9 - Sirkulasjon Flashcards Preview

Sykepleie > 9 - Sirkulasjon > Flashcards

Flashcards in 9 - Sirkulasjon Deck (207)
Loading flashcards...
1
Q

Hva består sirkulasjonssystemet av?

A

Hjertet og blodkar

2
Q

Hvor sender høyre hjertehalvdel sitt blod?

A

Gjennom lungene (det lille kretsløpet)

3
Q

Hvilken hjertehalvdel sender blod gjennom systemkretsløpet?

A

Venstre

4
Q

Hvilke fire hovedfunksjoner har sirkulasjonssystemet?

A

Transport, beskyttelse, stabilisering og kraftoverføring

5
Q

Hva transporteres i sirkulasjonssystemet?

A

O2, CO2, avfallsstoffer, næringsstoffer, hormoner og varme

6
Q

Hvilke to deler består hver hjertehalvdel av?

A

Forkammer (atrium) og hjertekammer (ventrikkel)

7
Q

Hva er ventriklenes funksjon?

A

Pumpe blod

8
Q

Hvilken funksjon har atriene?

A

Ta imot blod som kommer tilbake til hjertet

9
Q

Hvor finner vi hjerteklaffene?

A

Ved inngangen og utgangen til ventriklene

10
Q

Hvilke tre hovedtyper av blodårer har vi?

A

Arterier, vener og kapillærer

11
Q

Hvor fører arteriene blod i sirkulasjonssystemet?

A

Fra ventriklene til kroppens organer

12
Q

Hvilke blodårer returnerer blod til atriene?

A

Venene

13
Q

Hva forbinder arteriene med venene?

A

Kapillærene

14
Q

Hvordan foregår stoffutvekslingen i sirkulasjonssystemet?

A

Diffusjon

15
Q

Hva skjer med blodet når det pumpes gjennom lungene?

A

Tilføres O2 og mister CO2

16
Q

Hvilken del av sirkulasjonssystemet fordeler blodet fra venstre ventrikkel til kroppens organer?

A

Hovedpulsåren (aorta)

17
Q

Hvor mye veier et voksent hjerte som er tomt for blod?

A

Rundt 300 gram

18
Q

Hvor finner vi hjertet?

A

I torakshulen, rett bak brystbeinet

19
Q

Hva kalles de to delene av hjertets form?

A

Basis og apex

20
Q

Hva ligger rundt hjertet?

A

Perikardet (hjerteposen)

21
Q

Hvilken funksjon har anulus fibrosus?

A

Skille forkamrene fra hjertekamrene

22
Q

Hva består anulus fibrosus av?

A

Fire bindevevsringer

23
Q

Hva er åpningen mellom venstre ventrikkel og aorta dannet av?

A

Bindevevsring i anulus fibrosus

24
Q

Hvor ligger AV-klaffene?

A

Mellom atriene og ventriklene

25
Q

Hvilke hjerteklaffer har vi?

A

AV-klaffer, aortaklaff og pulmonalklaff

26
Q

Hva slags hjerteklaffer er bikuspidalklaffen og trikuspidalklaffen?

A

AV-klaffer

27
Q

Hvilke hjerteklaffer kalles semilunarklaffer?

A

Aortaklaffen og pulmonalklaffen

28
Q

Hvilke tre lag består hjerteveggen av?

A

Endokard, myokard og epikard

29
Q

Hvilket lag i hjerteveggen er i direkte kontakt med blodet i hjertekamrene?

A

Endokardet

30
Q

Hva kalles muskulaturen i hjerteveggen?

A

Myokard

31
Q

Hva slags plante brukes til behandling av hjertesvikt?

A

Revebjelle (digitalis purpurea)

32
Q

Hva er myokard bygd opp av?

A

Tverrstripete muskelceller

33
Q

Hvor er myokardet tynnest?

A

Forkamrene

34
Q

Hva starter kontraksjonen av hjertemuskelcellene?

A

Aksjonspotensiale

35
Q

Hva er sinusknuten?

A

Samling av omdannete muskelceller i høyre forkammer

36
Q

Hvordan ledes aksjonspotensialene som dannes i sinusknuten til de ulike delene av hjertet?

A

Fra hjertemuskelcelle til hjertemuskelcelle gjennom åpne celleforbindelser og gjennom åpne celleforbindelser mellom celler i hjertets ledningssystem

37
Q

Hvilke tre deler består hjertets spesielle ledningssystem av?

A

AV-knuten, His-bunten og purkinjefibrene

38
Q

Hvor finner vi AV-knuten?

A

Mellom atriene

39
Q

Hva heter den eneste elektriske forbindelsen mellom atriene og ventriklene?

A

His-bunten

40
Q

Hvor ligger purkinjefibrene?

A

Hjertets skillevegg

41
Q

Hvilke to hovedfunksjoner har hjertets ledningssystem?

A

Sørge for hurtig spredning av aksjonspotensialer gjennom hjertet og sørge for en viss forsinkelse i impulsledningen fra atriene til ventriklene

42
Q

Hvordan fungerer anulus fibrosus i hjertet?

A

Som elektrisk isolator som sørger for forsinkelse i impulsledning fra atriene til ventriklene

43
Q

Hvorfor slår hjertet regelmessig?

A

Fordi sinusknuten utløser aksjonspotensialer med jevne mellomrom

44
Q

Hva overtar hvis sinusknuten ødelegges?

A

AV-knuten

45
Q

Hva er en absolutt refraktærperiode?

A

Minimum av tid som må gå mellom to aksjonspotensialer i en celle

46
Q

Hva er elektrokardiografi (EKG)?

A

Registrering av elektrisk aktivitet i hjertet

47
Q

Hvor festes elektrodene ved EKG?

A

To på bena, to på armene og seks på brystkassen

48
Q

Hvilke tre typer spenningsutslag består et EKG av?

A

P-takken, QRS-komplekset og T-takken

49
Q

Hva skjer under P-takken i et EKG?

A

Atriene depolariseres, starter rett før atrienes kontraksjon

50
Q

Hva skjer under QRS-komplekset i et EKG?

A

Ventriklene depolariseres og ventrikkelkontraksjonen starter

51
Q

Hva skjer under T-takken i et EKG?

A

Ventriklene repolariseres

52
Q

Hvorfor er ikke repolarisering av atriene synlig på et EKG?

A

Fordi det skjer samtidig som depolarisering av ventriklene under QRS-komplekset

53
Q

Hva er et ektopisk fokus?

A

Når et område i hjertet utløser elektriske impulser uavhengig av sinusrytmen

54
Q

Nevn minst tre årsaker til ektopisk fokus.

A

Mye sterk kaffe, mye røyking, sterk søvnmangel, ulike hjertelidelser

55
Q

Hvordan kan vi kjenne igjen fullstendig hjerteblokk på et EKG?

A

Det er flere P-takker enn QRS-komplekser, impulsene fra sinusknuten kan ikke passere AV-knuten

56
Q

Hvordan deles hjertets syklus inn?

A

Diastolen og systolen

57
Q

Hva kalles tilstanden hvor væske samler seg i perikardhulen og presser mot hjertet?

A

Hjertetamponade

58
Q

Hva kjennetegner diastolen?

A

Ventriklene er avslappet

59
Q

I hvilken fase er ventriklene kontrahert?

A

Systolen

60
Q

Hva skjer i diastolen?

A

Ventriklene fylles med blod, AV-klaffen er åpen og atriene kontraherer

61
Q

Hva skjer i systolen?

A

Ventriklene kontraherer, AV-klaffen lukkes og aortaklaffen åpnes slik at blod strømmer ut i aorta

62
Q

Når kan første hjertetone høres?

A

Når AV-klaffene lukkes i systolen

63
Q

Når høres andre hjertetone?

A

Når klaffene mellom ventriklene og de fraførende arteriene lukkes

64
Q

Hva er hjertets minuttvolum?

A

Blodmengden som hver av de to ventriklene pumper i løpet av ett minutt

65
Q

Hva er formelen for hjertets minuttvolum?

A

Hjertefrekvens x slagvolum

66
Q

Hva er gjennomsnittlig blodvolum hos en voksen?

A

5 liter

67
Q

Hva er gjennomsnittlig slagvolum hos en voksen?

A

70 ml/slag

68
Q

Hvor mye kan hjertets minuttvolum øke med ved sterk fysisk aktivitet?

A

25-30 liter

69
Q

Hvilke faktorer påvirkes hjertefrekvensen av?

A

Alder, kjønn, fysisk trening og kroppstemperatur

70
Q

Hvordan påvirker fysisk trening hjertefrekvensen?

A

Hjertet styrkes slik at hjertefrekvensen i hvile reduseres

71
Q

Hvorfor har vi høyere puls når vi har feber?

A

Den metabolske aktiviteten i hjertecellene øker

72
Q

Hvilken del av nervesystemet bestemmer endringer i hjertefrekvensen?

A

Det autonome nervesystemet

73
Q

Hva er det endediastoliske volumet?

A

Blodinnholdet i hver ventrikkel ved slutten av diastolen

74
Q

Hva er det endesystoliske volumet?

A

Blodinnholdet i hver ventrikkel når utpumpingen av blod fra hjertet er fullført

75
Q

Hvordan kan slagvolumet endres?

A

Ved å endre EDV eller ESV

76
Q

Hva er gjennomsnittlig EDV?

A

130 ml

77
Q

Hva er gjennomsnittlig ESV?

A

60 ml

78
Q

Hva blir resultatet av EDV minus ESV?

A

Hjertets slagvolum

79
Q

Hva er arytmier?

A

Avvik fra hjertets regelmessige slag

80
Q

Hva er takykardi?

A

Hjertefrekvens over 100-110 per minutt hos en voksen person i ro

81
Q

Hva er bradykardi?

A

Hjertefrekvens under 60 per minutt hos en voksen person i ro

82
Q

Hvilke typer takykardier har vi?

A

Atrietakykardier og ventrikkeltakykardier

83
Q

Hva skjer under atrietakykardi?

A

Både atriene og ventriklene kontraherer raskt

84
Q

Hvorfor er ventrikkelflimmer livstruende?

A

Fordi ventriklenes kontraksjonsfrekvens er meget høy og kontraksjonene er ukoordinerte, hjertets pumpefunksjon opphører

85
Q

Hva er direkte dødsårsak ved kraftige strømstøt?

A

Ventrikkelflimmer

86
Q

Hva kan årsakene til økt EDV være?

A

Økt aktivitet i sympatisk nervesystem som får veneveggen til å kontrahere, økt blodvolum, økt bruk av skjelettmuskulaturen og økt respirasjon

87
Q

Hva betyr økt kontraktilitet?

A

Økning i hjertets kontraksjonskraft som ikke skyldes økt EDV

88
Q

Hvor utgår arteriene i det systemiske kretsløpet fra?

A

Aorta

89
Q

Hvilke blodårer i kroppen utsettes for høyest trykk?

A

Aorta og arteriene i systemkretsløpet

90
Q

Hva kalles de minste arteriene?

A

Arterioler

91
Q

Hvor mange arterioler har vi?

A

Flere hundre millioner

92
Q

Hva har en kapillær og en rød blodcelle til felles?

A

Diameter på 0,008 mm

93
Q

Hvor skjer stoffutvekslingen mellom blodet og cellene?

A

Gjennom kapillærveggene

94
Q

Hva slags prosess sørger for kapillærutvekslingen i sirkulasjonssystemet?

A

Diffusjon

95
Q

Hva kalles det når kapillærene går sammen?

A

Venoler

96
Q

Hvilke tre lag består en blodåre av?

A

Intima, media og externa

97
Q

Hva består intima av?

A

Endotel

98
Q

Hva består det midterste laget av blodårene av?

A

Glatt muskulatur

99
Q

Hva består externa av?

A

Bindevev

100
Q

Hva er væskeføring?

A

Væskevolumet som fraktes gjennom et rør per tidsenhet

101
Q

Hva er strømningshastighet?

A

Distansen en væske forflytter seg per tidsenhet

102
Q

Hva kalles blodvolumet som strømmer gjennom et vev per tids- og vektenhet?

A

Gjennomblødning

103
Q

Hva er formelen for væskeføring (Q)?

A

Trykkforskjell/motstand

104
Q

Hva kalles drivkraften for væskestrømmen gjennom et rør?

A

Trykkforskjellen

105
Q

Hva kalles friksjonskreftene mellom væsken som beveger seg og rørveggen som er i ro?

A

Motstand

106
Q

Hvilke tre faktorer bestemmer motstanden mot væskestrømmen i et rør?

A

Rørets lengde, rørets diameter og viskositeten til væsken som strømmer gjennom røret

107
Q

Hva kalles motstanden i hele det systemiske kretsløpet?

A

Total perifer motstand (TPM)

108
Q

Hva er formelen for sammenhengen mellom væskeføring, trykkforskjell og motstand?

A

MV = BT/TPM eller BT = MV x TPM

109
Q

Hva er WHOs grense for hypertensjon i hvile?

A

160/95 mmHg

110
Q

Hvordan kan hypertensjon forebygges?

A

Sunn livsstil, ikke røyking, jevnlig mosjon og moderat saltinntak

111
Q

Hva kalles redskapet som brukes for å måle blodtrykk manuelt?

A

Manometer

112
Q

Nevn minst fire faktorer som påvirker det arterielle blodtrykket.

A

Hjertets minuttvolum, arterienes strekkbarhet, TPM, blodvolumets størrelse, psykiske forhold, fordøyelsesaktivitet og fysisk aktivitet

113
Q

Hva er drivtrykk?

A

Trykkforskjellen mellom arteriene til organet og venene fra organet

114
Q

På hvilke måter reguleres arteriolediameteren?

A

Nervøs-hormonell regulering og autoregulering

115
Q

Hvilke to hormoner bidrar til hormonell regulering av arteriolediameteren?

A

Angiotensin II og adrenalin

116
Q

Hvor i kroppen er autoregulering av blod spesielt viktig?

A

Skjelettmuskulaturen og hjertemuskulaturen

117
Q

Hvilke funksjoner har autoregulering av blod?

A

Justere blodstrømmen i takt med metabolismen og sørge for uforandret blodstrøm når blodtrykket varierer

118
Q

Hva er hovedfunksjonen til den nervøs-hormonelle reguleringen av arteriolediameteren?

A

Justere TPM for å holde BT stabilt

119
Q

Hvilke områder er ikke underlagt nervøs-hormonell regulering?

A

Hjernen, hjertet og den arbeidende skjelettmuskulaturen

120
Q

Hvor mottar kapillærene blod fra?

A

Arteriolene

121
Q

Hvor mye av blodet i sirkulasjonssystemet befinner seg i kapillærene?

A

5%

122
Q

Hvor mange kapillærer har et menneske?

A

40 milliarder

123
Q

Hvilke typer transport har vi mellom blodet og vevsvæsken?

A

Diffusjon og filtrasjon

124
Q

Hvilke to faktorer bestemmes filtrasjon av væske gjennom kapillærveggen av?

A

Forskjell i osmotisk og hydrostatisk trykk mellom plasma og vevsvæsken

125
Q

Hvorfor klarer venene å føre blod raskt tilbake til hjertet?

A

Fordi venetrykket er lavt

126
Q

Hvilke vener har klaffer?

A

Venene i armene og beina

127
Q

Hvorfor har noen vener klaffer?

A

For å sikre at blodet strømmer mot hjertet

128
Q

Hvor mye av blodet hos en person i hvile befinner seg i venene?

A

2/3

129
Q

Hva er blodtrykksrefleksen avhengig av?

A

Sanseceller, samordnende senter og motorisk del som formidler kommandosignaler til organene

130
Q

Hvor finner vi de viktigste sansecellene i blodtrykksreguleringen?

A

Sinus caroticus og aortabuen

131
Q

Hvor finner vi kretsløpssenteret?

A

Den forlengede margen

132
Q

Hvilken funksjon har kretsløpssenteret?

A

Analysere info fra sansecellene og sammenlikne med innebygd standard

133
Q

Hva baserer den langsiktige reguleringen av blodtrykket seg på?

A

Regulering av blodvolumet

134
Q

Hva baserer den kortsiktige reguleringen av blodtrykket seg på?

A

Blodtrykksrefleksen

135
Q

Hva er kardiogent sjokk?

A

Nedsatt minuttvolum på grunn av svikt i hjertets pumpeevne

136
Q

Hva kalles tilstanden hvor blodvolumet er redusert på grunn av blødning, brannskader eller kraftig diaré?

A

Hypovolemisk sjokk

137
Q

Hvilke fem typer sirkulatorisk sjokk kan oppstå?

A

Kardiogent sjokk, hypovolemisk sjokk, anafylaktisk sjokk, septisk sjokk og nevrogent sjokk

138
Q

Hvorfor øker hjertets minuttvolum ved fysisk aktivitet?

A

Hjernesentrene som kontrollerer fysisk aktivitet aktiveres og den venøse tilbakestrømningen øker

139
Q

Hva er truncus pulmonalis?

A

Arterien fra høyre ventrikkel

140
Q

Hvordan deler truncus pulmonalis seg?

A

I en høyre og en venstre lungearterie som går til hver sin lunge

141
Q

Hvor mange lungevener har vi?

A

4

142
Q

Hvor fører lungevenene blodet?

A

Til venstre atrium

143
Q

Er trykket i lungearterien høyere enn i det systemiske kretsløpet?

A

Nei

144
Q

Hvor høyt er trykket i lungearterien?

A

25/10 mmHg

145
Q

Hvor stor er aortas ytre diameter?

A

2,5 cm

146
Q

Hvordan deles aorta inn?

A

Aorta ascendens, aortabuen og aorta descendens

147
Q

Hvor går aorta ascendens?

A

Fra venstre ventrikkel og opp til aortabuen

148
Q

Hvor går aorta descendens?

A

Fra aortabuen og ned langs med ryggraden

149
Q

Hva kalles aorta ovenfor diafragma?

A

Torakalaorta

150
Q

Hva kalles aorta nedenfor diafragma?

A

Abdominalaorta eller bukaorta

151
Q

Hva er koronararteriene?

A

Hjertets egne arterier

152
Q

Hvilke tre store arterier går fra aortabuen?

A

Truncus brachiocephalicus (deler seg og blir til a. subclavia dextra og a.carotis communis dextra), a. carotis communis sinistra og a. subclavia sinistra

153
Q

Hva heter armens arterie under kragebeinet?

A

A. subclavia

154
Q

Hvor er a. axillaris?

A

Akselhulen

155
Q

Hvor er a. brachialis?

A

Overarmen

156
Q

Hvilke arterier deler a. brachialis seg inn i?

A

A. ulnaris og a. radialis

157
Q

Hva er a. carotis communis?

A

Halsarteriene

158
Q

Hva deler a. carotis communis seg inn i?

A

Den indre og den ytre halsarterien (a. carotis interna og externa)

159
Q

Hvilken arterie forsyner det meste av hjernen og øyet?

A

A. carotis interna (indre hodearterie)

160
Q

Hvor fører a. carotis externa blod?

A

Ytre bløtdeler i hodet og store deler av halsen

161
Q

Hvilke tre hovedarterier går fra abdominalaorta til fordøyelsesorganene?

A

Truncus coeliacus (den store innvollsarterien), a. mesenterica superior (den øvre krøsarterien) og a. mesenterica inferior (den nedre krøsarterien)

162
Q

Hvor får ovariene og testiklene parete arterier fra?

A

Abdominalaorta

163
Q

Hvordan deler aorta seg ved inngangen til bekkenet?

A

Høyre og venstre a. iliaca communis

164
Q

Hvilken arterie forsyner organer i det lille bekkenet, de ytre kjønnsorganene og setemusklene?

A

A. iliaca interna

165
Q

Hvor går a. iliaca externa?

A

Fra bekkenet via lyskebåndet til låret

166
Q

Hva er a. femoralis?

A

Lårarterien

167
Q

Hvor går a. femoralis?

A

Fra låret til bak knehasen, deler seg deretter i fremre og bakre skinnebeinsarterie

168
Q

Hva er a. poplitea?

A

Knehasearterien

169
Q

Hva heter den fremre og bakre skinnebeinsarterien på latin?

A

A. tibialis anterior og a. tibialis posterior

170
Q

Nevn fire steder som arteriepulsen kan registreres.

A

Halsarterien, overfladisk tinningsarterie, lårarterien nedenfor lyskebåndet, i knehasen, over a. tibialis posterior, på fotryggen og over a. brachialis

171
Q

Hvordan deles venene inn?

A

Dype og overflatiske vener

172
Q

Hvor ligger de overflatiske venene?

A

I underhuden

173
Q

Hva heter halsens overflatiske vene?

A

V. jugularis externa

174
Q

Hvordan mottar høyre atrium blod?

A

Via øvre og nedre hulvene (v. cava superior og v. cava inferior)

175
Q

Hvor munner venene som drenerer hodet, halsen og armene ut?

A

V. cava superior

176
Q

Hva samles i v. cava inferior?

A

Veneblod fra det øvrige systemiske kretsløpet

177
Q

Fra hvor mottar v. portae blod?

A

Magesekken, tynntarmen, tykktarmen, pankreas og milten

178
Q

Fra hvilke steder mottar sinusoidene arterielt blod?

A

Portvenen og leverarterien

179
Q

Hva er lymfedrenasje?

A

Når væskeoverskudd fraktes tilbake til sirkulasjonssystemet

180
Q

Hva har lymfekapillærer og blodkapillærer til felles?

A

De består av endotelceller

181
Q

Hva er den viktigste forskjellen på lymfeårer og vener?

A

Lymfeårer har tynnere vegg

182
Q

I hvilke to hovedkar samler lymfen seg?

A

Ductus lymphaticus dexter og ductus thoracicus

183
Q

Hvilket kar samler opp lymfe fra hodet og høyre halvdel av kroppen over diafragma?

A

Ductus lymphaticus dexter

184
Q

Hvor munner de to hovedlymfeårene ut?

A

I store vener mellom halsen og brysthulen

185
Q

På hvilke tre måter sikres tilstrekkelig lymfestrøm?

A

Vekselvis kontraksjon og avslapning av skjelettmuskulatur rundt lymfekarene, trykksvingninger i bryst og buk ifbm åndedrett og sammentrekning av glatte muskelceller i de store lymfeårene

186
Q

Hva går større lymfeårer gjennom?

A

Lymfeknuter

187
Q

Hvilke to hovedfunksjoner har lymfeknutene?

A

Fjerne mikroorganismer og inneholde lymfocytter som er viktige for det spesifikke immunforsvaret

188
Q

Hvor mange lymfeknuter har vi?

A

500-1000

189
Q

Hvilke to typer lymfedrenasje har vi?

A

Dyp og overflatisk lymfedrenasje

190
Q

Hva kalles lymfedrenasje fra huden og underhuden?

A

Overflatisk lymfedrenasje

191
Q

Hvilke tre typer lymfeknuter har vi i overflatisk lymfedrenasje?

A

Overflatiske lymfeknuter på halsen, lymfeknuter i akselhulen og lymfeknuter i lysken

192
Q

Hvilke tre typer lymfeknuter har vi i dyp lymfedrenasje?

A

Dype lymfeknuter på halsen, dype torakale lymfeknuter og dype lymfeknuter i buken og bekkenet

193
Q

Hvilken region i kroppen har både dyp og overflatisk lymfedrenasje?

A

Brystregionen

194
Q

Hvilke to store organer mottar lite blod i fosterlivet?

A

Lungene og leveren

195
Q

Hva fungerer placenta som i fosterlivet?

A

Nyrer, lunger og mage-tarm-kanal

196
Q

Via hvilken vene får fosteret blod fra placenta?

A

Navlevenen

197
Q

Hva er foramen ovale?

A

Åpning mellom atriene hos fostre

198
Q

Hva er ductus arteriosus?

A

Tverrforbindelse mellom lungearterien og aorta hos fostre

199
Q

Hvilke to ting endrer seg i sirkulasjonen umiddelbart etter at et barn er født?

A

Sirkulasjon gjennom placenta opphører og lungene utvides

200
Q

Hvilke to ting endrer seg i sirkulasjonen hos nyfødte rundt 1 uke etter fødselen?

A

Foramen ovale og ductus arteriosus lukkes

201
Q

Hvor mye blod mottar hjernen per minutt?

A

750 ml

202
Q

Hva er et annet navn på koronararteriene?

A

Kransarterier

203
Q

Hvor utgår koronararteriene fra?

A

Fra aorta, rett etter aortaklaffene

204
Q

Hva forsynes av høyre koronararterie?

A

Høyre del av hjertet og litt av venstre del

205
Q

Hva kalles koronararteriene på latin?

A

A. coronaria dextra og a. coronaria sinistra

206
Q

Hva er aterosklerose?

A

Åreforkalkning i arteriene

207
Q

Hvor rammer aterosklerose oftest?

A

Aorta, hjertearteriene og koronararteriene