Medicmodul Flashcards

0
Q

Symptomer på halsbetennelse

A

Rød og sår hals
Vondt for å svelge
Feber
Rennende nese

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
1
Q

Symptomer på bihulebetennelse

A
Feber
Redusert allmenntilstand
Smerter under øynene 
Smerter nederst i pannen og over nesa
Unormalt mye snørr fra nesa
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Symptomer på bronkitt

A
Kraftig hoste
Lett kortpust
Tetthetsfølelse i brystet 
Pipelyder ved respirasjon
Feber
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Symptomer på lungebetennelse

A
Feber
Redusert allmenntilstand 
Hoste (tykt slim)
Surklelyder/pipelyder ved resp.
Forhøyet CRP
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Symptomer på beinhinnebetennelse

A
  • Tidlig stadium: smerter som forsvinner etter oppvarming, kommer tilbake etter endt aktivitet
  • Konstante leggsmerter
  • Hevelse og ømt å trykke på beinhinnen
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Symptomer på betennelse i akillessen

A
  • Smerter i hælen og akillessenen når man går og løper
  • Smertene reduserer etter oppv. men kommer tilbake etter endt aktivitet
  • Hovent og ømt rundt akillessenen
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Symptomer på meningitt

A
Høy feber
Ledd- og muskelsmerter
Nedsatt allmenntilstand 
Nedsatt bevisthet 
Hodepine
Nakke- og ryggstivhet
Kvalme og brekninger
Lysskyhet
Kramper
Utslett
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er Leddbåndsskader?

A

Overstrekning av ett eller flere leddbånd - får rifter eller kan være helt avrevet. Hovner raskt og jo mer smertefult jo alvorligere skade.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Behandling av meningitt

A
På sykehus
Antibiotika, næring og væske gis i.v.
Nøye overvåkning
Syke i nærmiljøet gis antibiotika
Friske i kontakt gis vaksine
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Symptomer på commotio cerebri

A

Bevissthetstap
Hukommelsestap
Krampe

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er Commotio cerebri?

A

Hjernerystelse. Umiddelbart og forbigående bevissthetstap, ledsaget av en kort periode med hukommelsestap etter et slag mot hode.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Symptomer på Epilepsi

A

Kraftige rykninger og kramper
Fjernhet og bortfall av muskelkraft
Fråde om munnen
Avgang av urin eller avføring

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er Epilepsi?

A

Samlebetegnelse for ulike typer anfall som skyldes forstyrrelse i hjernens elektriske aktivitet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Symptomer på UVI

A

Hyppig vannlating
Svie under og etter vannlating
Varmefølelse etter vannlating

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er Syncope?

A

Besvimelse. En plutselig innsettende tap av bevissthet, fra sek. til min. varighet, forårsaket av en spontant reversibel forstyrrelse i hjernens funksjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Symptomer på nyrebekkenbetennelse

A
Feber
Flankesmerter
Smerter i korsryggen 
Kvalme og brekninger 
Symptomer på UVI
Kan ha nedsatt allmenntilstand
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Symptomer på Nyrestein

A
  • Sterke takvise smerter i ryggen/flanken med utstråling til lysken
  • Blod i urinen
  • Kvalme og oppkast
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva er Nyrestein?

A

Små steiner som dannes ved at innholdet i urinen felles ut.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Symptomer på klamydia

A
Ingen hos 60-80%
Svie ved vannlating 
Utflod
Menn: kløe i urineørsåpning
Uregelmessig mens
Underlivssmerter
Feber
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Symptomer på kjønnsvorter

A

Spisse, stilkede eller blomkålslignende vorter rundt endetarmsåpning, i endetarmen, rundt skjedeinngang, i skjeden, på livmorhalsen, i urinrøret, på penisskaftet eller på forhuden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Symptomer på genital herpes

A
  • De ytre kjønnsorganene er røde, hovne og ømme
  • Smertefulle blemmedannelser, etterfulgt av skorper
  • Slapphet
  • Feber
  • Smertefull vannlating
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva er Genital herpes?

A

Virusinfeksjon i underlivet. To virus: HSV-1 og HSV-2

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Symptomer på HIV

A
Munnsår
Feber
Halsbetennelse 
Forstørret lymfeknuter
Ledd- og muskelsmerter
Utslett
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Symptomer på Blindtarmsbetennelse

A
Smerter rundt navelen i tidlig stadium
Smerter i nedre høyre del av magen
Kvalme
Oppkast
Forstoppelse/diaré 
Feber
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Symptomer på gallestein

A
  • Smerter i nedre høyre del av magen med utstråling til ryggen eller høyre skulder
  • Smerter etter måltid
  • Kvalme
  • Feber
  • Redusert allmenntilstand
  • Gulfarging av huden
  • Lys avføring
  • Mørk urin
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Symptomer på diabetes

A
Nedsatt allmenntilstand
Tørste
Produserer store mengder urin
Taper vekt
Høyt/stigende blodsukker
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hva er Diabetes?

A

En defekt av bukspyttkjertelens produksjon av insulin som regulerer mengden sukker i blodet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Behandling av diabetes

A

Sunt kosthold og fysisk aktivitet

Insulinsprøyte eller tabletter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Brennkopper

A

En overfladisk infeksjon i huden som skyldes bakterier og smitter lett men er ufarlig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Symptomer på brennkopper

A
  • Sår med gulaktig skorpe som det kan renne gul væske fra

* Utslettet gir en mild kløe

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Mononukleose

A

Kyssesyke. Virusinfeksjon som mange er bærere av uten å være syk. Symptomgivende hyppigst blant unge.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Symptomer på Mononukleose

A
Feber
Sår hals
Hovne lymfeknuter
Påvirket allmenntilstand 
I noen tilfeller forstørret milt og lever
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

SAMPLE

A
Signs and symptoms
Allergies
Medications
Previous illness
Last in/last out
Events prior to injury
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Maslows behovshierarki

A
  1. Fysiologiske behov
  2. Behov for trygghet og sikkerhet
  3. Behov for kjærlighet og sosial tilknytning.
  4. Behov for anerkjennelse og sosial selvoppfatning.
  5. Behov for selvrealisering.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Pasienter som skal faste

A
Hodeskader
Skader i bryst
Skader i buk
Tilstander hvor sirkulasjonen er truet
Tilstander hvor bevisstheten er truet
Akutt abdomen
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Preparattypene

A

A: narkotikum (streng utleveringskode og forvaltning, f.eks. Morfin)
B: legemidler med sentralt virkende egenskaper, vanedannende og attraktive for misbruk (f.eks. Vital)
C: legemidler som tilhører den største gruppen (f.eks. Paracet)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Administrasjonsmåter for legemidler

A
  • Peroralt, via munnen: tbl, kapsler, flytende, dosepulver
  • På kroppsoverflaten: øyedråper, nesedråper, kremer, salver, liminenter, plaster
  • Rektalt, via endetarmen: stikkpiller, klyster
  • Inhalasjon, via innånding
  • Parenteralt, utenom mage-tarmsystemet: injeksjon eller infusjon
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

Når et sår skal sutureres

A
  • Dype sår som spriker
  • Rene kanter
  • Fritt for forurensning
  • Maks etter 8 t
  • Ikke bitt (hundebitt, osv)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

Når et sår skal stripses

A
  • Små grunne sår, fritt for forurensning og har rene kanter

* Huden skal ikke sprike

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

Førstehjelp ved sårbehandling

A
Hansker
Fjernw synlig forurensning 
Skyll med Nacl
Rens med klorhexisin
Dekk med kompress
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

Unormal respirasjon - typer

A
Dyspnea (åndenød)
Tachypnea (rask) og hyperventilasjon
Overfladisk 
Hypoventilasjon/langsom resp.
Cheyne-Stokes resp.
Resp. med pipelyder
Snorking
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

Puls - typer

A

Normal; 60-80 slag/min
Bradycardi: langsom
Tachycardi: rask

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

Hva BT er et produkt av

A
  • Hjertets sammentrekning
  • Mengden blod som pumpes ut av hjertet
  • Motstanden i bodårene
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

BT - typer

A
  • Normalt; sys.114-140, dias.50-90
  • Hypertensjon: over normale verdier
  • Hypotensjon: under normale verdier
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

Faktorer som påvirker BT

A
Alder
Kjønn
Kroppsbygning
Trening
Emosjon
Medikamenter
Sykdom
Blødning
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
45
Q

Måter å måle BT

A
  • Auskulatorisk: med stetoskop i tillegg

* Palpatorisk: kun BT-apparat

46
Q

Måter å måle temp. på

A

Rektalt: endetarmen
Oralt: munnen
Aksillært: under armen

47
Q

Hva forhøyet kroppstemperatur er tegn på

A

Infeksjon
Vevsskade
Sykdom
Hypertermi

48
Q

Hva økt kroppstemperatur fører til

A

Økt:

  • energibehov
  • oksygenbehov
  • hjertefrekvens
  • væskebehov
  • resp.frekvens
49
Q

Hva man må observere ved feber

A
Registrere temp.
Frostanfall?
Finne årsaken
Tegn på dehydrering(måle væskeinntak/diurese)
Dokumentere i.v.væsketilførsel
50
Q

Forhold man kan observere ved huden

A
  • Hudfarge: info om sirk. og O2-metning
  • Hudens temp. og fuktighet: info om kroppens temp.regulering og varmeproduksjon
  • Hudens kapillærfylling: info om (mikro-) sirk. og væskebalanse
51
Q

IBUX

A
  • Antiinflammatorisk middel-ved akutte inflammasjonstilstander
  • Ved milde-moderate smerter
  • IVAMI
  • Forsiktighet ved kjent koagulasjonsdefekt
  • Analgetisk effekt: 600-1200 mg/døgn, 2-4 doser
  • Antiinflammatorisk effekt: opp til 2400 mg/døgn
  • Bivirkninger: sure oppstøt, diaré, magesår
52
Q

Rhinox/Otrivin nesespray

A
  • Ved forkjølelse
  • IVAMI
  • Ikke kontinuerlig i mer enn 10 dager for å unngå medikamentell rhinitt
  • 1 spray i hvert nesebor 2-3 ganger daglig, max 10 dager
  • Bivirkninger: tørrhet i nese og munn, tett nese ved lengre bruk
53
Q

Bacimicyn

A
  • Antibiotika mot bakterieinfeksjon i huden.
  • IVAMI
  • Ikke i ørene-klorhexidin kan påvirke hørselen
  • Smøres/strøs på 1-2 ganger daglig
  • Bivirkninger: allergisk hudutslett(sjelden)
54
Q

Kull mikstur 150 mg/ml

A
  • Førstehjelp ved forgiftning og mot diaré (omgangssyke og matforgiftning)
  • Lie effekt mot cyanid, jern, alkaliske stoffer og mineralsyrer
  • Forgiftning: 100-300 ml, om mulig mer
  • Diaré: 15-30 ml (1-2ss), 1-flere ganger daglig
  • Bivirkninger: forstoppelse
55
Q

Kloramfenikol øyedråper 5 mg/ml

A
  • Antibiotikum for infeksjon i øyet
  • Forebyggende etter fjerning av fremmedlegemer
  • Ved perforerende skader-øyedråper
  • IVAMI
  • Øyedråper: 1-2 dråper hver 1-2 t i 2-3 dager, senere hver 4-6 t inntil 2 dager.
  • Øyesalve: litt i øyet/på øyelokkranden 3-4 ganger daglig.
  • Bivirkninger: kan påvirke normalflora ved langtidsbruk.
56
Q

Xylocain injeksjonsvæske m/uten adrenalin

A
  • Med adrenalin: karkontraherende middel-lokalbedøvelse ved småkirugier for å redusere blødninger.
  • Uten: lokalbedøvelse
  • Forsiktig ved alvorlig sirk.svikt, hjertesvikt og lokale infeksjoner i injekssjonsområdet
  • IVAMI
  • Adrenalin: ikke ved sykdom i tyreoidea eller alvorlige hjertesykdommer.
  • Bivirkninger: kvalme, oppkast, svimmelhet, bradykardi, endring av BT
57
Q

Noskapin mikstur

A
  • Ved luftveisirritasjoner og tørrhoste ved forbigående ØLI.
  • IVAMI
  • 20 ml inntil 3 ganger daglig.
  • Bivirkninger: hodepine og tretthet, kvalme og mageknip(sjelden)
58
Q

Morfin ampuller

A
  • Ved sterke smerter
  • Forsiktighet ved krampetilstander, hodeskader og intrakranielt trykk.
  • Dosering: lege
  • Bivirkninger: forstoppelse, kvalme, nedsatt resp., nedsatt hosterefleks
59
Q

Adrenalin injeksjonsvæske

A
  • Virker bronkidilaterende og slimhinnesvellende
  • Gir økt hjertefrekvens og koranorgjennomblødning.
  • Gir kontraksjon i hud, slimhinner og nyrer
  • Brukes ved kraftige astmanfall, alvorlige anafylaktiske reaksjoner og ved hjertestans og overflateblødninger.
  • Forsiktighet ved hypertensjon, hjerte og karsykdommer, sykdom i tyreoidea og dårlig kontrollert diabetes.
  • 1 mg/ml eller 0,1 mg/ml (katastrofeadrenalin)
  • Bivirkninger: angst, uro, tremor, forhøyet BT, økt fare for arytmi, hjertebank og takycardi
60
Q

Cordarone 50 mg/ml

A
  • Ved hjertestans i AHLR-algoritmen
  • Først 300 mg, deretter 150 om ingen effekt
  • Bivirkninger: vevsirritasjon og hypertensjon
61
Q

Hva er CRP, hva brukes det til og hva er verdiene?

A
  • C-reaktivt protein som produseres i immunforsvarsprosessen ved infeksjon
  • Mål på hvor kraftig infeksjonen er
  • Skiller virus- og bakterieinfeksjon
  • Under 10: ingen infeksjon
  • 10-50: Virusinfeksjon
  • 50+: Bakterieinfeksjon
  • Tas ved kontroll av sykdomsutviklingen og etter operasjoner for å oppdage komplikasjoner
63
Q

Dextran 70 og NaCl infusjonsvæske

A
  • Øker blodvolumet
  • Nedsetter blodets viskositet
  • Brukes til erstatning for store væsketap forårsaket av blødninger, brannskader og operative angrep.
  • Forebyggende mot blodpropp etter alvorlige skader.
  • Promiten gis i forkant for å hindre allergisk reaksjon.
64
Q

Diazepam (Stesolid, Vival)

A
  • Mot angst, søvnmangel, kramper, fobier, uro, aggresjon og spenninger.
  • Avhengighetsfare ved langvarig bruk.
  • Bivirkninger: tretthet, søvnighet, muskelsvakhet, forvirring, eksitasjon, nedsatt stemningsleie og resp.hemming.
65
Q

Hva er Hemoglobin-test og hva er verdiene?

A
  • Innholdet av Hb i blodet kan si noe om blodfattighet, blodsykdom og dehydrering.
  • Kan tas som stikk i fingeren eller venøs blodprøve.
  • Normalområdet menn: 13-17 mg/100 ml
  • Normalområdet kvinner: 12-15 mg/100 ml
66
Q

Hva er Strep-A-test og hva er verdiene?

A
  • Hurtigtest for å finne ut om pasienter er smittet med streptokokk A i halsen.
  • Spyttprøve-lang vattpinne stikkes ned i halsen
  • Negativt/positivt
67
Q

Hva er Monospot og hva er verdiene?

A
  • Hurtigtest for å finne ut om pasienten er smittet med mononukleose.
  • Stikk i fingeren/venøs blodprøve
  • Positivt/negativt
68
Q

Hva er Glukosemåling og hva er verdiene?

A
  • Måler innholdet glukose i blodet ved mistanke om diabetes.
  • Stikk i fingeren/venøs blodprøve
  • Normalområdet: 4-6 mmol/L
69
Q

Hva er Urinstix og hva er verdiene?

A
  • Hurtigtest for å finne ut om pasienten har UVI.
  • Slår ut på leukocytter, blod, glukose, nitritt og proteiner.
  • Normalt funn: Ingen utslag(0)/små utslag(1)
70
Q

Hva er AB0- og Rhesus-systemet?

A

Systemet for de fire blodtypene A, B, AB og 0, i tillegg til Rhesus+ og Rhesus-, totalt 8 blodtyper.

71
Q

Hva er prosedyren for sterilisering?

A
  1. Grovvask
  2. Legg materiell i nettingkurver med alt åpent.
  3. Plasser kurven i vaskemaskin, velg riktig program og trykk start.
  4. Vask hendene før man tar i materiellet når det er ferdig.
  5. Pakk materiellet i innpakningsfolie egnet for autoklavering og forsegle det med limemaskin.
  6. Undersøk om det er vann på autoklaven.
  7. Skru på autoklaven og legg inn innpakka materiell, velg program og trykk start.
  8. Inspisere den ferdige innpakningen.
  9. Skrive dato på innpakningen.
72
Q

Hvordan skal en autoklavert pakke se ut?

A
  • Hel, uten rifter eller hull
  • Tørr og fri for kondens
  • Korrekt innpakket (forseglet på riktig måte, riktig folie og utstyret ligger åpent)
  • Stripemønsteret har skiftet farge til mørkebrunt
73
Q

Hva er hygiene?

A

Alle forhåndsregler som tas for å forebygge sykdomens oppkomst.

74
Q

Hva er smittekilden?

A

Smittestoff-smittekilde-utgangsport-smittemåte-inngangsport-smittemottager-smittekilde-smittestoff

75
Q

Hva er det hygieniske grunnprinsippet?

A

All smiteforebygging går ut på å sette inn tiltak for å bryte smittekjeden?

76
Q

Hvordan kan man hindre smittestoffer å spre seg på sykestua?

A
  • Fast personell pleier pas.
  • Bruke beskyttelsesutstyr.
  • Nøye med håndvask og desinfisering.
  • Materiell til pas. ikke tilbake til avdeling.
  • Ett bestemt toalett til pas.
  • Riktig håndtering av mat.
77
Q

Hva er hensikten med isolering?

A

Bryte smitteveier som smittestoffet kan forflytte seg i.

78
Q

Hvilke smittemåter finnes?

A
  • Kontaktsmitte
  • Fekal og oral smitte
  • Dråpesmitte/Luftsmitte
  • Blodsmitte
79
Q

Hva er kontaktsmitte?

A
  • Direkte/indirekte

* Gir mindre alvorlige hud- eller sårinfeksjoner, diarè og oppkast.

80
Q

Hva er Fekal- og Oral smitte?

A
  • Direkte/indirekte
  • Smittestoffet finnes i avføringen
  • Kan gi Hep.-A, Salmonella, Kolera og Polio.
81
Q

Hva er Dråpesmitte/Luftsmitte?

A
  • Direkte/indirekte

* Kan gi Hjernehinnebetennelse, Kikhoste, Meslinger, Røde hunder, Lungetuberkulose, Kyssesyke og Kusma.

82
Q

Hva er Blodsmitte?

A
  • Inokulasjossmitte/Direkte
  • Kan gi Hep-B og C, og HIV.
  • Smitter gjennom blod, sæd, vaginalt sekret og brystmelk.
83
Q

Hvordan skal avfall organiseres?

A

Smitteanfall som engangsytstyr og bandasjer skal i gule poser merket med “risikonavfall” og sprøyter, kanyler og ande spisse gjenstander skal i gule bokser merket med “risikoavfall”.

84
Q

Hva er dekontaminering?

A

Fjerning av mikroorganismer på overflater. To metoder: vaskemaskin/vask med vann og såpe og overflatevask med kjemisk rensemiddel. Ved sistnevnte skal utstyret vaskes først.

85
Q

Hva er desinfisering?

A

Fjerning av mikroorganismer på levende overflater. Enten ved varme eller kjemiske rensemidler som kloarmin og sprit.

86
Q

Hva er sterilisering?

A

Fjerning av alle mikroorganismer på døde overflater. Skal gjøres på alt utstyr som skal penetrere hud/slimhinner. Ved autoklavering, tørrsterilisering eller sterilt utstyr fra produsent.

87
Q

Hva er autoklavering?

A

Mettet vanndamp fra 120-140 grader.

88
Q

Hvordan kjennetegnes psykiske plager og lidelser?

A

Ved at de påvirker tanker, følelser, handlinger, væremåte og omgang med andre.

89
Q

Hva er forskjellen på psykiske plager og psykiske lidelser?

A

Psykiske plager er tilstander som oppleves belastende, men ikke i så stor grad at de karakteriseres som diagnoser. Psykiske lidelser er tilstander der personen oppfyller bestemte diagnotiske kriterier, og medfører ofte større belastninger enn psykiske plager.

90
Q

Eksempler på psykiske plager og psykiske lidelser.

A

Plager: Milde former for misbruk eller enkle fobier. Lidelser: sosial angst, depressive episoder, bipolar lidelse og schizofreni.

91
Q

Symptomer på depressive lidelser

A
Hovedsympter:
1.Nedsatt stemningsleie
2.Interesse- og gledesløshet
3.Energitap/økt trettbarhet
Andre: Redusert kons./oppmerksomhet, dårlig selvfølelse/selvtillit, skyldfølelse/mindreverdighetsfølelse, negative fremtidstanker, planer om selvskading/selvmord, søvnforstyrrelser, nedsatt appetitt, redusert seksualdrift, irritabilitet.
92
Q

Hvilke generelle høystressfaktorer finnes?

A

Eksistenisell hendelse(overgangsalder), stor arb.belastning, miste jobben, trussel mot liv, død i familien, voldtekt, økonomisk krise, manglende sos.kontakt, ulykker.

93
Q

Hvilke kroppslige forandringer har vi på stress?

A

Økt hjerterytme, fordøyelsesstopp, hørselsforandringer, tunnelsyn, skjelving, muskelspenninger, fomling, rask pust, økt smertetolerase, søvinhibisjon, svetting.

94
Q

Hvordan kan man håndtere stress?

A

Mat og drikke, hvile/søvn, redusere belastningen, trygt miljø, godt samhold, avslapningsøvelser.

95
Q

Hva er akutte stridsreaksjoner?

A

Akutt svikt i funksjon og stridsdyktighet. Fører til fysiske reaksjoner som svimmehlhet, rastløshet/avslapningsproblemer, hjerteklapp, hyperventilasjon, skjelving, svetting, kvalme/diarè, hyppig vannlating og psykiske reaksjoner som utmattelse/depresjonsfølelser, redusert responstid, kons.problemer, usikkerhet, fjernhetsfølelse/nummenhet, initiativsløshet/tilbaketrekning, opptatt av ubetydelige ting og dødsangst.

96
Q

Hvordan kan man forebygge ASR?

A
  • Personlighetstrekk
  • Samhold, moral og lederskap
  • Åpenhet
  • Erfaring og trening
97
Q

Psykisk førstehjelp på ASR

A
  • Forventningsskapende
  • Rask
  • Enkel
  • Umidellbar
  • Deltagende
98
Q

OPQRST

A
  • Onset
  • Palliation/Provocation
  • Quality
  • Radiation/referred/region
  • Severity
  • Time/duration
99
Q

Hva skal dokumenteres når du mottar pasienten?

A
  • Personopplysninger
  • Hendelsesforløp, hva som har skjedd
  • Skadens/sykdommens art, inkludert symptomer
  • Behandling som er utført så langt
  • Hvor pasienten evakueres fra og til
  • Øvrige opplysninger av interesse (eiendeler, våpen, CBRN-fare etc.)
100
Q

Hvordan setter du en i.m.injeksjon?

A

Du setter en intramuskulær injeksjon i muskelvev. Det er vanligst å sette denne i seteballen eller låret. Ved injeksjon i seteballen stikker man i ytre øvre kvadrant, og passer på å ikke treffe ischiasnerven. Ved injeksjon i låret trekker man en linje rett opp fra kneet og stikker i området på utsiden av låret, også ytre øvre kvadrant.

101
Q

Hvordan setter du en s.c.injeksjon?

A

En subcutan injeksjon settes i fettvev i underhuden. Det er vanlig å sette denne i magen, på låret, i seteballen eller overarmen.

102
Q

Hvilket utstyr bruker man under AHLR?

A
  • EKG (Elektrokardiogram)
  • Maske og bag / tube (intubasjon)
  • Oksygentank (eller apparat som sikrer oksygentilførsel)
  • Venekanyle
  • Medikamenter (gis ved vurdering)
  • Defibrillator
103
Q

Symptomer på luftveisinfeksjoner

A
  • Feber og redusert allmenntilstand
  • Rød og sår hals
  • Rennende nese eller unormalt mye snørr
  • Vondt for å svelge
  • Hoste
  • Kortpust
  • Pipelyder/surklelyder ved respirasjon
  • Forhøyet CRP
104
Q

Behandling av luftveisinfeksjoner

A
  • Legeundersøkelse
  • Symptomatisk behandling og generelle råd
  • Varm drikke
  • Tilpasset fysisk aktivitet
  • Febernedsettende/smertestillende medikamenter
  • I enkelte tilfeller hostemedisin eller antibiotika
105
Q

Symptomer på mage/tarm-infeksjoner

A
  • Oppkast
  • Diaré
  • Magesmerter
  • Feber
106
Q

Behandling av mage/tarm-infeksjoner

A
  • Grundig hygiene
  • Kvalmestillende
  • Isolering
  • Engangsbestikk
  • Legetilsyn
107
Q

Behandling av brennkopper

A
  • Rengjøring med såpe og rennende vann
  • Bløtgjøre og fjerne tykke skorper
  • Vaske med mild klorhexidin og legge på tørre bandasjer
  • Antiseptisk salve og antibiotika
108
Q

Symptomer på akutt abdomen

A
  • Smerter i mageregion (skarpe og regionaliserte)
  • Kvalme
  • Feber og redusert allmenntilstand
  • Oppkast
  • Forandret avføring
109
Q

Symptomer på Astma

A
  • Åndenød på utpust
  • Talevansker
  • Rask og overfladisk respirasjon
  • Pipelyder i brystet
  • Hoste
  • Engstelig og urolig
  • Rask puls
  • Cyanose (alvorlige tilfeller)
110
Q

Behandling av Astma

A
  • La pasient velge leiring
  • Berolige pasient
  • Gi oksygen dersom pasienten føler dette hjelper
  • Rask transport til sykehus
  • Legen kan gi medisiner som utvider luftveiene
111
Q

Tiltak som gir en trygg samhandling med pasienten

A
  • Utvise kompetanse
  • Være seriøs, men imøtekommende
  • Ta pasienten på alvor og vise respekt
  • Være ærlig
  • God non-verbal og verbal kommunikasjon
  • Vise pasienten at man er tilstede og har tid til å lytte
  • Vise interesse for det pasienten har å si
112
Q

Symptomer på psykoser

A
  • Foreligger en realitetsbrist
  • Sviktende dømmekraft
  • Feiltolking av sosiale signaler
  • Sviktende kontaktevne
  • Fungerer dårlig i samspill med andre mennesker
  • Hallusinasjoner
  • Vrangforestillinger
  • Forfølgelsesideer
113
Q

Symptomer på mani

A
  • Sterkt økt målrettet aktivitet
  • Lett distraherbar
  • Lite behov for søvn
  • Grov svikt i vurderingsevnen