Tekstur kap.7 Flashcards

1
Q

Hva er koherens?

A

Den sammenhengen som gjør de enkelte delene av teksten meningsfull i forhold til hverandre og til teksten som helhet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er kohesjon?

A

Når koherensen er markert eksplisitt i teksten, kaller vi dette kohesjon. Markeringen skjer ved hjelp av kohesjonsmarkører/mekanismer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvordan kan en referere til referenter i en tekst?

A

Pronomen brukes om referenter som er emnemessig fremtredende i teksten, i fokus, mens substantiv brukes for å referere til referenter som ikke er aktivisert i samme grad. Eks.: Det huset er helt nytt (subst.), for det var ikke malt ennå (pron.).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er en anaforisk referanse?

A

Å referere til en referent som står tidligere i teksten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er en referentkobling?

A

Koblinger som skjer mellom referenter. Obs! Ikke mellom ord! F.eks. kan pronomenet “hun” forkomme flere ganger i en tekst, men ikke nødvendigvis referere til samme referent.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Nevn noen vanlig semantiske relasjoner.

A

Identitet (samme ord): Bæsj - bæsj
Synonymi (likhet i betydning): Nesegrev - snyteskaft
Hyponymi (over- og underbegrep): Drøvtygger - lama
Antonymi (motsetning): Snill - slem

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er forbindere?

A

I setningskoblinger uttrykkes den logiske relasjonen til de nærmest omkringliggende setningene eksplisitt gjennom forbindere, eller implisitt. Eks.: Du er teit, fordi du røyker (fordi er forbinder, eksplisitt). Du er teit. Du røyker. (Implisitt)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvilke uttrykk kan fungere som forbindere mellom setninger?

A

Konjunksjoner (og, eller, men, for…), subjunksjoner (fordi, når, selv om…), adverb (dessuten, derfor, der…), preposisjonsuttrykk (for eksempel, blant annet, tross alt…)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er kausalkoblinger?

A

Når det er et årsaksforhold mellom hendelsene i to setninger, har vi en kausalkobling. Dette kan uttrykkes ved: Årsak, hensikt, følge, betingelse, begrunnelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er temporalkoblinger?

A

Setninger som ordnes etter tidsforhold. Uttrykkes gjennom tidsadverb og andre typer tidsuttrykk: så, da, deretter, etterpå, mens, først, samtidig, tidligere osv.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er adversativkoblinger?

A

Hvis det er en motsetning mellom to setninger, har vi en adversativkobling: Kontrast, motsigelse, innrømmelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er additivkobling?

A

Additivkobling innebærer at det er en viss likhet eller symmetri mellom setningene: Oppramsing, eksemplifisering, utdyping, presisering, reformulering, alternativ, anførsel.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Definer temaplassen.

A

Det vi vil si noe om, setter vi først i setningen, på plassen før det finitte verbalet, dette kalles temaplassen (fundamentplassen/forfeltet).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er en presenteringskonstruksjon?

A

En konstruksjon som benyttes når en vil presentere en ny referent uten å knytte den til et allerede etablert emne (ofte et innholdstomt pronomen som “det”).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er en dubleringskonstruksjon?

A

Også kalt dislokering. Har som funksjon å introdusere nye eller ikke aktiviserte referenter. Den nye referenten blir da introdusert forut for den egentlige setningen (i “ekstraposisjon”), for så å bli gjentatt som kjent informasjon på temaplassen. F.eks. Og bikkja han het Balto.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er rema?

A

En posisjon i setningen. Ny informasjon i en setning kommer gjerne etter det finitte verbalet, i den delen av setningen som kalles rema. Det allmenne mønsteret er at kjent informasjon kommer på temaplassen og ny informasjon i remadelen.

17
Q

Hva er fokus?

A

Det som en ytring presenterer som nytt.

18
Q

Hva er et emne?

A

Et emne er et sett med verbaliserte hendelser som er internt strukturert. Dvs. at vi har en rekke prosesser som er koblet sammen etter visse logiske relasjoner (tid, årsak, likhet, kontrast), og et sett med referenter som er knyttet sammen i referensielle, semantiske eller assosiative kjeder.

19
Q

Hva er global koherens?

A

Tekster er ikke bare holdt sammen av relasjoner fra ytring til ytring, men også av overordnede “planer” for hele eller deler av teksten. I tillegg til den lokale koherensen snakker vi altså om en global koherens i større eller mindre målestokk.

20
Q

Hva er emnesetninger?

A

Innledende emneangivelser, gjerne den første setningen.

21
Q

Hva er makroproposisjoner?

A

Oppsummerende representasjoner for hele eller deler av tekster. Dette gjør vi ved å abstrahere og generalisere innholdet slik at vi kan lagre innholdet av den tolkede teksten i minnet.

22
Q

Hva er diskursmarkører?

A

Ord og uttrykk som markerer koherensbrudd. Typisk med konjunksjoner og andre funksjonsord f.eks. men, for, forresten, uansett, i alle fall, for øvrig, nei.