Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Biologi > Kap 8 > Flashcards

Kap 8 Flashcards

1
Q

Vev

A

Celler som ligger sammen og har samme oppgaver. Fire typer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Epitelvev

A

Overflatevev, beskyttelse, er i kontakt med omgivelsen.

Finnes i: inniden av blodårer, indre og ytre overflater av organer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Muskelvev

A

Trekke seg sammen og strekke seg ut, står for bevegelse. inneholder mye proteinfiber

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Bindevev

A

Binder sammen og støtter andre vevstyper. Finnes i brusk, bein, blodceller og fett.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Nervevev

A

Består av nerveceller og gliaceller (støtter nervecellene). Spesialisert til å sende raske beskjeder. Finnes i hjerne, ryggmark og hele kroppen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Organ / organsystem

A

Flere typer vev sammen for å utføre flere funksjoner. Flere organer som jobber sammen er et organsystem

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

9 organsystemer

A

Hormonsystem: endokrine kjertler
Sirkulasjonsystemet: Blodårer
Gassutvekslingsystemet: Lunger / luftrør
Nervesystem: Hjerne, ryggmarg, nerveceller
Fordøyelsessystem: Munn, mage, tarmer, lever
Ekskresjonssystemet: Nyrer, urin
Bevegelsessystemet: Skjelett, sener, muskler
Immunsystemet: Hud, slim, hvite blodceller, lymfesystem
Formeringssystemet: Kjønnsorganer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hormonsystemet

A

Langsomt system: hormoner produseres i endokrine kjertler, bindes til målceller (reseptor), får DNA til å produsere spesifikke proteiner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Nervesystemet

A

Raskt system, består av nerveceller (1m lange)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Nerveceller kommunikasjon

A

Nerveceller kommuniserer ved to metoder:

  • Nerveimpulser: elektriske ladninger
  • Transmittere: kjemiske forbindelser
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Stimuli

A

Påvirkning fra utsiden av kroppen eller fra organer. fører til ladningsforskjell mellom utsiden og innsiden av cellen. Forflytter seg gjennom cellen; kalles Nerveimpuls

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hypofysen

A

Viktigste hormonproduserende kjertel, veier mindre enn et gram, ligger under storhjernen. Sørger for homeostase, balanse, og regulerer andre kjertler. Blir igjen regulert av hypotalamus

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Tilbakekoplingsmekanisme

A

Mekanisme som regulerer hormonbalansen på sirkulært vis.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hormonhemmere

A

Stoffer som opptrer som hormoner og dermed skaper forstyrrelser i hormonbalansen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Nerveceller funksjoner

A
  1. motta stimuli fra omgivelser og andre celler
  2. Tolke informasjon og produsere en nerveimpuls
  3. Lede nerveimpulsen fra ene til andre siden av cellen
  4. Overføre nerveimpuls til andre nerveceller eller målcelle
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Typer nerveceller

A
  1. sensoriske: sanseceller, mottar informajson og produserer nerveimpuls basert på infoen.
  2. motoriske: sender impulser til muskler og kjerter
  3. Internevroner: forbinder de sensoriske og motoriske nervecellene, danner nettverk.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Nervecelle oppbyggning

A

Denritter stikker ut fra cellekroppen og mottar informasjon. Informasjonen blir ført nedover aksonet, som er isolert av gliaceller som produserer myelin, til aksonden som ligger i enden og fører signalet vidre til andre celler.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Membranpotensiale

A

Forskjeller i ionekonsentrasjon fører til ladningsforskjell på innsiden og utsiden av cellemembranen. Skiller mellom hvilepotensiale og aksjonspotensiale.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvilepotensiale

A

Cellen hviler: utsiden positivt ladet, innsiden negativt ladet (50-90mV forskjell). Hvilepotensialet blir opprettholdt av Natrium-Kalium-Pumpe samt diffusjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Natrium-Kalium-Pumpe

A

Proteinmolekyl med to pumper: natrium ut, kalium inn. Pumper mer natrium enn kalium (3/2). Kalium diffunderer enklere inn enn natrium

21
Q

Aksjonspotensiale

A

Ved stimuli blir cellen aksjonert: natrium slippes inn ved spenningsregulerte pumper, åpne i 1-2 millisekunder. Skaper impuls som fraktes gjennom cellen. Ladningsforskjellen må være større enn -55mV for at en impuls skal oppstå.

22
Q

Spenningsregulerte pumper

A

pumper som passivt frakter natrium inn i nerveceller når de blir stimulert

23
Q

Adapsjon

A

Overstimulasjon fører til at nervecellene ikke lenger reagerer på stimuli.

24
Q

Synapse

A

Kløft mellom aksonden og dentritten. Signal overføres ved transmittere som slippes ut ved eksocytose og tas i mot ved reseptorer.

25
Q

Sentralnervesystemet SNS

A

Hjernen og ryggmargen. Hjernen består av storehjerne, mellomhjerne, midthjerne, lilehjerne og den forlengede marg.

26
Q

Lag inn mot hjernen

A
  • hår, hud, muskler,
  • Kraniet
  • Tre hinner; ceberospinalvæske mellom de to innerste
27
Q

Storhjernen oppbygning

A

90%, hjernebark av grå substans ytterst (korte aksoner), innenfor er hvit substans med lange aksjoner + gliaceller/myelin.

28
Q

Storhjerne funksjon

A

Står for intelligens, hukommelse, sanser, koordinering, læring, snakking, atferd. Venstre står for logikk / analytisk tenkning. Høyre står for følelse, intuisjon og kreativitet.

29
Q

Mellomhjernen

A

Senter for homøostase, består av hypotalamus/hypofyse, styrer hormonsystemet, regulerer appetitt, temp, sex.

30
Q

Midthjernen

A

Under stor og mellomhjernen, minste del, filterer sanseinntrykk på vei inni storhjernen, bestemmer hva som treffer bevisstheten

31
Q

Lillehjernen

A

Koordinerer bevegelse og balanse. er ubevisst.

32
Q

Den forlengede marg

A

Forbinder hjerne og ryggrad, senter for åndedrag, fordøyelse og blodomløp. Forbinder høyre og venstre hjernehalvdel

33
Q

Refleksbuer

A

Beskjed fra sensorisk til motorisk nervecelle uten hjernen. Består av 2 eller 3 nerveceller. fra sansecelle til sensorisk nerve til ryggmarg til motorisk nerve til muskel.

34
Q

Det perifere nervesystemet

A

Mellomledd mellom kroppen og SNS. Består av sensorisk og motorisk nervesystem.

35
Q

Sensorisk nervesystem

A

Sanseceller til sentralnervesystemet

36
Q

Motorisk nervesystem

A

Styrer bevegelse og organer. Består av det somatiske, det viljestyrte, og det autonome, det automatiske nervesystemet.

37
Q

Sympatisk/parasympatisk nervesystem

A

Parasympatisk styrer organer når du slapper av, sympatisk styrer kroppen når du er i fare / forbereder deg til handling

38
Q

Øye hinner

A
  • senehinne ytterst, dekker hornhinnen
  • årehinne, går over i regnbuehinnen foran
  • netthinnen, dekker innsiden av kammeret, består av staver og tapper
39
Q

Øye oppbygning foran

A
  • Hornhinne
  • Regnbuehinne / pupill
  • linse / ciliarlegeme
40
Q

Staver

A

Rektangulære sanseceller som oppfatter alle farger. Lysfølsomme / kan se mørkt, men lite detaljer. 125 millioner spredt gjennom hele netthinnen. Fotopigment: rodopsin

41
Q

Tapper

A

Kjegleformet sanseceller som oppfatter detaljer og farger. Fungerer ikke i svakt lys, 6 millioner mest i den gule flekken. Fotopigment: fotopsin

42
Q

Fra staver/tapper til hjernen

A

Stavene og tappene regisrerer lyset og gjør at fotopigmentene endrer form utifra hva som blir sett. Dendritter regisrerer formendringen og sender impulser til hjernen der signalene blir tolket.

43
Q

Ytre øre oppbygning

A
  • Øremuslingen, samler og rettningsbestemmer lyden
  • ørekanalen, luftrom fram til trommehinnen
  • trommehinnen, regisrerer lydbølgene og vibrerer
44
Q

Mellomøret oppbygning

A
  • Hammeren, ambolten og stigbøylen

- tar vibrasjonene fra trommehinnen til sneglehuset

45
Q

Indre øret

A
  • Sneglehus, hørselsorgan

- Labyrinten, balansesorgan

46
Q

Sneglehus

A

Langt, kveilet væskefylt rør. Stigbøylen festet til det ovale vinduet, inngangen. Tre kanaler med basilarmembran på bunnen av den midterste. Hår på basilarmembranen registrerer bevegelse i geleen i midterste kanalen og sender signal til hjernen.

47
Q

Å høre oppsummert

A

Lyd samlet av øremuslingen ført gjennom ørekanalen og treffer trommehinnen som vibrerer i hammeren, ambolten og stigbøylen som er festet i det ovale vinduet på sneglehuset. Hår på basilarmembranen registrerer bevegelse i gelemassen i midterste kanalen og sender nerveimpulser til hørselssenteret i hjernen.

48
Q

Labyrinten og balanse

A

Tre væskefylte kanaler (bueganger) som møtes i et rom. Innsideveggene er dekket med hår som regisrerer når CalsiumKarbonatkrystaller treffer de og sender signaler til hjernen.

Biologi (8 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions