Det moderne prosjektet Flashcards
1
Q
Aristoteles
A
- Naturvitenskapen var inspirert av filosofen Aristoteles. Han hadde en teori om at alt jordisk bestod av jord, luft, ild og vann, mens alt himmelsk bestod av et guddommelig stoff.
- Et annet sentralt dogme i Aristoteles naturfilosofi var at jorda var sentrum i universet og solen, månen og stjernene var festet i krystallsirkler som kretset rundt den.
- De lærde var enige om at jorda var rund, men holdt fast på Aristoteles påstand om at den var universets sentrum, og Bibelens ord som sa at mennesket hadde en helt spesiell plass i Guds univers.
- Ideen om at solen går rundt jorden har bakgrunn både fra Aristoteles og fra en episode fra Josvas bok i Bibelen hvor israelittlederen Josva får Gud til å stoppe solen på vei over himmelen. Logikken var at siden solen kunne stanses måtte den normalt være i bevegelse!
2
Q
Det moderne prosjektet
A
- Renessansen (ca. 1350 – 1600) idealiserte kunst og tanker fra antikkens Hellas. I middelalderen var mange av tankene til de greske filosofene blitt
tilpasset kirkens lære. - Renessansen bragte med seg en rekke viktige oppfinnelser. Blant annet boktrykkerkunsten som gjorde det enklere å utveksle tanker og ideer, og kikkerten som gjorde det mulig å studere stjernehimmelen på nært hold.
- Mange begynte å drive vitenskap basert på observasjoner av verden rundt seg. Man la mindre vekt på etablerte autoriteter og Bibelens ord.
3
Q
Copernicus
A
En bok som spredte seg i Europa var den polske astronomen Nikolaus Copernicus «Om himmellegemenes kretsløp» fra 1543. Her ble det lansert en ide om at solen var universets sentrum og jorden en planet blant flere.
4
Q
Galileo Galilei
A
- I 1610 hadde den italienske vitenskapsmannen Galileo Galilei utviklet en kikkert som var sterk nok til å studere planeten Jupiter på nært hold. Han kunne se at planeten hadde måner, noe som bokstavelig talt knuste ideen om krystallsirklene.
- Å hevde et verdensbilde som stred mot kirkens var ikke ufarlig. Bare få år før Galileos oppdagelse ble munken Giordano Bruno brent på bålet for å ha spredd sine teorier om at universet var uendelig stort.
- Galileo ble etter hvert tvunget til å benekte oppdagelsene han hadde gjort.
- Likevel var den vitenskapelige revolusjonen basert på fornuft og empiri satt i gang, og kunne ikke hindres i å utvikle seg videre.
- Noen år etter Galilei forklarte Isaac Newton loven om gravitasjonen med matematiske formler og slo dermed fast at naturens lover er universelle.
5
Q
Fornuften
A
Sentralt for den vitenskapelige utviklingen var tanken om fornuften. Det vil si at man baserte seg på logikk, argumentasjon, empiri og bevisførsel når man ønsket svar på kompliserte spørsmål.
- Tidligere hadde man vegret seg for å komme frem til vitenskapelige resultater som stred mot Bibelens ord og etablerte autoriteter.
6
Q
Rene Descartes
A
- Den franske filosofen Rene Descartes ville ikke godta noe han ikke kunne være helt sikker på at var riktig. Dette førte til at han ikke kunne være sikker på at det fantes noen fysisk verden. Den kunne jo bare erfares gjennom sansene og de kunne jo lure den som sanset!
- Det eneste Descartes følte seg sikker på var at hans eget jeg eksisterte. Grunnen til at han kunne være så sikker på dette var at han ikke tvilte på at det var han selv som tenkte sine egne tanker. Descartes utarbeidet setningen «cogito ergo sum», «jeg tenker, altså er jeg».
7
Q
Opplysningstiden
A
- Perioden etter renessansen har fått navnet opplysningstiden.
- Etter reformasjonen hadde tanken om at menneskene skulle kunne utvikle et personlig forhold til Gud. For å få til det måtte de kunne lese. Når folk først kunne lese begrenset ikke lesningen seg til Bibelen. Kombinasjonen av boktrykkerkunsten og reformasjonen førte til at ideer spredde seg ekstremt mye fortere enn før.
- En av de viktigste ideene som spredde seg i denne perioden var humanismen. Ideen om at ethvert hadde en egen unik verdi. Som følge av dette ble det etter hvert utformet universelle rettigheter for alle mennesker. I tidligere tider hadde ideen om at det skulle finnes universelle rettigheter for alle mennesker vært utenkelig. Mange tidligere samfunn hadde vært basert på slaveri og andre former for institusjonalisert undertrykkelse. I tillegg hadde tanken om at når noen mennesker levde upriviligerte liv var det fordi det var Guds vilje. Universelle menneskerettigheter og tanken om at alle mennesker er født frie med like rettigheter og muligheter ble inkorporert i den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776.
- Menneskerettighetene var ikke i utgangspunktet utviklet for å beskytte de aller fattigste, men for å beskytte et voksende borgerskap mot overgrep fra adel og kongemakt. Eksempelvis avviklet USA slaveriet først etter borgerkrigen i 1865.
8
Q
Locke
A
- Hvordan oppstår menneskenes ideer og tanker?
- Finnes det grenser for hva mennesker kan forstå og ha kunnskap om? Mennesket er et «Tabula Rasa», en tom tavle. Vi blir født helt uten ideer om noe som helst. All kunnskap bygger på erfaring og sansning. Denne teorien kalles empirisme (empiri = erfaring).
9
Q
Rosseau
A
- Den beste tilværelsen var en naturtilstand. «Tilbake til naturen!»
- Ingen burde ha privat eiendomsrett til jorda.
- Moderne kultur og vitenskap førte til at mennesket levde et kunstig liv.
- Folket i fellesskap, «Folkeviljen», bør styre samfunnet.
- Barn lærer best gjennom å få svar på spørsmålene de selv stiller.
- «Oppdragelsen av kvinnene bør innrettes med tanke på mennene.»
10
Q
Voltaire
A
- Kritiserte maktmisbruk og urettferdighet i Frankrike før revolusjonen.
- Angrep også kirkens maktmisbruk og innblanding i samfunnet.
- Var «Deist». Anerkjente Gud som skaper, men ikke som hersker.
- Opptatt av menneskets frihet til å styre over eget liv og endre verden.
- Deltok i debatter om rettssikkerhet, religionsfrihet og ytringsfrihet.
- Var en av inspirasjonskildene for den franske revolusjonen.
11
Q
Encyklopedien
A
Denis Diderot var redaktør for Encyklopedien, som kom i 1751. Hundrevis av filosofer og intellektuelle bidro med artikler. Innholdet var preget av vitenskapelig tenkemåte og kritisk holdning. Deler av leksikonet ble forsøkt stoppet av sensuren. Målet med leksikonet var å spre opplysning og kunnskaper til folket. Leksikon, aviser og tidsskrifter bidro til å skape en borgerlig offentlighet
12
Q
Den FR
A
- Opplysningsfilosofene inspirerte til oppstand mot kongemakten.
- I Frankrike brøt det ut revolusjon sommeren 1789. De revolusjonære avsatte kongen og ønsket å fjerne adelens privilegier. Man ønsket etter hvert å fjerne religiøse og adelige symboler i samfunnet. Det kom til stridigheter mellom de revolusjonære om veien videre.
- Revolusjonsrådet utviklet seg etter hvert til et terrorregime.
13
Q
Columbus
A
Columbus tenkte at dersom jorda var rund ville det være mulig å seile rundt den. Få hadde tenkt seg muligheten for at det kunne ligge et kontinent i veien. Oppdagelsen av det nye kontinentet gjorde også den litterære verden
større. Nå kunne man dikte opp miljøer som lå langt unna. Det å dikte opp land og samfunn som var annerledes enn de som fantes i Europa ble populært. På den måten kunne man drive samfunnskritikk uten å bli sensurert.
14
Q
Utopia
A
- Den engelske humanisten Thomas More skrev i 1516 en bok som ga seg ut for å være en reiseskildring fra landet Utopia.
- Ordet Utopia betyr «Ingen steder» eller «stedet som ikke finnes». Det har gitt opphav til de moderne begrepene utopi og dystopi.
- Allerede den greske filosofen Platon hadde brukt dette grepet. I dialogen «Staten» beskriver han den mytiske øya Atlantis som et idealsamfunn.
- En annen type litteratur som kom som følge av utvidelsen av verden var den som handlet om hvordan Europeerne møtte verden der ute.
- Den mest kjente boka i så måte er den engelske journalisten og forfatteren Daniel Defoes «Robinson Crusoe» fra 1719. Boka er historien om en engelsk slavehandler som etter et skipsforlis skylles i land på en øde øy utenfor kysten av Venezuela. Han blir på øya i 28 år. På øya må Robinson Crusoe bygge et eget samfunn fra bunnen av. Han må stadig lære seg nye ting for å overleve. Menneskets forhold til Gud er også sentralt i fortellingen. Robinson utvikler enmannssamfunnet i pakt med Gud.
- Historier med lignende handlingsforløp har etter dette blitt kalt Robinsonader.
15
Q
Kannibal
A
- Fredag er riktignok kannibal, men han er snill og lærevillig, og underkaster seg raskt Robinsons herredømme. Defoes skildring av Fredag baserer seg på et tradisjonelt syn blant europeiske intellektuelle om at de innfødte hadde et fredelig og moralsk vesen. I flere verk skildres det som har blitt hetende «Den edle ville», eller «The Noble Savage». Altså innfødte med en gentlemansaktig væremåte som ligger tett opp til det europeiske idealet.
- I sitt kjente essay «Om kannibalene» skriver Michel de Montaigne blant annet at han ser sin tids moderne europeiske krigføring som langt mer brutal enn det at kannibalene spiser krigsfangene sine.
- Caliban i Shakespeares «Stormen» er derimot ikke skildret som en edel innfødt.
- Historier fra fjerne og oppdiktede land ble også ofte brukt som ren satire over samfunnsforhold ved at tiden og miljøet man selv levde i ble satt i et uventet perspektiv. En lignende effekt finner man også i moderne science fiction- og fantasylitteratur.
- En av de mest kjente satiriske fortellingene med reiser til fjerne land som motiv er Johnatan Swifts «Gullivers reiser» fra 1726.
- Skipslegen Lemuel Gulliver kommer på sine reiser til mange ulike land hvor innbyggeren har helt andre egenskaper enn hans samtidige. Dette gjør at boka fungerer som en satire over England i Swifts samtid.
- Ludvig Holberg skrev i 1741 «Niels Klims underjordiske reise». Historien er tydelig inspirert av både Swift og More. Niels Klim havner under jorden i landet Potu hvor innbyggerne er trær.
