DRAMA Flashcards
Dramaets historie
Det europeiske dramaet er over to tusen år gammelt. Det stammer fra det gamle Hellas. To ganger i året ble det holdt store fester i Aten til ære for Dionysos, et vesen som er halvt gud, halvt menneske, halvt mann og halvt kvinne. Teater ble skapt etter konkurransen mellom å vinne beste stykke mellom tre skuespill-forfattere under Dionysos. Ordet teater kommer fra det greske ordet Theatron, som var det området hvor tilskuerne satt.
Hva het de tre sjangrer det greske dramaet hadde?
• Satyrspillet
- Satyrspillet var muntert og løssluppent med handling fra gudelæren. Denne dramaformen falt etter hvert bort.
• Komedien
- Komedien er et humoristisk drama fullt av overdrivelser. Komedien framhevet svakhetene hos mennesker. Personene framstår med typer med ett dominerende karaktertrekk. Det fins mange slags komedier, men alle har som mål å vekke latter hos tilskuerne. Det er blitt sagt at i komedien er menneskene mindre enn de er, i tragedien er menneskene større enn de er.
• Tragedien
- Tragedien har en handling som begynner godt og ender i katastrofe. Hovedpersonen, helten, er rik og vellykket, men kjemper en håpløs kamp mot skjebnen, enten fordi han selv har gjort noe galt, eller på grunn av noe forfedrene bærer skylden for. Målet med tragedien var å få publikum til å identifisere seg med hovedpersonens lidelse. Gjennom denne identifikasjonen skulle folk oppnå en form for indre renselse og få større kunnskap om seg selv.
Det klassiske dramaet
Filosofen Artistotelses, som levde for omkring 2400 år siden, satte opp et strengt møneter for hvordan en tragedie skulle skrives. Dette mønsteret har holdt seg nokså fast opp gjennom tidene og er også blitt brukt i skuespill som ikke er tragedier. Et drama som er basert på dette mønsteret, sier vi er et klassisk drama. De mest kjente greske tragedieforfatterne er Aiskylos, Sofakles og Evripides.
Hvordan er klassisk drama bygd opp?
- Dramaet skal ha en begynnelse, en midtdel og en avslutning.
- I første del blir vi kjent med personene, og konflikten settes i gang. Første del kalles eksposisjonen.
- I midtdelen utvikler konflikten seg mot et vendepunkt. Da er det ingen vei tilbake for helten, katastrofen vil komme. Denne delen kalles komplikasjonen.
- I tredje del når spenningen høydepunktet, og deretter blir konflikten løst.
- Det klassiske dramaet skulle ha enhet i tid, sted og handling. Det vil si at handlingen skulle foregå på et bestemt sted og over kort tid.
Teateret i renessansen
I middelalderen var mange teteroppsetninger basert på bibeltekster eller handlet om helgener. På 1500 tallet under renessansen, ble det mer og mer vanlig med teateroppsetninger der innholdet var verdslig. Temaene var ofte hentet fra historien. Mange teaterstykker handlet om mektige adelsmenn, det var på den tiden adelen fikk stor makt. Nå ble det vist på store teaterhus, og ikke på gaten og torg som på middelalderen. Det var da teateret begynte å forme seg til slik det er idag. I tillegg begynte kvinnene å innta scenen, før den tid var det kun menn som fikk lov. Teatergruppene levde på billettinntektene og pengene de fikk av rike fyrster. I Italia inntok det en ny scenekunst på denne tiden, “opraen”. Det spredde seg raskt nordover i europa med sin vakre musikk og det dramatiske innholdet. Forfattere stjal også ideer av hverandre på denne tiden, ettersom de ikke hadde rettigheter på det de skrev. Til og med den store Shakespeare vi kjenner så godt til idag.
William Shakespeare
Som tidligere nevnt levde William under renessansen, altså for over 400 år siden. Men stykkene hans kalles å ha “evig liv” ettersom de er verdenskjente og blir opptrodd over hele verden. Vi kjenner alle til Romeo og Julie, den tragiske kjærlighets historien. Det ble skrevet i 1590 årene og var opprinnelig ikke delt inn i akter og scener, men alt sammenhengende.
Teateret i opplysningstida
På 1700 tallet vokste teaterbygningene i høyden. I tillegg til ståplassene ble det bygd tilskuerplasser i form av losjerader i flere høyder. Skuespillerne skulle ikke lenger spille med overdrevne bevegelser og med ansiktet mot publikum. Nå fikk de beskjed om å spille som om de hadde “djevelen i kroppen”. I København ble den første teaterbygningen reist i 1722, og der ble komediene til Ludvig Holberg svært populære. Holberg skrev 15 komedier på 15 måneder, blant annet Jeppe på Bjerget. Intensjonen hans var selvfølgelig å underholde publikum, men også opplyse og oppdra. Nordmenn prøvde å skrive stykker som de tre store franske dikterne Corneille, Racine og Moliére gjorde. Johan Herman Wessel syntes etterligningene var latterlige. Av disse lagde han en parodi kalt Kjærlighet Uten Strømper - denne gjorde stor suksé. Wessel skrev et strengt mønster for den klassiske tragedien, men det geniale er at han lar enkle, danske håndverkere være hovedpersoner i stedet for rike adelsmenn. Dermed oppsto parodien.
Teateret på 1800 tallet
I romantikken begynte publikum å dyrke de gode skuespillerne, de som kunne formidle sterke følelser og engasjere tilskuerne. Melodramaer og historiske skuespill ble populære. Disse sjangerne stilte større krav enn før til prøvetid, kulisser, struktur og skuespillprestasjoner. Derfor ble instruktøren nå en viktig person i teatere. Andre nye trekk som ble innført, var mørklagt sal og gasslys i stedet for levende lys. Det ble bedre muligheter til å skape atmosfære på scenen. Skuespillerne havnet i et “titteskap” der de spilte som om publikum ikke var til stede. Også etter 1814 var det danske teatertrupper som dominerte teaterlivet i Norge. Først i 1850 ble det første profosjonelle norske teateret åpnet. Det lå i Bergen og den internasjonalt berømte fiolinisten Ole Bull var stolt sjef. Han hadde i mange år drømt om norsk tale på teater scenen. Åpningsforestillingen var Den vegensinnede av Holberg. Henrik Ibsen var da ung og ukjent, og etterfulgte Ole Bull ved teateret i Bergen.
August Strindberg
Norge har Henrik Ibsen, Sverige har August Strindberg. Begge to er dramatikere i verdensklasse. August er et av de siste store universalgeniene: Han fornyet sramakunsten, skrev lyrikk, noveller, essay og romaner, og i tillegg var han anerkjent både som naturvitenskapsmann og landskapsmaler. August levde fra 1849-1912. Han brukte ofte stoff fra sitt eget liv som et utgangspunkt da han skrev. Det var et stort utvalgt nettopp fordi før han slo gjennom som forfatter levde han et hardt yrkesliv. Seinere reiste han og bodde plasser som i Frankrike, Sveits, Tyskland og Danmark. Stridberg hadde et problematisk sinn. Han var svært stri og var dessuten sykelig sjalu. Ekteskapet og kvinnefrigjøringen som han var sterk motstander av er viktige temaer i produksjonene hans. Han hadde et vanskelig forhold til kvinnene i sitt liv og var gift flere ganger. De kvinnene han skrev om var ofte kalde, lidenskapelige og hatfulle. Han skildret sterke møter mellom menn og kvinner, som nærmest piner og plager hverandre til døde. Ett av de kjente stykkene hans heter Faderen og kom ut i 1888, det er et naturalistisk ekteskapsdrama, der en far begynner å tvile på om barnet hans er hans eget. Mistanken driver han til vanvidd. Her er kvinnen den sterkeste fordi en mann aldri kunne vite om det var hans barn før i tiden. Det kan vi kalle en skandalesuksess. Strindberg bygde ikke opp stykkene sine og strukturte dem som Ibsen, i hans er kampen i gang fra åpningsøyeblikket. Han skrev ofte for provosere og skape bråk, som hans kjente stykke “frøken julie”.
Det moderne drama vokser fram
Ved slutten av 1800 tallet brøt Strindberg med realismen. Han brydde seg ikke lengre om kravene til enhet i tid, sted og handling. Han fjernet realistiske dekorasjoner, lot scenene skifte uten logisk rekkefølge og lot en gjennomgangsfigur binde stykket sammen. “Ett drømspel” fra 1902 er et eksempel på dette. Dette handler om guder og mennesker. Dette er hvorfor Strindberg grunnla det moderne drama hvor ikke alt skulle være logisk og strukturert. Dette ble også kalt absurd teater.
Bertolt Brecht
Den tyske dramatikeren og lyrikeren Bertolt Brecth som levde fra 1898 til 1956 hadde et sterkt og politisk engasjement. Han var kommunistisk og ville avsløre undertrykkelse og makt misbruk. Det politiske budskapet hans krevde en annen teaterform enn den tradisjonelle. Han ville ikke ha innlevelse og medfølelse, men et teater som provoserte tilskuerne, som ga den kunnskap og drev dem til å gjøre noe med samfunnet. Han forandret teateret bæde i innhold og spillemåte, derfor ble det kalt episk teater.
Absurd teater
Det absurde teateret vokste ut av den følelsen av skuffelse og mismot som verdenskrigene i Europa. Atombomben var oppfunnet, og folk var redde for at verdens skulle gå under. Det absurde teateret er opptatt av det meningsløse i livet, og at språket ikke klarer å skape kommunikasjon mellom mennesker. Absurde teaterstykker har lite handlig, de er tragikomiske og verken politiske eller samfunnskritiske. Dette er det jeg nevnte tidligere da jeg skrev om Brecht som var med på å skape dette.
Samuel Beckett
Levde fra 1906 til 1989 og var den første store absurdisten. Han var født i Irland. Han skrev også romaner og noveller, men er mest kjent for sine teater stykker. I 1969 fikk han nobelprisen i litteratur. Allerede i 1948 skrev Beckett det teaterstykket som kanskje er det mest omdiskuterte stykket i verden, “mens vi venter på Godot”. Mange forlot stykket under premieren, andre prøvde å forstå det.
Dario Fo
I 1997 fikk italieneren Dario Fo født 1927 nobelprisen i litteratur. Nyheten vakte stor oppmerksomhet over hele Europa, ikke alle mente han fortjente den. Han er skuespiller, forfatter, sanger, danser, mimer, klovn, instruktør, scenograf, kostymetegner, plakattegner og sjef for sitt eget teater. Han er sitt eget teater. Han lager folkelig teater, basert på eldgamle tradisjoner, der tilskuerne blir aktive og trekkes inn i spillet. Han er særlig kjent for sine politiske farser. Der han angriper borgerskapet, kapitalismen og kirken. Våpenet han bruker er latterlitilgjørning.
Cecilie Løveid
Cecilie fikk sitt gjennombrudd med hørespillet Måkespuserne i 1982. Hun har skrevet både prosa og lyrikk, men er mest kjent for sine dramatiske arbeider, som omfatter alt fra danseforestillinger til opera. Hun er i dag regnet som en av våre viktigste dramatikere. Hun har absurde utsagn som “hva har du i sokken” “speilegg”. De inneholder både kroppslige, nærgående og humoristiske elementer. “Måkespiserne” er en slags fabel. Hun har sagt selv at språket er viktig i tekstene hennes. I “måkespiserne” finner vi ordspråk, frekkheter, lyrikk, romantisk, realistisk og surrealistisk språk. Replikkene forteller at personene ikke snakker med hverandre men til og forbi hverandre.
