(3) Bindinger, Oppbygning Og Egenskaper

Question 1

Bindinger

Answer 1

Elektriske tiltrekningskrefter som holder atomer, ioner og molekyler sammen i grunnstoffer og kjemiske forbindelser

Question 2

Sterke bindinger

Answer 2

Metallbinding
Ioneforbindelse (holder ionene sammen i et salt) 
Kovalent binding også kalt elektronparfordeling som holder atomene sammen i et molekyl.

Question 3

Svake bindinger

Answer 3

Svake bindinger som binder molekyler sammen:
Hydrogenbinding (har mange molekyler som har en positiv og negativ side f.eks. Vann)
Dipolbinding

Question 4

Metallbinding

Answer 4

Metaller er bygd opp av positive ioner i en sjø av elektroner. De sterke tiltrekningskreftene som holder ionene og elektronene kalles metallbinding.

Question 5

Hva skyldes at metaller er gode ledere av strøm både i fast form og i smelte

Answer 5

Siden elektronene kan forflytte seg ganske fritt, vil de bevege seg mot plusspolen i en strømkrets og det vil bli fullt på med elektroner fra minuspolen.

Question 6

Hva kaller vi det når et stoff er pakket regelmessig i et bestemt mønster

Answer 6

Krystallinsk

Question 7

Legering

Answer 7

Da blander vi grunnstoff. F.eks stål er en legering fra jern med tilsatt litt mer karbonatomer

Question 8

Hva bruker vi gjerne legeringer til

Answer 8

Materiale da det har forberedende egenskaper som styrke og stivhet

Question 9

Hva består salter av

Answer 9

Salter består av positive og negative ioner som tiltrekker hverandre og danner sterke bindinger

Question 10

Hvordan plasserer saltioner seg F.eks i natriumklorid

Answer 10

NaCl består av Na+ og Cl- ioner som plasserer seg i et kubisk krystall hvor ett Na+ ion er omgitt av 6 Cl- ioner og motsatt. Siden ionene har forskjellig ladning tåler ikke salter å bli påvirket av en kraft. Det vil føre til brudd i metallet (metall tåler dette)

Question 11

Egenskaper til salter

Answer 11

Salt leder ikke strøm i fast form, men løst i vann leder saltionene strøm. Salter kan være lett løselige eller uløselige i vann.

Question 12

Hvorfor kan en ioneforbindelse lett knuses?

Answer 12

Pga bindingene (annenhver pluss og minus). Hvis man da skyver på en rekke vil det da bli + mot + og - mot -, som da gjør at det skjer et brudd og vil føre til frastøting mellom lagene og avskalling og brudd i krystaller.

Question 13

Hva skjer når koksalt blir løst i vann?

Answer 13

Da frigjøres Na+ ionene og Cl- ionene fra krystallen spres i vannet. Derfor leder salt strøm som væske og ikke fast stoff fordi vannmolekylene trekker ioner fra ionekrystallen ut i løsningen.

Question 14

Formel når NaCl er løst opp i vann

Answer 14

NaCl (s) + vann —> Na+(aq) + Cl- (aq)

Question 15

Hvorfor har ioneforbindelser høyt smeltepunkt?

Answer 15

Fordi det kreves mye energi for å bryte ionebindingene i krystallen.

Question 16

Kovalente bindinger

Answer 16

Sterke bindinger som vi finner i et molekyl. Blir også kalt elektronparbinding, da atomene i molekyler deler på ett eller flere elektronpar. De deler elektronpar for å få oppfylt oktettregelen.
(Det kreves mer energi for å splitte en trippelbinding enn en dobbeltbinding)

Question 17

Nevn en gass som har enkeltbinding?

Answer 17

Flourgass deler på et elektronpar

Question 18

Nevn en gass som har trippelbinding?

Answer 18

Nitrogen deler på tre elektronpar

Question 19

Nevn en gass som har dobbeltbinding

Answer 19

Oksygen deler på to elektronpar

Question 20

Hva vil elektronegativitet bety?

Eksempler

Answer 20

Elektronegativitet vil bety at noen atomer trekker kraftigere på elektroner enn andre. Vi har Fluor som trekker kraftigst med 4,0 og celsius har lavest med 0,7.

Question 21

Hva fører forskjellen på elektronegativiteten til?

Answer 21

At vi får enten polare eller ikke-polare kovalente bindinger.
Dersom forskjellen på elektronegativitet er 0-0,5 har vi upolar kovalent binding
-||- fra 0,5-1,7 har vi polar kovalent binding
-||- fra 1,7 -> har vi ionebinding

Question 22

Hvorfor er vann en dipol?

Answer 22

Fordi vannmolekylet, H2O er vinklet med oksygen i spissen og hydrogenatomene ytterst.
H litt positiv og oksygen negativ. Da har vi en + pol og en - pol.

Question 23

Hva kalles de felles elektronparene ?

Answer 23

Bindingselektroner

Question 24

Hva kalles elektronparene som ikke inngår i bindingene ?

Answer 24

Ledige elektronpar

Question 25

Hvorfor er ammoniakkmolekylet en dipol

Answer 25

Fordi den kan bli skrevet tredimensjonalt

Question 26

Hvordan man kann få et inntrykk av elektronegativiten til et grunnstoff ut i fra periodesystemet.

Answer 26

Oppover i en gruppe blir verdien på elektronegativitetsverdien til grunnstoffet større og øker også bortover mot høyre i en periode

Question 27

Dipolbindinger og hydrogenbindinger er

Answer 27

Svake bindinger mellom molekyler

Question 28

Dipol

Answer 28

En positiv side og en negativ side. Den positive siden trekker på den negative siden i et annet molekyl.

Question 29

Hvilke former har dipolbindinger?

Answer 29

Fast form og væske

Question 30

Hva menes med at vi kan ha dipolbindinger midlertidig

Answer 30

Fordi elektronene kan bevege seg rundt hele tiden og kan flytte seg da til en side

Question 31

Hydrogenbindinger kan vi F.eks finne i

Answer 31

Vannmolekyler. Har sterke bindinger mellom seg

Question 32

Kan dipolbindinger opptre mellom upolare molekyler som virker som midlertidig dipoler

Answer 32

Ja

Question 33

Dipolbindinger er alltid bygd opp av ... atomer

Answer 33

Ulike ( forskjellige elektronegativitetsverdi) | F.eks HCl og CO

Question 34

Upolare molekyler kan ha ... molekyler men også ... atomer

Answer 34

Like F.eks. Cl2 og H2 Eller ulike atomer hvis de er bundet sammen med polare kovalente bindinger Det som er likt er at det er et sentrum for positiv og negativ ladning. CO2 og CCl4

Question 35

Maksimalt antall hydrogenbindinger som et vannmolekyl kan danne er

Answer 35

4. | Is er tilstanden av vann der alle disse blir dannet

Question 36

Totalt hydrogenbindinger og kovalente bindinger hvert O-atom kan danne er

Answer 36

4

Question 37

Sammenhengen mellom styrke på bindingene mellom molekylene i et stoff og stoffets smeltepunkt er

Answer 37

Jo sterke bindinger, desto høyere er smeltepunktet

Question 38

Hvordan er vann en væske i romtemp. Mens H2S en gass

Answer 38

H2O har hydrogenbindinger, mens H2S har dipolbindinger imellom seg

Question 39

Likt løser likt

Answer 39

Polare løsemiddel løser polare stoffer og upolare løsemiddel løser upolare stoffer

Question 40

Hvorfor er diamant så mye hardere enn grafitt

Answer 40

I diamant er hvert C-atom bundet til fire andre C-atomer i en romslig struktur med kovalente bindinger (sterke). Mens grafitt er bygd opp av parallelle lag med C-atomer og bindingene mellom lagene er svake

Question 41

Hvordan leder grafitt strøm, mens diamant ikke?

Answer 41

Fordi grafitt har felleselektroner som danner en elektronsky over og under laget og gjør at grafitt leder strøm. I diamant er alle elektronene opptatt i kovalente bindinger.

Question 42

Hvorfor har diamant et så høyt smeltepunkt (3000)?

Answer 42

Fordi alle bindingene er sterke