Historie kapittel 3 Flashcards

1
Q

Periodeinndelingen:

A
🔷Vikingtid: ca 800 - ca 1000
🔷Middelalderen: ca 1000 - ca 1500
🔷Tidlig middelalder: ca 1000 - ca 1130
🔷Høymiddelalder: ca 1130 - ca 1350
🔷Senmiddelalderen: ca 1350 - ca 1500
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Folketall ca 800:

A

Rundt 100 000 mennesker i det landområdet som i dag er Norge

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Et sterkt lagdelt samfunn bestående av tre hovedgrupper: gruppe 1?

A

Slaver = De var nederst i hierarkiet. De gjorde det tyngste og mest skittene arbeidet. Vi vet ikke hvor mange det var, men det antas at opp mot en tredjedel av befolkningen var slaver. Det var flest på 1000 tallet.

En trell var en slave og trellene gjorde det mulig for mennene å være hjemmefra i månedsvis. Når de drog på tokt, overtok husfrua ledelsen av gården og satte kvinner, barn og treller i arbeid. Mye av det slitsomme arbeidet ble utført av trellene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Et sterkt lagdelt samfunn bestående av tre hovedgrupper: Gruppe 2?

A

Bønder =Bønder utgjorde den største gruppen i samfunnet. De økonomiske forskjellene blant bøndene var store. Noen eide omfattende jor­de­gods og hadde et stort økonomisk over­skudd, andre drev småbruk.

På de store gårdene hersket det to parallelle hierarkier, en ledet av hustruen og mannen. Hustruen styrte innendørs og arbeidet der. Mannen hadde for utearbeidet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Et sterkt lagdelt samfunn bestående av tre hovedgrupper:

Gruppe 3?

A

Høvdinger = De sto øverst i samfunnet. Sannsynlig på på begynnelsen av 800-tallet var det 20 store høvdinger og flere titals mindre høvdingdømmer.

Grunnlaget for makt var jorden de eide. Høvdinggårdene var samfunnets maktsentra, men høvdingene knyttet allianser til bøndene i sitt område. Jo mer høvdingens nettverk vokste, desto større makt og innflytelse fikk han også.

Høvdingene knivet om makt og innflytelse : neste spørsmål.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva var en hird?

A

En gruppe profesjonelle krigere høvdingene hadde med seg for en hver tid.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva var “tinget”?

A

På tinget ble det diskutert saker som angikk hele bygda, som jaktrettigheter og bruk av beitemark. Bare menn kunne møte her.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvorfor var høvdingene så mektige?

A

Høvdingene hadde en dominerende posisjon i vikingtiden. De var overhoder for de gjeveste ættene, de var religiøse og militære ledere, og de hadde stor innflytelse på tinget. Siden samfunnet var preget av mye vold og ufred, og at det ikke fantes noen statsmakt, trengte bøndene hjelp fra en høvding for å verne seg selv og familien sin.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva innledet vikingtiden?

A

Når Norske vikinger angrep og plyndret i 793 klosteret på øya Lindisfarne utenfor Nord-England.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvor reiset vikingene?

A

I vikingtiden strømmet folk fra Skandinavia ut i verden. De plyndret, handlet, kriget, oppdaget og erobret nytt land, bygde gårder og grunnla byer.

I 793 ble munkeklosteret på øya Lindisfarne angrepet. Dette regnes ofte som starten på vikingtiden. I tiårene etter berettes det om brutale an­grep på Skottland, Irland og Frankrike, også til russland og Nord-afrika. Brev og årbøker viser at vi­king­ene spredte enorm frykt.

Vikingenes evne til å bevege seg raskt var en av hovedårsakene til suksessen.

Vi koloniserte også Island ved at flere flyttet dit og spredde ordet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er et ættesamfunn?

A

Ættesamfunn blir gjerne brukt om de gamle norrøne samfunn. Det betyr at det er ætten som er samfunnets grunnsten eller viktigste element. Det var ættens ansvar først og fremst å ta vare på ættens medlemmer, og å sørge for at ættens interesser ble ivaretatt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Årsaker til vikingtoktene? A-D

A

A) Høvdinger ville skaffe seg rikdommer og styrke sin posisjon overfor bøndene og andre høvdinger (jmf makt)

B) Behov for ny dyrkingsjord (jmf befolkningsvekst)

C) Høvdinger rømte fra landet for å slippe å underordne seg det nye kongedømmet som var under utvikling (jmf urolige politiske tider)

D) Teknologiske forbedringer, særlig innen jernutvinning, brukt til våpen og utstyr (jmf økonomisk overskudd som følge av utnytting av naturressurser)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Årsaker til vikingtoktene? E-H

A

E) Skipsbygging: på 600-700-tallet blei byggeteknikkene sterkt forbedra, fra robåter til havgående seilskip (jmf teknologisk utvikling)

F) Høvdingene viste kraft og fikk ære gjennom vikingtoktene. Ære ga høy sosial status (jmf mentalitet)

G) Religiøse forestillinger: ved å dø i kamp og slag kom man til Valhall (jmf religion)

H) Internasjonale forhold:

  1. økt handel ga muligheter til å handle og plyndre
  2. uro ga muligheter til å skape allianser og utnytte andres konflikter (jmf internasjonal handel og politisk uro)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Samene trer frem:

A

Samene var en egen etnisk gruppe fra slutten av 800-tallet, men mye tyder på at de kom før dette.

Samen levde av jakt og fangst og orienterte seg mere østover, mens den norske befolkningen hadde fiske og jordbruk som livsgrunnlag.

Nordnorske høvdinger ønsket de varene samene rådet over - hud, skinn, pels, hvalbein og fuglefjær. Dette ble trolig skattepålagt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvordan så landet ut før rikssamlingen?

A

Tidlig på 800-tallet var det forsøk på samling, men lnagt i fra hele det området vi kjenner som Norge.

Folkegrupper og enkeltpersoner fikk til to typer samlinger;

a) organiserte tingområder med et allting
b) småriker med småkongedømmer som samlingsorgan

Fra slutten av 800-tallet til 1030 stadige samlingsforsøk av større områder, både rundt Viken, Vestlandet og innlandet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvem var Snorre Sturlason

A

Snorre Sturlason (født 1178/79, død 23. september 1241) var en islandsk høvding, forfatter og skald. Han er mest kjent som forfatter av Den yngre Edda og Heimskringla (Snorres kongesagaer), et av Norges viktigste bokverk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Vikingferdenes betydning for rikssamlingen?

A

Skipsleia langs norskekysten har spilt ei nøkkelrolle i samlinga av Norge pga handel.

Vestnorske vikinghøvdinger kan ha trua handelsruta langs kysten ved at de krevde avgifter eller plyndra skipa.

Allianse mellom Harald Hårfagre og den mektigste høvdingen i Trøndelag, ladejarlen.

Harald Hårfagre er den første «rikssamleren» vi kjenner navnet på

Riket hans omfatta Jæren og Sør-vestlandet, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og deler av Agder.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva førte endringen av religion til for rikssamlingen?

A

Gradvis kristningsprosess
Perioder med skarpere konfrontasjon mellom det gamle og det nye:
Mot slutten av 900-tallet tok to konger, Olav Tryggvason og Olav Haraldsson, i bruk harde midler for å kristne landet.

Viktigst var det at de ulike høvdingene lot seg døpe, så ville folket følge etter som følge av lojalitet
De som nekta kunne vente seg både tap av eiendom, tortur og drap

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvilken religon var det før kristendommen

A

Før kristendommen kom var det norrøn mytologi om var gudetroen i Norge. Her forholdet menneskene seg til en mengde guder. Den viktigste guden var Odin som var krigerens gud. Tor kommer etter og styrte over vær og vindt. Fruktbarhetsgudene Frøy og Frøya var også viktige.

Det var guder til stede over alt, dette var et problem for rikssamlingen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hvordan var forholdet mellom kongen og kriken?

A

Kristendommen kunne brukes som et politisk redskap for å styrke kongemakta

I Europa var den rådende oppfatninga at kongen var kristendommens beskytter.
Kongen knytta sammen verdslig og åndelig makt. Kongens mak var valgt av Gud –> Autoritet og prestisje

Hierarkisk ordning:
Kongen
Biskopene
Prestene
(Folket)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hvem var Olav den hellige :

A

🔷Olav Haraldsson var en rik konge, og brukte penger, gaver, rå maktbruk og lojalitet som metoder

🔷Prøvde å få mer direkte styre over det meste av Norge

🔷Indre forhold: kristning og tvang satt de gamle høvdingættene opp mot kong Olav, og høvdingene fikk bøndene med seg

🔷Ytre forhold: danskekongen Knut den mektige ville ikke oppgi det han så som sin rettmessige norske arv, og han fikk med seg Olavs norske motstandere

🔷Kulminasjon: annet spørsmål

22
Q

Hva skjedde på Stiklestad?

A

🔷Olav taper slaget på Stiklestad, men blir gjort til helgen av kirken

🔷Ved å opphøye Olav til helgen styrka kirken sin egen makt og prestisje, og allerede ti år etter hans død var Olav den hellige etablert som helgen

🔷Olav den hellige har en sterk posisjon og har satt dype spor i norsk historie

Håkon jarl oh Knut den mektige hadde tatt over området hans –> gikk i eksil.

Han ble slått av Bondehæren som norske stormenn og bønder samt Håkon jarl oh Knut den mektige hadde samlet etter at de var blitt missfornøyde med Olav

23
Q

Hvorfor regnes året 1536 som et merkeår i norsk historie?

A

Det var dette året den nye danske kongen, Kristian3., at Norge ikke lenger skulle være noe eget rike, men en provins i Danmark og underlagt Dansk krone “til evig tid”.

Etter år 1536 fantes det ikke lenger noen egne norske politiske instutisjoner. Landets selvstendighet var gått tapt.

24
Q

Hvordan og når kom svartedauen til Norge?

A

Svartedauen kom til Norge i 1349 med et skip som la til kai i Bergen. Dette kom med loppene på rottene og det spredde seg raskt.

25
Q

Hvor kom svartedauen først i verden?

A

Svartedauen hadde herjet i Europa etter at den først kom til Krimhalvøya ved Svartehavet via karavanerutene fra Asia. Derfra ble bakteriene fraktet videre til Italia med handelsskip.

26
Q

Hva var svartedauen?

A

Det var en bakterie som gjorde at det at de enten fikk byller eller sykdommen kunne slå direkte til på lungene.

27
Q

Hva var antallet på befolkningen etter svartedauen?

A

Etter svartedauen bodde det ca 200.000 mennesker i Norge på 1500 tallet, rundt 40 prosent færre enn enn 150 år før. Folketallet vokste deretter langsomt igjen, men kanskje ikke før 1700 var det like mange som før svartedauen.

28
Q

Hva ble virkningen av svartedauen?

A

Virkningen av et slikt folketap var enorme! Både økonomien og samfunnslivet. Store områder ble lagt øde. Jordprisene sank fordi etterspørselen etter jord ble mindre, og kiken og stat mistet store skatteinntekter

29
Q

Hvorfor ble Norge så politisk sviktete i senmiddelalderen? 1.

A

Hansaforbundet: Allerede på slutten av 1200-tallet hadde nordtyske handelsbyer som Lubeck i spissen sluttet seg sammen for å fremme sine økonomikse interesser.

Byene hadde utstrakt selvstyre, hver by var organiserte gilder (hansaer) som var en sammenslutning av kjøpemenn som styrte på vegne av borgerne.

Midt på 1300-tallet som byene sag sammen til det e´mektige forbundet, Hansaforbundet. Forbundet øvde et sterkt politisk press mot hele det nordiske området for å sikre sin makt og sine handelsprivilegier.

Bergen var en av stedene de hadde slått seg ned. De kjøpte seg eiendommer langs Bryggen og dannet et selvstendig samfunn.

Hansaene kontrolerte etter hvert mye av handelen, og Norge ble avhengige av det tyske kornet. Dette gjorde landet sårbart.

30
Q

Hvorfor ble Norge så politisk sviktete i senmiddelalderen? 2.

A

Interesser på langs av landegrensene:
Når to tronearvinger giftet seg, ble landene deres koblet sammen i unioner for kortere eller lengre perioder. Også nordiske stormansslekter innvevde i hverandre gjennom giftemål. Dette førte til at de utviklet sosiale og økonomiske interesser på tvers av nasjonalgrensene.

Støtten til et nasjonalt kongedømme ble svakere. Nedgangen etter pesteepedimien er en del av bildet. Det ble rasjonelt å samle flere riker under en hersker fordi statsinntektene skrumpet inn.

31
Q

Hvorfor ble Norge så politisk sviktete i senmiddelalderen? 3.

A

Riksrådene: er et formynderstyre for mindreårige konger. Styret besto av en gruppe stormenn. Etter Håkon 5. Magnusson ble dette formalisert i et riksråd som i ustabile tider også kunne brukes mot kongemakten

Presset fra Hansaforbundet var bakgrunnen for for at de tre nordiske landene ble samlet i Kalmarunionen i 1397, ledet av Droning Margrete.

Unionen ble oppfattet som en makblokk mot Hansaforbundet og deres ønske om å dominere Norden.

På lengre sikt bidro unionen til å undergrave stabiliteten og svekke Norges stilling. Samarbeidet og intressefelleskapet mellom kongemaktene aristokratiet ble brutt. Det norske kongedømmet underordnet andre hensyn, først og fremst den danske kongens interesser. Dette banet vei for tapet av all politisk selvstendighet.

32
Q

Var det bare nedgangstid i senmiddelalderen?

A

Selv om pesten tok mange liv, var det mange nye muligheter for de som overlevde. Folk flyttet fra skrinn jord til gårder med bedre dyrkningsforhold. Mange vanlige personer opplevde oppgang i stedet for nedgang.

33
Q

Tall i forhold til Trolldom/hekser?

A

🔷omlag 750 trolldomssaker i Norge fra ca 1550 til 1700
🔷Ca. 300 endte med dødsdom og henrettelse.
🔷Rundt 50 000 mennesker i Europa ble brent som hekser på samme tid.

34
Q

Hva var årsaken til denne troen?

A

Heskefeberen kom av eldgamle forestillinger om magi og overnaturlige evner. Det som ble nytt var at det ble kobelt til djevelens ondskap:

🔷Pavekirken sendet ut oppfordringer om å oppspore hekser og drepe dem. Martin Luther brøt med pavekirken, men ikke på dette området = likt for katolsk og protestantisk.

🔷Uro og økonomiske vanskligheter i lokalsamfunnet. Ofrene ble oppfattet som snyltere, og samfunnets svar var å støte ut de som ikke bidro.

🔷Å slå ned på dette var en måte å få folk til å samle seg bak kirken. Ofte presset prestene til å få tiltalte dømt.

35
Q

Hva var typiske trekk på trolldomsprosessene?

A

🔷De var kvinner: rundt 80 prosent. I følge djevellæren var kvinner mest utsatt for å komme i djevelens makt fordi de var mentalt svakere.

🔷De var ressurssvake: fattigdom og hevn fra øvrighetspersoner som vil kvitte seg med en fiende.

🔷De var fra Finnmark: Denne delen av landet lå på toppen av hekseprosseser. Det var et ustabilt og rotløst samfunn i Finnmark på 1600-tallet. Tiggere, landstrykere og kvinner som hadde samleie før ekteskap ble forvist hit.

36
Q

Når begynte hekseprosessne å gå ned?

A

mellom 1620 og 1640 nådde antall hekseprosesser toppen, men derretter ebbet det ut. Kravene på bevis ble skjerpet. Tortur ble mindre vanlig.

37
Q

Endringer etter 1537:

A

🔷Ingen riksorgan som representerer Norge

🔷Den kongen som det danske riksrådet valgte, han ble automatisk konge i Norge

🔷Kongen økte sin makt: - all jordeiendom gikk fra kirka til kongen kongen blir den største jordeieren

🔷Bygde sterkere statlig forvaltning (styre)

🔷Tyngre skattelegging - pga krig med Sverige

🔷Kraftig oppsving i nasjonale skriftspråk - ble dansk og skjedde pga oversettelse av bibelen

🔷Administrasjons- og bibelspråket i Norge blir dansk

38
Q

Statskupp 1660?:

A

🔷Allianser mellom kongen og elitegrupper fra borgerskapet

🔷Etter dette fikk borgerskapet tilgang til embetstillinger som hadde vært forbeholdt adelen

🔷Næringsvekst innen handel og håndverk –> Skatter og avgifter som kongemakten trenger –> sterkere bånd mellom kongen og høyborgerskapet

🔷Kongen –> Adelen –> Borgerskap –> Bønder

39
Q

Enevelde:
Kjennetegn:

A

🔷Kongens makt utgår fra Gud

🔷”All” makt i kongens hender

🔷Kongen har et sentralisert byråkrati til sin rådighet sette beslutningene hans ut i livet holde andre maktfaktorer på plass

40
Q

Når var dansketiden?

A

Perioden regnes fra Reformasjonen 1536/37 til Selvstendighet 1814

41
Q

Før og etter 1660 : Danmark-Norge

A

Før: Valgkongedømme

Etter: Arvekongedømme

42
Q

Før og etter 1660 : Riksrådet

A

Før: Ca 20 medlemmer, valgt av kongen ga kongen råd

Etter: Kongen avskaffet riksrådet bygd opp fagindelt sentraladministrasjon

43
Q

Før og etter 1660 : Lensvesenet

A

Før: Styringen utover landet var bygd opp gjennom lensvesenet. Distrikt, eller len styrt av en lensherre (adelig)

Etter: Lensvesenet forsvant. Landet ble delt opp i stiftsamt, som igjen var delt inn i amt, ledet av amtmenn. Trengte ikke være adlige –> kunne komme fra borgerskapet

44
Q

Før og etter 1660 : Ansvar lenen/amtmennen

A

Før: Lensherren var ansvarlig for all lokal forvaltning, men beholdt alle inntekter fra lenet mot å betale en fast utgift til kongen og stilte med soldater i krig. –> Kongen høstet inntektene fra lenet mot en fast land

Etter: Amtmenne hadde mindre ansvar en lensherrene. –> hadde ikke noen militær myndighet. –> også lavere tjenestemenn i det lokale styringsapparatet ble ansatt av kongen.

45
Q

Trelast:

A

En teknologisk nyvinning, oppgangsaga kom til Norge ca 1500. Oppgangsaga var et par meter langt sagblad som ble ført opp og ned av en arm drevet av et vannhjul.

Ting kunne sages tynnere og smidigere –> betydning for skipsbyggingen.

Sagbruk ble etablert langs kysten –> selge til Nederland, Danmark og England (lite tømmer) –> skogseiende bønder fikk en biintekt –> økonomisk utvikling på østlandet, sørlandet og sør-vestlandet. –> Skog langs kysten hogd ned, krevde mye å sende ut fra innlandet.

46
Q

Skrei og Sild:

A

Nord-Norge var gjennom middelalderen den regionen som var mest knyttet til handelsøkonomien i Europa. –> tørrfisk framstilt fra Skrei. –> endret matforholdene –> Hansaene ble svekket samtidig bestemte de at alle varer nord fra skulle gjennom Bergen. –> Skipsløpene til Bergen steg fra ca 100 per år 1520 til ca 300 i 1660

På 1500-tallet fik sildfiske en stor betydning –> var dyrt, men adelsfolk egasjerte seg. –> ga stor men ustabil rikdom (kommer/kommer ikke) –> noen byer opplevde storhetstid –> Marstrand på 1500-tallet var en av de største byene pga sild som strømmet inn Båhuslenkysten

47
Q

Bergverk:

A

Bergverkbedriften tok til på 1500-tallet, og i 1540 kom landets første bergverklov. pga Kristian 3. tok over kobbergruver i Telemark der de fant sølv. –> satset på dette –> sikreste inntekskilden for staten

Kom jernverk i Fossum og andre steder rundt Oslo –> millitære opprustningen på 1600-tallet førte til satsing pga økt behov for jern til krigsmateriell og krigsutgiftene ga støtet til intensivert leting etter sølv og kobber.

Fant sølv på Kongsberg 1700-tallet –> i løpet av 1600-tallet ble bergverksdriften Norges tredje eksportnæring –> økning av pris på jern førte til at bergverkene ble lønnsomme

Røros drev frem handelsborgerskap i Trondheim –> koblet byen til internasjonale handelsverk –> men trang brensel –> områder rundt Røros ble avskoget

48
Q

Sjøfart:

A

Sjøfart bel viktige –> lagde arbeidsplasser –> fraktet trelast, men utviklet seg til en næring som to fraktoppdrag fra andre land.

Kriger Danmark-Norge ikke var med i blomstret skipsfarten –> konjunkturene sank. –> Kriger med var katastrofale for handelen

Behovet for havner førte til at antall byer ble femdobblet fra 1660 til 1801.

49
Q

Før og etter 1660 : Arbeidsoppgaver kamp

A

Før: Pågikk kamp om lensvesenet. Adelen ville beholde tjenestelen –> kongemakten ønsket regnskapslen for å øke inntektene og styrke sin egen kontroll –> gamle bond ble gradevis mindre viktige.

Etter: Spesialembeter ble opprettet –> ansvar på særlige områder –> eks. Militærvesen, bergverk, skogsdrift osv.

50
Q

Hva var en viktig endring som var følge av reformasjonen?

A

På kort sikt økte kongen sin økonomiske makt. All jordeiendom som tidligere hadde tilhørt kirken i både Danmark og Norge, kom nå i kongens hender. I Norge ble han den største jordeieren, og det ble dermed skapte et økonomisk grunnlag –> bygge ut sterkere statlig forvaltning –> tyngre skattelegging.

Helgensdyrkelse skulle det være slutt på, relikvier forsvant, og gudstjenester skiftet form –> dette tok tid.

Viktig område (merkbare) –> reformasjonen gjorde at bibelen ble oversatt til nasjonalen sitt skriftspråk. –> Norge hadde dansk som skriftspråk –> oversatt 1550 –> Tyske oversettelsen til Martin Luther –> etter reformasjonen ble både administrasjon- og bibelspråket i Norge dansk.