Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Biologi > KAP 4: CELLER > Flashcards

KAP 4: CELLER Flashcards

1
Q

Dyrecellens oppbygning

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Plantecellens oppbygning

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Cellekjernen

A
  • Cellens kontrollsenter
  • Inneholder arvestoffet DNA
  • Har en kjernemembran som er dobbelt. Den beskytter DNA og kontrollerer hva som slipper inn og ut av cellen
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Cellekjernen og DNA

A
  • Et DNA-molekyl pakket inn i proteinerutgjør et kromosom
  • Eukaryote celler har lineære kromosomersom inneholder hundrevis av gener
  • Kroppsceller har parvise kromosomer –de er diploide
  • Kjønnsceller har enkeltkromosomer –de er haploide
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Mitose og meiose

A

​Mitose – vanlig celledeling

En diploid morcelle blir til to diploide datterceller
Gir opphav til nye kroppsceller

Meiose – reduksjonsdeling
En diploid morcelle blir til fire haploide datterceller
Gir opphav til kjønnsceller

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Ribosomer

A
  • Små organeller som består av RNA og proteiner
  • Flyter fritt i cytosol eller er festet til ER (endoplasmatisk retikulum)
  • Ribosomene deltar i proteinsyntesen DNA → RNA → polypeptid → protein
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Mitokondriene

A

Her skjer celleåndingen:
glukose + oksygen → karbondioksid + vann + ATP

  • Dobbelt membran, en indre og en ytre. Den indres er foldet og har stor overflate. Her dannes ATP
  • Celler med høyt energibehov har mange mitokondrier
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Cytoskjelettet

A

•Et nettverk av proteinfibre

•Stiver opp cellen og holder organellene
på plass. Også viktig for biokjemisk
aktivitet i cellen

•Tre hovedtyper av fibre

–Mikrofilamenter (bygd av proteinet aktin)

–Mikrotubuli (tubulin)

–Intermediære filamenter (keratiner)

–Mikrotubuli danner bl.a. cilier
og flageller, eks. halen hos
sædceller og cilier i luftrørene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Endomembransystemet

A
  • Et system av membraner og blærer, cellens transportsystem
  • Består av

–Kjernemembranen

–Det endoplasmatiske nettverket

–Golgiapparatet

–Vakuoler

–Lysosomer

–Cellemembranen

  • Samarbeider om biokjemiske prosesser
  • Blærer blir overført fra en organell til en annen
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Endoplasmatisk nettverk ER

A
  • Et nettverk av membraner som slipper fra seg blærer
  • Noen av membranene er dekket av ribosomer og kalles ru ER. Membranene som ikke er dekket av ribosomer kalles glatt ER
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Golgiapparatet

A

•En bunke med blærer og tallerkenformede,
sekker som er lagt oppå hverandre

•Blærer avsnørt fra ER smelter sammen
med den øvre delen av golgiapparatet.
Derfra sendes innholdet i blærene
videre mens det endres

•Organiske molekyler, særlig proteiner
og lipider, sorteres, omdannes og
transporteres

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Peroksisomer og lysosomer

A
  • Peroksisomer:

–blærer som inneholder enzymer som bryter ned fettsyrer, samtidig dannes det hydrogenperoksid

–De delvis nedbrutte fettsyrene overføres så til mitokondriene der nedbrytingen fullføres

  • Lysosomer:

–inneholder mange enzymer, bl.a. lysozym, som kan bryte ned store organiske molekyler i cellene

–Bryter ned bl.a. utslitte organeller, virus og bakterier

–Viktige for resirkulering av stoffer cellene trenger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Vakuoler

A
  • Store, væskefylte rom i cytoplasmaet hos
  • planteceller
  • Blir ofte kalt cellesaftrom
  • Viktige for å opprettholde trykket i
  • cellen og stive opp planten
  • Kan fungere som lagringsplass for stoffer som planten ikke trenger eller som kan skade cellen hvis de er løst i cytosol
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Kloroplaster

A
  • Inneholder klorofyll som fanger lysenergi og omdanner den til kjemisk energi ved å produsere ATP, glukose og oksygen i fotosyntesen
  • Dobbelt membran som omgir det væskefylte rommet stroma
  • Et indre membransystem, tylakoidene, ligger i stroma. Tylakoidene er sekkeformet og ligger en stabel kalt granum (flert. Grana)
  • Hver sekk er omgitt av en membran vi kaller tylakoidmembran. Her finner vi klorofyllet.
  • I fotosyntesen fanger klorofyllet opp solenergi, og det blir dannet oksygen og glukose:

vann + karbondioksid + solenergi → glukose + oksygen

  • Planteceller inneholder også andre pigmenter enn klorofyll. Disse blir synlige om høsten om høsten når klorofyllet brytes ned for å resirkuleres
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Celleveggen

A
  • Hos planter, sopper, bakterier og noen protister
  • Celleveggen beskytter cellen, gir støtte og hindrer at cellen sprekker
  • Består av forskjellige organiske molekyler. Hos planter inneholder celleveggen mye cellulose
  • Celleveggen er forsterket med lignin (ligner på cellulose)
  • Den er porøs slik at vann og mindre
  • molekyler slipper igjennom
  • Mellom naboceller er det kanaler som forbinder cytosol og gjør det mulig for cellene å kommunisere
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Prokaryote celler

A
  • Rike: Bakterier
  • Rike: Arkeer
  • Har ingen kjerne med membran som beskytter arvestoffet eller andre membrandekte organeller
  • Har en cellevegg utenpå cellemembranen
  • Svært små, men ekstremt tallrike
  • Spiller en viktig rolle i alle kretsløp i naturen
17
Q

Cellestruktur

A
18
Q

Bakterier

A
  • Kan være produsenter, konsumenter og nedbrytere
  • Avgjørende betydning for jordas økosystemer og kretsløp (bryte ned organisk materiale, fotosyntese og nitrogenfiksering).
  • Finnes overalt også under ekstreme forhold
  • Ekstremt tallrike (i en menneskekropp er det ca. 10 ganger flere bakterieceller enn menneskeceller!)
  • Mange bakterier spiller en stor økonomisk rolle for oss og derfor er de nyttige:

1) Produserer antibiotika
2) Bryter ned oljesøl
3) Gjæring brød og melkeprodukter
4) Til å lage medisin for eksempel insulin

  • Men noen er også sykdomsfremkallende (patogene)
  • Mange bakterier lever i symbiose med andre arter
  • I tarmen finnes det en milliard bakterier per gram avføring.
19
Q

Inndeling hos bakterier

A

Etter form:

Spiriller, kokker, staver

Etter levevis:

  • Autotrofe: Produserer organiske forbindelser av uorganiske.
  • Fotoautotrofe, driver fotosyntese (blågrønnbakterier).
  • Kjemoautotrofe, bruker uorganiske forbindelser som energikilde.
  • Eksempel på kjemoautotrofe bakterier er de nitrogenfikserende bakteriene (klarer å omdanne N₂ i lufta til NH₃ som kan brukes til å lage organiske forbindelser).
  • Heterotrofe: Er konsumenter (bruker organisk materiale for å dekke energibehovet). Eks er de sykdomsfremkallende bakteriene (patogene) og vår vanlige tarmbakterie E.coli er forbrukere
20
Q

Bakteriens oppygning

A
  • Ett, sirkulært DNA-molekyl som ligger løst i cytoplasmaet
  • Plasmider, små ringformede DNA-biter
  • Cilier eller flageller for bevegelse
  • Cellevegg av peptidoglykaner (karbohydrater og aminosyrer), er ulik den vi finner i planteceller og arkeer
21
Q

Bakteriens formering

A
  • Ukjønnet, ved todeling (binær fisjon)
  • Dattercellene er like morcellen (kloning)
  • Formerer seg svært fort
  • Kan dele seg hvert 20. minutt
  • Etter fem timer, 32 000 individer!
22
Q

Genetisk variasjon

A
  • Stadige mutasjoner i DNA øker den genetiske variasjonen
  • Mutasjoner som gir best tilpasning vil raskt bli mer vanlige pga seleksjon (eks.antibiotika resistens)
  • Arvestoff blir hele tiden overført mellom bakterier i naturen, mellom individer av samme art og ulike arter.
23
Q

Arvestoff overføres ved konjugasjon

A

1. Konjugasjon

en bakterie danner en tråd som trekker en annen bakterie inntil. Deretter kan bakterien med tråden overføre arvemateriale (deler av DNA og plasmider) til den andre. Overføring av gener,

bla for antibiotikaresistens er vanlig mellom

individer og mellom bakteriearter.

24
Q

Overføring av arvestoff ved hjelp av transformasjon

A

Transformasjon:

bakterier i en løsning med
DNA kan ta opp DNA-biter. DNA-bitene passerer gjennom cellemembranen og tas opp.
Brukes bl.a. til å overføre fremmede gener
til en bakterie.

25
Q

Overføring av arvestoff gjennom transduksjon

A

Transduksjon:

Bakterien angripes av en bakteriofag (et virus) som går inn i cellen og formerer seg der ved å benytte bakteriens DNA. Samtidig kan noen av bakteriens gener bli kopiert og bakteriofagen tar disse med og inn i en annen bakterie når bakteriofagen angriper nye bakterier.

  • Lysogen vekst: vertsbakterien lever videre.
  • Lytisk vekst: kontrollerer bakterien,

produsere nye bakteriofager,

Sprenger cellen.

26
Q

Bakterier i mat

A

•Mange teknikker kan brukes for å drepe
bakterier eller hemme bakterievekst i
mat slik at den holder seg bedre. Vi sier at maten konserveres. Eks: frysing, tørking, salting, sylting, røyking, krydder og gjæring.

  • Hermetisering ved 100 grader dreper mange bakterier. Oppvarming kan også gjøre at bakteriene bli inaktive (kan ikke dele seg) men kan starte å dele seg igjen hvis de kommer til gunstige forhold.
  • Noen bakterier tilsettes maten, som melkebakterier.
  • Noen bakterier ødelegger maten ved at de produserer gifter og /eller illeluktende stoffer
  • Andre bakterier er farlige, eks. mutert E.coli (blodig diare) , Salomonella (2500 underarter) – diare, tyfus, blodforgiftning), vibrio cholera (krafig diare og dehydrering), tuberkulose
27
Q

Bakterier og sykdommer

A

•Mange bakterier lever i symbiose med
mennesker og andre organismer

•Noen fører til sykdommer og gir en infeksjon,
eks. halsbetennelse, lungebetennelse, ørebetennelse, klamydia og øyekatarr

  • Betennelse i sår ofte forårsaket av stafylokokker og streptokokker fører til mange av de vanlige infeksjonssykdommene
  • Stafylokokker hører til de vanligste bakterietypene på sykehus – finnes normalt på hud og slimhinner. Noen kan forårsake sykdom (sårinfeksjon, brennkopper, matforgiftning). Hvorfor smittes man lett på sykehuset?
28
Q

Bakteriesmitte

A
  • Dråpesmitte
  • Støvsmitte
  • Kontaktsmitte (direkte eller indirekte – klær, gjenstander, flasker). Viktig med god hygiene.
  • Mange som bli smittet blir ikke synlig syke (friske smittebærere). Vanskelig å finne kilden til sykdommen.
  • Smitte gjennom matvarer og vann (ofte mage-tarmsykdommer). Ofte i utlandet vi blir smittet (andre hygieniske forhold og andre bakterier vi ikke har utviklet immunitet mot.
29
Q

Antibiotika

A
  • Medisin som opprinnelig ble funnet i sopparter, blant annet penicillin fra soppenarten Penicillium notatum oppdaget av Alexander Fleming i 1928.
  • Påvirker bakteriene slik at de ikke klarer å kopiere DNAèt sitt eller lage cellevegg.

–Smalspektret antibiotika: påvirker noen få arter av bakterier

–Bredspektret antibiotika: påvirker mange arter av bakterier

•For mye bruk av bredspektret antibiotika

øker faren for resistens hos bakterien

•En blodprøve kalt CRP (protein som lages i leveres ved infeksjon) kan avgjøre om du har en bakterie- eller en
virusinfeksjon

30
Q

Arkeer

A
  • Prokaryote celler, men har en del likhetstrekk med eukaryote celler
  • Formerer seg ukjønnet, ved todeling
  • Ikke sykdomsframkallende, og påvirkes heller ikke av antibiotika
  • Lever i mange ekstreme miljøer, som varme kilder
31
Q

Virus

A
  • Celleparasitter, regnes ikke som levende
  • Avhengig av en celles maskineri for å formere seg
  • Forårsaker sykdommer som influensa, forkjølelse, aids og herpes
  • Har DNA eller RNA som arvemateriale
  • Har ulike fasonger avhengig av type vertscelle
32
Q

Virusets oppbygning

A
  • Er ikke laget av celler
  • Partikler som har en proteinkappe med arvestoff inni
  • Arvestoff DNA eller RNA
  • Fra 3 til 200 gener
  • Har ingen organeller, cytoplasma,

ingen enzymer eller selvstendig

Stoffskifte

•Bestemte virus angriper bare

Bestemte celler hos bestemte

Organismer (HIV virus – spesielle hvite blod celler)

33
Q

Formering hos virus

A
  • Hiv har RNA som arvestoff. Slike virus kalles retrovirus
  • RNA må kopieres til DNA før viruset får formert seg
34
Q

Utviklingen fra prokaryot til eukaryot celle

A

•Eukaryote celler oppsto fra
prokaryote for mer enn to
milliarder år siden

•Utviklingen av organeller
hos eukaryote celler kalles
ofte endosymbiont-teorien

35
Q

Prokaryote og eukaryote celler

A

•Prokaryote celler har ikke cellekjerne.
DNA flyter fritt i cytoplasma. Cellene er
mye mindre enn de eukaryote

•Eukaryote celler har cellekjerne med DNA i
og andre membrandekte organeller (celledeler)

36
Q

Eukaryote celler

A
  • Alle organismer i rikene sopper, planter, dyr og protister består av eukaryote celler
  • DNA-et er innpakket i en kjermemembran og dermed mye bedre beskyttet enn prokaryot-DNA

Biologi (5 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions