Kapitell 5 Flashcards
Stråling
Stråling er energi som sendes ut fra en strålingskilde i form av bølger eller partikler
Typer stråling
Solstråling
varmestråling
Røngtenstråling
Radioaktiv stråling
Ozonlaget
Ozon er et molekyl som består av tre oksygenatomer. Ozonlaget befinner seg fra 15 til 30 km over bakkenivå. Dette området blir kalt stratosfæren. Ozonlaget beskytter oss mot det meste av UV-strålingen fra sola.
Fotoner
Fotoner er bølgepakker som energien i lyset er stykket opp i
Nordlys
Nordlys oppstår når ladde partikler fra solvinden kolliderer med molekyler i jordamosfæren og får molekylene til å sende ut lys. Partiklene blir først langs magnetfeltlinjene ned mot de magnetiske polene på jorda, derfor er det mye nordlys på polene. Det blir forskjellig lys avhengig av hva slags molekyler som blir truffet av partiklene fra sola. Det grønne nordlyset kommer fra oksygen. Rødt og blått lys kommer fra nitrogen.
Farge på nordlys
Det blir forskjellig lys avhengig av hva slags molekyler som blir truffet av partiklene fra sola. Det grønne nordlyset kommer fra oksygen. Rødt og blått lys kommer fra nitrogen.
Norges forskning på nordlys
Norge har vært og er et foregangsland innen nordlysforskning. Christopher Hansteen var den første som knyttet nordlys til jordas magnetfelt. Kristian Birkeland klarte å lage en kunstig nordlysoval ved hjelp av et eksperiment med en kunstig jordklode – en terrella. Carl Størmer gjorde de første vellykkede høydemålingene av nordlyset.
I dag er Norge med i flere internasjonale forksningsprosjekter om nordlys. Både Andøya og Svalbard er sentrale observasjonssteder. Norge skyter opp satelitter så man kan obersvere nordlyset innenfra. Norge bruker også bakkebaserte radarer som reflekteres av nordlyset.
Nordlys dagen og natten
Nordlysovalen er det området i atmosfæren der nordlyset forekommer. Om natta er nordlysovalen rett over Nord Norge, og om dagen er den blant annet på svalbard. Det er derfor det er forskningstasjon på Andøya i Nord Norge så man kan se nordlys om natten, og se det på dagen på Svalbard.
Nordlysovalen
Området i atmosfæren der nordlyset forekommer. Det er i dette området de ladde partiklene treffer jordatmosfæren og avgir energi i kollisjon med molekyler og atomer i atmostfæren.
Nedbryting av Ozonlaget
Skjer når det er kaldt og stabilt vær, sollys og KFK gasser. Det blir øderlagt naturlig og fikset igjen men KFK gasser har ødela denne balansen. Det tar lang tid før vi ser vikningen. Når våren kommer og det blir varmere i stratosfæren reparer ozonhullet seg selv.
Positivt med soling
UV-strålingen stimulerer produksjon av D-vitamin i huden.
Enkelte hudsykdommer blir bedre av sol.
UVC-stråling kan få sår til å gro raskere.
Soling gir en følelse av velvære.
Negativt med soling
UV-stråling kan skade arvestoffet i hudcellene og gi hudkreft.
Sterkt sollys mot øynene kan gi snøblindhet.
En langtidseffekt av for mye UV-stråling på øynene er øyesykdommen grå stær.
UV-stråling kan svekke immunforsvaret.
Enkelte virus blir aktivert av UV-stråling, f.eks. viruset som forårsaker herpes og viruset HIV.
Huden aldres raskere når den blir utsatt for UV-stråling.
UV-indeks
UV indeks er et mål på hvor sterk uv strålingen er. Tykkelsen på ozonlaget er bare ett av flere frohold som avgjør uv indeksen. Skyer, solhøyde og refleksjon av stråling spiller også rolle
Drivhuseffekt
Varmestråling er langbølget stråling. På vei fra jorda blir denne strålingen absorbert av gasser i jordas atmosfære, Gassene sender så varmestrålingen ut igjen men nå i alle mulige retninger. Noe stråling er rettet tilbake mot jorda, mens noe har retning vekk fra jorda. Resultatet er at jordoverflaten varmes opp både av sola og av atmosfæren. Drivhusgasser absorberer varmestråling fra jorda, og hvis det er for mye gasser blir det abosrbert for mye og det blir varmere.
Drivhusgasser
Vanndamp
CO2
Metan
N2O
KFK-gasser
Ozon
Menneskelig aktivitet energibalansen i atmosfæren
Temperaturen øker på jorda når den mottar mer energi fra sola i form av solstråling enn den selv sender ut som varmestråling. Når temp stiger på jorda, øker også varmestrålingen fra jorda. Det blir ny balanse og jorda sender ut like mye energi som den mottar fra sola, men temperaturen på jorda er blitt høyere.
Konsekvenser av økt drivhuseffekt i Arktiske og lavtliggende områder
Permafrost i Arktis kan smelte
- Veier, toglinjer og bygninger kan bli ødelagt fordi bakken synker sammen
- Mer Karbon blir frigjort – CO2 i atmosfæren vil øke enda mer
- Sammensetning av arter vil endre seg
Spektre og spektral linjer
Lys består av fotoner med forskjellig bølgelengde. Forskjellig bølgelengde gir forskjellig farge på lyset. Med et spektroskop kan vi se fargene hver for seg i et spekter.
Sammenhengende spekter
Et glødende fast stoff, en glødende væske eller en gass med høyt trykk gir et sammenhengende spekter. Da ser vi alle regnbuens farger og ingen linjer.
Emisjonsspekter
Hvis vi varmer opp en gass, ser vi et emisjonsspekter. Det er lysende linjer, der hver linje ligger ved en bestemt bølgelengde. Når et elektron “faller” fra et skall lenger ute til et skall nærmere atomkjernen, blir det sendt ut et foton. Bølgelengden til fotonene som faller, er bestemt av energiforskjellen mellom nivåene i gassatomene. Hvert grunnstoff har derfor sine karakteristiske bølgelengder, og sitt helt unike emisjonsspekter.
Absorpsjonsspekter
Vi får et absorpsjonsspekter dersom vi sender lys med alle mulige farger (sammenhengende spekter) gjennom en gass. Atomene i gassen vil da absorbere de fotonene som har riktig bølgelengde i forhold til energiforskjellen mellom nivåene i gassatomene. Da blir elektronene i gassen eksitert (sparket opp) til et høyere nivå. Når elektronet faller ned igjen, blir det sendt ut et foton, men det kan bli sendt i en helt annen retning enn der vi står og observerer. Derfor blir lyset svekket ved disse bølgelengdene (sett fra oss), og vi får et sammenhengende spekter med mørke linjer – et absorpsjonsspekter.
Klimatiltak
Lage politiske tiltak som Paris avtalen
Dyrke mer skog som tar opp CO2
Redusere forbruk (miljøvennlige biler, minste energibruk)
Andre energikilder som sol. Ikke atomkraft.
Elektromagnetisk stråling
Lys er et spesialtilfelle av elektromagneitsk stråling. Elektromagnetisk stråling trenger ikke noe stoff for å bre seg, og beveger seg i tomt rom med lysfarten 300 000 km/s.
Elektromagnetisk stråling stjerner temperatur
Elektromagnetisk stråling gir oss informasjon om verdensrommet og om stjernene. Fargen til en stjerne sier noe om overflatetemperaturen. En kjølig stjerne (1500–2500 °C) ser rød ut. En varm stjerne (25 000–50 000 °C) ser blå ut. Jo kortere bølgelengde på fargen, desto høyere overflate temperatur.
