Modul 9 - Kapitalisme

Question 1

Hva er en investering?

Answer 1

Det er tid, energi, arbeid, ting eller penger som en bruker i håp om at det skal gi noe tilbake i fremtiden

Question 2

I hvilke tre teknologier kan man investere i?

Answer 2

Symbolsk teknologi, militær teknologi og produktiv teknologi

Question 3

Hva slags statistikk viser at maskiner har en stor betydning?

Answer 3

1700-tallet i India: 50 000 timer på å spinne 50 kilo bomullstråd
1825 i England: 135 timer på å spinne 50 kilo bomullstråd

Question 4

Hva slags fordeler hadde Eurasia som gjorde at den industrielle revolusjonen kom i Vest-Europa?

Answer 4

Jordbruksrevolusjonen oppstod på det eurasiatiske kontinentet for 10 000 år siden. Eurasia hadde tilfeldigvis de dyrene som lot seg temme og de fleste viktigste plantene, unntaket er mais og potet som kommer fra Amerika. Man fikk større overskudd av matproduksjonen som et resultat av dyrene man kunne temme, og det la også grunnlaget for framveksten av sivilisasjoner. Dette ble sentra for utviklingen av ny teknologi som skrift, havgående skip, avanserte våpen og penger

Question 5

Hvorfor oppstod ikke den industrielle revolusjonen i Asia?

Answer 5

Fordi i Asia var det store imperier som kontrollerte kapitalistene og de var sett på som umoralske. Det ga mer prestisje å satse på militær og symbolsk teknologi. I Europa var det derimot ikke noen store imperier, men masse små stater og selvstendige byer, her ble kapitalistisk konkurranse gitt frie tøyler. Det var masse kriger i Europa og lederne trengte ressurser, derfor valgte man å samarbeide med kapitalistene

Question 6

Hva gjorde de politiske lederne for å tilrettelegge for kapitalismen?

Answer 6

Bygde og tillot institusjoner som banker, forsikringsselskaper, aksjeselskaper osv. De lagde også lover som beskyttet privat eiendom

Question 7

Hvordan var det med kapitalismen og verden før 1500?

Answer 7

Verden før 1500 var anti-kapitalistisk. Ingen mennesker hadde noen ide om å bli rikest mulig gjennom reinvestering

Question 8

Hva skjedde med verden og kapitalismen mellom 1500 og 1800?

Answer 8

Kapitalismen fikk gjennomslag i Vest-Europa

Question 9

Hvorfor var verden før anti-kapitalistisk?

Answer 9

Vi har det vi kaller den sakrale modellen. Menneskene i jordbrukssamfunnet var konservative i den grad at de søkte ikke forandring. De hadde nemlig et historiesyn som var syklisk, altså at alt gjentar seg som årstidene. Dette sto klart i kontrast med et kapitalistisk samfunn hvor nyskapning og utvikling står sentralt

Question 10

Hva slags økonomisk system har stått sentralt i historien?

Answer 10

Resiprositet, altså gaveøkonomi, ikke kapitalisme. Resiprositet er det økonomiske systemet som er normalen for mennesket. Selv i dag regnes det med at 30% av de totale økonomiske ressursene i verden fordeles på denne måten i utviklingsland. Det har vært, og i U-land er det, bedre å investere i sosiale nettverk istedenfor produktiv teknologi som er nøkkelen til kapitalisme. Profitt har ikke alltid hatt en høy status

Question 11

Hvor mange bønder har det vært gjennom historien?

Answer 11

For 250 år siden var 80% av menneskene bønder, i dag er 50% det. Det har vært flest bønder av alle yrker i historien

Question 12

Hva er ekvilibrium-teorien?

Answer 12

Hvis vi ser på Russland mot slutten av 1800-tallet ser vi at bøndene ikke produserer mye for å skape profitt, men kun nok for å kreve eget basisbehov. Ekstra arbeid ble sett på som meningsløst. I bondesamfunnene var det ingen ønske om skape profitt, og det er det heller ikke i slike samfunn i dag

Question 13

Hvorfor vil ikke bønder som lever på et absolutt eksistensminimum ta i bruk ny teknologi?

Answer 13

Fordi en feilslått avling kan bety sult og verstefall død. Så utvikling og investering av teknologi tok tid siden risikofaktoren var altfor stor i forhold til vinningen

Question 14

Hvilke fire grunner fører til at kapitalisme får fotfeste i Vest-Europa?

Answer 14

Naturgitte forhold, de store oppdagelsene, kulturelle forhold som religion og vitenskap, og til slutt samspillet mellom politiske herskere og økonomisk kremmervirksomhet

Question 15

Hva var elitenes og herskernes syn på kapitalisme før 1500?

Answer 15

De så på handelsfolk som moralsk mistenkelige. Det at de skaffet seg varer billig og solgte det dyrt var umoralsk. Allikevel var behovet for varer som disse folkene skaffet eksisterende

Question 16

Hva var de tre handelstypene i de store sivilisasjonene?

Answer 16

1. Byttehandel i lokalsamfunnet. Her var ikke målet profitt
2. Administrativ handel, altså staten og kongen etablerte handelsmonopol på varer de spesielt var avhengig av. Her var ikke målet profitt
3. Fri handel drevet av private handelsfolk. De formidlet varen mellom produsent og kunde, de var mellommenn. Her var målet profitt

Question 17

Hva er kapitalisme?

Answer 17

Kapitalisme ønsker profitt. Systemet er styrt av markedet, hvis man ikke får solgt varer på markedet kan man tape sine investeringer

Question 18

Hva slags former for kapitalisme har man hatt opp gjennom tidene?

Answer 18

Først hadde vi handelskapitalisme. De ønsket å tjene profitt på handel og var de første kapitalistene. Så fikk vi industrikapitalisme. Dette utviklet seg i UK på 1700-tallet og er den kapitalismen Marxister står i direkte opposisjon mot. Til slutt har vi finanskapitalisme. Det er kjøp og salg av aksjer, obligasjoner og valuta

Question 19

Hvordan hadde europeerne flaks med klima og naturforhold?

Answer 19

Man kunne jobbe hardere i Europa enn i Asia. Dette fordi det ikke var for varmt, men passe temperert. Europa hadde også fordelen med å ha veksling mellom sommer og vinter. Vinteren i Europa drepte skadedyr og parasitter som brakte sykdom og høy dødelighet over Asia. Golfstrømmen var også Europa heldig med. Den sørger for at det regner jevnlig og rolig i Europa. Andre steder i verden sliter jordbruket fordi det enten faller for lite regn, eller for mye

Question 20

Hvorfor er det viktig å tenke på hvordan Europa utbyttet andre når Europa vokste frem med kapitalisme?

Answer 20

Fordi Europa drev med plyndring og utbytting på bekostning av andre for å kunne drive med kapitalisme. Slavehandelen i Afrika finansierte den industrielle revolusjon. Asia, Latin-Amerika og Afrika ble råvareeksportører som kapitalister kunne tjene godt på og bruke til å reinvestere

Question 21

Hva mener Max Weber om hvorfor kapitalismen kom til Vest-Europa?

Answer 21

Han mener at de landene i Vest-Europa, da hovedsaklig UK, Nederland og Tyskland, var preget av større grad av rasjonalitet enn andre land. De var lagt vekt på logikk framfor religion og følelser. Folk var hardtarbeidende med en vilje til sparing og investering. En annen ting Weber var opptatt av var hvorfor protestanter og kalvinister henger sammen med kapitalisme. Her er predestinasjon viktig, for protestanter trodde at hvis man tjente godt var det et tegn på at man kom til himmelriket. Denne sammenhengen er heftig diskutert. Protestantismen var hvertfall med på å utdanne folk siden alle skulle kunne lese bibelen, det gjorde utviltsomt til at flere ble rasjonelle og tenkte logisk

Question 22

Hva mener Max Weber er grunnen til at kapitalismen ikke kom til Kina?

Answer 22

Fraværet av uavhengige og frie byer slik som man hadde i Vest-Europa, for det førte til konkurranse. Fraværet av et formelt og uavhengig juridisk system og hindringer de private aktørene møtte fra de imperiale myndighetene er også viktige faktorer. Konfutsianismen var også avsky mot kapitalismen, innenfor denne filosofien lå handelsfolk i bunnen av rangstigen. Imens herskerne i Europa begynte å spille på lag med kapitalistene siden de ikke klarte å demme opp om dem på grunn av politisk oppsplitting, kunne keiserne i Asia drive streng sensur og var ikke på kapitalistenes side

Question 23

Hvordan var byene i Europa annerledes enn andre byer i verden?

Answer 23

Det fantes store byer ellers i verden, men byene i Europa var økonomiske sentra, ikke administrative sentra. Her var altså handel og håndverk sosialt akseptert og hadde større posisjon enn det administrative. I Vest-Europa var maktelitene svake og løse og ga handelsvirksomheten større spillerom

Question 24

Hva var en viktig forutsetning for kapitalismen i Europa?

Answer 24

Handelsvirksomheten fikk fritt spillerom i blant konkurransen mellom adel, konger, den tysk-romerske keiseren, paven og byene. Selv om føydalismen var anti-kapitalistisk, førte den til kapitalistisk fremvekst indirekte

Question 25

Hva er den handelskapitalistiske fasen?

Answer 25

Det er en periode fra 1400 fram til den industrielle revolusjon. I denne perioden tenkte forretningsfolk mer ekspansivt og markedene ble ikke lengre oppfattet som begrenset. Vi får oppbyggingen av et globalt handelsnettverk i løpet av denne tiden. Konger og kapitalister begynte å samarbeide

Question 26

Hva slags politikk var merkantilismen?

Answer 26

Kolonier som skaffet billige råvarer og markeder med toll, skattelettelser og importforbud. Dette var en del av samarbeide mellom konger og kapitalister, og inngår i den handelskapitalistiske fasen

Question 27

Hvorfor allierte konger seg med kapitalister?

Answer 27

Den militære makten adelen kunne tilby var ikke lenger ønskelig, nå var leiesoldater blitt bedre. For å få rå til disse gjaldt det å alliere seg med kapitalistene

Question 28

Hvorfor kom kapitalismen til Vest-Europa og ikke Øst-Europa?

Answer 28

Fordi øst ikke hadde den samme byutviklingen fordi de geografiske forholdene ikke tillot det. Sjøene og elvene i vest var mer gunstig for handelsvirksomhet

Question 29

Hvorfor får vi føydalisme i Europa?

Answer 29

Etter at Vest-Romerrike faller bli Europa delt opp i små len. Etterhvert får vi stater som England og Spania, men land som Italia og Tyskland blir ikke stater før på 1800-tallet. Den nye måten å organisere samfunnet på i Europa kaller vi for føydalismen. Da får vi lensvesen og vasalitet. Man har en konge som deler ut len til adelen, og til gjengjeld skal adelen stille opp med krigere for kongen. Bønder betaler tributt, og til gjengjeld får de beskyttelse. Etter at Karl den stores rike går i oppløsning i 843 får vi en slik ordning, og det preger fram konkurranse mellom stater som er bra for kapitalismen og handelsfolket får friere spillerom