Basal radiografi

Question 1

• Fortell litt om svertning (Mørkning):

Answer 1

• En røntgenfilm er normalt coated på begge sider med en lysførsom emulsjon av sølvbromid.
• Ved røntgenbestråling og etterfølgende fremkallelse av filmen skjer det en utfelling av metallisk sølv.
• Jo større mengde sølvbromid, som blir omdannet til metallisk sølv, jo mer sværtet blir filmen. En ueksponert film blir helt klar etter fremkallelse.

Question 2

Hvorfor anvender man forsterkningsfolier?

Answer 2

Ved å anvende forsterkningsfolier utnyttes røntgenstrålens evne til å få visse stoffer til å fluorensere.
(Det intensiverer røntgenstrålene og hermed nedsetter eksponeringstiden)

Question 3

Hva skjer når røntgenstrålene treffer foliene?

Answer 3

Ved røntgenbestråling konverterer krystallene i folioene rntgenstrålene til synlig lys, og det er fortrinnvis dette lys som eksponerer filmen. (En røntgenfilm er langt mer følsom ovenfor synlig lys enn ovenfor røntgenstråler.

Question 4

Hvor mye av sværtningen stanner fra røntgenstrålene?

Answer 4

Kun 5%, de resterende 95% skylles emittert lys fra foliene.

Question 5

Anvendelse av forterkningsfolioer forkorter eksponeringstiden. Hva er dette bra for?

Answer 5

Man nedsetter stråledosen til pasienten og personalet, og bevegelsesuskarphet reduseres.

Question 6

Hva er ulempen ved å bruke forsterkningsfolier med store korn?

Answer 6

Bildet blir mer uskarpt.

Question 7

Hva er F/F?

Answer 7

Folie film kombinasjon

Question 8

Det finnes forskjellige systemer av folier som er karakterisert ved den farge lys som se emitterer ved eksponering, hvilke?

Answer 8

Blå eller grønne

Question 9

Man bør kun arbeide med et F/F system. Hvorfor?

Answer 9

For eksempel når det blir anvendt en grønnfluorenscerende folie sammen med en blåfølsom film, kan det f.eks. resultere i et lysere bilde. Så filmen og foliet må passe sammen.

Question 10

Hvilke ulike F/F hastigheter har man?

Answer 10

• 50
• 100
• 400
• 800

Question 11

Når bruker man gjerne F/F 400?

Answer 11

Ved opptakelse av thorax, abdomen pelvis og tykke ekstrimiteter

Question 12

Når bruker man gjerne F/F 100?

Answer 12

Tynne ekstremiteter, fugler og exotics.

Question 13

Når bruker man gjerne F/F 800 eller F/F 1200?

Answer 13

Kan med fordel anvendes ved opptakelser med små røntgenanlegg med begrenset ytelsesevne.

Question 14

Hvordan skal en røntgenfilm oppbevares?

Answer 14

Korrekt ved en konstant temperatur og luftfuktighet.

Question 15

Hvordan kan man unngå at filmene skades ved sammenklebning?

Answer 15

Ha de stående på høykant

Question 16

Hvor skal kassetter med film oppbevares.

Answer 16

Ikke i røntgenrummet!!

Question 17

Fortell litt om mørkekammeret.

Answer 17

Skal være lystett, og mørkekammerbelysningen skal passe til filmtypen og vøre plassert korrekt over arbeidsbordet.

Question 18

Fortell litt om fremkaller og fixer.

Answer 18

Fremkallervæsken skal være beregnet til fremkaller metoden (Hånd eller maskinfremkallelse). For å sikre en jevn konsentrasjon av fremkaller og fixer i tankene skal det omrøres jevnlig. Det skal være god avstand mellom filmrammene i tankene, ellers kan det ses ujevn svertningsgrad og i værste fall ødelagt emulsion.
Såvel temperatur som tid skal overholdes under fremkallerprosessen for å unngå underfremkaller / overfremkalling av bilde.
Fremkallervæskene utmattes ved bruk, aktiviteten i væskene skal derfor kontrolleres jevnlig. Ved å montere en gråtoneskala i filmmerkeren kan man kontinuerlig følge aktiviteten.

Question 19

Hvordan skylles røntgenbildene?

Answer 19

Skal skje omhyggelig ellers nedsettes holdbarheten. Metallklemmer og rammer skal også skylles fri for kjemikalierester.

Question 20

Hvordan tørker man røntgenbildene?

Answer 20

Tørningen må ikke skje ved for høy temperatur. for ikke å skade emulsjonen skal røntgenbildene være helt tørre før håndtering.

Question 21

Hvilke reaksjoner ved fremstilling av et bilde ser man ved:

1. Fremkallerkaret
2. Fikserkaret
3. Skyllekaret

Answer 21

1. Kommer gjennom karet med fremkallervæske og det eksponerte sølvbromidet utfeldes til fritt sølv, som blir mørkt på filmen.
2. Alt sølvbromidet er blitt eksponert unntatt der hvor knoklen er plasset. at knoklen er grå skylles at filmen stadig er bekledd med ueksponert sølvbromid. filmen kommer gjennom karet med fikservæske, hvor det ueksponerte sølvbromid fjernes.
3. Filmen kommer gjennom skyllekaret hvor rester av kjemikalier fjernes, hvilket er med på å holde holdbarheten på filmen (forbedres)

Question 22

Fortell litt om betrakterskjermen.

Answer 22

Tradisjonelt benyttes det i skjermen et gult/rødt blandingslys, som forhindrer detaljene på røntgenopptakelsene å tre tydelig fram. Det optimale lys er hvitt/blått monokromatisk lys med homogen lysstyrke.
Regulerbar lysstyrke og avblending gjør det mulig å foreta diagnostikk på både undereksponert og overeksponert film. Bildene betragtes best i halvmørkt lokale.

Question 23

Hva er radiografiske artefakter?

Answer 23

Fellesbetegnelse for alt som forårsaker forringelse av den radiografiske bildekvalitet.

Question 24

Hvilke årsaker kan det være ved radiografiske artefakter?

Answer 24

ukorrekt oppbevaring, håndtering, eksponering og fremkallelse.

Question 25

Når oppstår de langt fleste radiografiske artfakter?

Answer 25

Ved manuelle fremkallerprosesser.

Question 26

Hva er slør?

Answer 26

Artefakt: forårsaker en uønsket sværtning med nedsetteslse av kontrasten på røntgenbilde

Question 27

Hvilke 3 grupper av slør har vi og si noe om dem.

Answer 27

1. Ekte slør
   Definieres som utfeldning av metallisk sølv på en film, som ikke har vært utsatt for eksponering eller falsk lys og kan oppstå som følge av: ukorrekt oppbevaring ved for høy temp.. eller luftfuktighet, for lang fremkallertid, for høy fremkallertemperatur
2. Eksponeringsslør
   Skylles, at filmen har vært utsatt for falsk lys eller eksponering: Mørkekammeret er ikke lystett, filmbeholderen er ikke lystett, ukorrekt farge av mørkekammerbelysning, ukorrekt plassering av mørkekammerbelysning, oppbevaring av kassetter med film i røntgenrommet
3. Spredt stråling
   Regnes også under slør, mulige årsaker kan være:
   Objekt over 10cm opptatt uten raster, tykke objekter, for høy kV, mangelfull innblending