noe negativt som følge av klimaendringer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvordan kan mestringsforventning påvirke bærekraftige valg?

A

Mestringsforventning handler om troen på at det er mulig å utføre handlingene som skal til for å nå et bestemt mål (resultatsforvetning). Når vi har troen på at vi selv kan klare å utgjør en forskjell (eller være med på å utgjøre en forskjell) er sannsynligheten for å utføre handlingen større.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Kognitiv dissonans

A

Hvordan vi håndterer ubehag som oppstår når tanker, holdninger og atferd ikke samsvarer. (Som når vi vet at vi må ta vare på miljøet, men reiser allikevel med fly. En kan ofte da kjenne på et snev av ubehag).

17
Q

Tilskuereffekten

A

Tendensen til å hjelpe mennesker i nød reduseres dersom flere er tilskuere til hendelsen. Reduserer også når offeret er utsatt for en farlig situasjon.

18
Q

Fra idé til hypotesesetesting til teori

A
  1. idé eller observasjon
  2. undersøker fenomenet ved å lage en hypotese
  3. forsøk der de tester hypotesen
  4. resultatet støtter eller tilbakeviser hypotesen
  5. andre forskere «fagfeller» vurderer forsøket og hva som ble funnet
  6. om OK: Forskerne får publisert det de har funnet, via en artikkel i et vitenskapelig
    tidsskrift
  7. andre forskere leser dette og gjennomfører flere studier om det samme temaet eller tilgrensede interessante tema via nye hypoteser.
  8. dermed kan en lage en teori som er mer avansert – teori = samling antakelser (hypoteser) som er støttet av observasjon (empiri) og som kan gi en forklaring på det forskerne har observert.
19
Q

Metode

A

En samling teknikker som forskere bruker for å undersøke et problem, finne ny kunnskap og å forstå sammenhengen mellom kunnskap og allerede eksisterer.

20
Q

Undersøkelse av hypoteser

A
  1. observasjon
  2. undersøkelse av hva som skjer hvis en gir seg med det
21
Q

Beskrivende forskningsmetoder

A

Finne sammenheng mellom ulike fenomener. Eks. mer fysisk trening og bedre søvn henger sammen, men ikke at det ene dermed er årsak til det andre.

22
Q

Eks. beskrivende forskningsmetoder

A

Feltobservasjoner, kasusstudier, lengdesnittundersøkelser, spørreundersøkelser, intervjuer og korrelasjonsstudier.

23
Q

Eksperimentelle metoder

A

Finne ut hvordan ulike fenomener påvirker hverandre – altså om det ene er en årsak til det andre. Eks. om mer fysisk trening fører til bedre søvn. Undersøke effekt av uavhengig variabel (årsak) på avhengig variabel (virkning). Laboratoriestudier.

24
Q

Signifikans

A

Et forskningsresultat er signifikant. Det betyr at det ikke skyldes tilfeldigheter og er betydningsfullt. 100 forsøk, 99 med samme svar, 1 med ulikt. 1 er tilfeldig, 99 er signifikans.

25
Q

Reliabilitet

A

Om målingen er til å stole på

26
Q

Validitet

A

Resultatene forskningen finner gir riktig informasjon om det fenomenet den studerer.

27
Q

Uavhengige variabler

A

Årsak, resultatet på prøven en uke senere

28
Q

Avhengige variabler

A

Virkning, lesing + repitisjon og lesing + test. Virkning følger årsak.

29
Q

Kausalitet

A

Årsak + virkning. Mer positiv effekt av å repitere i etterkant av å lese, Mer kausalitet.

30
Q

Tilfeldig utvalg

A

Dersom et eksperiment skal kunne finne resultater som er representative (representerer resten), må de som deltar i studiene være helt tilfeldige utvalg. Det er viktig at det ikke finnes noen systematiske forskjeller mellom gruppene en tester.

31
Q

Korrelasjon

A

Beskriver en sammenheng mellom variabler, men sier ingenting om forholdet mellom årsak og virkning, kausalitet. For å si noe om kausalitet må vi ha kontroll på og se årsakssammenhengen mellom den uavhengige og avhengige variabelen.
Vi må også være oppmerksom på variabler som kan gi alternative forklaringer på forholdet mellom årsak og virkning.

32
Q

Tredjevariabel

A

En tredjevariabel er en variabel som påvirker helt eller litt på det som skjer med den avhengige variabelen.

33
Q

Tredjevariabel

A

Forskere ser en sammenheng mellom store klasser og høyere utdanning.
Korrelasjon = positiv sammenheng, stor klasse = høyere utdanning.
Kausalitet = stor klasse er en årsak? Nei
Tredje variabel = foreldrenes utdanningsnivå. Flytter til større byer.