Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

TEAT111 - Eldre teaterhistorie > Antikkens teater > Flashcards

Antikkens teater Flashcards

1
Q

1870 årene

A

Utgravingene og funnene av greske teatre begynte.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

1886

A

Dionysosteateret ble funnet og utgravd

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

167 stykker

A

Hele 167 greske teatre har blitt funnet siden 1870 tallet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Gresk antikk er fra …

A

ca. 500 f.kr- 200.e.kr

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Romersk antikk er fra …

A

250 f.Kr.- 500 e.Kr

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

534 f.Kr

A

Året Thespis steg ut dirthrambekoret og gikk i dialog med det

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Historgrafi

A

Utforskning og framstilling av historien og ulike sett den kan bli tolket.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Arkeologi

A

Vitenskapen som studerer eldre tiders kulturforhold ved å undersøke bevarte rester av materiell kultur.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Skene

A

Greske ordet for scene, som vi har arvet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Teatron

A

Greske ordet for tilskuerdel-/plass, som vi har arvet som begrep for teateret.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Dionysos

A

Gud i gresk mytologi for vin og fruktbarhet. Ble hyllet i teateret.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

To opprinnelsteorier for teateret

A

1) Hvert samfunn har sine konvensjoner som kan anses som ritualer som kan definere samfunnsforholdene. Ut av disse ritualene vokser myter.
2) Performative aktiviter som ligger i menneskers natur: Gjenfortelling og etterlikning (mimesis-begrepet til Aristoles) av hendelse. Fortellermåte, etterligning, pantomine - mulig inkludert.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Fødselen av skuespilleren OG hendelsen som gir oss tragediens fødselsår

A

Thespis som steg ut av dirthrambe koret i 534 f.Kr

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Tre tragediediktere

A

Aiskylos, Euripides og Sofokles

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Aristoles

A

Skrev verk om tragedien og dramaets struktur. Ble viktig for senere epoker. Første verket skrevet innad drama som ikke var vært ment for oppvisning

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Spillestilen i antikken

A

Vekt på stemmen. Klart, tydelig og enkelt språk. Store bevegelser. Dialog gjerne sunget. Musikk sentralt - fløytespill

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Kostyme i antikken

A

Ermet, tunika.(koti) Skotøy med forhøyet såle som kalles koturner. Satyrskuespillerene kunne ha geiteskinn, tights og dyrehud-kappe.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Masken i antikken

A

Laget av lin, kork eller lett tre. Ingen dags bevarte

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Kilder som forteller oss at antikken faktisk har skjedd

A

Utgravingene fra 1870, vasemalerier, inskipsjoner, avbildninger i relieffer, mosaikker og veggmalerier, skulpturer, statuer. Verkene til Aristoles og Horats.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Scene i gresk antikk

A

Amfier i skråninger, innganger på sidene av halvamfiet (ble kalt parodos), orkestra som man spilte og sang i, lita skenebygning lenger bak - ble flyttet noe lenger frem etterhvert, trolig da også noe spill på taket av denne. panoramautsikt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Antikke manus

A

Tungvinte bøker, type lange ruller som kunne være opp mot 7 meter lange. Uten ordskillere eller tegnsetting.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Scene i romersk antikk

A

Lært å bygge i høyden - ikke lenger avhengige av fjellsidene for å bygge amfi, skenebygningen ble høyere. Ble mer lukket. Ikke lenger panoramautsikt. Spill på plattform foran skenebyggningen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Arven fra antikken synes i … (epoker)

A

Romertiden: hvordan de kopierte det greske teateret.
Renessanse: gjenfødelsen av antikken. Skrev nye dramaer etter antikke modeller. Lot seg inspirere av Aristoles verk Om diktekunsten.

24
Q

Peisistratus

A

Tyrann som gjorde Athen til det ledende kunststedet. Etablerte flere festivaler. Deriblant By-Dionysos.

25
Q

By-Dionysos festival

A

Dramatikkens viktigste hjemsted. Hyllest-festival for Dionysos. Festivalene temmet disse kultene, og holdt utøvelsene mer kontrollerte og “i sjakk”.

26
Q

Dirthrambe

A

Type korsang og dans. Disse gjenfortalte historier fra Dionysos liv.

27
Q

Dionysoskulten

A

Foregikk i naturen og landlinge omgivelser. Fantes mange ulike kultsteder i Hellas. Dette foregikk dels i hemmelige selskaper hvor man var engasjert i ulike ritualer. Kunne være ute i skogen om natten. Var dødsstraff for å avsløre disse møtene. Knytte til død og gjenfødsel (noe Dionysos opplevde). Benyttet seg av rusmidler (vin). Her fikk kvinner være med. Disse kultene kunne bli nokså viltre og berusende.

28
Q

Tragediestruktur

A

Prolog som gir informasjon om hendelser før stykkets start, så parodden (inngang til referenget), en serie episoder, utvikling av hovedhandlingen, så exodes eller den avsluttende scenen. Angrepspunktet skjer sent. Historien tar seg opp og blir spennende før klimakset.

29
Q

Komediestruktur

A

Prolog som legger frem stemninger og den gode ideen, så referenget, så en debatt om ideen, så en beslutning om å prøve den ut, så en rekke scener som viser hvordan ideen går, slutter med utgang til fest.

30
Q

G.F. Elses ikke dionysiske teori

A

Mente at dramaet stammet fra to geniale menn/kunstnere i antikken. Ikke Dionysos, ikke kulter, ikke ritualer. Eneste forbindelsen var at stykkene tilfeldigvis ble visst på en festival for å ære han.

31
Q

Phaistos palasser

A

Mest kjente området å bygge teatre.

32
Q

Koret

A

Sto sentralt. Deres tekstpartier ble arrangert som strofer. Hadde også en forteller-funksjon. Kunne bevege seg og bruke instrumenter som trommer og fløyter.

33
Q

Strofer

A

Disse ble arrangert i to partier. Med en motstrofe

34
Q

Nye underholdningsformer oppdaget i Roma

A

Gladiatorkamper, dyrekamper, henrettelsritualer, olympiske leker, sportsarragementer, dans-og sangoppvisning, skjetsjer, farser, akrobatikk, fabulae attelan.

35
Q

Fabulae Attelan-farse

A

Korte, mulig 300-400 linjer. Improvisert, maskert komedie. Faste karaktertyper. Mulig commedia dell`arte har funnet sin inspirasjon herfra.

36
Q

Romersk betegnelse for skuespiller

A

Histriones, cantores, declaimers. I motsetning til grekerne, kunne romerske skuespillere opprinnelig var slaver.

37
Q

Mimesis

A

Å se teater og kunst som en etterlikning/avbildning av virkeligheten. Aristoles mente tragedien var en etterlikning/mimesis av livet.

38
Q

Katharsis

A

Å renses etter å ha kjent på medlidenhet med en karakter og frykt for at deres skjebne kan skje deg selv også. Via disse følelsene skulle pubilikum renses =katharsis. Omdiskutert begrep. Aristoles nevner det kun en gang i Om diktekunsten . skapt diskusjoner om hva han mente, hvordan renses.

39
Q

Hamartia

A

En feil, svakhet eller misforståelse hos en karakterer, som kan ha noe å si for deres skjebne. Begrep fra Om diktekunsten.

40
Q

Anagnorisis/gjenkjennelse

A

Når en karakter går fra uvitenhet til vitenhet. F.eks når Kong Ødipus innser at han har drept faren sin.

41
Q

Om diktekunsten

A

Aristoles verk. Mimesis, katharsis, gjenkjennelse og hamartia er begreper. Ville at situasjonene skulle virke logisk og springe ut fra det foregående som skjedde. Formulerte start, midtdel og avslutning (aristoteliske dramaturgien).

42
Q

Hvordan var Hellas/Athen som by?

A

Hellas var ikke et land, men delt etter flere, gresk bystater på tiden. Mektigste bystatene var Athen og Sparta. Mange av bystatene ble styrt av et mindretall, privilegerte borgere. Athen fikk demokrati i 507 f.Kr.

43
Q

507 f.Kr

A

Athen fikk demokrati. Men demokratiet gjaldt ikke riktig alle - ikke kvinner, utlendinger eller slaver.

44
Q

Aristofanes

A

Komediedikter. Skrev gammel komedie = komedie som slags satire på samfunnsforhold. F.eks Lysistrata.

45
Q

Meander

A

Komediedikter. Skrev ny komedie = omhandlet mer private omstendigheter som kjærlighetsforviklinger eller økonomiske problemer.

46
Q

Festivalens tidligste praksis

A

Fremføring av dithyramber på Dionysosfestivalen (type korsang - og dans), som fortalte historier fra Dionysos liv. På en av disse festivalene steg Thespsis ut av koret og gjorde sitt for å gi oss teater.

47
Q

Tyranntiden

A

Dette var styret de hadde og Athen hadde før de fikk demokrati i 507 f.Kr. Tyranntiden var fra 650-500 i Athen. Var et styre av få utvalgte, privilegerte borgere.

48
Q

De mytologiske gudene

A

Disse sto sentralt. De representerte ulike ting og hadde egne templer. F.eks Dionysos representere vin og fruktbarhet.

49
Q

Satyr

A

Blanding av menneske og geit. Mannlig Dionysos-dyrker.

50
Q

Mænade

A

De kvinnelige Dionysos følgerne/dyrkerne.

51
Q

Når ble By-Dionysos instiftet?

A

I 536 f.Kr.

52
Q

Lenaia-festen i Athen

A

Her ble også teater fremført! Her man først hører om komediefremføringer. Mindre offisielle og pompøse enn Dionysos-festen.

53
Q

Komedie ved Dionysos-festen?

A

Dette skjedde etter at de hadde blitt vist og likt ved Lenaia -festivalen.

54
Q

Den historiske overgangen fra greske til romersk …

A

Når vi nærmere oss år 0, så flyttet det poltiske og kulturelle sentrumet seg fra de greske bystatene til Roma og Romerriket. Hellas hvor det greske blomstret, ble underlagt Romerriket under slaget ved Korint

55
Q

Mekhane

A

Kranen som løftet noe eller noen gjennom luften

56
Q

Ekkylema

A

Ble brukt for å rulle ting og tang ut og inn på scenen. F.eks stillbilder

57
Q

Billett - og inngangssystem

A

slapp pubilikum inn på et spesifikt område i amfiet, fremfor å henvise til konkrete plasser slik vi gjør i dagens, moderne teater. Her var de gruppert i salen etter sosial rang. Kvinner og slaver ble plassert i samme plassområdet

TEAT111 - Eldre teaterhistorie (4 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions