Kapittel 8 og 9 Flashcards

1
Q

Hva er hensikten med eksperimenter?

A
  • Avdekke kausale relasjoner mellom variabler (årsak - virkningsforhold)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er forskjellen på den avhengige og uavhengige variabelen?

A

Den uavhengige variabelen er den variabelen som manipuleres under et eksperiment, og som eventuelt fører til endring i den avhengige variabelen.

Den avhengige variabelen er den variabelen som endres grunnet den uavhengige, og som vi er ute etter å måle.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er tre krav for at noe skal kjennetegnes som et eksperiment?

A
  1. Manipulasjon av en uavhengig variabel
  2. Kontroll over andre variabler som kan ha betydning for utfallet
  3. Måling av variasjon i den avhengige variabelen som en funksjon av manipulasjon
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvordan manipulerer vi en variabel?

A

Et grunnleggende trekk ved eksperimenter er manipulasjoner av variabler vi tror har kausal effekt på den avhengige variabelen, for å se hvilken effekt dette har.

Situasjonen eller må være lik, som vil si at vi må ha kontroll over andre variabler som kan spille inn. Hvis manipulasjonen av den kausale variabelen samvarierer med endring i atferd, og situasjonen ellers ikke endres, er endringene i atferd med stor sannsynlighet forårsaket av manipulasjonen.

Det kan foregå flere manipulasjoner av en/flere variabler eller flere nivåer av samme variabel samtidig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva menes med eksperimentellgruppe og kontrollgruppe?

A

I eksperimenter benytter vi oss av kontrollgrupper og eksperimentelle grupper.

Grunnen til dette er at det da er enklere å fastslå om det er manipulasjonen av det uavhengige variabelen som forårsaker endringer i den avhengige variabelen.

Gruppene er helt like i antall og i utvalg, men forskjellen er at eksperimentgruppen eksponeres for den uavhengige variabelen på ett nivå, mens kontrollgruppen eksponeres for variabelen på et annet nivå.

Gruppene skiller seg dermed kun i forhold til manipulasjonen av den uavhengige gruppen.

Det er viktig at gruppene er helt like ellers, hvis ikke vet vi ikke om det er forskjellen på gruppen eller manipulasjonen av den uavhengige variabelen som forårsaker endringen av den avhengige variabelen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er randomisering?

A

Randomisering er en fordelingsmetode som benyttes når man skal fordele deltakerne i et eksperiment inn i kontroll- og eksperimentgruppene.

I denne metoden bruker man mange forsøkspersoner og sørger for at disse fordeles tilfeldig. Alle har dermed lik sannsynlighet for å bli fordelt på de mulige gruppene.

Da vil de individuelle forskjellene utvannes på gruppenivå. Fordelingen blir dermed unbiased, uten noe form for skjevhet.

Det finnes to former: enkel og matchet randomisering

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er forskjellen på enkel og matchet randomisering?

A

Enkel randomisering går ut på at eksperimentator fordeler deltakerne tilfeldig til eksperimentets betingelser uten nærmere kunnskap om deltakerne.

Matchet randomisering går ut på at man før fordelingen teste deltakerne for en variabel som er relevant for eksperimentet. Deltakerne ordnes så i sammenlignbare par eller grupper, og fordeles deretter til betingelsene (gruppene) i eksperimentet.
F.eks. intelligens

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva menes med indre validitet?

A

Indre validitet vil si at man trekker en korrekt slutning om effekten av den manipulerte variabelen i et eksperiment.

I den grad slutningen om kausal relasjon mellom manipulert og målt variabel er holdbar, har eksperimentet indre validitet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er en forstyrrende variabel? (confounding)

A

Variabler som truer eksperimentet indre validitet, altså variabler som spiller inn for endring av den avhengige variabelen, kalles en forstyrrende variabel.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Forklar randomisert posttest-design

A
  1. Deltakerne fordeles tilfeldig i to grupper, eksperimentgruppe og kontrollgruppe.
  2. Manipulasjonen innføres for eksperimentgruppen, men ikke for kontrollgruppen.
  3. Eventuelt effekt på den avhengige variabelen måles.

Det randomiserte posttest-designet er det mest brukte eksperimentelle designet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Forklar randomisert pretest-posttest-design

A

Dette designet er nesten helt likt randomisert posttest-design, utenom at de i tillegg har en pre-test.

Denne testen sikrer at gruppene er like i utgangspunktet. Gitt at de to gruppene ved pretest er like, er det nokså sikkert at forskjeller som oppstår etter manipulasjonen, kan tilskrives denne.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er en pilotstudie?

A

Pilotstudie er en utprøving av en eksperimentell prosedyre. Denne gjennomføres for å sjekke at den eksperimentelle situasjonen fungerer etter hensikten, og også for å undersøke om manipulasjon av den avhengige variabelen faktisk har noe hensikt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva menes med t-test?

A

En t-test er en statistisk metode man bruker for å teste om det er signifikant forskjell mellom gjennomsnittet av to datasett.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva menes med systematisk varians og feilvarians?

A

Feilvarians er variasjon som eksperimentator gjerne vil ha kontroll over, men de manipuleres ikke. Det viser til at det er varians som ikke er relatert til manipulasjonen i eksperimentet.

Den variasjonen som oppstår i eksperimentet som følge av manipulasjonen, kalles systematisk varians. Den er «systematisk» siden den er relatert til manipulasjonen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er demand characteristics?

A

Demand characteristics viser til trekk ved eksperimentsituasjonen som «lokker» frem bestemte former for atferd fra forsøkspersonen. Hvis demand characteristics endrer atferd hos den som observeres, trues den indre validiteten.

Demand characterisics viser til holdepunkter og informasjon som formidles I forbindelse med en undersøkelse, der dette sier noe om hensikten med undersøkelsen, og medfører at deltakeren reagerer eller handler på bestemte måter. Reaktivitet viser til at en deltaker i en undersøkelse ender atferd fordi personen observeres.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvordan unngå demand characteristics?

A
  • Ikke gi informasjon om forsøket
  • Gi villedende informasjon (deception)
  • Bruk av «blindt» eller «dobbeltblindt» design. Ved blindt design får alle forsøkspersonene samme informasjon og samme behandling. Hvis både deltakeren og eksperimentator ikke vet hypotesen eller hva som er hva i et eksperiment, er dette designet dobbeltblindt design.
17
Q

Hva er artefakter?

A

Artefakter er forhold som påvirker utfallet av et eksperiment eller en observasjon, men som ikke er åpenbar for forskeren eller andre.

Hawthorne-effekten: Det inntreffer en endring (bedring) i prestasjon fordi folk vet at de blir observert.

18
Q

Hva innebærer en plan for et eksperiment?

A
  • Valg av deltakere
  • Hvilke uavhengige variabler som manipuleres
  • Hvorfor disse manipuleres
  • Hvordan avhengige variabler måles
  • Hvordan deltakerne fordeles til eksperimentets betingelser
  • Hvordan data analyseres
19
Q

Forklar eksperimentelle design med repeterende målinger

A

Repeterte målinger henviser til at hver deltaker måles mer enn en gang på den avhengige variabelen.

Dette kan gjennomføres både i design hvor bare en uavhengig variabel manipuleres, og i design hvor to eller flere uavhengige variabler manipuleres. Design med repeterte målinger omtales som innengruppedesign, siden manipulasjon innføres for en og samme gruppe.

20
Q

Hva menes med carryover-effects?

A

Det som menes med carryover- effects er at det som skjer i en betingelse, påvirker senere betingelser i eksperimentet.

Disse effektene har tre hovedkilder: personens atferd, manipulasjon og måleprosedyren.

21
Q

Hva menes med faktorielle design?

A

Et eksperimentelt design som manipulerer to eller flere uavhengige variabler eller faktorer, kalles faktorielt design.

Forskeren vil i et slikt design arrangere de eksperimentelle betingelsene slik at alle nivåene på den ene uavhengige variabelen kombineres med alle nivåer på den andre (eller de andre) faktorene.

Hovedeffektene er de generelle effektene av de to manipulerte variablene i eksperimentet. Konklusjonene om hoved effekter i et eksperiment tilsvarer de konklusjoner vi kunne trekke fra to separate eksperimenter.

Et faktorielt design gir altså to typer informasjon. Ved å manipulere to variabler i samme eksperiment oppnås informasjon om hvilken effekt hver av disse variablene har enkeltvis (hoved effekter), og hvilken effekt de har sammen (interraksjonseffekt).

22
Q

Hva menes med interaksjonseffekter?

A

Det at effekten av en variabel påvirkes av en annen variabel på denne måten, kalles interaksjonseffekter (samspillseffekter).

23
Q

Hva menes med N = 1-design?

A

N = 1-design er eksperimentelle situasjoner hvor data fra bare en deltaker undersøkes om gangen. N = 1-designet baserer seg på at eksperimentelle betingelser kan strekkes ut over tid, og at personens data på ulike tidspunkter og under ulike betingelser (manipulasjoner) kan gi informasjon om eksperimentelle effekter.

24
Q

Hva er kvasi-eksperimenter?

A

Kvasi-eksperimentelle design er design som tilstreber de kravene eksperimentelle design setter, men som ikke fullt ut tilfredsstiller disse. Siden krav til eksperimentelle design dreier seg om (a) randomisering og (b) manipulasjon av uavhengig variabel, kan vi klassifisere kvasi-eksperimentelle design ut ifra dette.