Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

SYKFAR1 > SYKDOMMER I SIRKULASJONSSYSTEMET > Flashcards

SYKDOMMER I SIRKULASJONSSYSTEMET Flashcards

1
Q

HVA ER ISKEMISK HJERTESYKDOM?

A
  • OGSÅ KJENT SOM KORONAR HJERTESYKDOM
  • TILSTAND DER IKKE HJERTET FÅR NOK BLODTILFØRSEL
  • PGA. INNSNERVING/BLOKKERING AV kransARTERIENE
  • NÅR HJERTEARTERIENE BLIR INNSNERVET BYGGER DET OPP PLAKK ELLER BLOKKASJE AV BLODPROPP
  • DA FÅR IKKE HJERTEMUSKELEN NOK OKSYGEN OG NÆRINGSSTOFFER - NOE SOM KAN GI SKADE
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

SYMPTOMER ISKEMISK HJERTESYKDOM?

A
  • SYMPTOMENE SKYLDES AT IKKE HJERTEMUSKELEN FUNGERER OPTIMALT, HJERTET FÅR IKKE NOK BLODTILFØRSEL
  • BRYSTSMERTER (PRESSENDE/BRENNENDE) - OPPSTÅR OFTE UNDER FYSISK AKTIVITETET DA HJERTET TRENGER MER OKSYGEN
  • KORTPUSTHET (NEDSATT PUMPEFUNKSJON FRA HJERTET - REDUSERT BLODSTRØM OG OKSYGEN TIL LUNGENE. REAKSJON PÅ STRESS/ANGST)
  • TRETTHET (HJERTET MÅ PUMPE HARDERE/ØKT BELASTNING PÅ HJERTET)
  • KVALME (REDUSERT BLODSTRØM TIL FORDØYELSESORGANENE, REAKSJON PÅ SMERTE/ANGST)
  • SVIMMELHET (REDUSERT BLODSTRØM TIL HJERNEN, ARYTMIER KAN VÆRE FORÅRSAKE SVIMMELHET (FORÅRSAKET AV ISKEMISK HJERTESYKDOM)
  • KAN VØRE ASYMPTOMATISK (HJERTET KAN UTVIKLE ALTERNATIVE VEIER FOR BLODSTRØM GJENNOM KOLLATERAL BLODÅRER SOM OMGÅR INNSNVRINGER/BLOKKASJE)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

HVA ER ÅRSAKEN BAK ISKEMISK HJERTESYKDOM?

A
  • INNSNEVRING/BLOKKASJE AV KORONARARTERIER
  • OPPHOPNING AV FETT/KOLESTEROL (ATEROKLEROSE)
  • REDUSERT BLODSTRLM TIL HJERTET - FØRER TIL ISKEMI (MANGEL PÅ OKSYGEN OG NÆRINGSSTOFFER) I HJERTEMUSKELEN
  • SPASMER I KORONARARTERIENE/BETENNELSE I ARTERIENE/SKADE PÅ ARTERIENE PGA DIAGBETES/HØYT BLODTRYKK
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

RISKIOFAKTORER ISKEMISK HJERTESYKDOM?

A

HØYT BLODTRYKK, HØYT KOLESTEROL, RØYKING, DIABETES, FEDME, INAKTIVTET, HJERTESYKDOM I FAMILIE

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

HVORDAN DIAGNOSERE ISKEMISK HJERTESYKDOM?

A
  • GRUNDIG MEDISINSK UNDERSØKELSE
  • ANAMNESE AV PASIENTEN
  • SAMTALE OM SYMPTOMER, RISKIOFAKTORER, HJERTESYKDOM I FAMILIE
  • FYSISK UNDERSØKELSE, LYTTE TIL HJERTET/LUNGER, TA BLODTRYKK
  • FOR Å BEKREFTE DIAGNOSE: EKG (MÅLE HJERTETS ELEKTRISKE AKTIVTET), EKKOKARDIOGRAFI (BEVEGELSE AV HJERTEMUSKELATUR/BLODSTRØM I HJERTET
  • STRESS TESTING - TRENINGSTEST MENS HJERTET OVERVÅKES
  • KORONARANGIOGRAFI (KATETER INN I ARTIERIE OPP LYSKEN/ARMEN OG OPP I HJERTET, RØNTGENKONTRASTMIDDEL FOR Å GI BILDER AV BLOKKERINGER)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

BEHANDLING ISKEMISK HJERTESYKDOM?

A
  • REDUSERE RISIKO FOR KOMPLIKASJONER
  • FORBEDRE HJERTES FUNKSJON
  • LIVSSTILSENDRINGER (REDUSERE INNTAK AV FETT, FYSISK AKTIVITET, SLUTTE Å RØYKE)
  • MEDISINER (BLODFORTYNNENERE, NITROGLYSERIN, BETABLOKKERE FOR Å REDUSERE RISIKO FOR HJERTEINFARKT OSV.)
  • KIRURGI (BYPASSOPERASJON, OMMGÅ INNSNEVRET DEL AV KORONARARTERIEN)
  • PCI (BALLONGKATTETER SETTER INN I DEN INNSNEVREDE DELEN MED EN LITEN STENT FOR Å HOLDE ÅREN ÅPEN)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

HVA ER ANGINA?

A
  • ANGINA PECTORIS
  • VANLIGVIS FORÅRSAKET AV ISKEMISK HJERTESYKDOM
  • SMERTFULL TILSTAND - HJERTEMUSKELEN FÅR IKKE NOK OKSYGEN
  • SKYLDES INNSNEVRING/BLOKKERING AV EN/FLERE KORONARARTERIER, SOM ER BLODÅRENE SOM FORSYNER HJERTEMUSKELEN MED BLOD OG OKSYGEN
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

SYMPTOMER ANGINA?

A
  • BRYSTSMERTER (PRESS/BRANN I BRYSTET)
  • SMERTENE KAN SPRE SEG TIL NAKKE, ARMER (SPESIELT VENSTRE ARM) ,RYGG, KJEVE (HJERTET OG NERVER TIL ANDRE KROPPSDELER DELER NERVEBANER)
  • KORTPUSTHET (NEDSATT OKSYGEN PGA SVEKKET HJERTEMUSKEL)
  • SVETTE (SVEKKET HJERTEMUSKEL - REAKSJON I NERVESYSTEM - SVETTE. REAKSJON PÅ SMERTE/UBEHAG)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

BEHANDLING ANGINA?

A
  • MÅL: LINDRE SMERTE, REDUSERE HYPPIGHET/ALVORLIGHETSGRAD AV ANGINAANFALL, REDUSERE RISIKO FOR HJERTEINFARKT
  • MEDISINER (REDUSERE SMERTE, REUDERE RISIKO FOR HJERTEINFARKT. (NITRATER, BETA-BLOKKERE, ACE-HEMMERE)
  • LIVSSTILSENDRINGER (SLUTTE Å RØYKE, SPISE SUNT, TRENE)
  • KIRURGI (ÅPNE OPP INNSNEVRINGER - PCI, BYPASS, ANNEN KORONAR KIRURGI)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

DIAGNOSE ANGINA?

A
  • KOMBINASHON AV PASIENTHISTORIE, FYSISK UNDERSØKELSE, DIAGNOTISKE TESTER
  • EKG (MÅLE HJERTETS ELEKTRISKE AKTIVITET), BELASTNINGS-EKG, KORONAR ANGIOGRAFI (HJERTEKATETERISERING), (RØNTGENSTRÅLER + KONTRASTVÆSKE), CT-ANGIOGRAFI (RØNTGEN AV HJERTET/KORONARARTIER), BLODPRØVER (VURDERE NIVÅER AV PROTEINER OG ENZYMER I BLODET)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

ÅRSAKER ANGINA?

A
  • OFTE PGA. INNSVEVRINGER/BLOKKERINGER AV KORONARARTERIER (FETT/KOLESTEROL/PLAKK)
  • ANEMI (FOR FÅ RØD BLODLEGEMER/LAVT HEMOGLOBINNIVÅ)
  • HJERTEKLAFFPROBLEMER (GIR ØKT BELASTNING PÅ HJERTET - REDUSERT OKSYGENTILFØRSEL)
  • HJERTESVIKT (HJERTE IKKE FUNGERER, KLARER IKKE PUMPE BLOD OG OKSYGEN TIL KROPPENS VEV)
  • HØYT BLODTRYKK (GIR SKADE PÅ BLODÅRER/KORONARARTERIER)
  • KOKAINMISBRUK (GIR SPASMER I KORONARARTERIENE, REDUSERT BLODSTRØM, OKSYGENTILFØRSEL)
  • AORTASTENOSE (INNSNEVRING AV AORTAKLAFFEN)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

HVA ER SJOKK?

A
  • SJOKK ER EN ALVORLIG MEDISINSK TILSTAND SOM OPPSTÅR NÅR KROPPEN IKKE FÅR TILSTREKKELIG MED OKSYGEN UT GRUNNET REDUSERT BLODSTRØM (SIRKULASJONSSVIKT)
  • sirkulasjonssvikt
  • KAN SKYLDES BLODTAP, INFEKSJONER, ALLERGI, SKADE PÅ HJERTET
  • HYPOVOLEMISK SJOKK (BLØDNING)
  • KARDIOGENT SJOKK (HJERTET PUMPER IKKE ORDENTLIG)
  • SEPTISK SJOKK (SEPSIS, ENDRING I KROPPENS BLODKAR/BLODSTRØM)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Symptomer sjokk?

A
  • forvirring/uro pga. nedsatt blodtilførsel til hjernen
  • kald, klam, blå og blek hud
  • pulsen kan være svak og hurtig
  • pusten kan være langsom og overfladisk
  • lavt blodtrykk
  • personen kan være bevisst eller bevisstløs
  • nedsatt urinproduskjon
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvordan behandles sjokk?

A
  • Krever rask behandling i sykehus
  • ABCDE
  • Væskebehandling står sentralt
  • Medikamenter som styrker hjertet og hever blodtrykket
  • Oksygenbehandling
  • Smertestillende som f.eks. morfin
  • Septisk sjokk – antibiotika, allergisk sjokk – adrenalin
  • Behandle underliggende årsak – f.eks. blødning, infeksjon eller hjerteinfarkt
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

HVA ER DE TRE HOVEDTYPENE SJOKK?

A
  • Septisk sjokk - infeksjon
  • Kardiogent sjokk – hjertesykdom
  • Hypovolemisk sjokkm- blødning
  • Hjertesykdommer, hjertet pumper for lite blod i kroppen f.eks. ved hjerteinfarkt eller rytmeforstyrrelser.
  • Blodforgiftning (sepsis) – bakterier i blodet produserer stoffer som utløser kaskadereaksjoner i blodet med blodtrykksfall som resultat
  • For lite blodvolum pga. blødning eller dehydrering
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

HVA ER HJERTESVIKT

A
  • HJERTET KLARER IKKE PUMPE NOK BLOD TIL Å OPPFYLLE KROPPENS BEHOV
  • SKYLDES VANLIGVIS SKADE PÅ HJERTEMUSKELEN, FEKS. HJERTEINFARKT, HØYT BT OSV.
17
Q

SYMTPOMER HJERTSVIKT

A
  • KORTPUSTHET (ØKT TRYKK I BLODÅRER I LUNGENE PGA. HJERTESVIKT, VÆSKE LEKKER UT AV BLODÅRER OG INN I LUNGENE)
  • TRETTHET (HJERTET PUMPER IKKE UT TILSTREKKELIG MED OKSYGEN OG NÆRINGSSTOFFER I KROPPEN, TRETTHET KAN OGSÅ KOMME VED AT HJERTET MÅ JOBBE HARDERE ENN NORMALT FOR Å PUMPE RUNDT I KROPPEN - PÅVIRKER KROPPENS ENERGIRESSURSER, FØRER TIL TRETTHET)
  • FØLELSE AV AT HJERTET SLÅR UJEVNT (HJERTET FUNGERER IKKE SOM DET SKAL PGA. HJERTESVIKTEN. HJERTEBANK KAN OGSÅ SKYLDES ØKT NIVÅ AV STRESSHORMONER SOM RESPONS PÅ HJERTESVIKTEN/ØKT VÆSKEANSAMLING RUNDT HJERTET SOM KAN PÅVIRKE HJERTETS ELEKTRISKE SYSTEM)
  • HEVELSE I BENA/ANKLER (HJERTET KLARER IKKE PUMPE BLOD EFFEKTIVT RUNDT, BLODET KAN DERMED SAMLE SEG OPP OG ØKE TRYKKET I BLODÅRER, VÆSKE KAN SIVE UT I KROPPENS VEV)
18
Q

ÅRSAK HJERTESVIKT

A
  • HØYT BLODTRYKKK (LANGVARIG HØYT BT SKADER HJERTETS MUSKLER OG ÅRER - REDUSERER HJERTEFUNKSJONEN)
  • KOSTHOLD (HØYT INNTAK AV FETT, SALT OG SUKKER ØKER RISIKO)
  • RØYKING (SKADER HJERTETS MUSKLER/BLODKAR)
  • OVERVEKT/INAKTIVITET (ØKER RISIKO FOR HJERTEPROBLEMATIKK)
  • HJERTEINFARKT (HJERTEINFARKT KAN SKADE HJERTETS MUSKLER - GI REDUSERT HJERTEFUNKSJON)
  • ARVELIGHET
  • INFEKSJONER/BETENNELSER (KAN PÅVIRKE HJERTET)
19
Q

DIAGNOSE HJERTESVIKT?

A
  • TESTER OG UNDERSLKELSER
  • FYSISK UNDERSØKELSE - LEGEN UNDERSØKELSER HJERTET OG LUNGER MED STETOSKOP, SER ETTER TEGN PÅ VÆSKEANSAMLING
  • EKG - MÅLING AV HJERTETS ELEKTRISKE AKTIVITET - KAN OPPDAGE ARYTMIER/HJERTESKADE
  • BLODPRØVER (KAN IDENTIFISERE HJERTSKADE/INFEKSJONER)
  • EKKOKARDIOGRAFI (ULTRALYDTEST SOM GIR BILDE AV HJERTET
  • RØNTGEN AV BRYSTET (SE ETTER VØSKEANSAMLING
  • CT/MR - GIR DETALJERT INFO OM HJERTET FOR Å VURDERE HJERTFUNKSJON
  • DISSE TESTENE KAN GI LEGEN INNSIKT OM PASIENTEN HAR HJERTSVIKT, GRAFEN AV HJERTESVIKT OG HVILKEN TYPE BEHANDLING SOM ER EGNET
20
Q

BEHANDLING HJERTESVIKT

A
  • REDUSERE SYMPTOMER, FORBEDRE HJERTEFUNKSJON, FORHINDRE KOMPLIKASJONER
  • LIVSSTILENDRINGER - FORBEDRE HJERTEHELSEN, REDUSERE SYMPTOMER, SUNN MANN, FYSISK AKTIV, SLUTTE Å RØYKE
  • MEDISINER (FORBEDRE HJERTEFUNKSJONEN, REDUSERE SYMPTOMER, ACE-HEMMERE, BETABLOKKERE, DIURETIKA, HJERTEGLYKOSIDER
  • MEDISINSK UTSTYR (PACEMAKER/IMPLANTERBAR DEFIBRILLATOR - FORBEDRE HJERTEFUNKSJON, REDUSERE RISIKO FOR KOMPLIKASJONER)
  • KIRURGI (HJERTEKLAFFREPERASJON/BYPASS KIRURGI)
  • HJERTETRANSPLANTASJON (ALVORLIGE TILFELLER)
21
Q

BEHANDLING HJERTESVIKT

A
  • REDUSERE SYMPTOMER, FORBEDRE HJERTEFUNKSJON, FORHINDRE KOMPLIKASJONER
  • LIVSSTILENDRINGER - FORBEDRE HJERTEHELSEN, REDUSERE SYMPTOMER, SUNN MANN, FYSISK AKTIV, SLUTTE Å RØYKE
  • MEDISINER (FORBEDRE HJERTEFUNKSJONEN, REDUSERE SYMPTOMER, ACE-HEMMERE, BETABLOKKERE, DIURETIKA, HJERTEGLYKOSIDER
  • MEDISINSK UTSTYR (PACEMAKER/IMPLANTERBAR DEFIBRILLATOR - FORBEDRE HJERTEFUNKSJON, REDUSERE RISIKO FOR KOMPLIKASJONER)
  • KIRURGI (HJERTEKLAFFREPERASJON/BYPASS KIRURGI)
  • HJERTETRANSPLANTASJON (ALVORLIGE TILFELLER)
22
Q

HVA ER DVT?

A
  • DYP VENE TROMBOSE
  • BLODPROPP DANNES I DYPER VENER I FEKS. BENA
  • SKJER NÅR BLODET STRØMMER SAKTE/IKKE I DET HELE TATT ELLER NÅR BLODPROPPER DANNES LETTERE ENN NORMALT
  • BLODPROPPEN KAN BLOKKERE BLODSTRØMMEN OG FORÅRSAKE HEVELSE OG SMERTE
  • BLODPROPPEN KAN LØSNER OG BEVEGE SEG TIL LUNGENE (LUNGEEMBOLI)
23
Q

ÅRSAK DVT?

A
  • STILLESITTING (OVER LENGRE TID, BLOD SAMLER SEG OG SIRKULERER SAKTE I VENENE I BENA)
  • SKADE/KIRURGI (SAKTE BLDOSTRØM)
  • KREFT (NOEN KREFTFORMER/BEHANDLING KAN FØRE TIL AT BLODET STRØMMER SAKTE)
  • GRAVID (ENDRINGER I BLODET, ØKT TRYKK PÅ VENENE I BEKKENET/BENA)
  • ARVELIG (GENETISK DISPOSISJON)
  • HORMONBEHANDLING/PREVENSJONSMIDLER (GIR ØKT RISIKO)
24
Q

SYMPTOMER DVT?

A
  • HEVELSE (BLDOPROPPEN HINDRER NORMAL BLODSTRØM, BLOKKERE VÆSKE FRA Å DRENSERES FRA OMRÅDET. VÆSKE OG PROTEINER AKKUMULERES I VEVET.)
  • SMERTE (SKYLDES VANLIGVIS BETENNELSEN I VENEN FORÅRSAKET AV BLODPROPPEN BLOKKERER BLODSTRØMMEN OG BEGRENSER OKSYGENTILFØRSEL OG NÆRINGSSTOFFER TIL VEVET)
  • RØDHET (BETENNELSE I VEVET GRUNNET BLODPROPPEN. BETENNELSE KAN FØRE TIL AT BLODÅRENE UTVIDES OG AT MER BLOD STRØMMER TIL OMRÅDET, NOE SOM GIR RØDHET OG VARME. DVT KAN OGSÅ HA SPREDD SEG TIL OVERFLADISKE BLODKAR SOM GIR RØDHET)
  • VARME (BETENNELSE)
  • INFLAMMASJON (KROPPEN PRØVER Å HELBREDE DET SKADDE OMRÅDET. BLODPROPPEN IRRITERER VENEN, NOE SOM GJØR AT DEN HOVNER OPP OG BLIR BETENT. BETENNELSEN KAN FØRE TIL AT BLODPROPPEN BLIR STØRRE, LØSNER OG SPRER SEG)
25
Q

Hvordan diagnosere DVT?

A
  • MEDISINSK HISTROIE - LEGEN SPØR OM SMERTE, HEVELSE, RØDHET, VARME I BEINA, OG VURDERE RISIKOFAKTORER SOM NYLIG KIRURGI, LANGVARIG MOBILISERING, TIDLIGERE DVT OSV.
  • FYSISK UNDERSØKELSE - LEGEN UNDERSØKER BEINA FOR HEVELSE, VARME, RØDHET OG ØMHET, LEGEN SJEKKER PULS/BT FOR Å SE OM BLODSTRØMMEN ER REDUSERT
  • BILDEDIAGNOSTIKK - ULTRALYD AV BEINA. LYBØLGER SOM SER ETTER BLODPROPPER I BEINA. EVT BRUK AV MR OG CT-ANGIOGRAFI.
  • BLODPRØVE - BLODPRØVE FOR Å SJEKKE NIVÅ AV D-DIMER, ET STOFF SOM PRODUSERES NÅR BLODPROPP BRUTES NED. HØYT NIVÅ D-DIMMER = MULIG BLODPROPP.
  • VIKTIG MED MEDISINSK HJELP DA DVT KAN FØRE TIL F.EKS. LUNGEMEBOLI
26
Q

BEHANDLING DVT?

A
  • ANTIKOAGULASJONSBEHANDLING (BLODFORTYNNENDE MEDISINER) - FORHINDRE BLODPROPPER VED Å REDUSERE BLODETS EVNE TIL Å KOAGULERE. FEKS. HEPARIN, WARFARIN, DOACS.
  • TROMBOLYSE - MEDISIN SOM BRYTER NED BLODPROPPEN RASKT
  • IVC-FILTRE - ET LITE NETT SOM SETTES INN I EN VENE FOR Å FORHINDRE BLODPROPPEN I Å KOMME I LUNGENE
  • STØTTESTRØMPER - REDUSERE HEVELSE/ØMHET, STRØMPER SOM LEGGER TRYKK PÅ BEINET OG HJELPER BLOD Å FLYTTE SEG RASKERE.
  • UNNGÅ LANGVARIG STITTESTILLING, FORSØKE Å GÅ/BEVEGE SEG REGELMESSIG
27
Q

HVA ER HYPERTENSJON?

A
  • HØYT BLODTRYKK
  • BLODTRYKKET I ARTERIENE ER HØYERE ENN NORMALT OVER LENGRE TID
  • SYSTOLISK BLODTRYKK PÅ HØYERE ENN 140 MM HG OG/ELLER DIASTOLISK TRYKK PÅ HØYERE ENN 90 MM HG
28
Q

ÅRSAK HYPERTENSJON?

A

FAKTORER SOM DISPONERE:
- ARV - FAMILIE MED HØYT BLODTRYKK
- ALDER - RISIKO ØKER MED ALDER (BLODÅTER STIVERE)
- OVERVEKT - MER KROPPSVEKT = ØKT BLODVOLUM - ØKT TRYKK PÅ ARTERIENE
- FYSISK INAKTIVITET
- STRESS
- HØYT SALTINNTAK/DÅRLIG KOSTHOLD
- RØYKING/ALKOHOL
- MENN HAR TENDENS TIL HØYERE BLODTRYKK ENN KVINNER I TIDLIGERE ÅR, ETTER OVERGANGSALDEREN HAR KVINNER ØKT RISIKO
- UNDERLIGGENDE HELSEPROBLEMER, NYRESYKDOM, DIABETES, HJERTESYKDOM

29
Q

SYMPTOMER HYPERTENSJON?

A

NOEN FÅR INGEN SYMPTOMER - “DEN TAUSE MORDEREN”
- HOPEPINE
- SVIMMELHET - FØLE SEG USTØ PÅ BEINA
- KORTPUSTHET - HØYT BLODTRYKK KAN FØRE TIL VÆSKEANSAMLING I LUNGENE
- BRYSTSMERTER
- UTSLETT

30
Q

HYPERTENSJON DIAGNOSE?

A
  • BLODTRYKKSMÅLING
  • OVER 140/90 MMHG
  • FLERE BLODTRYKKSMÅLINGER OVER TID FOR Å BEKREFTE DIAGNOSE
  • SJEKKE UDNERLIGGENDE ÅRSAKER
31
Q

BEHANDLING HYPERTENSJON?

A
  • KOMMER AN PÅ ALVORLIGHETSGRAD OG TILSTEDEVÆRELSE AV ANDRE HELSEPROBLEMER
    1. LIVSSTILENDRINGER: REDUSERE SALTINNTAK, ENDRE KOSTHOLD (BEGRENSE INNTAK AV METTET FETT OG SUKKERHOLDIG MAT), ØKE FYSISK AKTIVTET, UNNGÅ TOBAKK/ALKOHOL
    1. MEDIKAMENTER: VANNDRIVENDE (DIURETIKA), BETABLOKKERE, ACE-HEMMERE, ANGIOTENSIN II, KALSIUMKANALBLOKKERE, RENINHEMMERE, ALDOSTERONANTAGONISTER
32
Q

hva skjer under hjertesvikt?

A
  • hjertets pumpefunksjon er redusert.
  • ikke i stand til å pumpe ut nok oksygenrikt blod til å kroppens organer til at de kan opprettholde normal funksjon.
  • Tilstanden er vanlig og varierer mye i alvorlighetsgrad.
  • De vanligste årsakene til hjertesvikt er høyt blodtrykk (gir langvarig merbelastning på hjertemuskelen) og hjerteinfarkt (svekker muskelkraft i venstre hjertekammer som følge av aterosklerose i kransarteriene).
  • Som følge av dette vil hjertet over tid få en redusert evne til å pumpe blodet ut i systemkretsløpet og blodet vil også stuves bakover i lungekretsløpet.
  • Den vedvarende svikten i blodforsyningen til kroppens vev og organer bidrar til en unormal aktivering av kroppens blodtrykksregulerende mekanismer - det sympatiske nervesystemet og RAAS renin-angiotensin-aldosteron-systemet.
  • Ved hjertesvikt registreres det at det er for lavt volum som pumpes ut av hjertet (via reseptorer i hjertet, aorta, hjerne og nyrene). Reseptorene aktiverer mekanismer som øker aktiviteten i det sympatiske nervesystemet og RAAS
33
Q

Forklar hvorfor Lise sine symptomer og mannen sine observasjoner kan styrke diagnosen apoplexia cerebri.

A

Lise har talevansker: Affeksjon av hjernenerven som styrer tunge muskulaturen og ansiktsmuskulaturen vil gi talevansker (afasi)(dysartri).
Lise føler seg svimmel: Lillehjernen som bl.a. styrer balanse og finkoordinasjon vil hyppig gi symptomer på ustøhet, svimmelhet og ataksi.
FAST er et vektøy for å kjenne typiske symptomer på hjerneslag : facialis parese er en av symptomene, som er lammelse i ansiktet, skjevehet, hengende munnvik.
Det finnes også andre verktøy som kan benyttes.

34
Q
  1. Forklar hvilken behandling som vil være aktuell for hjerneinfarkt.
A
  • Det forventes at studenten viser forståelse for at det er forskjell på behandling av hjerneblødning og hjerneinfarkt.
  • Hensikt med den første behandlingen er å opprette normal sirkulasjon til hjernen så fort som mulig for å begrense hjerneskaden og funksjonsforstyrrelser.
  • Hodeenden heves for å redusere det intrakranielle trykket. Dette vil også lette respirasjonen.
  • Oksygen blir gitt for å sikre optimalt oksygennivå i blodet til hjernen.
  • Paracetamol (febernedsettende) gis for å opprettholde normal temperatur fordi forhøyet temperatur gir økt metabolisme og økt oksygenbehov i cellene.
  • CT undersøkelse for å utelukke blødning før event trombolyse behandling settes i gang.
  • Trombolytisk behandling må starte så raskt som mulig og senest innen 3 – 4,5 t etter symptomstart.
  • Det anbefales også å tilstrebe normal blodglukose da dette antas å gi bedre langtidsresultat etter hjerneslag.
  • Opprettholde et normalt blodtrykk ved hjelp av væske intravenøst.
35
Q

. Forklar de vanligste senkomplikasjonene knyttet til diabetes og hvorfor de kan oppstå.

A

Mikrovaskulære komplikasjoner:
* Øye: forandringer i øyebunnens kapillærer, som gjerne utvikler varierende diameter og anurismer. enkelte steder kan det oppstå små blødninger. blodkar kan vokse inn i glasslegme og etter hvert før til blindhet- stabilt blodsukker kan bidra til å forebygge.
* Nyreforandringer: karveggen og basalmembranen ødelegges og slipper dermed ut større proteiner. ubehandlet vil det føre til nyresvikt- forbygging/behandling er regulering av blodsukkeret og regulering av blodtrykket.
* Nerveskader: skade på nerver som skyldes forandringer av mikrosirkulasjon til nervetrådene. fører til nedsatt følsomhet og kan føre til nedsatt motorikk.
* Makrovaskulære komplikasjoner: karakteriseres ved at lipider deponeres i de store arteriene og lager plakk som gjør blodårene trangere. Avleiringer i karveggen setter også igang lokal betennelsesreaksjoner som i seg selv bidrar til plakkdannelse. Når plakk brister kan karet tettes helt igjen og pasienten får et infarkt. De vanligste formene for makrovaskulære komplikasjoner skyldes aterosklerose i hjerte eller hjernekar, og også i foten. Aterosklerose kan over tid gi iskemisk hjerte eller hjernesykdom.

36
Q
  1. En komplikasjon til diabetes er ketoacidose. Forklar symptomer og funn som er karakteristiske for denne tilstanden og sykdomsprosessen /sykdomsmekanismen som er årsak til disse.
A
  • Rask respirasjon: pasienten hyperventilerer for å fjerne syreoverskuddet i blodet.
  • Acetonlukt av utåndingsluften : syrer som blir luftet ut.
  • Polyuri: nyrenes glukoseterskel er overskredet og på grunn av osmotisk effekt vil vann følge etter.
  • Tørste: på grunn av glukose i urinen som fører til økt vannlating. pas blir dehydrert pga tap av væske.
  • Redusert bevissthet: på grunn av manglende glukose i cellene intracerebralt.
37
Q

. Nevn tre ulike demenssykdommer og hvilke symptomer som er karakteristiske for disse.

A

Alzheimer:
* redusert hukommelse og konsentrasjon
* problem med å lære nye ting
* kan bli passiv, urolige eller irritable
* kan få problemer med å tolke sanseinntrykk
* kan få språkproblemer, både å uttrykke seg og å forstå.

Frontotemporal demens:
* påvirker mentale funksjoner
* endret adferd og personlighet
* noen får uhemmet sosial adferd på grunn av svekket selvinnsikt
* kan bli passive
* manglende initiativ
* sent i forløpet kan psienten kan få redusert taleflyt, utaler ord galt og sporer av i en fortelling fordi de mangler ord.
* ved langtkommen FT demens kan språket mangle helt
* noen kan få motoriske symptomer.

Vaskulær Demens
* symptomene varierer etter hvor i hjernen skaden sitter
* mister ofte evenen til å ta initiativ
* passive og trege
* kognitiv svekket

Demens med lewylegmer
* synshallusinasjoner
* vansker med å oppfattetredimensjonalt og vansker med avstandsbedømming
* vansker med å orientere seg
* vansker med å utføre praktiske handlinger
* nedsatt tale og nedsatt motoriske funksjonseven
* trett og sover mye

SYKFAR1 (5 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions