Kap 3 Stoffer og Bindinger

Question 1

Atomer

Answer 1

Atomer er byggesteiner i de kjemiske forbindelsene. Atomet har en kjerne med protoner og nøytroner, og elektroner som beveger seg rundt atomkjernen.

Question 2

Protoner

Answer 2

er små partikler i sentrum av atomene, det vil si i atomkjernen. Et proton er positivt ladd, og vi bruker symbolet p+ for et proton. Protonet ble påvist rundt år 1900.

Question 3

Nøytroner

Answer 3

er små partikler i atomkjernen. Nøytronene er nøytrale, og vi bruker symbolet n for nøytronet. Nøytronet ble påvist i 1932.

Question 4

Elektroner

Answer 4

er svært små partikler. De har negativ ladning og beveger seg hurtig rundt atomkjernen. Vi bruker symbolet e- for et elektron. Elektroner ble påvist rundt år 1900.

Question 5

Elementærladning

Answer 5

er den minste ladningen vi vet om. Det er ladningen til protonet og elektronet. Et elektron og et proton er motsatt ladd, men disse ladningene har like stor verdi. Et atom som har like mange elektroner som protoner, er nøytralt. Det har derfor ingen ladning.

Question 6

Nukleon

Answer 6

betyr kjernepartikkel. Det er et felles navn for protoner og nøytroner. Protoner og nøytroner har om lag samme masse, og de to partiklene proton og nøytron har hver nesten to tusen ganger større masse enn et elektron. Det meste av massen til et atom fins derfor i atomkjernen.

Question 7

elementærpartikkel

Answer 7

De minste udelelige partiklene i naturen. Elektronet er en elementærpartikkel, mens nøytroner og protoner er bygget opp av kvarker.

Question 8

Atommodeller

Answer 8

Forskjellige atommodeller beskriver ulike egenskaper hos atomene. En mye brukt modell er skallmodellen. Elektroner som har om lag samme energi og gjennomsnittsavstand til kjernen, sier vi tilhører samme elektronskall.
Skallmodellen brukes til å vise elektronfordelingen til grunnstoffene, men den forklarer ikke hvorfor elektronfordelingen er som den er

Question 9

Et grunnstoff

Answer 9

Et grunnstoff består av bare én type atomer. Alle atomer som har samme antall protoner i kjernen, tilhører det samme grunnstoffet.

Question 10

Atomnummer

Answer 10

Atomnummeret til et grunnstoff er lik tallet på protoner i kjernen.

Question 11

Isotoper

Answer 11

Atomer som har samme antall protoner, men varierende antall nøytroner i kjernen, sier vi er isotoper av et grunnstoff.

Question 12

Kjemisk forbindelse

Answer 12

En kjemisk forbindelse er dannet ved at to eller flere atomer fra forskjellige grunnstoffer har reagert med hverandre. Vann er et eksempel på en kjemisk forbindelse. Formelen er H2O. I et vannmolekyl er to hydrogenatomer og ett oksygenatom bundet sammen.

Question 13

Hvem systematiserte de første grunnstoffene?

Answer 13

Dmitrij Mendelejev

Question 14

Gruppe i periodesystemet

Answer 14

Atomene av grunnstoffer som har like mange elektroner i det ytterste elektronskallet, er plassert i samme gruppe (loddrett kolonne) i periodesystemet. grunnstoffer som har likt antall elektroner i det ytterste skallet har ofte samme egenskaper eks reaksjonsevne
I gruppe 1 har alle stoffene ett elektron i det ytterste elektronskallet. Det gjør at stoffene i denne gruppen er svært reaktive, for de gir lett fra seg dette ytterelektronet.

Question 15

Periode i periodesystemet

Answer 15

I en periode (vannrett rad) har grunnstoffene like mange elektronskall. Bortover i en periode – fra venstre mot høyre – øker tallet på protoner i kjernen og tallet på elektroner med én for hvert nytt grunnstoff.
Både de fysiske og kjemiske egenskapene til grunnstoffene endres bortover i en periode. I periodesystemet finner vi for eksempel metallene til venstre og ikke-metallene helt til høyre. Mange av ikke-metallene er gasser.

Question 16

Edelgasstruktur

Answer 16

Grunnstoffene i gruppe 18, med åtte elektroner i det ytterste skallet, kaller vi edelgasser. Vi sier at de har edelgasstruktur. Edelgassene er svært stabile og reagerer derfor nesten ikke med andre stoffer.Helium har fullt skall, to elektroner, og har egenskaper som edelgassene i gruppe 18.

Question 17

Oktettregelen

Answer 17

I kjemiske reaksjoner vil atomene prøve å oppnå edelgasstruktur med åtte elektroner i det ytterste skallet. Dette kaller vi åtteregelen (oktettregelen). Edelgasstruktur gir stabile kjemiske forbindelser.

Question 18

En kjemisk reaksjon

Answer 18

dannet nye stoffer enn utgangspunktet

kjennetegn: endret farge, bobler ( gass) , varmere eller kaldere.

Question 19

En Reaksjonslikning

Answer 19

En reaksjonslikning viser hvilke stoffer som reagerer, og hvilke stoffer som dannes.

Question 20

Reaktanter

Answer 20

Stoffene som reagerer, kaller vi reaktanter

Question 21

Produkter

Answer 21

Stoffene som dannes

Question 22

Balansert Reaksjonslikning

Answer 22

I en balansert reaksjonslikning fins det like mange atomer av hvert slag på hver side av reaksjonspila

Question 23

Koeffesient

Answer 23

Tallene foran formlene (koeffisientene) viser hvor mange molekyler som reagerer.

Question 24

Indekstall

Answer 24

Tallene som er senket (indeksene) i de kjemiske formlene, viser hvor mange atomer som fins av hvert slag i molekylet.

Question 25

Tilstadssymboler

Answer 25

s for fast stoff (solid), l for væske (liquid) og g for gass, og vi skriver aq dersom stoffet er oppløst i vann

Question 26

Hvorfor reagerer stoffer?

Answer 26

Stoffer reagerer fordi produktet er mer stabilt enn stoffene som reagerer.

Question 27

Bindingstyper

Answer 27

Ionebinding, Elektronparbinding og metallbinding

Question 28

Ionebinding

Answer 28

mellom et metall og et ikke metall
metall gir fra seg og blir + mens ikke metaller tar i mot og blir negativ
Ionebinding er tiltrekningskrefter mellom ioner med motsatt ladning. Forbindelser sammensatt av ioner kalles salter.

Question 29

ioner

Answer 29

ladde atomer ( + eller -)

Question 30

Navn på salter

Answer 30

starter vi med det positive ionet. Metallioner får samme navn som metallet de kommer fra. Ikke-metallioner som bare består av ett atom, får endelsen -id

Question 31

Egenskaper til salter

Answer 31

Salter er harde og sprø, og de har høye smeltepunkter. Salter er satt sammen av ioner med motsatt ladning i et regelmessig mønster, en krystallstruktur.

Question 32

Elektronparbinding

Answer 32

Mellom ikke- metaller.I en elektronparbinding deler atomene elektroner. Molekyler består av to eller flere atomer som er bundet sammen med elektronparbindinger
kalles også kovalentbinding
I en enkel elektronparbinding deler atomene to elektroner. I en dobbeltbinding deler de fire elektroner, og i en trippelbinding deler de seks elektroner.
Ofte gasser

Question 33

Elektronparbinding i faste stoffer

Answer 33

blant annet alle næringsstoffene som gir deg energi: karbohydrater, fett og proteiner.

Question 34

Nettverksstoffer

Answer 34

Vi finner også elektronparbindinger i en del grunnstoffer og forbindelser som danner store strukturer med atomer som er bundet til hverandre. Disse store strukturene kalles nettverksstoffer. Et eksempel på et slikt stoff er karbon.
Vi finner rent karbon som blant annet diamant og grafitt
molekyler i et tredimensjonalt nettverk

Question 35

Metallbinding

Answer 35

Høyt koke og smeltepunkt
gode ledere av varme og elektrisitet
egenskapene pga bindingene
En måte å forklare denne metallbindingen på er at alle atomene i et metallstykke deler elektronene i det ytterste elektronskallet. Vi kan tenke oss et metall som positive ioner i en sjø av elektroner.

Question 36

Legeringer

Answer 36

metall tilsatt andre stoffer for å endre egenskapene

stål og messing

Question 37

Vannets egenskaper

Answer 37

Det har høyt smelte- og kokepunkt. En enkelt binding er svak, men hvert vannmolekyl kan ha opptil fire slike bindinger. Det gjør at det kreves mer energi (høyere temperatur) for å rive to vannmolekyler fra hverandre enn for å skille oksygen eller karbondioksidmolekyler som ikke har disse bindingene mellom molekylene.

Det er tyngst ved 4 °C. I is er vannmolekylene ordnet i en krystallstruktur. Siden molekylene er lenger fra hverandre enn i vann, har is mindre tetthet. Dette gjør at is flyter i vann, og at vannet i bunnen av innsjøer ikke fryser til is om vinteren.

Det har overflatehinne.På overflaten kan vannmolekylene bare trekkes til siden og nedover. Dette gjør at molekylene i overflaten er nærmere hverandre enn i resten av vannet. Resultatet er overflatehinna.

Det er et godt løsemiddel. Siden vannmolekylene har en positiv og en negativ side (er en dipol), vil andre stoffer med en positiv og en negativ side, for eksempel ammoniakk og sukker, løse seg lett i vann.

Question 38

Hydrogenbinding

Answer 38

ved at molekylet har en positiv og en negativ ende. Figuren ved siden av viser dette. Vi kaller molekyler som har en positiv og en negativ side, for dipoler.