Lunge Flashcards
Hvordan graderes astmakontrollen i tre ulike grader?
Full astmakontroll: Ingen symptomer på dagtid (< 2 x pr uke), ingen nattlige symptomer/oppvåkninger, ingen behov for anfallsmedisin (< 2 g x pr uke) ingen funksjonsbegrensning, normal PEF og FEV1.
Delvis astmakontroll: Symptomer på dagtid > 2 x pr uke, nattlige symptomer en eller flere ganger pr uke, behov for anfallsmedisin > 2 x pr uke, begrenset daglig aktivitet en eller flere ganger pr uke, PEF eller FEV1 < 80% av forventet eller personlig beste verdi.
Ukontrollert astma: Om tre eller flere kriterier for delvis kontrollert astma er tilstede.
Hvordan graderes astmaanfall?
Alvorlighet av astmaanfall kan graderes i et gitt øyeblikk på følgende måte:
Mild (lett). Mild åndenød i hvile uten særlig påvirket begrensing av fysisk aktivitet. Kan ligge ned. Moderat til rikelig med piping i brystet
Moderat. Påtagelig begrenset fysisk aktivitet. Pasienten vil sitte. Bruker aksessorisk respirasjonsmuskulatur. Vanligvis rikelig med pipelyder
Alvorlig. Helt eller delvis immobilisert pasient. Liggende stilling er ofte umulig. Uttalt bruk av aksessorisk respirasjonsmuskulatur. Rikelig med pipelyder eller i meget alvorlige tilfeller avtagende mengde pipelyder
Håndtering av lett - moderat - og alvorlig astmaanfall på legekontoret?
lett astmaanfall :bør pasienten ta sin inhalerte kortvirkende beta-2-reseptoragonist i høyere dose enn vanlig (2–4 ganger økning) og forbigående øke (doble) dosen av inhalert glukokortikoid.
Ved et moderat astmaanfall påbegynnes dessuten peroral glukokortikoidkur. Om dette ikke gir en hurtig forbedring med stigende verdier, skal pasienten snarest søke lege.
Akutt alvorlig astma opptrer oftest som en komplikasjon til alvorlig persisterende og dårlig kontrollert astma. Livstruende anfall kan likevel utvikle seg i løpet av minutter også ved intermitterende eller mild persisterende astma. Pasienter som tidligere har hatt akutt alvorlig astma fortjener ekstra oppmerksomhet. Vurder sykehusinnleggelse også ved langvarig anfall, om pasienten begynner å bli trett eller uttørret og i sosiale situasjoner der videre kontroll kan være vanskelig å opprettholde.
Nevn noen ikke-medikamentelle tiltak ved astma?
- Reduksjon av luftforurensning. Aktiv og passiv røyking må unngås. Støvbeskyttende tiltak. God ventilasjon.
- Unngå infeksjoner
- Unngå legemidler som forverrer astma - f.eks NSAIDS og ASA.
- Adrenerge betareseptorantagonister, spesielt ikke-kardioselektive, kan utløse og forverre bronkial astma. Hvis betareseptorantagonist må benyttes hos slike pasienter, skal den være kardioselektiv (atenolol, bisoprolol, esmolol, metoprolol) og da vurderes i kombinasjon med et betaadrenergt stimulerende middel til inhalasjon.
- Ved astma hvor inhalasjonsallergier (innendørs: katt, husstøvmidd og muggsopp) er av betydning for sykdommen, vil saneringstiltak av disse være viktig. Ved middallergi er det viktig å ventilere soverommet godt og henge sengetøyet regelmessig ut. Ved alvorlige middrelaterte symptomer bør det anskaffes et spesielt madrasstrekk. Det finnes flere på markedet; kontakt Norges Astma- og Allergiforbund.
- Under anfall vil mange pasienter oppleve fordel av å fiksere skulderbuen ved å støtte armene mot et bord eller lignende. Dette gir bedre utnyttelse av m.latissimus dorsi og annen aksessorisk rerspirasjonsmuskulatur.
- Utenom anfall bør pasienter stimuleres til fysisk aktivitet. God tid til oppvarming, ev. bruk av betareseptoragonist før start og rikelig væskeinntak er nyttig.
- Fra 2012 er alle inhalasjonssteroider tillatt brukt innen idretten. For beta-2-agonister til inhalasjon er salbutamol til inhalasjon tillat inntil maksimal døgndose 1600 μg, formoterol inntil maksimal døgndose 54 μg og salmeterol i anbefalt dose. Terbutalin er ikke tillatt. Skal man bruke dette, må man søke om therapeutic use exemption (TUE). Får man behov for salbutamol inhalert gjennom forstøverapparat bør det søkes om TUE. Se .
- Inhalasjon av kald luft vil ofte utløse astma eller forverring av astma. En ansiktsmaske (Jonas) eller et kuldebeskyttelsessett (Jonasset) som varmer inhalasjonsluften til henholdsvis +10 °C eller +20 °C fås på rekvisisjon som teknisk hjelpemiddel. LungPlus er flere varianter varmeutvekslere som kan være til nytte for barn, voksne og idrettsutøvere som i kaldt vær opplever forverring av astma.
Vedlikeholdsbehandling ved astma?
- inhalasjonsglukokortikoider utgjør grunnsteinen i moderne astmabehandling.
- hurtigvirkende betareceptoragonist til inhalasjon tilgjengelig som basisbehandling
- Både langtidsvirkende beta-2-reseptoragonister og leukotrienreseptorantagonister har egenskaper som kan virke komplementært til glukokortikoidbehandlingen.
- langtidsvirkende betareseptoragonist og inhalasjonsglukokortikoider anbefales gjerne som første valg.
Fortell kort om de ulike trinnene i astmabehandling av voksne.
Trinn 1. Korttidsvirkende adrenerg beta-2-reseptoragonist gitt etter behov. Evt. annen beta-2-reseptoragonist eller ipratropium
Trinn 2 (mild persisterende). Inhalasjonsglukokortikoider fast og korttidsvirkende adrenerge beta-2-reseptoragonister ved behov. bør gis vedlikeholdsbehandling hvis astmasymptomene residiverer mer enn to ganger i uken eller ved nattlige symptomer. Start med middels høy døgndose av inhalasjonsglukokortikoid, dvs. budesonid 0,4–0,8 mg, flutikason 0,25–0,5 mg, ev. beklometason 0,4–1 mg, for hurtig å oppnå symptomfrihet og normalisere lungefunksjonen.
Trinn 3 (moderat persisterende). Middels høydose inhalasjonsglukokortikoid kombinert med langtidsvirkende adrenerg beta-2-reseptoragonist og korttidsvirkende adrenerg beta-2-reseptoragonist ved behov.
Trinn 4 (alvorlig persisterende). Høydosert inhalasjonsglukokortikoid, langtidsvirkende adrenerg beta-2-reseptoragonist, alternativt leukotrienreseptorantagonist og korttidsvirkende adrenerg beta-2-reseptoragonist ved behov. EVt teofyllin.
Trinn 5 (alvorlig persisterende). Som trinn 4 med fast tillegg av perorale glukokortikoider.
