Kap. 8 I Memory Flashcards

1
Q

Hvordan brukes “gjenfinnings assosiasjoner” (retrieval cues)?

A

Hjernen bruker gjenfinnings assosiasjoner til å erindre informasjon lagret i hjernen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva beskriver Von Rostorff effekten, og hvilken påvirkning har det på minne?

A

Von Rostorff effekten beskriver hvordan noe som står i kontrast til annet, synes bedre. Stimuli som bryter ut med det andre er enklere å huske.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er den autobiografisk hukommelsen?

A

Den autobiografisk hukommelsen er hukommelsen for hendelser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvilken påvirkning har emosjoner på minne, og hvorfor?

A

Er det innblandet opphissende emosjoner rundt en hendelse, husker man det bedre. Dette er fordi ved opphisselse er amygdala involvert, som sørger for at man husker bedre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er “Lysglimt/-pære minner” (Flashbulb memories)?

A

Lysglimt/-pære minner er minner som oppfattes så ekte at man kan oppleve de som skjermbilder. De kommer av at hendelsen som de skapes av oppfattes som overraskende og utgjør konsekvenser for individet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er “innkodingens spesifisitets prinsipp” (Encoding specificity principle)?

A

Innkodingens spesifisitets prinsipp er når man opplever de samme betingelsene som opplevd ved innkoding, vil dette utløse en gjenhenting. Kan være påvirket av miljømessige, fysiologiske og psykologiske faktorer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er kontekst avhengig hukommelse?

A

Kontekst avhengig hukommelse er et innkodingens spesifisitets prinsipp hvor ekstern stimuli utløser en gjenhenting.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er tilstands avhengig hukommelse?

A

Tilstands avhengig hukommelse er et innkodingens spesifisitets prinsipp hvor intern stimuli i form av sinnstilstand utløser en gjenhenting.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er “humør overensstemmende hukommelse” (Mood-congruent recall)?

A

humør overensstemmende hukommelse er et innkodingens spesifisitets prinsipp hvor intern stimuli i form av humør utløser en gjenhenting.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva går “forfalls teorien” (Decay theory) ut på?

A

Forfalls teori er en teori om glemsel som resultat av gradvis bortfall av et minne i langtidhukommelsen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er proaktiv- og retroaktiv interferens?

A

Proaktiv interferens er hvor gammel informasjon forstyrrer ny informasjon. Retroaktiv interferens er hvor ny informasjon forstyrrer gammel informasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er fortrening, og hva er det som utløser det?

A

Fortrengning er en forsvarsmekanisme som ubevisst fortrenger informasjon til det ubevisste(id). Utløses av sjokkerende og angstvekkende opplevelser og tanker, som traumer og sosialt uakseptabeladferd/tanker.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er retrospektiv- og prospektiv hukommelse?

A

Retrospektiv hukommelse er hukommelse for ting som har skjedd. Prospektiv hukommelse er hukommelse for ting som skal skje.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er amnesi?

A

Amnesi refererer VANLIGVIS til hukommelsestap på grunn av spesielle forhold, som hjerne skader, sykdom eller psykiske traumer. (PS: kan også referere til hukommelses tap)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er retrograd- og anterograd amnesi

A

Retrograd amnesi er hukommelsestap for hendelser som var opplevd før hukommelsen ble svekket.
Anterograd amnesi er minnetap for hendelser som opptrer etter første hukommelsestap

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er demens?

A

Demens er en type sykdom som innebærer gradvis tap av kognitive evner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er småbarns amnesi?

A

Småbarns amnesi er hukommelses tap av de første leveårene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hukommelse (memory)

A

Prosessen som gjør det mulig for oss å registrere, lagre og senere hente fram erfaringer og informasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Informasjonsprossens tre steg i hukommelsen

A

Innkoding, (encoding), Lagring (storage) og Gjenhente (retriving)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Innkoding (encoding)

A

å få informasjon inn i hukommelsen ved å oversette den til en form som hjernecellene kan prosessere og lagre.

Er en intern organisering og oversetter, som stukturerer informasjonen som skal huskes til et format som du kan håndtere effektivt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Lagring (storage)

A

Beholdelse av informasjon i hukommelsen over tid.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Gjennfine (retreving)

A

prossesen med å gjennhente informasjon fra langtidshukommelsen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Atkinson og Shiffrins (1968) klassiske modell for å skildre hukommelse (hvilke 3 steg)

A

sensoriske hukommelse, arbeidende (korttids) hukommelse og langtidshukommelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Sensorisk hukommelse

A

Hukommelsesprosess som holder på innkommende sanseinformasjon akkurat så lenge at den kan bevares.

Består av forskjellige undersystem kalt sensoriske registreinger, som er de første som prosseserer informasjonen

Iconic store (ikonisk lagring): vår visuelle sesoriske register. Klarer kun å holde på info 1500ms.

Ekkolagring (echoic store) er våres audio lagring og den kan lagre informasjon opp til flere sekunder.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Arbeidshukkomelse/ korttidshukommelse

A

Mye av informasjonen i den sensoriske hukommelsen forsvinner fort men via selektiv oppmerksomhet går noe informasjon videre til korttidshukommelsen.

Korttidshukommelse: hukommelsen som midlertidig holder en begrenset mengde informasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hukommelseskoder

A

Hukommelseskoder er mentale representasjoner av former for informasjon eller stimuli, de kan ta ulike former.

Visuelle koder: mentale bilder
Fonologisk koder: kode noe via lyd.
Sematisk koding: betydningen av en stimulus.
Motoriske koder: fysiske handlinger blir kodet gjennom bevegelsesmønstre.

26
Q

Hvor stor kapasitet har korttidshukommelsen?

A

Korttidshukommelsen kan bare holde en begrenset mengde informasjon av gangen. Den klarer å lagre opp til 7 +/- 2 enheter av gangen.

Uten repetisjon lagres de fleste minner i korttidshukommelsen i omtrent 20 sekunder.

27
Q

Chunking:

A

Å kombinere enkeltstående elementer til større meningsenheter. Dette tillater oss å huske flere ting samtidig.

28
Q

Komponentene til Arbeidshukommelsen

A

Fonologisk lupe, Visuospatical sketchpad (VSSP), Episodic buffer og Central executive.

29
Q

Fonologisk lupe

A

Fonologisk lupe lagrer kort mentale representasjoner av lyd som du enten hører eller gjentar til deg selv.

Betstår av fonologisk lagring; lagrer informasjonen, og Articulatory rehearsal system; er denne som brukes til å stille gjenngi ord for deg selv.

30
Q

Visuospatial sketchpad (VSSP)

A

Antas å holde på og manipulere visuell informasjon, og er involvert ved gjenhenting og manipulering av mentale bilder.

31
Q

Episodic buffer

A

Episodic buffer er en midlertidig lagringsplass hvor informasjon fra langtisminner og fra de to andre arbeidshukommelsen komponentene kan bli integrert, manipulert og bli gjort tilgjengelig for bevisstheten.

Koblingen mellom korttidshukommelsen og langtidshukommelsen.

32
Q

central executive

A

Styrer systemene i arbeidshukommelsen og dirigerer hvilket system som gjør hva.

33
Q

Langtidhukommelse

A

Langtidshukommelse er vårt store bibliotek av lagrede minner og informasjon.

34
Q

Serieposisjonseffekten

A

evnen til å gjenkalle et element (ord, ting, etc.) påvirkes av elementets plassering i en serie. Du husker bedre i starten og i slutten av en serie.

eksperiment gjort av Glanzer og Cunitz (1966)

35
Q

Anstrengende koding (effortful prossesing)

A

Er informasjon vi aktivt må prossesere med intensjoner og vilje og krever vår beviste oppmerksomhet. Eks. pensum som skal læres etc.

36
Q

Automatisk prosessering

A

Er innkoding som skjer uten intensjon og krever lite oppmerksomhet.

37
Q

Vedlikeholdsøvelse

A

Gjentatt oppramsing av informasjon, også kalt repetisjon.

Det hjelper holde informasjonen i arbeidshukommelsen men er ikke nødvendigvis den beste måten å flytte informasjonen over til langtidshukommelsen på en måte som gjør at vi effektivt kan gjeninnhente den senere.

38
Q

Utdypende fortelling (Elaborative rehersal)

A

Fokuserer på mening med informasjon eller relaterer den til noe vi allerede vet.

39
Q

Tosidig koding teori (Dual coding theory)

A

Hevder at hvis vi koder informasjon ved å bruke både språklige og billedlige koder så øker sjansene for at minst en av de to kodene vil være tilgjengelig senere og støtte gjenhentingen.

40
Q

Plasseringsmetode (Method of loci)

A

Et hjelpemiddel for hukommelsen der informasjonsbiter (f.eks. varer på en handleliste) alle sammen forbindes med et mentalt bilde av ulike romlige lokaliteter.

41
Q

Hva er Mnemonic devices og hvilke har vi?

A

Mnemonic betyr huskeregler
Huskeregler hjelper oss å gjenhente informasjon fra langtidsminnet.

Vi har flere foskjellige typer huskeregler noen eksempler er:
Hirarki, chunking, visuelle bilder, plasseringsmetode, akronym og rim.

42
Q

Hva er hukommelses skjemaer?

A

Skjemaer er mentale rammeverk, et organisert tankemønster om enkelte aspekter av verden.

Temaene vi henter ut fra ting som skjer og innkoder inn i hukommelsen er ofte organisert rundt skjemaer.

Du har skjemaer for shopping, venner etc. Disse hjelper deg organisere verden.

Å tilegne seg ekspertise er en prosses som utvikler skjemaer som hjelper oss å kode informasjon inn i meningsfulle mønstre.

43
Q

Mnemoniker (Mnemonist/ Mnemoniker)

A

Person som viser ekstraordinære hukommelsesevner.

Mnemonikere tar ibruk grunnleggende hukommelsesprinsipper som nevnt tidligere.

44
Q

Assosiativt nettverk (associative network)

A

Oppfatningen om at langtids hukommelsen er organisert som et omfattende nettverk av assosierte ideer og begreper.

45
Q

Priming

A

Oppfatningen om at langtids hukommelsen er organisert som et omfattende nettverk av assosierte ideer og begreper.

Ved å nevne ordet rød primes flere andre nøkkelord som roser, andre farger, brann etc

46
Q

Nevrale nettverksmodell

A

Nevrale nettverksmodeller tilsier at hver del av informasjon i hukommelsen er representert, ikke ved en eneste node, men ved flere noder fordelt i hjernen. Hvert minne er representert gjennom aktiveringen av et unikt mønster av noder.

47
Q

Nevrale nettverk (forbindelses) modellen (Neural network (connectionist) model)

A

hevder at hvert begrep lagret I hukommelsen er representert med et unikt mønster av forgrenede og samtidig aktiverte knutepunkter som prosesserer informasjonen parallelt; også kjent som den parallell fordelte prosesserings modellen.

48
Q

Parallel fordelt prosesseringsmodell (Parallel distributed processing (PDP) model)

A

Datamaskin model der hvert ledd i hukommelsen er representert med et særlig mønster av spredte, men fortsatt forbundne enheter som aktiveres samtidig (dvs de opererer parallelt). Også kjent under betegnelsen nevralt nettverks modell.

49
Q

Utsagnskunskap (declarative memmory)

A

Hukommelsen for faktisk kunnskap som omfatter 2 undergrupper: kunnskap knyttet til personlig erfaring (episodisk hukommelse) og kunnskap om fakta og språk (semantisk hukommelse).

50
Q

Episodisk hukommelse

A

Vårt lager av faktakunnskap basert på perseonlige erfaringer – når, hvor og hva som har hendt i vårt liv.

51
Q

Semantisk hukommelse

A

Generell faktakunnskap om verden og om språk, inkluder hukommelse om verden og om begreper.

52
Q

Prosedyremessig kunnskap (procedural (non-declarative) memory)

A

Hukommelse som viser seg i lærte ferdigheter og handlinger.

Slik som å skrive eller å sykle

Klassisk betigning er koblet til prosedyremessig kunnskap.

53
Q

Eksplisitt hukommelse (explicit memory)

A

Bevisst eller intensjonal gjenhenting.

54
Q

Implisitt hukommelse (Implicit memory)

A

Når hukommelsen påvirker atferden vår uten at vi bevisst er klar over det.

Eks sykle.

55
Q

Feilinformasjons effekten

A

er forstyrrelsen av et minne av noe. På grunn av misledende eller feil informasjon vi har tilegnet oss i ettertid

56
Q

Steds forvirring

A

er når vi gjenkjenner noe, men ikke husker hvor det skjedde eller hvor vi har det fra. Kalles også for “Steds-kontroll-feil”
For eksempel hen gjenkjenner personen ansikt, men husker ikke fra hvor og antar det er hen vitne så utføre forbrytelsen.

57
Q

Sosial eksklusjon (Social exclusion)

A

er en tilstand der mennesker til en viss grad er utestengt eller ikke i stand til å delta fult i et samfunn.

58
Q

Tre kategorier Kassin (e.g., 2008,2017) deler falske tilståelser inn i

A

1: Frivillig falske tilståelser
2: Overensstemmende falske tilståelser
3: Internaliserte falske tilståelser

59
Q

Frivillig falske tilståelser

A

er vanlig i drap på høyprofilerte mennesker. Folk tilstår for at der ganger de på noen måte eller av en annen patologisk (betyr det samme som sykelig) grunn.
Den svenske seriemorderen, som bare fortsatte å tilstå x antall drap som var i media, mens han satt inne i psykiatrisk institusjon

60
Q

Overensstemmende falske tilståelser

A

gjøres for at avhøret skal ta slutt. Vanlig før da avhører og avhørs metoder ikke var like regulert som i dag. Tilståelser skjedde gjerne for at prøvelsen skulle ta slutt, og med gulerøtter som søvn, mat.

61
Q

Internaliserte falske tilståelser

A

(Har størst interesse hos psykologer) og er der mennesker tilstår forbrytelser som ikke har gjort, virkelig tror de har gjort det. Dette kan være på grunn av falske minner, eller at de blir fortalt/ tror det er masse bevis som viser til at hen har begått det.
▪ Fetteren til Birgitte Tangs ( i en blanding av overrenstemmende falske tilståelse)

I USA er det lov for politi i avhør å fortelle mistenkte at det finnes bevis for ens skyld, selv om det i realiteten ikke finnes.

62
Q
A